''Anders Johannessen'' 1813—65. F. 1794, d. 1870; ug. I 1826 fikk Anders og broren ''Kristen Johannessen'' for 300 rdl. kgl. skjøte på den ene halvdel av kirkegodsdelen av Haugberg. De lånte i den forbindelse 200 spd. av Opplysningsvesenets fond. De to brødre drev nå gården sammen til 1859, da bnr. 3 (s. d.) ble utskilt og overtatt av Kristen. Denne, som var f. 1803, d. 1882, ble g. 1828 m. Anne Kirstine Andersdtr. Ø. Nøklegård, f. 1806. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johannes, f. 1830, g. 1858 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1834 i Granasne; de bor 1865 på Haugberg. 2. Karen Marie, f. 1835, g. 1875 m. em. Ole Sørensen Holmen u. Herre-Skjelbred. 3. Andrine, f. 1839. 4. Hella Olava, f. 1843. 5. Idde Johanne, f. 1847, d. 1876; ug. Om Kristen Johannessen etter 1859, se bnr. 3. I 1865 solgte broren Anders sin gjenhavende part av bnr. 2 for 2350 spd. til brorsønn
''Johan Abrahamsen'' 1865—82. F. 1841 på Ellefsrød, d. 1882, g. 1867 m. Karen Andrea Larsdtr. fra Kolkinn, f. 1835 på Torp, d. 1920. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andrine Mathilde, f. 1869, g. 1892 m. Ole Nilsen [[Ådne]] (se d.g.). 2. Anders, f. 1871, se ndfr. 3. Lars, f. 1873, se ndfr., bnr. 4. 4. Hella Andrea, f. 1873, d. 1894, ug. Etter Johans død ble i 1883 uskiftebevilling gitt enken[[Fil:240.001.002.jpg|mini|150px175px|left|Karen Andrea Haugberg, f. Kolkinn.]]
''Karen Andrea Larsdatter''. Hun hadde hjemmel på bnr. 2 til 1920. Karen Andrea kjøpte i 1892 også bnr. 3, og i 1895 V. Haugan, bnr. 2. I 1898 ble fra Haugberg, bnr. 2 utskilt bnr. 4, som ble slått sammen med bnr. 3 og V. Haugan, bnr. 2, til den gård som i dag kalles «Sø'istua» (se de nevnte nr.). Hun solgte bnr. 2 i 1920 for kr. 10 000 til sønn
''Rune Gulli'' 2014-. F. 1959, av yrke daglig leder, samboer m. Anne Berit Garås, f. 1960 i Flesberg. Barn: 1. Andreas Garås Gulli, i service support, f. 1994 i Sande, partner Kamilla Erlandsen, hjelpepleier, f. 1995 i Lørenskog. 2. Thomas Garås Gulli, student, f. 1997 i Sande.
[[Fil:240.002.001.jpg|mini|300px|Haugberg bnr. 2 etter Skog og landskap]]Bnr. 2 har ca. 100 mål innmark og ca. 650 mål skog, mest gran, og noe lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker; humle bak bryggerhuset. Bebyggelsen på Haugberg før gården ble delt en gang på 1600-tallet, skal iflg. tradisjonen ha ligget her i «Oppistua». [[Fil:240.002.001.jpg|mini|300px|Haugberg bnr. 2 etter Skog og landskap]]En del av det nåv. framhus er meget gammelt. Det er nå røstet om; det lå tidligere i nord-syd. Under rep.arb. fant Gustav Gulli det gamle jordgulvet. Midt på dette lå en svært stor rund stein eller helle, som stakk litt opp over jordgulvet. Rundt denne lå kull og aske, så huset må visst ha vært årestue eller røykstue. I et hull i veggen ble funnet en auksjonsregning fra lensmann Pestel, dat. 1756. I veggene var det ganske små glugger til vinduer. I en krok lå en hel haug med kjakebein og andre bein. For to-tre mannsaldrer siden hang det ennå en bjørneskalle på veggen her. Dendrokronologitest tatt av tømmeret i veggene i hovedhuset viser at det ble hugget vinteren 1654-1657. Årringene tilsier at treet begynte å vokse før 1370, rett etter svartedauen. Det sies at da Haugberg ble delt, ble det gamle framhuset skåret i to deler, og den ene delen flyttet til «Nedistua». Framhuset ble ombygd (av Kristian Løverød) i 1920-åra. Uthuset bygd ca. 1890, bryggerhuset er glt., skurbygningen satt opp ca. 1878.
'''Marknavn.''' (I innmarken:) Skjeiæ (et jorde som fra siden ser ut som en skje); (i utmarken:) Flatås, Kjippemyr (mot Solberg), Ska'myr, Sauåsen.