Endringer

'''Navnet''' uttales ''hi'llesta '' og skrives 1593, 1667 og 1801 Illestad, i 1865 Ihlestad, 1888 og 1904 igjen Illestad, senere Ilestad. Da det i kildene alltid har vært skrevet uten H- (i motsetning til sognenavnet Hillestad i Botne, som alltid har vært skrevet med H-), mener O. Rygh at dette navn må høre til de tilfelle da det i dialektuttalen settes til et h foran en vokal i begynnelsen av ordet, det såkalte «halvemål». Navnets opprinnelige form antar han har vært ''Illugustaðir'', av mannsnavnet ''Illugi'', egentlig ''Illhugi'', «mannen med det ilske sinn»; jfr. det nå forsvunne gårdsnavn Illugarud i Lier.__TOC__ '''Bålag:''' Ilestad, [[Svensrød]], [[Bångunnerød]], [[Myre]], [[Gran skole]].

*1838:2.*1888:3.*1904:3.*1950:15.

*1711: 4. *1801: 11.*1845: 15. *1865: 8. *1891: 16. 

*1803: Bra havn, skog til gjerdefang og brenneved. *1820: Pen jordvei. Noe skog til salg. Vannfall felles med Bångunnerød.

== Sag og kvernIlestad hadde ''sag'' alt først på 1600-tallet, men det opplyses 1612 at den var «ødelagt». Deretter hører vi ikke om sag her før i 1741, da Ilestad får sagbevilling med årlig kvantum 240 bord; Bångunnerød hadde en halvpart i denne saga. Men i 1816 hører vi også at en av Ilestadgårdene leverte noe tømmer til den nye Bångunnerød-saga. ==

Ilestad hadde sag alt først Det har også vært ei lita ''bekkekvern'' på 1600-tallet, men det opplyses 1612 at den var «ødelagt». Deretter hører vi ikke om sag her før i 1741, da Ilestad får sagbevilling med årlig kvantum 240 bord; Bångunnerød hadde en halvpart i denne saga. Men i 1816 hører vi også at en av Ilestadgårdene leverte noe tømmer til den nye Bångunnerød-saga.  __TOC__

I 1593 og senere helt til sin død 1636 er ''Stillof '' (Stillaug) oppsitter. Hustruen, som het Åse, var død 1628. Etterfølges av ''Halvor'', som er bruker fram til 1649. Da han oppkaller både Stillof og Åse, er han antagelig sønnen. Halvors barn: 1. Åse, f. 1635. 2. Stillof, f. 1636. 3. Stener, f. 1639. 4. Ener (Einar), f. 1641. 5. Tarald, f. 1643. 6. Ole, f. 1646. I 1650-åra er ''Erik '' oppsitter; i 1658 heter det at han har «rømt gården». I 1660 nevnes en ''Anund '' her.

I 1661 flytter så inn ''Anders Rasmussøn '' 1661—89. Han er godt situert, kjøper først Sukke-parten, snart etter Døvik-parten, og blir helt ut selveier. Vi kjenner ikke hans herkomst. Anders stevnes flere ganger for retten for ubetalt gjeld og skatt. I 1676 ble han stevnet av Knut Jonssøn Holt i Ramnes fordi han hadde tatt ei ku på Holt og deretter latt den selge på Kongsberg for 4 ½ rdl. og en halv kanne øl. Det hadde visstnok vært et skifte på Holt, og Anders har tydeligvis ment at han hadde rett til kua, men ikke fått den utlagt, og så hadde han selv tatt den med seg. Han ble dømt til å skaffe til veie ny ku, bøte 3 mark sølv og betale 1 ½ rdl. i omkostninger. Anders hadde også en langvarig tvist med Borger Svensrød om delet mellom gårdene. Anders Rasmussøn fikk 10 barn, men bare 6 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1663, se ndfr. 2. Kristen, f. 1664, se ndfr. 3. Birgitte (Berte), f. 1667, g. m. Helge Pedersen Åsgården i Vassås. 4. Rasmus, f. 1669. 5. Peder, f. 1672, se ndfr. 6. Jon, f. 1678. Etter Anders' død 1689 hadde enken gården til 1694, da eldste sønn ''Kristoffer Andersen '' overtok. Han døde imidlertid alt 1697 (sønnen Anders f. 1696). Eiere av Ilestad ble nå to av Kristoffers brødre, Kristen og Peder Anderssønner. Kristen bodde i Honerød og var g. m. Tora Asgautsdatter.

''Peder '' drev så Ilestad noen få år. Her fikk han sønnen Søren, f. 1701 (kom til Nordre Haraldstad i Våle) og datteren Mari, f. 1702. Han flyttet imidlertid snart til Strømsø (Drammen) og senere til Kongsberg. Ilestad var nå åpenbart en tid delt i to bruk, med hver sine bygselsfolk.

''Mikkel og Mads Kjellssønner '' fikk bygselsseddel på den ene av partene i 1705; Mikkel flytter vekk ca. 1712, men Mads er her til 1723. På den andre parten finner vi fra ca. 1707 til ca. 1722 som bruker ''Peder'', som var fra Gunnerød i Ramnes. Han ble i 1722 avløst som bygselsmann av Gullik Asgautsen (se ndfr.).

''Gullik Asgautsen '' 1724—60. F. på Kleppan 1690, d. på Ilestad 1760. Hadde alt et par år vært bygselmann på en part av Ilestad før han 1724 ble eier og bruker av hele gården. Gullik lånte s.å. 200 rdl. av Jørgen Valmestad. I 1741 fikk han sagbevilling på 240 bord årlig skur. G. m. Mari Kristensdatter fra Sønset, f. 1694, d. 1766. Barn: 1. Abraham, f. ca. 1722, overtok etter faren, se ndfr. 2. Berte, f. 1724, g. 1752 m. Mikkel Evensen Myre. 3. Sibille, f. 1727, g. 1749 m. Elling Hansen Mellom Langeli i Fon. 4. Kristine, f. 1730, g. 1757 m. Jakob Gulbrandsen Mellom Sønset; hun døde på Ilestad 1809. 5. Mari, f. 1733, g. 1756 m. Nils Madsen Sukke. 6. Jakob, f. 1736 (vanfør), d. 1766. Gullik, som 175 1758 solgte halve gården for 120 rdl. til sønnen Abraham, hadde økonomiske vanskeligheter og fikk etter hvert stor lånegjeld, slik at ved skiftet etter ham i 1761 viste boet en underbalanse på 24 rdl. Abraham vedtok å betale denne; dessuten skulle han gi sin mor Mari opphold. Etter Gulliks død ble hele Ilestad overtatt av sønnen

''Abraham Gulliksen '' 1761—95. F. ca. 1722, d. 1809. Lånte 1761 320 rdl. av Hans Strands enke i Tønsberg, og i 1765 ytterligere 80 rdl. av samme kreditor. Abraham var gift 3 ganger og fikk i alt 16 barn, hvorav 9 døde små. G. 1) 1758 m. Sidsel Olsdatter, visstnok fra Mørken i Ramnes, d. 1771, 38 år gl. Hadde med henne 6 barn. Av dem døde de 4 eldste av blodsott på én uke i 1766, og samtidig døde av samme sykdom Abrahams mor Mari og hans bror Jakob; «alle 6 ble lagt i én grav» heter det i kirkeboken. De øvrige barn: 1. Mari Katrine, f. ca. 1767, g. 1799 m. skoleholder, senere klokker Peder Hansen (se [[Gåserød]]). 2. Gullik, f. 1768, bruker på Ilestad, se ndfr. G. 2) 1773 m. Mari Fransdatter fra Bergan i Skjee, f. 1747, d. 1780. Med henne 4 barn, som alle døde små. G. 3) 1780 m. Maris søster, Berte Fransdatter, f. 1756, d. 1827. 6 barn med henne, hvorav 1 død som spebarn. De andre var: 3. Anders, f. 1781, bruker på Ilestad, se ndfr. 4. Maren Sofie, f. 1785, d. 1819. 5. Ole, f. 1789, g. 1815 m. Berte Sofie Olsdatter, f. 1793 på Fon; de kom til Nordistua Heierstad i Fon. 6. Fredrik Kristian, f. 1795, d. 1812. 7. Jakob, f. 1801, d. 1828. I 1795 delte Abraham gården og solgte den ene halvpart til sønnen Anders for 395 rdl. og opphold til foreldrene (se videre bnr. 1) og den annen halvpart til sønnen Gullik for 400 rdl. (se videre bnr. 3). Ved skiftet etter Abraham i 1810 sto boet i netto 85 rdl.

==BruksnummereBruksnumre==

''Anders Abrahamsen '' 1795-1847.'' F. 1781, d. 1846. G. 1) 1821 m. Inger Marie Sørensdatter, f. ca. 1801, d. 1836. Barn: 1. Abraham, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Maren Sofie, f. 1825, g. 1854 m. Hans Olsen fra Heddal; sønnen Ole, f. 1854, var sjømann, kom til Lunde i Vivestad, deretter til Nordre Nes, Nøtterøy, hvor han døde 1925. 3. Johan, f. 1827, d. 1834. 4. Søren, f. 1830, bruker på gården, se ndfr. 5. Mathias, f. 1833. 6. Inger Marie, f. 1836, g. 1860 m. Hans Andersen Vestre Kile i Ramnes, som i 1874 overtok det nyutskilte bnr. 2 på Ilestad (se ndfr.). G. 2) 1839 m. Ingeborg Marie Olsdatter Gunnerød, f. 1799, d. 1865; ingen barn. Anders solgte 1819 halve gården til søsteren Maren Sofie, men kort før sin død samme år testamenterte hun denne halvpart tilbake til broren, sammen med sine øvrige eiendeler. Ved skiftet etter Anders i 1847 (boet sto i netto 907 spd.) ble gården for 1300 spd. utlagt sønnen

''Abraham Andersen '' 1847-74.'' F. 1822, ugift. Kjøpte 1873 for 5500 spd. et bruk på Nordre Fadum i Sem, hvor han døde 1877. Abraham delte i 1874 sin gård på Ilestad i to like deler og solgte den ene halvdel til broren Søren (se ndfr.), den annen til svogeren Hans Andersen (se bnr. 2).

''Søren Andersen '' 1874-1914.'' F. 1830, g. 1) 1862 m. Regine Olava Apeness, Gulli i Sem (sønnedatter av Eidsvollsmannen Ole Apeness), f. 1829, d. 1867; de fikk datteren Inga Marie, f. 1864. G. 2) 1880 m. Elise Mathilde Johansdatter Ilestad (se bnr. 3), f. 1862. Barn: Olufine Amunda, f. 1888, d. 1901. Ved dokument av 1881 overdro Søren sin oppdemningsrett i Ilestadvannet og sine rettigheter i Ruelsrødelven til Kristen Nilsen og etterfølgende eiere av Østre Flåtten, Lnr. 93. Ved skjøte tgl. 1914 solgte Søren gården for kr. 12000 til følgende bruker og flyttet til Tønsberg, hvor han døde i 1917. Hans enke giftet seg igjen med em., fhv. gbr. Theodor Stange fra Ramnes, som var flyttet til Tønsberg.

''Oskar Martinius Nordskaav '' 1918—48.'' F. 1893 i 0. Aker, d. på Nøtterøy 1966. G. 1916 m. Anna Marie Hogsrød, f. 1893 i Arnadal, d. 1966. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Astrid Kristine, f. 1916, g. m. Kristen Kirkevold fra Ramnes, bopel Nøtterøy. 2. Karen Olea, f. 1920, g. 1942 m. modellsnekker Leif Tandstad, Haug-Basberg, f. 1920, bopel Brekke i Slagen. 3. Karl Theodor, f. 1922, g. 1948 m. syerske Erna Larsen, f. 1928, bopel Buerstad, Nøtterøy. 4. Svanhild, f. 1924, g. 1) 1943 m. sjåfør Paul Anker Paulsen fra Hagen i Ramnes, f. 1909, d. 1944; g. 2) m. drosjesjåfør Kjell Amundsen, f. 1924 på Ektvedt, bopel Øvre Tanstad, Nøtterøy. 5. Gerd, f. 1925, g. 1947 m. murer Kåre Johansen, Skjerverønningen, Nøtterøy, bopel Jarberg i Ramnes. Oskar Nordskaav var lekterfører og mange år på hvalfangst. Han ble rammet av den økonomiske krise, og Ilestadgården ble i 1933 for kr. 8000 solgt ved tv.auksjon til Hypotekbanken, men i 1934 fikk han kjøpt gården tilbake for kr. 8500. I åra 1938-47 ble fra bnr. 1 utskilt en rekke små parseller, bnr. 4-12, 14 og 15 (se disse). Ved makeskifte-skjøte makeskifteskjøte av 1948 solgte Nordskaav for kr. 30000 bnr. 1 og 14 (s.d.) til Anders Einarsrød, som på sin side for kr. 28000 solgte til Nordskaav to eiendommer på Nøtterøy, «Solhøi» under Øvre Buerstad og en part av Hengerød. Nordskaav flyttet så til «Solhøi», og han og hustruen døde her.

''Anders Einarsrød '' 1948-1967.'' F. 1889, d. 1967. Faren Ole Mathiassen, som hadde bodd på Skjeggestad i Botne, var f. i Einarsrød i Høyjord. Anders Einarsrød hadde tidligere bodd på Skjeggestad, på Nordre Øre og Øvre Buerstad på Nøtterøy. G. 1941 m. Astrid Magdalene Rygh, f. 1913 på Rygg i Sem. Ingen barn. Etter Anders Einarsrøds død drev enken Astrid Einarsrød gården til 1974, da hun ved makeskifte solgte den for kr. 320000 til [[Fil:072.001.002.jpg|400px300px|thumb|Ilestad Bruksnummer 1- Gårdskart NIBIO]]''Tor Åge Gabrielli 1974 - '' fra Sem, f. 1951; g. m. Brit Lønmo fra Tønsberg, f. 1952. Barn: 1 Jon Magne f. 1974 g.m. Monica Soltveit. Bosted : Soltveit,Radøy. 2 Heidi f. 1976 g.m. Geir Solberg f. 1969. Bosted: Gryte, Stokke. ( Barn: Astrid Helen f. 1999 , Jacob f. 2015 og Hanna f. 2011. ). 3 Live f. 1986 sambo. m. Helge Brattekverne f. 1979. Bosted: Brattekværne, Stokke. ( Barn: Amalie Konstanse f. 2007 og Karsten Gabriel f. 2010 ).

Bnr''Tor Åge Gabrielli'' 1974-. Fra Sem, f. 1951; g. m. Brit Lønmo fra Tønsberg, f. 1952. Barn: 1 har en matrikkelskyld på mark 2. Jon Magne, f. 1974,46g. Gården har cam. 80 mål innmarkMonica Soltveit. Bosted: Soltveit, 200 mål skog og caRadøy. 50 mål torvmyr2. Våningshuset bygd caHeidi, f. 17401976, påbygd 1924g.m. Geir Solberg, uthuset bygd 1860f. 1969. Bosted: Gryte, senere tilbygdStokke. Besetning (caBarn: Astrid Helen f. 1999 , Jacob f. 2015 og Hanna f. 2011. 1950): 2 hester. 3 Live, 5 kuerf. 1986, 4 ungdyrsamboer m. Helge Brattekverne, 2 griserf. 1979. Bosted: Brattekværne, 20 hønsStokke. ( Barn: Amalie Konstanse f. 2007 og Karsten Gabriel f. 2010 ).

 * '''Drift''' Det er i dag bærproduksjon og statskontrollert produksjon av jordbær og bringbærplanter på gården. Eieren driver også med poding av gamle fruktsorter.Det er ny-dyrket et areal på 14 da. sør for Ilestadvannet. Ved Ilestadvannet er det bygget opp en vilmarks/viking leir. For mer om dette se: http://villmarkogfriluftsliv.no/index.html.