Endringer

''Diplom dat. 25. okt. 1388 (DN VIII, 264) vedrørende rettigheter bøndene på Høyjord hadde i Kjerra-fisket i Lågen''. (i væstre stofuonne aa Haughagiaurdi). Og det ser ut til at Høyjord har vært delt i 3: Østre Høyjord, Vestre Høyjord og Prestegården. Det bruk som i 1575 i Pouel Huitfeldts stiftsbok ennå kalles Høyjord (Hougierdt), må nemlig p.g.a. den oppgitte smørskyld (3 bpd.) være den gård som fra slutten av 1500-tallet kalles Prestegården (s.d.) og som da tidligere har vært en del av Høyjord.Kildene gir oss noen få opplysninger om bønder på Høyjord i middelalderen, og dokumentene handler om rettigheter i Kjerrafisket i Lågen. Et diplom av 25/10 1388 (D N VIII, s. 264) meddeler at Gunleik Alfsson har solgt til Halvard Ormsson Høyjord så mye av Kjerra-fisket som han hadde arvet etter sin brorsønn Gunleik; Halvard betalte Gunleik 10 mark i penger for fisket. Og i 1398 solgte Vigleik Dyresson til Halvard Ormsson den del av Kjerra-fisket som Lardalsbøndene Alf på Ingjaldstad (Engelstad) og Sølver på Tanum hadde eid. Et diplom dat. Høyjord 3/11 1449 (D N VIII, s. 364) behandler skiftet av arven etter ''Eilif Jonsson'' mellom hans barn, sønnen ''Anund Eilifsson'', g. m. Lifa Ellingsdatter, og dennes barn samt Eilifs datter Sigrid, g.m. ''Peder Neridsson''. Anund og Peter fikk hver 3 øresbol i Kjerra-fisket.Før 1667 ble både Østre og Vestre Høyjord regnet for fullgårder. Men de var ikke like store; Østre Høyjord var størst og i gammel tid ble den derfor undertiden kalt Store Høyjord. I 1667-matrikkelen står Østre Høyjord fortsatt som fullgård, mens Vestre Høyjord ble satt ned til tredingsgård. Som før nevnt må Vestre Høyjord ha vært en gård for seg iallfall så tidlig som på 1300-tallet; se innledningsavsnittet om Høyjord, hvor også noen bønder på Høyjord i senmiddelalderen omtales.

«1—2. Omtrent 150 m nord for husene ligger to gravhauger ved siden av hverandre. De er 8—10 m i tverrmål. Begge er utgravd i toppen, og på nordsiden er de gjeonomskåret gjenomskåret av veien, slik at omtrent halvdelen av haugene er borte.

'''Matrikulerte brukAntall personer.''' *18381711: 4. 3 *1801: 9 *18881845: 6. 19 *19041865: 8. 16 *19501891: 19.

'''Antall personer.''' *1711: 3. *1801: 9. *1845: 19. *1865: 16. *1891: 19. '''Andre opplysninger.'''

 =='''Sag og kvern==.'''

I 1768 fikk Nils Kristoffersen d.y. sammen med Asgaut Bøen sagbevilling på ''Sameie-saga (eller Åletjønnsaga)'', beliggende på Bøens og Einarsrøds grunn; den årlige skur skulle være 600 bord. I den følgende tid hadde eierne av Vestre Høyjord parter i denne saga og leverte tømmer dit. Jfr. [[Bøen ]] og [[Einarsrød]].

 =='''Seter==.'''

Vestre Høyjord var fra ca . 1750 ''dragonkvarter''.

Vi vet intet om eiendomsforholdet før på 1600-tallet, da gården først var adelsgods og deretter en tid var i presters eie. I 1625 tilhørte Vestre Høyjord -liksom nabogården Østre Høyjord - lensherren i Tønsberg len, ''Gunde Lange''. I 1639 sees gården å være pantsatt til Tønsberg-borgeren ''Anbjørn Larssøn'', men ble innløst, og tilhører 1650 Gundes datter ''Ida Lange til Falkensten''. Ble ca . 1660 kjøpt av Andebu-presten ''Jens Skabo'' og eides siden av hans arvinger. Fra 1680-åra finner vi som eier Nøtterøy-presten ''Erik Larssøn Thue'', som var g.tnm. en datter av Jens Skabo, Maren Malene; hun skaffet ham bl.a. Vestre Høyjord som medgift. Hr. Erik skjenket i 1683 til Høyjord kirke et døpefat av messing, som ennå er i bruk der.1(Døpefatet har to innskrifter: a) L.C.T.A.E.d. 1655. De tre første bokstavene betyr: Lars Christophersen Thue (hr. Eriks far, sogneprest til Nøtterøy), og A. E. er antagelig forbokstavene til dennes hustru, Anniken Eriksdatter. b) Erich L. Thue. 1683). Hr. Erik og hans hustru døde begge i 1699, og Vestre Høyjord gikk over til arvingene. En av døtrene, Martha Maria, fikk utlagt 60 rdl. i denne gård, som ved hennes giftermål 1715 med ''Nils Colstrup,'' visepastor til Stokke, gikk over i dennes eie. Presten Colstrup solgte s.å. V. Høyjord til oppsitteren. Siden har brukerne stort sett vært selveiere, men parter av skogen har til tider vært frasolgt og er til dels fortsatt i utenbygds eieres hender. En betydelig del av denne tilhører således idag Treschow-Fritzøe i Larvik. Se ellers under Brukere.

---------- * Døpefatet har to innskrifter: a) L.C.T.A.E.d. 1655. De tre første bokstavene betyr: Lars Christophersen Thue (hr. Eriks far, sogneprest til Nøtterøy), og A. E. er antagelig forbokstavene til dennes hustru, Anniken Eriksdatter. b) Erich L. Thue. 1683.  ==Brukere==

Siden har brukerne stort sett vært selveiereFørste bruker vi hører om, er ''Peder'', som nevnes 1593 og 1595. I 1604 og fram til ca. 1615 ''Alf''. Så følger ''Even'' fra ca. 1615 til 1631, men parter av skogen da han døde i pesten sammen med 4 barn. Enken har så gården til tider vært frasolgt til 1635, da en innflytter, ''Anders'' overtar som leilending; i koppskattlisten 1645 oppføres han med «kvinne og er 1 datter». Anders står alene som oppsitter til dels fortsatt i utenbygds eieres henderca. 1650. Fra omkr. En betydelig del midten av denne tilhører således idag Treschow1650-Fritzøe i Larvik. Se ellers under Brukereåra og fram til 1705 er det to brukere på Vestre Høyjord.

Første bruker vi hører om, er Den andre halvparten bygsledes ca. 1655 av ''PederOlssøn''; 4 barn på Høyjord, som nevnes 1593 og 1595hvorav 2 døde små. Peder var lagrettesmann i 1670-åra. D. I 1604 og fram til ca 1615 ''Alf''. Så følger ''Even'' fra ca 1615 til 16311690, da han døde i pesten sammen med 4 barnover 80 år gl. Etter ham overtok ''EnkenAnders Pederssøn'' har så gården til 1635, da en innflytter, ''Anders'' overtar som leilendingmuligens sønn av foregående bruker; i koppskattlisten 1645 oppføres hadde tidligere bodd på Aulesjord. I 1691 var han med «kvinne og 1 datter»Hans Gran for retten, fordi de var kommet i klammeri da de red fra byen. Anders står alene som oppsitter til ca 1650. Fra omkr. midten av 1650-åra og fram til 1705 er det to brukere på Vestre Høyjord4 barn, hvorav 2 døde små.

På den ene halvpart fortsetter ''AndersHenved slutten av 1690-åra ble Vestre Høyjord bygslet av to brødre, '' til ca 1660. Han eier en liten lodd i Løverød Erik og er visst skyldt til Skjeau. Han døde 1668. ''Kristen Evenssøn'Nils Kristofferssønner', sikkert sønn av ovennevnte Even, hadde tidligere overtatt Anders' partfra Store-Dal. Ser ut til å ha vært gift to ganger og fikk 7 barnErik, hvorav 2 sønner døde tidligsom var f. Sønnen Hans hadde først et bruk på Bångunnerød1663, kom så til Nordre Holtung i Fon. Datteren Ingeborg ble var g.m. Sølver Hansen Vestre Bakke Anne Hansdatter fra Døvle i Ramnes og datteren Anne gAndebu (f.m1669), arvet med henne 6 mk. Anders Halvorsen Bleika smør i samme bygddenne gård. 5 barn, hvorav flere døde små. Kristen kjøpte ra 1680 Bångunnerød og flyttet dit noen år senereErik døde i 1705; dboets netto var 41 rdl. der 1690Enken Anne bodde i 1710 på Kongsberg. Etterfulgtes ca 1687—96 Bygslingen av sønnen ''Even Kristenssønhele'', f. 1645; 4 barn nevnes, hvorav 1 døde tidlig.Vestre Høyjord ble nå overtatt av broren

Den andre halvparten bygsledes ca 1655 av ''Peder OlssønNils Kristoffersen''; 4 barn 1706-48. F. 1667 på HøyjordStore-Dal, hvorav 2 døde småd. 1748. G.m. Peder var lagrettesmann i 1670-åraIdde Akselsdatter Bøen, f. D1668, d. ca1743. 1690Barn: Kristoffer, over 80 år glf. Etter ham 1701, overtok etter faren, se ndfr. Nils kjøpte i 1714 vel ¼ bpd. smør i Nordre Skaug av Kristoffer Ellefsen Årholt for 50 rdl. I 1715 blir han ''Anders Pederssønselveier''på Vestre Høyjord, muligens sønn idet han av foregående brukervisepastor Nils Colstrup til Stokke fikk kjøpt gården for 250 rdl.; hadde tidligere bodd på Aulesjordi den forbindelse lånte han 180 rdl. av prost Thomas Gerner i Tønsberg. I 1691 var 1734 betalte Nils 100 rdl. til Colstrups enke Martha Maria Thue for hennes sønn Eriks odelsrett til Vestre Høyjord. Året etter låner han og Hans Gran for rettenigjen penger av prost Gerner, nå 100 rdl., fordi de var kommet mot pant i klammeri da de red fra byengården, og samtidig 80 rdl. 4 barnav Martha Maria Thue, hvorav mot 2 døde små.prioritet + sikkerhet i løsøre og annen eiendom. - I 1720 bor Anders Larsen skomaker hos Nils. Etter Nils' død 1748 gikk gården over til eneste arving, sønnen

Henved slutten av 1690-åra ble Vestre Høyjord bygslet av to brødre, ''Erik og Nils KristofferssønnerKristoffer Nilsen'' fra Store-Dal1748—62. F. 1701, d. 1771. G.m. Idde Villumsdatter, d. 1761, 59 år gl. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Erik, som var f. 16631726, d. 1756. 2. Live, f. 1728, g. 1756 m. Kristen Andersen Gran. 3. Villum, f. 1731, d. 1757. 4. Idde, f. 1733, var g.1755 m. Anne Hansdatter fra Døvle i Andebu (Abraham Mattisen Myre. 5. Nils, f. 1669)1736, arvet med henne overtok etter faren, se ndfr. 6 mk. smør Ellev, f. 1739, d. 1756. 7. Jørgen, f. 1744, «svakelig». 8. Edel, f. 1748, g. 1775 m. Hans Nilsen Berg i denne gårdHøyjord. 5 barn- Kristoffer skjøt 1741 en voksen bjørn. Han lånte i 1748 100 rdl. av prost Gerners enke og betalte tilbake i 1757, hvoretter han lånte 98 rdl. av Even Eriksen Skaug. I 1758 solgte Kristoffer halve gården for 150 rdl. til sønnen ''Nils'', hvorav flere døde småsom i 1760 lånte 98 rdl. av sin far. Erik døde Ved skiftet etter Kristoffers hustru Idde i 1762 sto boet i 1705241 rdl. netto; boets netto var 41 blant løsøret nevnes 1 sølvstøp 4 rdl., 2 sølvskjeer 3 rdl., 1 kobberkjele 5 ¾ rdl., 1 rød kirkeslede 4 rdl. og sagredskap for 6 rdl. Enken Anne bodde i 1710 S.å. selger Kristoffer på Kongsberggrunn av «svage legemskræfter» også den annen halvpart for 200 rdl. Bygslingen av hele Vestre Høyjord ble nå overtatt av brorensamt opphold for seg og sine to umyndige barn til sønnen

''Nils Kristoffersen'' 1706-481762—73. F. 1667 på Store-Dal1736, d. 17481773. G.1762 m. Idde Akselsdatter BøenOlene Rasmusdatter, f. 16681742 på Bettum i Våle. 4 barn, dhvorav 2 vokste opp: 1. Berte, f. 17431765. 2. Barn: Kristoffer, f. 1701, overtok etter faren, se ndfr1768. Nils kjøpte lånte i 1714 vel ¼ bpd. smør i Nordre Skaug av Kristoffer Ellefsen Årholt for 50 1762 320 rdl. I 1715 blir han selveier på Vestre Høyjord, idet han av visepastor Nils Colstrup til Stokke fikk kjøpt gården for 250 rdl.; kjøpmann Frederik Christensen Holst i den forbindelse lånte han 180 rdlHolmestrand. av prost Thomas Gerner Han var dragon i Tønsbergmajor Post's kompani. I 1734 betalte Nils solgte i 1771 jordstykket «Solum» for 100 rdl. til Colstrups enke Martha Maria Thue for hennes sønn Eriks odelsrett til Vestre HøyjordJakob Olsen, som døde 1782 og var g. Året etter låner han igjen penger av prost Gerner, nå 100 rdl1) m., mot pant i gården, og samtidig 80 rdlAstrid Tollefsdatter. av Martha Maria Thue, mot 2) m. prioritet + sikkerhet i løsøre Marte Levorsdatter; Jakob hadde 5 barn (2 og annen eiendom3). - I 1720 bor Anders Larsen skomaker hos Ved skiftet etter NilsKristoffersen sto aktiva og passiva likt. Etter Nils' død 1748 Gården gikk gården over til eneste arvingkreditoren ''Frederik Holst'', sønnensom i 1775 for 586 rdl. solgte videre til

''Kristoffer NilsenTore Hansen Bettum'' 1748—62. F1775-78. 1701Tore, d. 1771. G.m. Idde Villumsdattersom var fra Våle, d. 1761, 59 år gl. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Erik, f. 1726, d. 1756. 2. Live, f. 1728, g. 1756 m. Kristen Andersen Gran. 3. Villum, f. 1731, d. 1757. 4. Idde, f. 1733, g. 1755 m. Abraham Mattisen Myre. 5. hadde i 1773 ektet enken etter NilsKristoffersen, f. 1736, overtok etter faren, se ndfr. 6. Ellev, f. 1739, d. 1756. 7. Jørgen, f. 1744, «svakelig». 8. Edel, f. 1748, g. 1775 mOlene Rasmusdatter. Hans Nilsen Berg De fikk i Høyjord1776 datteren Helene. - Kristoffer skjøt 1741 en voksen bjørn. Han lånte Tore solgte igjen i 1748 100 rdl. av prost Gerners enke og betalte tilbake i 1757, hvoretter han lånte 98 rdl. av Even Eriksen Skaug. I 1758 solgte Kristoffer halve gården 1778 for 150 860 rdl. til sønnen Nils''Hans Hansen Sandum'', som i 1760 lånte 98 rdls. av sin far. Ved skiftet etter Kristoffer» hustru Idde i 1762 sto boet i 241 rdl. netto; blant løsøret nevnes 1 sølvstøp 4 rdlå.makeskiftet med Peder Olsen Sjue, slik at den første fikk Peders gård på Sjue (se [[Sjue]], Bruk 2 sølvskjeer 3 rdl., 1 kobberkjele 5 ¾ rdl., 1 rød kirkeslede 4 rdl. ) og sagredskap for 6 rdl. S.å. selger Kristoffer på grunn av «svage legemskræfter» også den annen halvpart for 200 rdlandre fikk Vestre Høyjord. samt opphold for seg og sine to umyndige barn til sønnen

''Nils Kristoffersen'' 1762—73. F. 1736, d. 1773. G. 1762 m. Olene Rasmusdatter, f. 1742 på Bettum i Våle. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Berte, f. 1765. 2. Kristoffer, f. 1768. Nils lånte i 1762 320 rdl. av kjøpmann Frederik Christensen Holst i Holmestrand. Han var dragon i major Post's kompani. Nils solgte i 1771 jordstykket «Solum» for 100 rdl. til Jakob Olsen, som døde 1782 og var g. 1) m. Astrid Tollefsdatter. 2) m. Marte Levorsdatter; Jakob hadde 5 barn (2 og 3). Ved skiftet etter Nils Kristoffersen sto aktiva og passiva likt. Gården gikk til kreditoren Frederik Holst, som i 1775 for 586 rdl. solgte videre til''Tore Hansen Bettum'' 1775-78. Tore, som var fra Våle, hadde i 1773 ektet enken etter Nils Kristoffersen, Olene Rasmusdatter. De fikk i 1776 datteren Helene. Tore solgte igjen i 1778 for 860 rdl. til Hans Hansen Sandum, som s.å. makeskiftet med Peder Olsen Sjue, slik at den første fikk Peders gård på Sjue (se Sjue, Bruk 2) og den andre fikk Vestre Høyjord.''Peder Olsen'' 1778-94. Kom altså hit fra [[Sjue ]] (s.d., Bruk 2, hvor hans og familiens personalia finnes).

I 1779 stevnet Peder Olsen oppsitterne på Gavelstad i Lardal for retten fordi de etter hans mening hadde hugget skog inne på Vestre Høyjords eiendom. Retten ble satt på åstedet (traktene ved Barlindtjernet og Svarte vann), situasjonskart fremlagt og en rekke vitner avhørt, forat det kunne bli fastslått hvor det riktige delet gikk mellom Vestre Høyjord og Gavelstad. Peder Olsen, ved prokurator Stranger, påsto at delet gikk fra Svartevannsfossen i nordlig retning fram til vestre side av Barlindtjernet og til jordbruene som støtte mot Herre-Skjelbreds eiendom; dette så meget mere som Gavelstadbøndene tidligere hadde betalt havneleie til Høyjord for stykket østenfor denne linje. Gavelstad-bøndene på sin side, ved prokurator Hammer, hevdet derimot at delet måtte følge bekken fra Barlindtjernet ned til det østre Svartevannsoset. Ved dom av 4. des. 1780 fikk Peder medhold og tilkjentes erstatning med 12 ½ rdl.; saksomkostningene ble opphevd. Gavelstad-bøndene tok imidlertid saken opp igjen året etter. Den verserte i flere år, men i 1784 ser det ut til at det kom til et slags forlik. Iallfall ble saken da opphevd for denne rett''Deletvist.''

I 1779 stevnet Peder Olsen kjøpte oppsitterne på Gavelstad i 1794 Valmestad i Vivestad Lardal for 6050 rdlretten fordi de etter hans mening hadde hugget skog inne på Vestre Høyjords eiendom. Retten ble satt på åstedet (traktene ved Barlindtjernet og solgte s.å. Svarte vann), situasjonskart fremlagt og en rekke vitner avhørt, forat det kunne bli fastslått hvor det riktige delet gikk mellom Vestre Høyjord samt ½ og Gavelstad. Peder Olsen, ved prokurator Stranger, påsto at delet gikk fra Svartevannsfossen i Åletjønnsaga (Sameiesaga) nordlig retning fram til vestre side av Barlindtjernet og til jordbruene som støtte mot Herre-Skjelbreds eiendom; dette så meget mere som Gavelstadbøndene tidligere hadde betalt havneleie til Høyjord for 3520 rdlstykket østenfor denne linje. Gavelstad-bøndene på sin side, ved prokurator Hammer, hevdet derimot at delet måtte følge bekken fra Barlindtjernet ned til Klaus og Hans Mathiassønner; de lånte da 1499 rdldet østre Svartevannsoset. Ved dom av Anders Larsen Sørby4. des. 1780 fikk Peder Olsen solgte ellers snart Valmestad medhold og tilkjentes erstatning med 12 ½ rdl.; saksomkostningene ble opphevd. Gavelstad-bøndene tok imidlertid saken opp igjen året etter å ha hatt Nordre Sønset et par . Den verserte i flere år, kjøpte han men i 1798 gård på Berg i Høyjord, hvor han døde i 1832, 90 år gl1784 ser det ut til at det kom til et slags forlik. Vestre Høyjord var altså nå delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2Iallfall ble saken da opphevd for denne rett.

  Peder Olsen kjøpte i 1794 Valmestad i Vivestad for 6 050 rdl. og solgte s.å. Vestre Høyjord samt ½ i Åletjønnsaga (Sameiesaga) for 3 520 rdl. til Klaus og Hans Mathiassønner; de lånte da 1 499 rdl. av Anders Larsen Sørby. Peder Olsen solgte ellers snart Valmestad og etter å ha hatt Nordre Sønset et par år, kjøpte han i 1798 gård på Berg i Høyjord, hvor han døde i 1832, 90 år gl. Vestre Høyjord var altså nå delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2.

''Klaus (Klas) Mathiassen'' 1794-1836. D. 1836, 64 år gl., g. 1802 m. Mari Andersdatter Bøen, f. 1780, d. 1825. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Mathias, f. 1803, g. 1831 m. Anne Sofie Hansdatter fra Holt i Fon, f. 1808. De kom til [[Bøen ]] (s.d., hvor nærmere personalia finnes), deretter til Holt i Fon, hvor Mathias døde 1864, Anne Sofie 1877. 2. Karen Anne, f. 1805, g. 1827 m. Syvert Akselsen Nordre Ektvedt, f. 1801 på [[Herre-Skjelbred ]] (s.d., bnr. 8, hvor nærmere personalia finnes). 3. Karen Olea, f. 1808, d. 1825. 4. Andreas, f. 1812, bruker på Høyjord, se ndfr., bnr. 1. 5. Elen Marie, f. 1814, d. 1826, 6. Hans, f. 1815, bruker på Høyjord, se ndfr., bnr. 2. 7. Jakob, f. 1817. 8. Tale Kristine, f. 1822, g. 1845 m. Andreas Kristoffersen Aulesjord, f. 1823; de kom til Honerød. Klaus inngikk i 1820 kausjon for Erik Helliksen Berg for de oppebørsler denne måtte betroes som lensmann. I 1828 lånte han 282 spd. av Anders Ellefsen Ådne og året etter 350 spd. av Norges Bank. Ved auksjonsskjøte av 1833 fikk Klaus kjøpt en del av Seterskogen og av det «søndre traet», eiendommer som tidligere broren Hans Mathiassen og deretter kjøpmann Niels Bull hadde hatt. Ved skiftet etter Klaus i 1836 sto boet 1515 1 515 spd. netto. Eiendommen med part i Åletjønnsaga ble nå delt mellom sønnene Andreas og Hans. Skogen ble dog foreløbig felles. Andreas fikk uthusene i Lislebø-enga og nordre del av framhusene, Hans søndre del av disse, uthusene ved Seterjordet og bryggerhusbygningen, mot 60 spd. i mellomlag. Andreas skulle flytte sin del av framhusbygningen. Se videre bnr. 1 og bnr. 2. 

''Hans Mathiassen'' 1794-1802. D. 1810 i Trolldalen, 43 år gl., g.m. Karen Hansdatter Trolldalen. Hans solgte 1802 gården for 1195 1 195 rdl. til følgende bruker, men beholdt sin halvpart av Vestre Høyjords seterskog, halvdelen av det «søndre traet» og skogstykket «Bingen», av skyld tils. 1 ¾ lispd. tunge. Selv flyttet han til [[Trolldalen ]] (s.d., hvor nærmere personalia finnes).

''Anders Villumsen'' 1802—04. F. 1766 på Aulesjord. Flyttet 1804 til [[Mellom Sønset ]] (s.d., hvor personalia finnes) og solgte Høyjord-bruket for 1440 1 440 rdl. til

''Mathias Larsen'' 1804—37. D. 1849, 82 år gl. Var fra Østre Hoie i Ramnes, bodde også en tid på Bjune. G. 1795 m. Anne Ambrosiusdatter, f. 1763 på Søndre Teigen (faren kom senere til Østre Høyjord), d. 1836, enke etter Hans Nilsen Gulsrød. Barn: 1. Hans, f. 1796 på Gulsrød, bruker på Vestre Høyjord, se ndfr. 2. Lars, f. 1799, kom til [[Østre Høyjord ]] (se gnr. 80, bnr. 2). Mathias solgte i 1612 ¼ av bruket for 600 rdl. til stesønnen Nils Hansen, som imidlertid i 1826 for [[Fil:081.001.Anders og Karen Lovise.jpg|200px|thumb|Anders Andersen Vestre Høyjord, h. Karen Lovise Andreasdatter og de fem eldste barna]]200 00 spd. solgte parten tilbake igjen til Mathias; Nils kjøpte omtrent samtidig gård på [[Østre Høyjord ]] (se gnr. 80, bnr. 24, hvor personalia finnes) og flyttet dit. I 1824 solgte Mathias halve bruket samt ¼ av V. Høyjords seterskog og ? 1/8 i Åletjønnsaga for tils. 450 spd. til sønnen Hans og i 1837 resten til samme for 200 spd. og opphold. Se videre bnr. 4. Den andre ¼ av Seterskogen med ? 1/8 i Åletjønnsaga solgte han samtidig for 50 spd. til Nils Hansen, se bnr. 6.

''Andreas Klausen'' 1836—71. F. 1812, d. ca 1872, g. 1836 m. Kristine Eriksdatter, f. 1800 på Nes, d. 1869. Barn: 1. Bredine Martine, f. 1840, g. 1864 m. skolelærer Anton Andersen, f. 1839 på Hassum i Slagen; de bodde først på Mellom Vivestad, senere i Kristiansand, under navnet Wivestad. 2. Karen Lovise, f. 1843, g.m. Anders Andersen, se ndfr. Andreas Klausen var medlem av formannskapet 1868-71 og medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—69. I 1860 ble fra bnr. 1 og 2 utskilt bnr. 3 (s.d.). I 1867 holdtes mindelig utskiftning av bnr. 1 og 2 og tilliggende skogstykker. Andreas solgte i 1871 gården til svigersønnen[[Fil:081.001.Anders og Karen Lovise.jpg|200px|thumb|Anders Andersen Vestre Høyjord, h. Karen Lovise Andreasdatter og de fem eldste barna]]2''Anders Andersen'' 1871-1909. F. 1844 på Berg i Høyjord, d. 1928. G. 1870 m. Karen Lovise, f. 1843, d. 1906, datter av foregående bruker. Barn: 1. Kristiane Andrine, f. 1870, d. 1963 på Rom i Slagen; g.m. Hans Kristoffersen Vestre Valmestad, f. 1860 på Lunde, d. 1934 på Rom. 2. Johanne Marie, f. 1873, d. 1962; g. 1898 m. Nils Olsen Sukke, f. 1874. 3. Andreas, f. 1876, hvalf., bodde flere steder, sist på Sjue (s.d., hvor personalia finnes), se også ndfr. 4. Anders, f. 1879, hvalf., g. 1908 m. Anna Karoline Antonsdatter Tuften, f. i Lardal 1887. 5. Lars, f. 1884, g. 1908 m. Eien Olea Larsdatter Sønset, f. 1888; de kom til Aulesjord (s.d.). 6. Kristian, f. 1887, d. 1931, sjømann, småbruker, g. 1912 m. overysterske Lena Marie Lorentsdatter, Østre Høyjord, f. 1890 (se gnr. 80, bnr. n). Anders Andersen kjøpte i 1877 også en part av Østre Høyjord (se gnr. 80, bnr. 3). I 1909 solgte han begge sine eiendommer for tils. kr. 6700 til eldste sønn, Andreas Andersen (f. 1876, mere om ham under Sjue, bnr. 7). Salget gikk imidlertid om igjen s.å., og faren solgte Vestre Høyjord-gården for kr. 7500 til følgende bruker og Østre Høyjord-parten året etter for kr. 2000 til Mathias Martinsen.