863
redigeringer
Endringer
'''21 Gulli'''
[[Fil:021.000.001.jpg|200px|thumb|left|Postkort Gulli skole og ysteriet på Gulli.]]
[[Fil:021.000.002.jpg|200px|mini|Postkort Gulli ca. 1955.]]
'''Navnet''' uttales gu'lli og skrives 1399 Gullalid, 1509 Gullelyd, 1604 Guleli, 1668 Gulleli, 1723 og 1801 Gullie, 1838 Gullid, 1865 og senere Gulli. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], og Hale, Place Names, må det gå tilbake på et opprinnelig Gullalið, sammensatt med eieform av det gamle mannsnavn Gulli og lið «li». Navnet finnes også i Sem og i Sandsvær.
*1820: Havn til behov. Skog ei til husbehov.
*1865: Jorda av god eller middels beskaffenhet, frostlendt. Havn ikke helt tilstrekkelig til besetningene. Det største bruket har skog nok til husbehov, de to andre bare til gjerdefang. Det førstnevnte bruk kan årlig av skogsprodukter av gran og bok selge for 12 ½ spd.
== Eiere ==
Gulli var fra gammelt en blanding av krongods, kirkegods og bondegods. Den lille parten på 3 høns tilhørte kronen, men gikk etter grevskapets opprettelse i 1670-åra over til dette; i 1751 ble parten innløst av oppsitterne. Ca. 1400 hadde Hola proventa (om denne kirkelige godssamlingen, se under Kjærås, Eiere) 4 lauper land i Gulli, og i 1595og 1618 står fortsatt «Hole præbende» under Oslo domkapitel med 1 hud i gården; i 1661 har ennå et kanoni (presteembete) i Oslo denne parten med bygsel over det hele. Men året etter blir den kjøpt av Anders Madsen, og han og hans slekt har den nå til ca. 1720, da den blir solgt til oppsitterne. Av den resterende 1 hud eide 1615 Søren Lauvås i Hedrum 9 skinn, men fra ca. 1635 er hele denne parten i oppsitternes eie. Se ellers under Brukere.
== Brukere ==
''Tarald Gjestssøn'' ca. 1620—32, da han døde. Hustruen Borrild (Borghild Sørensdatter var enke fra Nordby i Hedrum. Av barn kjenner vi til 3 sønner, Kristen, Reier og Even. Etter Taralds død synes ''Kristen og Reier'' å ha drevet gården sammen i 1630-åra, men fra ca. 1640 og forbi 1650 står nå Reier som eneoppsitter; Kristen finner vi i 1664 oppført som «husmann», han døde 1684, ca. 90 år gl. og var visstnok ugift. Fra ca. 1655 er gården delt og Reier og broren Even driver hver sin halvpart. Vi følger videre de to bruk hver for seg.
=== Bruk 1 ===
''Aksel Kristensen'' 1736—74. F. 1702 på Døvle, g.m. Kirsti, f. 1712, dtr. av ovennevnte Ingebret Taraldsen. De hadde ingen barn og opprettet 1771 gjensidig testamente. I 1774 delte han bruket og solgte den ene halvpart til Jakob Kristoffersen Kjærås og den annen til Hans Jakobsen Kjærås; se videre henholdsvis Bruk r a og Bruk 1 b.
==== BRUK 1 a. ====
''Jakob Kristoffersen Kjærås'' (personalia, se Kjærås, Bruk 1) hadde parten fra 1774 til sin død 1776. Han hadde i 1770 også kjøpt en part av eieren av nabobruket, Jørgen Kristensen. Enken ''Mari Hansdatter'' giftet seg igjen 1779 m. em. ''Kristen Tormodsen Bettum'' i Våle (f. 1717), som s.å. solgte de to parter (tils. ca. 10 ½ lispd. tunge) for 140 rdl. til
''Kristoffer Jørgensen'' 1779—1822. F. 1751, d. 1840, g. 1779 m. Sønnau Helgesdatter, d. 1839, 80 år gl. 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Guri, f. 1787, g. 1812 m. Kristen Eriksen Østre Hallenstvedt. 2. Jørgen, f. 1791, d. 1813, ug. 3. Else, f. 1799, g. 1817 m. Antoni Hansen (som tjente på Gulli); de fikk gård på Bjelland i Sem. Kristoffer solgte i 1822 gården for 600 spd. til ''Hans Andersen Øde Hotvedt'' (personalia, se d.g.) og ''Kristen Olsen Halum'', hver for det halve. De betalte s.å. Kristoffers to svigersønner 510 spd. i odelsløsning. Hans Andersen d. 1827; enken ''Sibille Kristoffersdatter'' giftet seg igjen 1836 m. ''Hans Kristensen Halum'', som s.å. solgte sin halvpart for 300 spd. og opphold, til faren ''Kristen Olsen Halum''. Denne ble da nå eneeier av Bruk 1 a. I 1842 kjøpte Kristen også Bruk 1 b.b (s. d.) av Jakob Eriksen. Bruk 1 a og Bruk 1 b.b utgjør tilsammen bnr. 1 (s. d.).
==== BRUK 1 b. ====
''Jørgen Andersen'' 1798—1809. Kom hit fra Ruelsrød, men var visst f. 1772 på Valmestadrød; d. 1845. Marte var f. 1754 på Møyland, d. 1808. Ingen barn i dette ektesk., men Marte hadde 5 barn med sin første mann. Jørgen lånte i 1802 350 rdl. av Ole Olsen Vegger. Han solgte i 1805 halve bruket for 250 rdl. til stesønn Lars Olsen (se Bruk 1 b.a) og i 1809 den annen halvpart for 600 rdl. til svigersønn Erik Jakobsen (se Bruk 1 b.b).
===== BRUK 1 b.a ( = bnr. 3). =====
''Erik Larsen'' 1862—65. F- 1812, d. 1888 i Slettingdalen, g. 1850 m. Anne Kristine Kristensdatter Slettingdalen, f. 1822, d. 1874. 4 barn: 1. Karen Andrine, f. 1851. 2. Karen Andrea, f. 1853, g. 1883 m. snekker Kristian Sørensen Solli, f. 1855 i Arnadal; de kom til Løverød (se d.g.). 3. Johanne (Hanna) Lovise, f. 1862, g. 188r m. Samuel Olsen Gjerstad (se d.g., bnr. 3), se videre Bjørndal, bnr. bnr. 1. 4. Kristian, f. 1867 i Slettingdalen, d. 1876. Erik flyttet i 1865 til Nordre Slettingdalen (s. d.) og solgte heromhandlede bruk (bnr. 3) til ''Abraham Andersen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 3 senere følger.
===== BRUK 1 b.b. =====
''Jakob Eriksen'' 1835—42. F. 181 r, g. 1841 m. Karen Sofie Iversdatter Slettingdalen, f. 1823. Flyttet 1842 til Søndre Slettingdalen (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) og solgte Gulli-bruket s.å. for 700 spd. til ''Kristen Olsen Halum'', eier av Bruk 1 a. Se videre bnr. r.
=== Bruk 2 ===
''Ole Olsen'' 1818—21. Var gbr. og skomaker. Ole hadde overtatt halve bruket allerede i 1816. F. 1789 (sønn av ovennevnte Ole Larsen, se Bruk 1 b), g. 1816 m. Berte Hansdatter (dtr. av foreg. bruker), f. 1779, d. 1819. En sønn, f. 1817, d. liten. Ole lånte 1819 80 spd. av Abraham Jakobsen Bjuerød. Han giftet seg igjen 1822 m. Else Marie Sørensdatter Gjermundrød og flyttet dit. Gulli-bruket hadde han solgt året før til svogeren Anders Abrahamsen. Se videre bnr. 2.
== Bruksnummere ==
=== '''Bruksnr. 1 ''' (skyldmark 6,05). Kalles Sø'istua ===
Oppsto ved sammenslåing av Bruk 1 a og Bruk 1 b.b (attest om sammenslåingen fra 1855), som ble kjøpt henholdsvis 1836 og 1842 av ''Kristen Olsen Halum''. Han drev bnr. 1 som underbruk under sin egen gård på Halum (s. d., hvor personalia finnes) til 1847, da han overdro Gulli-gården til sønnen ''Kristoffer Kristensen Halum'' (personalia, se Halum). Denne drev i likhet med faren Gulli som underbruk til 1869, da han solgte det til ''Ole Iversen''. Denne solgte 1876 videre til ''Nils Iversen'' fra Skarsholt (se d.g., hvor personalia finnes), som to år senere overdrar gården til sønn
''Hans Nilsen'' 1878—92. F. 1854 på Skarsholt, d. 1892, g. 1884 m. Andrine Marie Kristoffersdatter Nedre Skjelland, f. 1862. 4 barn: 1. Nils, f. 1886, hadde gård på Nedre Skjelland (s. d.). 2. Kristoffer, f. 1887, kom til Mellom-Holt (s. d.). 3. Margit, f. 1890, g. 1917 m. Hans Johansen Øde Hotvedt, f. 1891 (se d.g.). 4. Maren, f. 1892, g. 1918 m. Hans Kristian Johansen Rød, f. 1894; de kom til Nordre Føyn, Nøtterøy. I 1879 bortfestet Hans Nilsen en byggetomt til ysteribygning mot erstatning en gang for alle kr. 124 samt årlig alt avfall fra ysteriet. Om ystervirksomheten her, se Kulturbindet, s. 126—27. Nilsen drev også landhandel. Enken ''Andrine Marie Kristoffersdatter'', som satt i uskiftet bo, giftet seg igjen 1898 m. Anton Olsen, f. 1860 på Kjærås, som kjøpte svigerfarens gård på Nedre Skjelland (s. d.). Gulli-gården solgte hun i 1893 for kr. 16 000 til
''Anton Eriksen'' 1893—1936. F. 1860 på Døvle, d. 1936, g.m. Magda Sofie Rasmusdatter, f. 1867, d. 1953. 5 barn: 1. Aslaug Haldis, f. 1894, ekspeditrise, d. 1935, ug. 2. Erling Reidar, f. 1899, banksjef, se «Skjold» (Andebu prestegd., Feste nr. 13). 3. Aksel Trygve, f. 1901, se ndfr. 4. Ragnhild Helene, f. 1906, ekspeditrise, d. 1949, ug. 5. Asbjørn, f. 1910, g. 1942 m. Magnhild Furuhaug fra Ollerød i Våle, f. 1908. Har møbelforretning (Egenes & Gulli A/S) i Tønsberg. I 1898 ble utskilt bnr. 5, i 1910 bnr. 7, i 1918 bnr. 9, i 1935 bnr. 11 (se disse nr.). Etter Anton Eriksens død solgte arvingene gården for kr. 28 000 (hvorav for løsøre kr. 5000) samt fritt hus og ved for enken, verdsatt til kr. 200 pr. år, til medarving
''Nils Gulli''.
Bnr. 1 har 110 mål jord og ca. 350 mål skog, gran og noe lauvskog, og beliggende syd og vest for innmarken. Havnegang i hele skogen. Hage med frukttrær og bærbusker, nyanlegg 1947. Tidligere humlehage. Roteveien gikk tidligere like forbi husene, i dag ca. 75 m vest for dem. Det gamle tunet lå litt høyere opp i retning sydøst. Nytt framhus bygd etterat det gamle brant i 1947; uthus fra ca. 1880, bryggerhus og hønsehus. Vann innlagt ca. 1900. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1930. Eget treskeverk siden 1943.
'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, ungdyr, 1—2 griser, 50 høns. Avling: Ca. 1800 kg hvete, ca. 4500 kg havre, ca. 90 t poteter, ca. 3000 kg kålrot.
=== '''Bruksnr. 2 ''' (skyld mark 1,77) ===
''Anders Abrahamsen'' 1821—53. F. 1794 på Søndre Sønset, d. 1869, g. 1821 m. Mari, f. 1798 (dtr. av Hans Jørgensen Gulli, se ovfr., Bruk 2), d. 1863. 4 barn: 1. Abraham, f. 1821, se ndfr. 2. Anne Tonette, f. 1824, d. 1847 m. Abraham Kristensen Øvre Gjermundrød (se d.g.). 3. Hans, f. 1829, sjømann, d. 1857. 4. Berte Sofie, f. 1832, d. 1911 på Sønset som enke. Anders lånte 1821 145 spd. av svogeren Ole Olsen, i 1828 120 spd. av Abraham Jakobsen Bjuerød og i 1844 100 spd. av Hans Kristoffersen Rygg. I 1853 solgte han gården til sønn
''Nils Abrahamsen'' 1882—1932. F. 1860, d. 1933, g. 1885 m. Maren Olea Nilsdatter Øvre Holand, f. 1857, d. 1948. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Amalie, f. 1888, ekspeditrise, d. 1939, ug. 2. Abraham, f. 1890, se ndfr. 3. Nils Gustav, f. 1893, kom til Haugberg, bnr. 2 (s. d., hvor personalia finnes). Nils var i sin ungdom i 3 år i snekkerlære i Kristiania. Ved siden av gårdsbruket var han i noen år på fangst i Nordishavet og drev også med slakting. Dessuten kjørte han i ca. 30 år daglig posten fra Andebu poståpneri den vestre veien gjennom Dalene til Prestbyen og tilbake til Andebu. I 1898 ble utskilt bnr. 6, i 1912 bnr. 8 og i 1925 bnr. 10 (se disse nr.). Enken solgte i 1933 bnr. 2 og 3 for kr. 23 000 samt husvær, ved m.v. for seg, til sønn
[[Fil:021.002.001.jpg|300px|mini|Gårdskart Gulli gnr. 21 bnr.2]]
''Abraham N. Gulli'' 1933—55. F. 1890, d. 1955, g. 1918 m. Margit Kristine Westrum fra Stokke, f. 1891, d. 1973. Forpaktet først i noen år Vestre Flåtten. Senere arbeidsformann i veivesenet. 6 barn: 1. Nils, f. 1918, se ndfr. 2. Kristoffer Westrum, f. 1920, verkstedarb., g.m. Lily Hansen fra Tjøme, f. 1926. 3. Arne, f. 1921, murerarb., g. 1948 m. Jenny Stålerød, f. 1924. 4. Håkon, f. 1923, bilmekaniker. 5. Marit, f. 1924, g.m. Håkon Stålerød, f. 1927 (se Stålerød, bnr. 1). 6. Sverre, f. 1927, lagerarb., g.m. Ellen Hynne, f. 1928; bosatt Fredly (Døvle). Ved skjøte tgl. 1955 solgte Abraham N. Gulli gården for kr. 35 000 (hvorav for løsøre kr. 10 000) + opphold til eldste sønn
''Nils Gulli'' 1955—1955—2003. F. 1918, d. 2003, g. 1947 m. Grete Johanne Hynne, f. 1920 i Trolldalen, d. 1993. Barn: 1. Gerd, f. 1950. Eiendommen ble i 2003 overdradd overdratt til datteren ''Gerd Gulli''. Overdragelsen omfatter også Gnr 21, bnr 3, 19 og 21. Eiendommen ble direkte skjøtet over til sønnen
''Nils Gerd Gulli'' (01.10.2003)2003—2003. Overdragelsen omfatter også Gnr gnr. 21, bnr . 3, 19, og 21 og 25.Eiendommen ble direkte skjøtet over til sønnen
''Nils Gulli'' 2003—. Overdragelsen omfatter også gnr. 21, bnr. 3, 19, 21 og 25.
'''Drift i tidligere tider.'''
Bnr. 2 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,71. Gården har 70 mål jord og 80 mål skog, mest barskog, beliggende syd for gården og delt i to belter, adskilt av skog tilhørende bnr. 1. Dårlig havn i skogen. Hage med bærbusker. Roteveien gikk opprinnelig gjennom gårdsplassen, senere omlagt to ganger og flyttet lenger vest. Det gamle tunet har ligget litt lenger øst. Framhuset glt., senere tilbygd, uthus bygd 1876, bryggerhus, ved- og vognskjul, smie, sirkelsag.
'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 5 griser, 20 høns.
'''Oppdatering 2014 Bruksnr. 2 (skyld mark 1,77).'''
Bnr. 2 har i følge gårdskartet 149 mål fulldyrket jord, 3 mål innmarsbeite, 431 mål produktiv skog og 22 mål annet bruksareal, til sammen 605 mål. Se gårdskartet fra Skog og landskap til høyre.
=== Bruksnr. 3 (skyld 94 øre) ===
Se ovfr., Bruk 1 b.a. I 1865 slått sammen med bnr. 2 (s. d.), som det siden følger.
=== '''Bruksnr. 4 ''' (skyld mark 1,09) ===[[Fil:B021-004 Ole Sørensen Kurs9.jpg|mini|Lærer og bankkasserer Ole Sørensen.]]
Utskilt fra bnr. 2 i 1868 og av Karen Anne Nilsdatter solgt til
lærer, bankkasserer ''Ole Sørensen'' 1868—1909. F. 1833 i Bergan-Ødegården i Skjee (sønn av Søren Abrahamsen Pipenholt, se Nordre Trollsås), d. 1917 i Sandefjord, g. 1861 m. Andrine Lovise Gulliksdatter, f. 1836 på Sjue; hun var også jordmor (beskikket 1862). 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Amalie Sofie, f. 1863 på Møyland, d. 1943 i Tønsberg, g.m. skipskaptein Anton Hansen, som omkom på sjøen i ung alder. 2. Gustav, f. 1865 på Flåtten, d. 1956 i Sandefjord, g. 1888 m. Jenny Bredine Lind fra Tønsberg, f. 1867, d. 1950. Urmaker i Sandefjord, i 25 år red. og disponent for «Sandefjords Blad» og en fremtredende mann i byen. (Se art. i «Vestfold» 17/7 1948.) 3. Karoline, f. 1869, g. 1904 m. lærer og organist Johannes Johansen, Elverum, f. 1853 i Grue. 4. Hans Kristian (tok navnet Lie), f. 1872; urmaker i Moss, g.m. Anna Askim fra Moss. 5. Hella Andrine, f. 1874, g. 1895 m. skipsfører Hans Jørgen Lind, f. 1870 i Tønsberg; bosatt Sandefjord. 6. Otilde Lovise, f. 1876, g. m. journalist, stud. Anders Larsen Kjærås, f. 1877; se Kjærås, bnr. 5. 7. Søren, f. 1878, eks. Notodden lærerskole, lærer flere steder i Vestfold og fra 1908 ved Majorstuen skole i Oslo. G. 1) 1902 m. Kristiane Anette Mathisen, f. 1875 i Stokke, d. 1903, lærerinne ved Torp skole 1900-02. Gift 2) 1905 m. lærerinne Karoline Elida (Lina) Johansen, f. 1882 i Grue. 8. Elise Marie, f. 1880, g. 1904 m. Mathias Larsen Svendsrød (se d.g.). 9. Otmar, f. 1881, utvandret til Amerika. Ole Sørensen var lærer i Andebu sogn 1855—75, kasserer i Andebu Sparebank 1870—1909. Banken hadde kontor i Sørensens hus fra ca. 1883—1909. Han drev også en tid landhandel på Gulli. Ellers var han meget aktiv på flere felter av bygdas kulturliv, således i Østre Andebu Avholdslag (formann i 10 år), og i Andebu Indremisjonsforening. Sørensen solgte gården i 1909 for kr. 6000 til [[Fil:B021021-004 Ole Sørensen Kurs9.002.jpg|mini|Karen Marie Wegger]] Lærer og bankkasserer Ole Sørensen.
''Karen Marie Wegger'' 1909—60. F. 1873 i Vegger (dtr. av Abraham Kristensen Wegger), d. 1960. Karen Marie, som var kjent for sine uvanlige legemskrefter, drev gården alene i alle disse år, nesten uten hjelp. Etter hennes død ble gården overtatt av sønnen
''Leif Nedreberg''
'''Drift i tidligere tider.'''
Bnr. 4 har 30 mål jord og 50 mål skog. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1962, uthus. Besetning (ca. 1950): 3 kuer, 1 gris, noen høns, hadde hest tidligere. Avling: 2000 kg havre, 30 t poteter.
'''Oppdatering 2014 Bruksnr. 4 (skyld mark 1,09).'''
=== Bruksnr. 5 (skyld 34 øre) ===
Utskilt fra bnr. 1 i 1898 og sammen med bnr. 6 (s. d.) og et skogstykke av Øvre Gjermundrød (gnr. 23, bnr. 5) solgt til
Kristian Gallis, to ukjente, Ragnar Kolkinn (gutten m. hatt), resten ukjente.
[[Fil:021.005.003.jpg]] |mini|Kristian Kolkinn kjører sin gamle «Ford». ]]
I 1918 skjenket han kr. 50 000 til
«Kristian Kolkinn og hustru Mathilde Kolkinns legat», hvis avkastning skulle brukes til støtte for Andebusokninger som ville skaffe seg videregående utdannelse, særlig i praktisk retning. I 1941 kjøpte han Vestre Flåtten (s. d.).
[[Fil:021.005.004.jpg|mini|Ludvig Gallis og h. Alvhild Gallis, f. Sætre.]]
''Ludvig Gallis'' 1921—64. F. 1887 på Vestre Gallis, d. 1964, g. 1921 m. lærerinne Alvhild Sætre, Ramnes, f. 1894, d. 1960. Barn: Anne, f. 1923, se ndfr. Gallis fortsatte driften av landhandelen og Andebu ysteri. Ysteriet produserte først gauda, senere mest edamer og prim; det ble nedlagt 1937 p.g.a. munn-og klovsyken. Bygningen ble senere benyttet som lokaler for Andebu arbeidsskole (se Kulturbindet, s. 474—75). Landhandelen fortsatte til Ludvig Gallis døde i 1964. Gallis deltok aktivt i bygdas politiske og offentlige liv. Var bl.a. viseordfører 1938—40 og 1946—47 og ordfører i det midlertidige kommunestyre mai—august 1945; form. i skolestyret 1934—40 og 1945—50, form. i
Østre Andebu Avholdslag 1926—39, form. i Andebu bygdeboknemnd 1946—64. Alvhild Gallis var lærerinne ved Gulli småskole 1933—55. Eiend. ble i 1964 overtatt av datter og svigersønn Anne og Einar Myhre.
=== Bruksnr. 12, Granly (skyld 5 øre) ===
Utskilt 1949 fra bnr. 1 og solgt til ''Elise Berg''; se ovfr., bnr. 7, som bnr. 12 senere følger.
=== Bruksnr. 13 ===
Etter hans død ble eiendommen i 2008 solgt fra ''Gerd Gulli'', ''Roar Westrum Gulli'', ''Arild Gulli'', ''Bente Gulli'', ''Morten Gulli'' og ''Marit Stålerød'' til
''Torstein Sommerstad''. Salget omfatter også Gnr 21, bnr 14, 15, 18, 20 og 23.
01.02.2022 - Solgt til ''Torstein SommerstadIngrida Kazokiene''. Salget omfatter også Gnr 21, bnr 14, 15, 18 20 og 23.''Nelidas Kazokas''
=== Bruksnr. 14 ===
Utskilt fra bnr. 2 og ble i 1952 overdradd til ''Håkon Gulli''.
=== Bruksnr. 15 ===
Utskilt fra bnr. og ble i 1955 overdradd til ''Håkon Gulli''.
=== Bruksnr. 16 ===
=== Bruksnr. 22 ===
=== Bruksnr. 23 ===
=== Bruksnr. 24 ===
=== Bruksnr. 25 ===