Endringer

Slaget om Atlanterhavet går sin gang med store tap og er avgjørende for krigens utfall. Großadmiral Dönitz har øket sin ubåtflåte og bygget om skip til kaperskip.Han bruker også de store firemotors flyene, Focke-Wulf 200, Condor, til å bombe eller lokalisere konvoiene og dirigere ubåtene i flokk for å vente på skipene, så de ligger klare som en ulveflokk når konvoien kommer. Bare i juni 1942 senket tyskerne 144 skip.

Coastal Command utvikler stadig mer langtrekkende fly til å overvåke konvoiene, men det er ennå ikke mulig å følge dem hele veien. De blir også overvåket av krigsskip som følger konvoiene, men det er ikke mange som kan avsees til slik tjeneste.

Det er fint at de to norske skvadronene, 330 og 333, flyr for Coastal Command og hjelper til med å verne konvoiene. Våre to jagerskvadroner deltar også i noen grad med eskortering av kysttrafikken utenfor Sørøst-England. Tidligere også i områdene omkring Shetland, Orknøyene og østkysten helt ned til Sør-England.

Jeg tenker ofte på Hans, Håkon, Ivar og Erling som seiler i Handelsflåten og krysser fingrene for dem.

Malta blir fremdeles bombet døgnet rundt, men holder ut tross harde påkjenninger. Hitler ville vel helst tatt Øya, men lar det være da han høstet så bitre erfaringer da han tok Kreta. Gøring skrøt at Luftwaffe skulle bombe Malta til kapitulasjon, men har ikke klart det hittil. Nylig gikk det en konvoi fra Gibraltar til Malta med bl.a. et hangarskip med jagerfly samt 14 handelsfartøy, forsvart av kryssere og jagere. Underveis ble det flere sjøslag og luftangrep med tap av 9 lasteskip, men hangarskipet med sin last av jagerfly kom vel frem.

=== RAF STATION MANSTON ===