805
redigeringer
Endringer
Ådne
,korrektur
'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Skog av gran til noe sagtømmer. Noe bokeskog. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til husbehov, litt sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme. Jordarten mislig til korn, frostlendt.*
* 1803: Tilstrekkelig skog og havn. Innmarken er årlig utsatt for oversvømmelse av gjennomløpende elv og derved å lide tap både på åker og eng.
* 1820: Tilstrekkelig havn. Skog endel til salg, da den er temmelig stor av omfang, skjønt for nærværende meget uthugget. Lider av vannflom.
== Sag og kvern ==
Ådne hadde en god foss, hvor det helt siden 1600-tallet var både sag og kvern (mølle). Ådne-gårdene Ådnegårdene var sammen om begge; i senere tid eide bnr. 3 halvdelen, de andre to gårdene en fjerdepart hver. I 1681 fikk Ådne-fossen Ådnefossen og Svindalsfossen den høyeste fosseskyld i bygda, hver 5 lispd. tunge.[[Fil:Ådnesaga.jpg|mini| Ådnesaga]]
På 1600-tallet hadde saga betydelig skur, særlig i århundrets to første tiår, således i 1612 1080 bord, i 1615 960 bord og i 1617 1200 bord. Senere gikk skuren ned til omtrent det halve av dette eller enda mindre, slik som ellers i bygda. I 1661—62 ble det dog tils. skåret 1560 bord. I 1688- forordningen kom Ådnesaga blant de «privilegerte» sager, med en bevilling på 840 bord årlig skur (fornyet i 1780 med samme kvantum). Skuroppgavene fra 1720-åra viser varierende skur, således i 1720, 1180 bord, i 1721 bare 500 bord, i 1724 840 bord.
Kverna (mølla) sies i 1661 og 67 å male til husbehov, likeså i 1723. Hadde i senere tid sammale og sikte. Brukt siste gang i 1894.
Det ble bygget en tømmerrenne ved Ønnedammen for å få tømmeret forbi fossen og saga. Treschow kjøpte mye skog i Andebu og det ble fløtet mye tømmer fra Treschow Fritsøe`s Fritsøes skogeiendommer i elva først på 1900 tallet. Det blir fortalt at Treschow måtte betale for å få tømmeret forbi Ønnedammen. Han var derfor interessert å få kjøpt denne rettigheten men eierne på Ådne ville ikke selge. Bildet viser arbeidet med å få tømmeret inn i renna forbi saga.
Først på 1600 tallet tjente bøndene gode penger på trelasthandelen. Men kongen fant snart ut at sagene kunne beskattes, og nye bestemmelser kom, hvoretter bøndene hverken kunne hugge eller skjære eller selge tømmer uten etter særskilt tillatelse og bevilling. Dette for at myndighetene skulle ha full kontroll over sagene.
== Seter ==
Det har engang vært seter til Ådne, iallfall i allfall til bnr. 3. Den har ligget like på østsiden av Brudalen, i skogen til bnr. 3, ca. ½ times gange fra gården. Stedet heter Setrane, og åsen heter Seteråsen. Må være nedlagt for lang tid siden, ingen vet når. Muligens setret også de andre Ådnegårdene her.
''Halvor Andersen 1776—86.'' Var fra Hellenes-Sætra (Heia) og f. ca. 1741. Han og Idde fikk 1778 sønnen Anders, som kom til Kleppan i Andebu (se under [[V. Flåtten]], hvor personalia finnes). Idde d. 1778. Halvor flyttet 1786 med sønnen Anders til [[V. Nøklegård]] (Andebu-Heia) (se d.g.), og solgte Bruk 1 i 1786 til Halvor Pedersens sønn
''Peder Halvorsen 1786-17921786—1792.'' (kom til Stålerød, se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), som i 1792 for 1450 rdl. solgte Bruk 1 videre til svoger
''Ellef Pedersen 1792—1829.'' F. 1765 på S. Holt, d. 1844 på Ådne; hadde først hatt et bruk på [[Torp]] (se d.g., Bruk 2 a). G. 1786 m. Berte Halvorsdtr. Ådne, f. 1763, d. 1845. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Abraham, f. 1790, se ndfr. 2. Jakob, f. 1793, se ndfr. 3. Idde, f. 1795, g. 1816 m. em. Abraham Andersen Heia (Hellenes-Sætra), se bd. III, s. 814. 4. Else, f. 1798, g. 1853 m. em. Peder Abrahamsen Bakke, f. 1797; se Svindalen, Bruk 2. 5. Ingeborg, f. 1801, g. 1819 m. Ole Kristensen Ådne, se ndfr., bnr. 2. 6. Anne Kristine, f. 1808, g. 1831 m. Anders Halvorsen Ambjørnrød (se Torp, bnr. 7). Ellef Pedersen solgte i 1808 fjerdeparten av sin eiend. for 600 rdl. til sønn Abraham Ellefsen, som imidlertid året etter solgte tilbake til faren. Denne solgte i 1813 igjen tilbake til Abraham Ellefsen; parten inngikk dermed i bnr. 3 (se ndfr.). I 1812 solgte Ellef ytterligere en fjerdepart for 1000 rdl. til sønn Jakob Ellefsen, som i 1831 mot part i V. Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8, hvor Jakobs personalia finnes) makeskiftet sin fjerdepart til bror Abraham Ellefsen; også denne part inngikk i bnr. 3. Endelig, i 1829, solgte Ellef resten av gården (halvparten) for 1000 spd. til Abraham Ellefsen; denne halvpart gikk likeså inn i bnr. 3, men Abraham overlot sine foreldre bruksretten til den for deres levetid. Se videre bnr. 3 (hvor også Abrahams personalia finnes).
=== Bruk 2 ===
''Peder Svendsen 1714—20.'' Lån[[Fil:Mangletre fra 1727.jpg|mini|Dette mangletre er fra 1727. Det er antagelig laget av Ole Guldbrandsen og gitt til Dorthe Kristensdatter. De giftet seg i 1727 og det årstallet er skrevet på mangletreet.]]te Lånte 1715, 147 rdl. av Erik Kristensen Vårnes i Stokke. 5 barn her, hvorav iallfall 2 d. små. Solgte igjen 1720 for 200 rdl. til
''Gulbrand Levorsen 1720—25'', d. ca. 1725, kom hit fra Kittilsby i Norderhov. Sønnen Ole vitnet 1742 at han var 60 år og født på Slette på Ringerike. Gulbrand var derfor muligens sønn av Levor Jonssøn, som i manntallet 1664 var 60 år og oppsitter på Slette i Norderhov. G. 1) m. Berte Eriksdatter. Barn: 1. Levor, bodde 1741 på Kittilsby. 2. Berte, var 1741 enke og bosatt på Ringerike. Gulbrand g. 2) m. Ragnhild Olsdatter, f. ca. 1659, d. 1745. Hun var søster av enten Peder Olsen eller kona Berte Olsdatter på bruk 1, for deres respektive barn sies å være søskenbarn. Barn: 3. Peder, f. ca. 1683, bruker på Istre i Tjølling. 4. Ole d.e., f. ca. 1684, bruker på Kittilsby til midten av 1720-tallet, men bodde 1742 på Ambjørnrød under [[Torp]]. 5. Anne, f. ca. 1689, g. m. Lars Larsen, bruker på [[Hanedalen]]. 6. Torger, f. ca. 1691, d. 1713 på Kittilsby. 7. Even, f. omkr. 1695, bodde 1733 og 1741 på Follum i Norderhov. 8. Ole d.y., f. ca. 1696, se nedenfor. 9. Siri, f. ca. 1699, g. m. Ole Jensen, bruker på [[Østre Nøklegård]]. 10. Åse, f. omkr. 1700, g. m. Truls Knutsen, bruker på Istre i Tjølling. 11. Gro, f. 1706 på Kittilsby, d. før 1741 uten etterslekt. 12. Tor, f. 1710 på Kittilsby, bruker på [[Våle]].
''Kristen Olsen 1779—1810.'' F. 1735, d. 1810, g. 1780 m. Anne Larsdtr. Bakke, f. 1746, d. 1826. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Dorte, f. 1780, g.m. Abraham Pedersen Ådne, se ndfr., bnr. 1. 2. Marte, f. 1782, g. 1812 m. Jakob Olsen Hallenstvedt (se ndfr., Husmenn). 3. Ole, f. 1785, se ndfr.; personalia, se bnr. 2. 4. Idde, f. 1789, g. 1815 m. Halvor Sørensen Store-Dal (se d.g., Bruk 1). Kristen skjøt i 1767 en halvvoksen bjørn. Han solgte i 1803 halvparten av gården for 999 rdl. til svigersønn Abraham Pedersen, se bnr. 1. I 1810 solgte han en fjerdepart for 500 rdl. til sønn Ole Kristensen; parten inngikk da i bnr. 2 (s. d.). Og ved skiftet etter Kristen i 1811 ble Ole åsetesberettiget og overtok også den siste fjerdedel; se videre bnr. 2.
=== Bruksnr. 1, Nordistua (skyld mark 6,50)===
''Abraham Pedersen 1803—18.'' F. 1774 på S. Holt, d. 1818, g. 1800 m. Dorte Kristensdtr. Ådne, f. 1780, d. 1823. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristen, f. 1805, se ndfr. 2. Ingeborg Andrea, f. 1810, d. 1900 på Sti, g. 1834 m. Hans Iversen Trevland, se bd. III, s. 493. 3. Karen Olea, f. 1814, g. 1836 m. Kristoffer Jakobsen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 1). 4. Peder, f. 1817, se ndfr. under Husmenn. Abraham eide også et bruk på Bakke (se d.g., Bruk 1 b). Ved skiftet etter ham sto boet i 669 spd. netto. Enken Dorte giftet seg igjen i 1821 m. Lars Andreassen (personalia, se Nedre Ambjørnrød). Etter Dortes død 1823 ble gården utlagt hennes og Abrahams sønn
''Kristen Abrahamsen 1823—89.'' F. 1805, d. 1892, g. 1829 m. Anne Abrahamsdtr. Kolkinn, f. 1802, d. 1874. 6 barn: 1. Abraham, f. 1830, g. 1851 m. Marie Kristoffersdtr., f. 1821 på Anholt i Skjee; de hadde gård på N. Revetal i Våle (datteren Susanne ble g.m. lærer A. Ljosnæs på Torp). 2. Anders, f. 1833, tok navigasjonseksamen og ble skipper på briggen «Anneboe», omkom ved briggens forlis 1862. 3. Kristoffer, f. 1835, se Torp, bnr. 2. 4. Samuel, f. 1838, tok navigasjonseksamen og ble styrmann på briggen «Anneboe», omkom ved briggens forlis 1862. 5. Johan, f. 1842, g. 1862 m. Berte Sofie Olsdtr., enke etter Abraham Ellefsen Ådne, eier av bnr. 3; se ndfr. og bnr. 3. 6. Kristian, f. 1847, g. 1873 m. Martine Eriksdtr. Ellefsrød, f. 1849; de bodde i Sandefjord. Kristen eide også Bakke, bnr. 1 og 3 (se disse). Sammen med Lars Hansen Trolldalen var Kristen Ådne den første skipsreder i Andebu, de bygde og eide briggene «Scandinavien» og «Anneboe»; om dette, se Kulturbindet, s. 219—20. Kristen var på mange måter en særpreget personlighet; se Kulturbindet, s. 568—69, hvor det fortelles om hans forbindelse med Svend Foyn. Ved skjøte tgl. 1889 solgte Kristen bnr. 1 for kr. 8000 til sønn
''Johan Kristensen 1889-19151889—1915'' som fra før eide bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). Etter Johans død 1915 gikk bnr. 1 over til sønnen Kristian Johansen, eieren av bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 1 ble i 1917 (skjøtet tgl. først 1945) for kr. 20 000 overtatt av Kristians svigersønn
''Anders Stålerød 1917—46.'' F. 1890 på Stålerød, d. 1946, g. 1916 m. Othilde Sofie Kristiansdtr. Ådne, f. 1894, d. 1976. Barn: 1. Bertha, f. 1917, g.m. Albert Bager, Bakke (se d.g., bnr. 5). 2. Magnhild Helene, f. 1922, g.m. Erling Hallenstvedt, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1948 solgte enken Othilde Stålerød bnr. 1 for kr. 45 000 (hvorav for løsøre kr. 10 000 + fritt hus m.v. for livstid — 5-årlig verdi kr. 5000) til svigersønn
''Erling Hallenstvedt 1948—64.'' F. 1921 på Hallenstvedt, hvalf. og gbr., d. 1964, g. 1947 m. Magnhild Helene Stålerød, f. 1922. Barn: 1. Wenche, f. 1947, se ndfr. 2. Oddveig, f. 1955. Etter mannens død drev enken
''Magnhild Hallenstvedt 1948-19741948—1974'' gården fra 1964—74, da den ble overtatt av datter og svigersønn Wenche og Eivind Holtan. Han er fra Stokke, f. 1944, gbr. og oppsynsm. i Veivesenet.
''Wenche og Eivind Holtan 1974-20091974—2009'' barn 1. Dag Erling f. 1974 og 2. Andreas f. 1979. De solgte gården i 2009 til
''Ann Kristin og Sverre Knutsen'' 2009- 2009— . Ann Kristin f. 1972 er datter av Vidar og Kirsten Hotvedt se [[Vestre Hotvedt ]]. Ann Kristin har datteren Malene f. 1991 ( Far: Terje Soma. ). Sverre f. 1970 er sønn av Steinar og Grete Knutsen , de har hus i Orheimfeltet i Andebu. Sverre har sønnen Håkon Liverød Knutsen f. 1989 ( Mor: Vigdis Liverød Karlsen ). Sammen har Ann Kristin og Sverre datteren Sandra f. 1999.
Sverre Knutsen er maskinentreprenør.
Ved jordskifte i 1984 ble felleseiet Ønnedammen med damlia skiftet. Ønnedammen tilfalt bnr. 1.
I 2011 ble Ådneveien fra fylkesveien og til Karistua rustet opp. Det ble steinsatt oppstillingsplass for maskiner bak uthuset i 2011. I 2012 ble det anlagt ridebane.
Bnr. 1 har 35 mål innmark, 730 mål skog og 10 mål annet areal.
* '''Bebyggelse''' Framhuset ble restaurert ca 1990.
* '''Drift''' Jordene brukes til beite og fòr for egene hester.Ann Kristin driver med avl av kaniner. De brukes i konkurranse i kaninhopping.
=== Bruksnr. 2, Framistua (skyld mark 6,50)===
''Lars Olsen 1866—1901.'' F. 1826, d. 1901; ug. Arvingene solgte gården ved skjøte tgl. 1902 for kr. 6000 til
''Ole Nilsen 1902—38.'' Hadde drevet gården fra 1892. F. 1863 på V. Hallenstvedt (sønn av ovennevnte Nils Kristian Kristoffersen), d. 1938, g. 1892 m. Andrine Mathilde Johansdtr. Haugberg, f. 1869, d. 1953. 13 barn, hvorav 12 vokste opp: 1. Maren Olea (tvilling), f. 1893, g. 1916 m. Lars H. Stålerød, se Stålerød, bnr. 5. 2. Karen Andrea, f. 1893, g. 1916 m. Paul Skjelland, se Skarsholt, bnr. 2. 3. Hella Andrea, f. 1894, g. 1934 m. Olav Stålerød, se Stålerød, bnr. 10. 4. Inga Marie, f. 1896, husholderske hos Hjalmar Aadne i mange år; ug. 5. Othilde Andrine, f. 1897, d. 1977, tjente i mange år hos E. Nøklegård på Bråvoll. 6. Jenny Elise, f. 1900, g. 1924 m. Johan I. Ellefsrød, se Bakke, bnr. 7. 7. Kaja Lovise, f. 1904, i mange år husholderske hos Olaf Kjærås og Lars O. Kjærås; ug. 8. Nils, f. 1906, se ndfr. 9. Berta Sofie, f. 1908, g. 1933 m. Henrik J. Stålerød, se Ø. Hallenstvedt, bnr. 6. 10. Johan, f. 1910, se V. Hallenstvedt, bnr. 8. n. Agnes Karoline, f. 1913, g. 1932 m. Einar Stålerød, se Lerskall, bnr. 4. 12. Astrid Kristine, f. 1915, g. 1946 m. Arne Trevland, se Trevland, bnr. 6. Etter Ole Aadnes død satt enken Andrine Aadne i ''uskifte til 1948,'' da hun for kr. 35 000 (hvorav for løsøre kr. 19 000) + delvis føderåd for livstid — vurdert til kr. 4000 for 5 år, solgte bnr. 2 til sønn
''Nils Aadne 1948—76.'' F. 1906, d. 1976, g. 1946 m. Aslaug Trolldalen, f. 1911, d. 2005. Barn: Kari, f. 1952, Aslaug solgte gården i 1978 til
''Kari og Ingar Aadne 1978-1978—''
Kari g 1975 m. yrkesskolelærer og gbr. Ingar Mathias Aadne, f. 1950, fra Stokke (het tidligere Skjelbred). Barn: 1. Anne-Marit f. 1978 samboer med Iván Brox f. 1976. 2. Nils-Ingar f. 1982.
Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 700 mål skog, mest gran, men også adskillig bok og annen lauvskog, og beliggende syd og vest for gården. Fellesbeite i skogene. Fra utslåtten på Vesleengholmen fikk de før 4—5 små lass høy, og det sto også engang et utlade der; senere en tid brukt som hestehavn. Fra «Dammen» fikk de ca. 10 lass høy til denne gård. Hage med epletrær og bærbusker, grønnsaker til husbehov. Har hatt humlehage. I gamle dager hadde Nøklegård veien sin forbi her. Den gikk videre til Bakke, hvor den møttes med veien fra Ellefsrød og Torp, fortsatte om Skarsholt og Slettingdalen. Det var byveien til Sandefjord.
Kari og Ingar Aadne kjøpte i 1998 Bakkedammen G.nr. 64 bnr. 1. Eiendommen ble slått sammen med G.nr 66 bnr. 2. Gårdstunet på Bakkedammen ble i 2001 solgt til Linda Børresen. Se bnr. 10 nedenfor.
* '''Bebyggelse:''' Framhuset ble påbygd med bad og soverom samt kjeller i 1973. Husene ble restaurert i 1976. Bryggerhuset restaurert i 1986. Uthuset fikk nytt platetak 1982. Bygd høy-/korn tørke korntørke i uthuset 1990. Uthuset restaurert og korntørke bygd 2011. Ved-/vognskjulet revet 1977. Grise-/hønsehuset revet 1998.
* '''Drift:''' Sluttet med husdyr 1976. Første traktor kjøpt 1978. Korn og høyproduksjon. Startet i 2004 med juletreproduksjon. Tilplantet areal (2013) ca 25da. 25 mål.
=== Bruksnr. 3, Vestistua (skyld mark 12,44) ===
''Anders Kristian Bager 1975—2002.'' F. 1950. Jfr. Bakke, bnr. 5.Anders Bager solgte det meste av Veststua i 2002 til Vidaråsen Landsby. Gårdstunet med ca 15 mål jord og skogen som ligger øst for elva ble fradelt. Se Bnr. 11 nedenfor.
''Vidaråsen Landsby 2002-2002—''
=== Bruksnr. 7, Enghaug ===
Tomt fradelt fra bnr. 3 og av Anders Bager i 1976 solgt til Odveig Hallenstvedt( se Bnr bnr. 1). Samme år ble det bygd hus på tomta. Enghaug ble i 2011 solgt til Stftelsen Vidaråsen Landsby.
=== Bruksnr. 8, ===
Jordstykke fradelt fra bnr. 3 i 1992 og solgt til Vidaråsen Landsby.
=== Bruksnr. 9, ===
Skogstykke "Urskog" «Urskog» fradelt fra bnr. 3 og solgt til Andebu Kommune kommune i 1997. Kommunen fredet området. Det inngår i dag i Flisefyr-Hidalen Naturreservatnaturreservat.
==== Bruksnr. 10, Bakkedammen ====
[[Fil:064-001-Bakkedammen-001.jpg|mini|Bakkedammen , flyfoto fra 1953]]Eiendommen med 5 da. tomt består av tunet til tidliger G.nr. 64 bnr. 1. Resten av eiendommen er slått sammen med bnr. 2 ( se ovenfor ). Tunet ble i 2001 solgt til
''Linda Børresen 2001-2001—'' f. 1975 fra Sandfjord. Linda er datter av Ruth Børresen f. 1950 og Børre Reidar Børresen f. 1946 d. 1994. Se også Østre Nøklegård G.nrgnr. 56 , bnr. 6.
==== Oppdatering 2013 ====
Framhusene er total renovert med nytt tak og kledning. Alle rom innvendig er pusset opp. Låvebyggningen var i svært dårlig forfattning forfatning og ble i 2008 revet. Det gamle skjulet ble i 2003 ombygd til stall. En liten hytte på 15 m<sup>2</sup> ble satt opp i 2004.Linda har to hester ( svensk ardenner ) og hunder på gården.
=== Bruksnr. 12, Skurvehaugen ===
Tomt fradelt i 2010 fra bnr. 2 og av Kari og Ingar Aadne solgt til Karin og William Kennet Brown. Karin Brown født Hofman f. 1964 i Tyskland. Willam K. Brown født i Kent i England i 1963. Barn: 1. Mathias Georg Brown f. 1997 i Trezebnica i Polen. 2. Julian Vincent Brown f. 2002. De bygde i 2011 bolighus på tomta. Huset er bygd i massiv-tre veggelementer festet på rammeverk av furu. Isolasjon i huset er 20 cm med presset trefiber og 45 cm med resirkulert glass i taket. Boligen er oppført etter økologiske prinsipper med mest mulig bruk av naturlige materialer. Oppvarming består av vannbåren gulvvarme og energibrønn med varmepumpe. Tilleggsvarme er fra vedovn. Årlig strømforbruk beregnes til ca 10000kw. 10 000 kw/år.
=== Bruksnr. 11 , Veststua ===
Består av gårdstunet, 13 mål jord og 60 mål skog fra bnr. 3. Eiendommen ble fradelt da Ander Bager i 2002 solgte resten av eiendommen.
I Ønnestua har det vært tre plasser, en til hver gård. Det var i alt ca. 20 mål til Ønnestua, og hver gård hadde sin part av jorda, som har vært dyrket til det siste. Husene, som lå på sydsiden av dammen, er revet for lenge siden.
Ønnerønningen var på 5—6 mål jord. Husene lå rett vest for Ådne-gårdene, på den andre siden av dammen, 2—300 m opp for denne. Hørte til bnr. 3. Ble nedlagt som plass omkr. omkring århundreskiftet, og husene revet litt etter 1910. Plassen ble lagt til innmarken, ble brukt til havn og er nå blitt utmark. — Også «Karistua» (hvor Peder Abrahamsen og h. Kari bodde, se ndfr.) kaltes tidligere Ønnerønningen. Den hørte til bnr. i til 1917. Da Kristian Ådne solgte bnr. 1 det året, holdt han igjen «Karistua», som deretter hører til bnr. 3. Senere har det stått ei skoghuggerhytte der.
Når husmennene nevnes i kildene, er navnet på vedk. plass ofte ikke angitt. I det følgende oppføres derfor husmennene i kronologisk orden, men plassens navn oppgis såsant kildene har det.