4 691
redigeringer
Endringer
''Tollef Isaksen'', fra ca. 1805 til forbi 1840. Var fra S. Holt i Ramnes. D. 1842, 61 år gl., g. 1804 m. Ragnhild Tollefsdtr., d. 1843, 74 år gl. Av barn nevnes: 1. Maren Andrea, f. 1809, se ndfr. 2. Kristoffer, f. ca. 1812, d. 1836, g. 1835 m. Anne Helene Kristoffersdtr. fra pl. Bergan u. Ellefsrød. Tollef etterfulgtes som husm. av svigersønnen
''Ole Olsen'' 1842—76. F. 1807 i Skjeberg i Østfold, d. 1876. Var bygdevekter (mere om ham i Kulturbindet, s. 565). G. 1) 1843 m. Maren Andrea Tollefsdtr., f. 1809, d. 1850. 2 barn: 1. Ole Kristian, f. 1843, se Gulli, bnr. 2, og Kulturbindet, s. 565—67. 2. Regine Sofie, f. 1846. G. 2) 1850 m. Johanne Marie Torkildsdtr. fra Granasne, f. 1823 på pl. Saga u. Haugen i Hvarnes, d. 1865. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den annen var: 3. Maren Lovise, f. 1856. G. 3) 1869 m. Elen Johanne Petersdtr., f. 1825 i Hedrum, d. 1878. 1 barn: 4. Nils Jakob, f. 1870, stuert, g.m. Kristiane Hansdtr. Vinnelrød-pl. (se [[Vinnelrød]], Husmenn, hvor personalia finnes). Siste husm. i Briskemyr var
''Jon Olsen'', husm. m. jord ca. 1797—1802, da han døde, 30 år gl. G. 1797 m. Kirsti Torgersdtr., d. 1838, 63 år gl. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Ole, f. 1798, se ovfr., bnr. 3 (S. Dalen), hvor han ble selveier i 1838. Jon etterfulgtes som husm. av
''Helge Larsen'' ca. 1804—43. Kom hit fra [[Svindalen]] (s. d.), f. 1780 i Vegger, d. 1843, g. 1804 m. Kirsti Torgersdtr., enken etter Jon Olsen. 5 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Thor, f. 1805, ble selveier i Dalen, se ovfr., Bruk 2 b.a. 2. Anne Marie, f. 1812, g. 1834 m. Ole Amundsen Bergslykkja (se [[Berg ]] i Andebu, bnr. 9).
Dalen ble i 1840-åra delt opp i flere selveierbruk, se bnr. 2, 3, og 4.
Rennesik var faktisk en kort tid i 1760-åra husmannsplass under Trolldalen. Dette hadde sin bakgrunn i at det på den tid var uklarhet om delelinjen mellom på den ene side Trolldalen, på den annen side Støland og S. og N. Holt i Hvarnes; her kom da også inn spørsmålet om delet mellom Jarlsberg og Larvik grevskaper på denne strekning. Ca. 1760 hadde Mathias Svendsen Trolldalen latt Torger Olsen få rydde og bebygge en husmannsplass i Rennesik, og tømmeret til oppsetting av husene på plassen var også blitt hugget der. I 1762 reiste Larvik-greven som eier av N. Holt og Støland rettssak angående dette dele mot oppsitterne i Trolldalen. Etter vidløftige rettsforhandlinger som varte i henved 3 år falt dom i saken 20/9 1765. Den gikk ut på at Svartoa (Bølevannsbekken) var godtgjort å være dele mellom nevnte gårder og mellom grevskapene, at derfor plassen Rennesik og de på den stående husebygninger skulle tilhøre N. og S. Holt og Støland, og at husmannen Torger måtte ryddiggjøre og fraflytte plassen; Larvik-greven lot Trolldalsbøndene slippe å betale saksomkostninger. Av Hedrum bygdebok (bd. III, s. 1022) ser vi at Torger Olsen likevel ble boende i Rennesik, men som husm. under Holt. Torger d. 1808, 98 år gl., hustruen Magnhild Jakobsdtr. d. 1814, 88 år gl. Mens de var husm.folk u. Trolldalen, fikk Torger og Magnhild 4 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1766, ble husm. etter faren. 2. Margrete, f. 1769. Senere fikk de ytterligere 3 barn: 3. Tor, f. 1772, d. 1801, ug. 4. Kirsten, f. 1775. 5. Nils, f. 1778.