Endringer

en tid begynte man sendinger fra Oslo i 1925 med noen programposter hver kveld.

Far var fanatisk religiøs og hadde flere ganger betegnet Radio som djevelens verk, så vi måtte gå forsiktig til verks med å rigge opp en antenne mer eller mindre i all hemmelighet inne på låven. Og en dag far ikke var hjemme, skulle vidunderet prøves - stor spenning.

Hans og Knut holdt hver sin mikrofon mot øret, og så søkte Knut med metallnålen mot krystallen som var bygget inn i et lite glassrør. Til å begynne med kom det mest bare skrapelyder, men etter å ha prøvd flere punkter på krystallen kom det plutselig klar lyd, - det var pausesignalet fra senderen i Oslo. Det var så tydelig at vi andre også kunne høre det når vi la øret nær opp til mikrofonen. Dette var storveis, - tenk å høre lyd helt fra Oslo uten ledninger. Da kvelden kom, fikk vi høre nyheter og værmelding samt noe sang og musikk, vi var storligen imponert. Det ble noe anstrengende med bare et hodesett, så vi måtte spleise på et til, og da kunne fire av oss høre samtidig.

Programmene ble stadig bedre og utvidet med skøyerne Lyktemannen og Petra, barne- og guttetime med eventyr og fortellinger, reklame og mye annet. Snart kom det også en sped begynnelse på skoleprogram, og jeg husker Brattestå rigget opp radioen i skolestua for å høre et program fra Røros. Det var så levende og godt fortalt at vi hutret og frøys bare ved å høre om hvor kaldt det var der.

Jeg husker ikke når far kjøpte vår første høytaler-radio, men jeg tror det må ha vært i 1932/33.

=== MINE FØRSTE SKØYTER ===