Helge Mehre
Oberst
DEN 3. MAI:
Fremdeles gode nyheter. Det er nå offisielt at alle operasjoner herfra opphører i kveld.
Det må bety at forhandlinger om kapitulasjon i Nord-Tyskland er i full gang. Det er visst veldig sannsynlig at nazipakket vil fortsette krigen fra Norge. Undres på hva naziskitten i Norge tenker nå. Nervøs spenning blant gjengen.
Den 7. panser divisjon fra The British 2nd Army marsjerte inn i Hamburg etter at Kommandanten der, general Wolz hadde kapitulert.
DEN 4. MAI:
Ryktene sier at I går kom sjefen for den tyske flåte, General Admiral von Friedberg, General Kunzel og Kontreadmiral Wagner som tyske parlamentærer til Field- Marshal Montgomery på vegne av Großadmiral Dönitz og General Feldmarschjall Keitel, og anmodet om betingelser for overgivelse. Montgomery tok imot dem på en noe likeglad og arrogant måte, og stilte beinharde betingelser som tyskerne i dag måtte godta for å slippe videre ødeleggende kamper. Von Frideberg, Oberst Pollak og Wagner, bleke, triste og nervøse skrev under på kapitulasjon og fred uten vilkår. Montgomery skrev under tilslutt med navn og dato. Det hele tok 2 min, og så slentret han likgyldig ut av teltet og overlot tyskerne til seg selv. Tilpass for disse hovne, arrogante nazistene.
Under pressekonferansen etterpå var Montgomery like god. Han fortalte bl.a. at han hadde hatt kontakt med en fyr som het Blumentritt ( general og Hitlers stabssjef) og at han ville ha fredbetingelser for overgivelse. Det hadde han fått på en elegant, arrogant måte.
Store nyheter i kveld. Alle tyske styrker nord for oss til og med i Danmark vil innstille ilden fra kl 08.00 i morgen og overgi seg til Field- Marshal Montgomery.
Reichsmarschall Gøring er blitt tatt tilfange i Tyrol.
Nå gjenstår bare Norge i den del av fronten og det er en fryktelig følelse ikke å vite hva det blir til. Det hadde kostet mye i menneskeliv og ødeleggelser å frigjøre de tyskokkuperte land og befri verden for et djevelsk regime. Tanken på mer blod og ødeleggelser i vårt eget land fylte oss med gru. Vi hadde i grunnen sett mer enn nok. Det er ikke store feiringen å få gjort her og uvissheten rår.
DEN 5. MAI:
Vi har nå fått bekreftet at Sjefen for 21. Army Group, Field-Marshal Montgomery, har undertegnet tysk kapitulasjon i sitt hovedkvarter på Lüneburger Hede mvf. kl 18.00 den 5. mai, 1945.
En tysk Me 109 ble skutt ned 10 min før våpenhvilen trådte i kraft, poor bastard. Hører på radioen at det er vill jubel i Danmark av overlykkelige mennesker.
Jeg tok en tur til Enschede for å feire hva som er hendt opp til nå og der var det full fart. Hollenderne var elleville og flagget over alt. Gikk på kino i all stillhet og så “The Merry Monahans.”
Senere gikk jeg til en kaffé og feiret sammen med noen kanadiere, men de var lei seg at ikke Norge også var blitt frigjort. Madame viste meg medfølelse og uttrykte de varmeste ønsker om at Norge også måtte få feire frihet og fred innen fåtalls dager.
Fra sjefen for 2nd TAF til sjef 132 (N) Wing kom følgende telegram:
“ Mine varmeste gratulasjoner til Dem og alle offiserer, befal og menig personell i Den 2. taktiske flystyrke i anledning de storartede seiersnyheter i dag.
Vi har hatt den viktigste luftfront gjennom de siste uker, og operasjonene har nådd et ganske eksepsjonelt nivå. Hele den taktiske flystyrke deler æren for denne glimrende avslutning på 12 måneders avgjørende luftinnsats.
Fred på vår front i dag, 5. mai, er en direkte og passende hyllest for deres innsats, delt med våre RAF - kommandoer og våre flygervenner i Den amerikanske hærs flyvåpen. Tusen ganger lykke til”
Sjefen for 84. Gruppe sendte følgende telegram:
“ Med stans i offensive operasjoner kl. 08.00 denne morgen er den del av det mektige allierte oppdrag som var tildelt oss, fullført. I nær forening med Den 1. kanadiske armé har vi hatt det privilegium å medvirke til fiendens endelige nederlag.
Gjennom hele felttoget har dere møtt deres forpliktelser, og tatt vare på forsvarsgrenens stolte tradisjoner. Når vi nå ser fremover, med store håp for fremtiden, skal vi ikke glemme de mange venner som har gitt sitt liv i troen på at ingen pris var for høy å betale for de prinsipper som vi har kjempet for.”
Fra sjefen for Den 1. kanadiske armé fikk Wingen følgende telegram:
“ På vegne av alt personell ønsker jeg å gi uttrykk for vår beundring og anerkjennelse for den storartede støtte ydet Den 1. kanadiske armé av 84. Gruppe i RAF gjennom alle operasjoner i Nordvest-Europa, som nå er avsluttet med en strålende seier. Denne hær- fly-forbindelse har måttet møte og løse vanskelige operative problemer, men med det fine samarbeid mellom våre respektive staber og den dyktighet, tapperhet og besluttsomhet som alt