4 691
redigeringer
Endringer
ingen redigeringsforklaring
'''100 Vestre Gallis'''
'''Navnet''' uttales ''gæ`liss''. Det skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Galiza (i Galizo); 1593, 1668 og 1723 Gallis, 1838 Galis, 1865 og senere Gallis. Rygh (N. G.) mener det antagelig må være oppkalling av landskapsnavnet Galicia i Spania, som var vel kjent i Norge i middelalderen på grunn av de hyppige valfarter til apostelen Jakobs grav i Compostela, hvorfor landskapet i Norden oftest kalles Jakobsland (derav antagelig gårdsnavnet Jaksland i Røyken).
Første gang vi hører Gallis omtalt, er 1398, i Rødeboken. Der ser vi at Tord Auli i Sem har skjenket Sem kirke 1 laups land i Gallis. Vi kjenner så ingenting til gårdens skjebne før i slutten av 1500-tallet, nærmere bestemt 1593. Da finner vi i skattelistene nevnt to oppsittere; det viser at gården på den tid må være delt i vestre og østre, og delingen kan godt være skjedd langt tidligere.
'''Bålag:''' De andre Gallis-gårdene, Østre Hasås, Rismyr, Øvre Prestbyen.
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 6. *1888: 6. *1904: 10. *1950: 15.
'''Antall personer.'''
*1711: 5. *1801: 22. *1845: 32. *1865: 27. *1891: 27.
'''Andre opplysninger.'''
__TOC__
==Eiere==
Vi kjenner ikke til eierforholdet før 1624; da eies gården med en halvdel på hver av Knut Skorge og Mari Sivertsdatter; den siste, som «er verendis paa gaarden», er muligens den Blinde-Mari som dør her året etter. Fra ca. 1635 til han døde 1644 eies hele Vestre Gallis av lensmann Jakob Kjærås, deretter av dennes arvinger. I 1661 eier Jakobs enke, Else, og datteren Annes mann, Erik Ruelsrød, en halvdel (2 bpd.) hver; Erik øker senere sin part til 3 bpd. I begynnelsen av 1670-åra eier dog Jakob Borge i Skjee 1 bpd. smør, denne parten går 1675 over til Jakob Stein i Skjee, som har den til ca. 1680. Resten av 1600-tallet og delvis ut i det følgende århundre eies Vestre Gallis av Erik Ruelsrøds svigersønner, Jørgen Prestbyen (1699 og 1710: 2 bpd. 6 mk. smør), Albret Sjue (20 mk.) og Lars Hønsvall (1 bpd. 10 mk.). I 1715 har imidlertid oppsitteren Tor Pedersen, gift med en datter av Albret Sjue, innløst ca. ¾ av gården, og i 1729 kjøper han av Lars Hønsvall restparten (1 bpd. 6 mk. smør), hvorved han blir eier av det hele. Fra da av er Vestre Gallis selveiergods. Se videre under Brukere.
==Brukere==
Gården blir nå delt. Se videre Bruk 1 og Bruk 2.
===Bruk 1===
''Anders'' er bruker ca. 1657 ? -ca. 62. Hustruen Ingeborg d. 1658.
''Ivar Guttormssøn'' ca. 1662—84. F. ca. 1633, d. 1684. Han var nok innflytter, antagelig fra Rise i Skjee. Det ser ut til at Ivar var gift tre ganger, først med en Anne (d. 1664), så fra 1665 med en Mari (d. 1679); siste hustrus navn vet vi ikke. Barn: 1. Guttorm, f. 1662, kom til Omdal i Skjee. 2. Jon, f. 1666. 3. Amund, f. 1670. 4. Kirsti, f. 1681. 5. Birgitte, f. 1683. 6. Idde, f. 1684. Ivar er lagrettemann i 1673.
''Anders Torsen'' 1761—65. F. 1713, d. 1765. G. m. Helvig Larsdatter fra Nedre Løkje i Skjee. 7 barn, hvorav vokste opp bare sønnen Tore, f. 1755; han overtok senere bruket, se ndfr. — Enken Helvig giftet seg igjen 1766 med ''Henrik Kristensen'' fra Skoli-eiet. Han solgte 1770 Helvigs arv etter hennes forrige mann, 20 mk. smør, inklusive rett til halvdelen av fram- og uthus, for 190 rdl. til ''Lars Larsen Adal'' (Augdal) fra Borre. Lars solgte igjen samme år for samme pris til brukeren på nabogården, ''Ole Simensen'', som nå i årene 1770—79 tydeligvis driver begge bruk (se Bruk 2). I 1779 selger så Ole sin lodd i Bruk 1, 20 mk. smør, for 20 rdl. til Anders Torsens sønn
''Tore Andersen'' 1779—1812. F. 1755, d. 1812. Ektet 1779 Helvig Iversdatter, f. ca. 1723, d. 1783. Av deres to barn vokste opp bare sønnen Ivar, f. 1782 (jfr. ndfr. Part 1 b); han kom til Bettum i Skjee. Tore giftet seg igjen ca, . 1785 med Ingeborg Hansdatter, datter av Hans Haraldsen Nordre Bergan (Råstad-Bergan) i Sandar; hun var f. ca. 1751, d. 1811. Tores og Ingeborgs barn: 1. Hans, f. 1786. 2. Anne, f. 1788 (både Hans og Anne sies å være «sykelige»). 3. Helene, f. 1790, d. 1826, g. 1810 m. Ole Olsen Nedre Møkkenes i Skjee. 4. Pernille, f. 1794. Ved skiftet etter faren i 1766 hadde Tore arvet ca. 20 ½ mk. smør; sammen med de 20 mk. han som nevnt ovfr. hadde kjøpt av Ole Simensen, skulle dette gi tils. ca. 1 bpd. 16 ½ mk. smør. Ved skiftet setter Helvig i 1784 «deklarerte» imidlertid Tore seg å eie halve Vestre Gallis, hvilket skifteforsam-lingen skifteforsamlingen godtok. Tore solgte i 1779 fra en part (? 1/8 av V. Gallis, 13 ½ mk. smør) til Albret Olsen Teigen i Skjee, se ndfr. Part 1 a, og i 1794 nok en ? 1/8 til Hans Larsen, se ndfr. Part i b. I 1812, kort før sin død, solgte Tore resten av sitt gods i Vestre Gallis, 18 mk. smør (1/6), til Mathias Gundersen (se ndfr. Part 1 c). Etter sin siste hustrus død i 1811 flyttet Tore straks fra Gallis til sin svigersønn Ole Olsen på Nedre Møkkenes, hvor han selv døde året etter.
====PART 1 a====
''Albret Olsen Teigen'' 1779—96. Albret kjøpte parten, 13 ½ mk. smør eller ? 1/8 ,av Tore Andersen for 130 rdl. og hadde den nok som underbruk. Solgte igjen 1796 for 160 rdl. til
''Anne Elisabet (Lisbet) Brynildsdatter'' 1796—1815. Hun var fra Hotvedt i Sandar, enke etter Hans Nilsen, som hadde bodd en tid på Gallis. I 1801 har hun hos seg to barn, Nils Hansen, 16 år, og Berte Marie Hansdatter, 13 år. Anne Lisbet overdro parten 1815 til sønnen Nils for 300 rbd. n.v. (se bnr. 2).
====PART 1 b====
''Hans Larsen'' 1794—96. Hans, som før hadde vært på Vestre Buer i Sandar og senere kom til Rise i Skjee, solgte parten (13 ½ mk. smør eller ?1/8) alt to år senere til
''Lars Brynildsen'' 1796—1805. F. på Hotvedt i Sandar ca. 1745, bror av ovennevnte Anne Lisbet (Part 1 a); han hadde deretter hatt gård på Torp i Sandar, d. på Gallis 1805. Hadde vært g. m. Mari Jakobsdatter Stavnum, d. 1783. På Gallis bor han alene, som enkemann. Før kjøpet av denne ? 1/8 hadde Lars kort tid eid en annen part av Vestre Gallis, se Bruk 2. Kort før sin død 1805 solgte han heromhandlede part for 186 rdl. til Anders Iversen Rød på vegne av dennes myndling,
''Ivar Toresen'' 1805—10. F. 1782, sønn av ovennevnte Tore Andersen. Ivar, som senere kom til Bettum, selger 1810 denne ? 1/8 til Kristoffer Hansen. Sin arv etter faren, en part på 9 mk. smør, selger så Ivar 1812 til Ivar Torgersen Bettum (se Part 1 d). ''Kristoffer Hansen'' 1810—21. F. 1780 på Berg i Høyjord (sønn av Hans Nilsen og Edel Kristoffersdatter), d. 1840 i Lille-Dal. G. m. Tonette Torsdatter fra Bøen, d. 1842 i Lille-Dal. 4 barn her, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1812, kom til Lille-Dal (se d. g., bnr. 2). 2. Andreas, f. 1815. 3. Tollef, f. 1820. Kristoffer flyttet til Lille-Dal (se d. g., bnr. 2; flere barn der) og solgte 1821 sin part av Gallis videre for 300 spd. til Kristoffer Andersen. Se bnr. 1.
''Kristoffer Hansen'' 1810—21. F. 1780 på Berg i Høyjord (sønn av Hans Nilsen og Edel Kristoffersdatter), d. 1840 i Lille-Dal. G. m. Tonette Torsdatter fra Bøen, d. 1842 i Lille-Dal. 4 barn her, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1812, kom til [[Lille-Dal]] (se d. g., bnr. 2). 2. Andreas, f. 1815. 3. Tollef, f. 1820. Kristoffer flyttet til [[Lille-Dal]] (se d. g., bnr. 2; flere barn der) og solgte 1821 sin part av Gallis videre for 300 spd. til Kristoffer Andersen. Se bnr. 1.
====PART 1 c====
''Mathias Gundersen'' 1803—48. Er nok innflytter. F. ca. 1771, d. 1848. G. m. Else Evensdatter fra Dammen under Vestre Hotvedt, halvsøster til Lars Evensen (se bnr. 3), d. 1874, 94 år gl. Barn som vokste opp: 1. Elen Marie, f. 1803, g. 1826 m. Anders Kristoffersen V. Gallis (se ndfr.). 2. Maren Sofie, f. 1814, g. m. Jørgen Larsen Bettum, f. 1812. Mathias hadde i 1803 av Lars Andersen (Prestbyen) for 590 rdl. kjøpt 1/6 i Vestre Gallis (18 mk. smør), som denne solgte på vegne av sin umyndige sønn Anders Larsen. Og i 1812 kjøper Mathias enda en 1/6 , av Tore Andersen (se ovfr.), men selger igjen året etter en sjettepart til Tore Simensen (se Part 1 d). Sin egen resterende sjettepart selger Mathias i 1845 til Anders Kristoffersen, som ga enken opphold ved kontrakt av 1850. Parten blir således slått sammen med det senere bnr. 4 (s.d.).
====PART 1 d====
''Ivar Torgersen Bettum'' kjøpte i 1812 Ivar Toresens arvepart (1/12 av Vestre Gallis, 9 mk. smør) for 800 rdl. (jfr. Part 1 b), men selger den igjen samme år for 1125 1 125 rdl. til ''Søren Kristensen Pisserød'', som 1813 lar den gå videre for 916 rbd. n.v. til
''Tore Simensen'' 1813—18. F. 1785 på Hotvedt (visst i Dammen), d. 1818, g. 1806 m. Gunhild Jakobsdatter fra Kleppan i Høyjord, f. ca. 1773, d. 1833. De var først i Kleppanmoen. Barn: 1. Jens, f. 1806, se under bnr. 3. 2. Kirsti, f. 1812. Tore kjøpte i 1813 av Mathias Gundersen ytterligere en sjettepart (18 mk. smør), se ovfr. (Part 1 c). Enken Gunhild giftet seg igjen 1819 med Kristoffer Andersen, se bnr. 1.
===Bruk 2===
''Even'' er bruker ca. 1657—64. Vi kjenner ikke hustruens navn. De får 1663 en datter, Signe. På tinget i 1662 nevnes Even som «forarmet» og skylder 4 rdl. skatt fra tre år tilbake. Flytter vekk.
''Ivar Torgerssøn'' ca. 1664—72. F. 1641, d. ca. 1673. Han er sønn av Torger Bjørndal, og flytter hjem etter farens død 1672, men dør snart; nærmere personalia om Ivar, se [[Bjørndal]], Bruk 2.
''Jakob'' er neste bruker vi kjenner, og han bor her lenge, da han nevnes helt fram til ca. 1720. Vi vet ikke hva hustruen het. I 1690 velges han på tinget som «en av de 6 eldste menn». Barn: 1. Anne, f. 1686. 2. Barbro, f. 1689. 3. Stillaug, f. 1690. Han må senere være flyttet vekk.
''Kristen Kristoffersen'' 1811—31. F. 1751, d. 1838. Kristen hadde også gård på Mellom-Horntvedt. Guri var den siste av hans tre hustruer, og han hadde i alt ni barn. Han låner 1812 300 rdl. av Berte Åsmundsdatter Gallis mot pant i hustruens part. Med Guri hadde han sønnen Søren, f. 1813, som kom til Hasås-Sætra. Se ellers om Kristen i L. Berg, Stokke, s. 486—87. Kristen solgte parten i 1831 til Nils Johannessen for 50 spd., se videre bnr. 5.
====PART 2 a====
''Abraham Jensen'' 1801—06. F. 1759 på Gjein i Skjee, d. 1806 her. Mora Barbro Nilsdatter d. 1805 på Vestre Gallis. Som vi hørte ovfr. ervervet Abraham i 1801 ved makeskifte 5/18 av Vestre Gallis og flyttet hit. G. 1784 m. Lene Maria Brynildsdatter, f. 1749, d. 1813; hun var fra Hotvet i Sandar, søster av de ovfr. omtalte Anne Lisbet Brynildsdatter og Lars Brynildsen. Barn: 1. Jens, f. 1786 på Gjein, d. 1808 i Larvik som soldat i Nordre larvikske kompani av 2. Akerhusiske regiment. 2. Brynild, f. 1788, d. 1789. Etter at ektemannen og begge sønnene var døde, solgte Lene Maria, som da var uten livsarvinger, i 1808 de 5/18 for 400 rdl. og opphold til søsterdatteren ''Berte Marie Hansdatter'', hvis mann ''Anders Jensen'' (sønn av Jens Fredriksen Berge) året etter solgte videre for 500 rdl. og opphold for Lene Marie til svogeren Nils Hansen. Se videre bnr. 2.
==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1===
''Arne Eriksen'' 1869—73. Var fra Hotvedt, hadde parten bare vel fire år og overtok så en gård på Vestre Hasås (se nærmere om ham under denne gård). Arne selger ved skjøte tgl. 1874 parten til Hans Nilsen, som siden 1863 også hadde vært eier av bnr. 2. Senere har bnr. 1 og 2 vært sammenføyd og har utgjort ett bruk med samme eiere. Se videre under bnr. 2.
===Bruksnr. 2===
'''Besetning (ca. 1950):''' 2—3 hester, 8 kuer, endel ungdyr. Avling: 2000 kg hvete, 4000 kg havre, ca. 100 t poteter.
===Bruksnr. 3 (Oppistua)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1901. Parten, som vesentlig er skog, ble ved skjøte tgl. 1902 av Herman og Oskar Hansen solgt til ''Mathias Andersen'' for kr. 400 og har senere fulgt bnr. 4 og 5.
===Bruksnr. 8, Liatraet (skyld 51 øre)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1903 og av Ingvald Andreassen solgt til ''Mathias Andersen''. Dennes enke og øvrige arvinger solgte parten, som består av ca. 28 mål innmark, ved skjøte tgl. 1908 til ''Laurits Olsen Vestre Gallis'' for kr. 1900. Laurits: solgte den igjen sammen med bnr. 3 ved skjøte tgl. 1938 til ''Einar Edvardsen''. Fra bnr. 8 ble i 1944 utskilt bnr. 13 (s.d.).
===Bruksnr. 9 (skyld 1 øre)===
Utskilt fra bnr. 4 i 1903 og solgt til ''Ingvald Andreassen''. Parten har siden fulgt Gallis-Lia.
===Bruksnr. 10, Hagan (skyld 26 øre)===
Utskilt fra bnr. 4 i 1903. Parten, som bestod av 8—10 mål innmark, eides først av ''Anton Mathiassen''. Denne solgte ca. 1907 til eierne av bnr. 1 og 2? som parten senere har fulgt.
===Bruksnr. 11, Gallis Ysteri (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 8 i 1944 og av Einar Edvardsen solgt for kr. 2000 til ''Inga Jacobsen''. Det er ca. 5 mål som lå like ved husene til «Lia», og parten følger nå denne gård.
===Bruksnr. 14, Gallis-hytta (skyld 9 øre)===
Utskilt 1944 fra bnr. 3 og av Einar Edvardsen for kr. 3000 solgt til ''Sandefjord og Sandar Kr. forening''.
===Bruksnr. 15, Gallis Sagbruk (skyld 13 øre)===