4 691
redigeringer
Endringer
ingen redigeringsforklaring
'''85 Berg'''
'''Navnet''' uttales ''bærj '' og skrives 1593 Berg, 1604 Bergh, 1668 Berg, 1711 Berrig, senere Berg.
I embetsprotokollen fra 1774 skriver sogneprest Peder Crøger: «Paa Gaarden Berg staar endnu et lidet Høyen-Loft, paa hvilket Grevens (dvs. Mindre Alvs) Søster skal have resideret». Hvis denne tradisjon taler sant, kan altså Berg på slutten av 1200-tallet ha vært i grev Alv Erlingssons eie og hatt nær tilknytning til Herre-Skjelbred, som jo ifølge overleveringen i bygda eides av grev Alv. Jfr. Kulturbindet, s. 502-11.
|
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3. *1888: 9. *1904: 11. *1950: 13.
'''Antall personer.'''
*1711: 5. *1801: 17. *1845: 29. *1865: 34. *1891: 42.
'''Andre opplysninger.'''
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. En flomsag og en flomkvern til husbehov. Damstokken er på gårdens egen grunn; kan bare brukes ved meget stor flom.
*1820: Skog en del til salg, havn til behov. Et lite vannfall, hvori sag og kvern.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn. Skog til husbruk, og årlig kan skogsprodukter av gran, furu og til dels bok selges for tils. 50 spd. Berg var ryttergård fra ca. 1660 og utover.
Berg var ''ryttergård'' fra ca. 1660 og utover.
Som ovenfor nevnt, hadde Berg både bekkesag og bekkekvern.
Om saga hører vi første gang i 1612; den var da brent. I 1615 var den nybygd, det året ble skåret 250 bord. I 1617 er den «avdømt». 1636 skjæres 100 bord, 1643 50 bord, 1661 og 62 tils. 1440 bord. Saga og kverna fikk 1681 en skyld på tils. 2 ½ lispd. Saga ble i 1688 «redusert». I åra 1720—24 svinget skuren mellom 540 og 960 bord. I 1741 får Bergs oppsitter bevilling på 720 bords skur. I året 1816 holdtes ''besiktelse '' over Bergs-saga (eier Paul Pedersen Berg). Den hadde ett blad. Vassdraget var ubetydelig, bare en bekk. Dammen var god. Skogen var som de fleste skoger deromkring der omkring medtatt og kunne bare levere ubetydelig tømmer. Fremmed tømmer ble ikke skåret. Sagas årlige kvantum ble satt til 5 tylfter tømmer. __TOC__
I 1616 finnes oppført blant det gods som hadde tilhørt St. Olavs-klosteret i Tønsberg, men var inndratt under kronen og da hørte under Sem kongsgård, ½ løp ( = 1 ½ bpd.) smør og 1 fjerding ( = 5 lispd.) malt i Berg. Resten, 3 bpd. smør, var visstnok selveiergods. I 1624 er Tønsbergborgeren Truls Pederssøn blitt eier av de 1 ½ bpd. smør; i 1650 eies sistnevnte part av Anders Madsen, mens oppsitteren i tillegg til 3 bpd. smør også er blitt eier av maltparten (nå mel), og altså da har 3 bpd. smør og 5 lispd. mel m. bygsel. Denne fordeling fortsatte å bestå i over 100 år, idet Anders Madsen og senere hans arvinger beholdt sin lodd, som først ca 1760 kom i oppsitternes eie. Siden har disse vært helt ut selveiere. Se videre under Brukere.
==Brukere==
Hele 1600-tallet og langt ut i det følgende århundre finner vi samme slekt på Berg. De er riktignok lenge ikke helt ut selveiere, men til gjengjeld eier de betydelige jordlodder annetsteds og står seg godt. De giftet seg inn i rike bondeslekter.
I 1593 og 1595 het oppsitteren ''Nils''. I 1604 og til ca . 1615 ''Guttorm'', muligens innflytter. Etter ham kom sønnen ''Rasmus Guttormsen'' ca 1615—68. Foruten hovedlodden i Berg eide han i 1650: Søndre Skaug (hele) 18 mk. smør
''Rasmus Guttormsen'' ca. 1615—68. Foruten hovedlodden i Rånerød, Våle Berg eide han i 1650:
i Rånerød, Våle .................. 4 lispd½ bpd. tungesmør
i BakstvålSørby, Våle .................... 4 lispd. tunge
i Bakstvål, Våle ................. 6 lispd. tunge
i Jonsrud, Våle .................. ½ lispd. tunge
tils. 8 bpd. 6 mk. smør og 16 ½ lispd. tunge. Han var altså en holden mann. Rasmus var g.m. Mari Kristoffersdatter fra Store Fon i Fon; Maris søster Anne var g.m. Sebjørn Simenssøn Sjue i Høyjord. Både Rasmus og Mari døde 1668; Rasmus var da bortimot 85 år. En bror av Rasmus, Aksel Guttormsen, ble g.m. en enke på Horntvedt i Lardal og bodde der. Søsteren Elen Guttormsdatter ble g. til Engelstad i Lardal. I kirkeboken nevnes 8 barn etter Rasmus, hvorav 5 vokste opp: 1. Elen (Eli), f. 1623, g.m. Lars Hundsrød. 2. Siri, f. 1630, g. 1) m. Torger Berge, 2) m. Ingebret Trevland d.y. 3. Mari, f. 1633, g. 1) m. Ingebret Kolkinn, 2) m. Ivar Kolkinn. 4. Randi, f. 1638, g.m. Kristen Hallenstvedt (Even Torps sønn). 5. Guttorm, f. 1648, overtok etter faren, se ndfr. Ved skiftet etter Rasmus og Mari ble hver søsterlodd på 2 bpd. 4 mk. smør og 1 ¾ lispd. tunge. Boet må da ha eid hele 13 bpd. smør og 10 ½ lispd. tunge.
''Guttorm Rasmussen '' 1668-1705. F. 1648, d. 1705. Hans (visstnok annen) hustru Berte Olsdatter var fra Vestre Skrikestad i Fon, d. 1736. Barn: 1. Rasmus, f. 1674, d. 1704. 2. Sibille, f. 1682, d. 1699. 3. Hans d.e., f. 1684, overtok etter faren, se ndfr. 4. Ole, f. 1687, kom til Ruelsrød, deretter til Lefsrød i Ramnes. 5. Hans d.y., f. 1692, kom til Kverne i Arnadal. 6. Sibille, f. 1699, g.m. Anders Andersen Aulesjord (kom siden til Gran). Dessuten 2 barn som døde små. Ved skiftet etter Guttorm i 1706 sto boet netto i den betydelige sum 364 rdl. Ved sin død eide han i jordegods: i Berg 3 bpd. smør og 5 lispd. tunge, taksert for 150 rdl. i Østre Berg i Ramnes, 1 bpd. smør og 9 ½ lispd. tunge
i Østre Berg i Ramnes, 1 bpd. smør og 9 ½ lispd. tunge ........ 88 »
i Søndre Kverne, Arnadal, 6 mk. smør .......................... 6 »
I anledning en supplikk (klage) mot major Schilling i 1709 fikk Hans Guttormsen Berg en del spørsmål, som han svarte slik på:
#) Om han har levert havre — Nei.
Ved skiftet etter Hans står boet i netto 342 rdl.; blant løsøret nevnes 1 sølvskål, vekt 12 lodd, verdi 6 rdl., og 1 sølvbeger med 3 føtter, verdi 3 rdl. Enken Anne Andersdatter giftet seg igjen 1747 m.
''Ole HansenPaul Eriksen'' 1761—711747-61. F. 1732, d1711 på Østre Høyjord. 1771Han og Anne hadde ingen barn sammen. G. 1) m. Mari Olsdatter fra Mellom Vivestad, f. 1733, d. 1765. Barn: 1. Barbro, f. 1753, d. tidlig. 2. Hans, f. 1756, dI 1752 kjøpte han farsgården på [[Østre Høyjord]] (s. 1779, ugift. 3. Guttorm, f. 1758, d. 1789, ugift. 4. Anne, f. 1762, g.m. Ole Nilsen, kom til Åkerholt i Vassås. G. 2hvor personalia finnes) 1765 m. Siri Olsdatter fra Sjueog flyttet dit, d. 1789 på Herre-Skjelbred, 43 1/2 år gl. Barn: 5. Ole, f. 1766, se ndfr. Bruk 1 b. 6. Mari, f. 1768. 7. Hans, f. 1770. Ole Hansen utstedte bygselseddel på plassen «Rønningen» i 1757 men han og på plassen «Hagen» i 1765 (jfr. Husmenn). I 1763 innløste Ole Hansen sine søsken med 96 rdlstebarna beholdt foreløbig oppsitterparten av Berg. «Madseparten», som hadde vært i eides av Sti Grønhoffs eieGrønhoff, var blitt pantsatt til kjøpmann Hans Hansen i Holmestranden brorsønns sønn av Anders Madsen. Denne hadde overtatt parten, som han I 1761 solgte Paul sin part i 1768 gården (hustruens halvningslodd etter første mann Hans Guttormsen) for 298 190 rdl. solgte til Ole Hansen. Ole var dermed blitt eier av hele Berg. Enken Siri Olsdatter giftet seg igjen 1773 m. Guttorm Hansen Herre-Skjelbred (s. denne gård, Bruk 1 b.a). I 1772 ble Berg ved auksjon solgt til to brødre fra Arnadal, Andreas og Hans Nilsen Døvle, og gården derved delt 1 to. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.stesønnen
===Bruk 1===
''Andreas Nilsen'' 1772-78. F. 1748 på Døvle i Arnadal. Hustruen het Anne. Barn f. på Berg: 1. Kristen, f. 1775. 2. Nils, f. 1777; en annen sønn døde som liten. Andreas hadde betalt 521 rdl. for sin part. I 1778 solgte Andreas gården og tilhørende sagrettigheter til to, og vi fikk en ny deling. Se videre Bruk 1 a og Bruk 1 b.
====BRUK 1 a====
''Kristen Kristensen'' 1778-91. F. 1753 på Østre Flåtten, d. 1791. Betalte 300 rdl. for sin part. G. 1780 m. Sibille Kristensdatter Saga. Barn: 1. Kristen, f. 1781. 2. Mikkel, f. 1784. 3. Kristoffer, f. 1787, g. 1813 m. Idde Kristensdatter Vestre Hallenstvedt, f. 1792; bodde først på Hallenstvedt, senere på Honerød. 4. Else, f. 1789. Kristen kjøpte i 1788 også halvdelen av Bruk 2 a (s.d.) og ble dermed eier av ? 3/8 av Berg. Etter Kristens død satt enken et par år med gården; hun giftet seg igjen 1794 m.
''Gullik Olsen'' 1794—97. Han var f. 1732 på Søndre Berg i Vassås og kom hit som enkemann fra Hem i Lardal. Han og Sibille fikk på Berg datteren Kristine, f. 1796. Gullik solgte snart igjen til ''Peder Mathiassen'', g.m. Mari Olsdatter; de fikk på Berg datteren Marte Marie, f. 1797. Året etter solgte Peder videre til
''Peder Olsen'' 1798-1804. D. 1832, 90 år gl. Hadde tidligere vært på [[Sjue ]] (s.d., Bruk 2, hvor personalia finnes), på [[Vestre Høyjord ]] og på [[Nordre Sønset ]] (se disse). Peder tok opphold i 1804 og solgte gården (? 3/8 av Berg) til yngste sønn Paul Pedersen, som ved skjøter av 1798 og 1799 hadde kjøpt de øvrige ? 5/8 (Bruk 1 b og Bruk 2 b, se disse), slik at han ble eier av hele Berg. Se videre ndfr. avsnittet «Berg samlet på én hånd».
====BRUK 1 b====
''Kristoffer Olsen'' 1778-88. F. 1747 på Prestegården, d. 1788. Betalte 300 rdl. for sin part. G. 1777 m. en enke fra Østre Flåtten, Else Kristensdatter. Ingen barn sammen. Kristoffer kjøpte i 1788 halvdelen av Bruk 2 a (s.d.) og ble dermed eier av ? 3/8 av Berg. Ved skiftet etter Kristoffer var boet fallitt for 160 rdl. Gården ble taksert til 300 rdl.; jordveien var noenlunde bra drevet, men husene var brøstfeldige og skogen for det meste uthugget. Bruket ble kjøpt av
''Ole Olsen'' 1791—98. F. 1766 på Berg i Høyjord (sønn av ovennevnte Ole Hansen), d. 1829, g. 1791 m. Anne Jakobsdatter, f. 1767 på Vestre Hotvedt, d. 1841. 3 barn f. på Berg, hvorav 1 vokste opp: 1. Jakob, f. 1795, kom til Nordre Jare i Ramnes; var også skoleholder i mange år. Ole Olsen flyttet 1798 til Grorud i Ramnes. Her fikk han og Anne ytterligere 4 barn: 2. Sibille, f. 1798, g.m. Ole Hansen Lerstang. 3. Hans, f. 1801, d. 1820. 4. Nils, f. 1804, kom til Søndre Bjune. 5. Ole, f. 1806, bodde på Grorud. Berg-bruket hadde Ole i 1798 solgt til
''Paul Pedersen'' 1798—1804. Heromhandlede bruk inngikk 1804 i Pauls øvrige eiendom, se avsnittet «Berg samlet på én hånd», hvor også hans og familiens personalia er inntatt.
===Bruk 2===
''Hans Nilsen'' 1772—76. F. 1743 på Døvle i Arnadal. G. 1775 m. Edel Kristoffersdatter Vestre Høyjord, f. 1748. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Nils, f. 1777, kom til [[Lille-Dal ]] (s.d.). 2. Kristoffer, f. 1780, kom til Vestre Gallis, senere til Norendal (se under Lille-Dal). 3. Erik, f. ca . 1783. 4. Gunhild, f. 1790 på Høyjord-eie, d. 1826 på Lille-Dal, ug. Hans solgte i 1776 halve bruket og beholdt resten selv; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.
====BRUK 2 a====
''Kristoffer Jakobsen Torp'' kjøpte parten i 1776 av ''Hans Nilsen''. Kristoffer solgte igjen etter noen år til ''Rasmus Torgersen Vennelrød''. Denne solgte i 1788 den ene halvdel av bruket for 110 rdl. til ''Kristen Kristensen'', eieren av Bruk 1 a (s.d.), og den annen halvdel for samme pris til ''Kristoffer Olsen'', eieren av Bruk 1 b (s.d.).
====BRUK 2 b====
''Hans Nilsen'' (om ham, se ovfr.) drev selv videre denne halvdel av Bruk 2. Våningshuset skal ha brent for dem, og de flyttet til Klosteret (u. [[Prestegården]], s.d.) Parten ble i 1794 solgt til
''Peder Sørensen'' 1794—99. D. 1799, 72 år gl. Kom hit fra Herre-Skjelbred, hvor barna var født. G.m. Gunhild Kristoffersdatter (Kristensdatter?). 3 barn: 1. Anne Marie, f. 1785. 2. Olene, f. 1788. 3. Ole, f. 1791. Etter Peders død ble gården 1799 ved auksjon for 599 rdl. solgt til ''Paul Pedersen'', se ndfr.
'''Berg samlet på én hånd. 1804—33.'''
''Paul Pedersen'' var, som det framgår av det foregående, ved kjøp av Bruk 1 b (1798), Bruk 2 b (1799) og Bruk 1 a (1804), blitt eier av hele Berg. (Bruk 2 a var alt tidligere inngått i Bruk 1 a og 1 b, i hvert med en halvdel.) F. 1774 på Sjue, g.m. Sofie Jakobsdatter fra Nordre Bø i Ramnes, f. 1779. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johanne Andrea, f. 1810, g. 1832 m. Anders Larsen Søndre Sønset, som overtok halve Berg (se ndfr.). 2. Peder, f. 1812, g.m. Elisabet Marie Hansdatter Brår i Ramnes, f. 1813; de bodde på Brår. 3. Jakob, f. 1814. 4. Anne Syrine, f. 1819. 5. Hans, f. 1821, g. 1847 m. Ingeborg Marie Hansdatter Nordre Bø i Ramnes, f. 1822; de bodde på Bø. Paul Pedersen lånte i 1799 av Christoffer Seeberg i Tønsberg 499 rdl., i 1832 400 spd. av Oplysningsvesenets Fond. I 1810 avga faren Peder Olsen til Paul en erklæring om at denne ikke var pliktig til å «tilbakelevere Ole Pedersen Sønset en lånt kakkelovn, medmindre med mindre denne leverte tilbake en tønne rug og et vinterfødt svin». I 1812 skilte Paul ut og solgte jord- og skogstykket «Bokemoa» (se bnr. 9) til kaptein Anders Lindahl i Tønsberg, forøvrig hadde Paul hele Berg til 1833, da han for 1100 spd. solgte halve gården til svigersønnen Anders Larsen (se videre bnr. 1); i 1838 solgte han for 1275 spd. den annen halvdel til Anders Johannessen (se videre bnr. 2). Paul Andersen flyttet i 1832 til Nordre Bø, hvor han døde 1854; hustruen Anne Sofie døde 1857.
''Ved delingen av gården i 1833 tilfalt Anders Larsen det nordre traet, løkka «Dammen» og Bastejordet (begge i utmarken). Av hjemmeskogen fikk han den søndre del, av storskogen den østre del. Anders fikk videre den nordre sauehage («Moen») og den vestre husmannsplassen. Av hovedbygningen (som ble delt på midten etter svalgangen) fikk Anders den søndre del, men betalte 10 spd. i vederlag; av uthusene fikk han den østre lade og den nye stall, som var avdelt i to.''
''Paul Pedersen fikk det søndre traet, jordløkkene «Tørrfuk» og «Hagen», videre resten av skogen, den søndre sauehagen og den østre husmannsplassen. Paul fikk videre den nordre del av hovedbygningen og av uthusene den vestre lade, den gamle stall og det gamle fjøs. — Smie, tørkehus, vedskur, bryggerhus og humlehage ble ikke delt.''
==BruksnummereBruksnumre== ===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,63)===
''Anders Larsen'' 1833-51. F. 1806 på Søndre Sønset, d. 1851, g. 1832 m. Johanne Andrea Paulsdatter Berg i Høyjord, f. 1810, d. 1878. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Lars, f. 1833, g. 1858 m. Andrine Lovise Hansdatter Ødegården; Lars ble bruker på bnr. 3 (s.d.). 2. Elen Sofie, f. 1835, g. 1856 m. Mathias Olsen Einarsrød, f. 1829 på Store-Dal; kom senere til Skjeau. 3. Paul, f. 1839, overtok gården, se ndfr. 4. Anne Sofie (tvilling), f. 1841, g. 1871 m. Hans Hansen Østre Høyjord, f. 1847; de kom til Rånnerud i Våle. 5. Inger Olea, f. 1841, g. 1864 m. Ole Hansen Østre Hotvedt, f. 1832 på Aulesjord. 6. Anders, f. 1844, g. 1870 m. Karen Lovise Andreasdatter Vestre Høyjord, f. 1843; bodde på Høyjord. 7. Maren Andrine, f. 1848, g. 1869 m. Mathias Larsen Østre Høyjord, f. 1845. 8. Johan, f. 1850, g. 1877 m. Else Sofie Eriksdatter Ruelsrød, f. 1841. Anders Larsen kjøpte i 1841 av naboen Anders Johannessen (se bnr. 2) jordstykket Rønningen og skogstykket Nordre Daleåsen for 130 spd. Etter Anders' død satt enken Johanne Andrea Paulsdatter med gården. I 1858 ble utskilt bnr. 3 (s.d.) og solgt til eldste sønn Lars Andersen. I 1868 solgte enken resten til nesteldste sønn''Paul Andersen'' 1868—1913. F. 1839, d. 1913. G. 1) 1868 m. Ingeborg Sofie
[[Fil:085.001.Tun og uthus.jpg|200px|thumb|Berg i Høyjord bnr. 1. Tun og uthus sammen med bnr. 3]]
Torsdatter Herre-Skjelbred, f. 1838, d. 1876. Barn: 1. Anders, f. 1868, g. 1901 m. Inga Martine Olausdatter Skaug, f. 1880; de kom til Bakerød i Vivestad. 2. Thorvald, f. 1872, g. 1909 m. Teodora Pauline Prebensdatter, f. 1891 på Dyrsø, Arnadal; de kom til bnr. 1 på Vestre Høyjord. 3. Johan, f. 1874, g. 1899 m. Magna Nilsdatter Tuften, f. 1877; de bodde på Lunde i Vivestad. G. 2) 1879 m. Kirsten Karine Kristoffersdatter, f. 1856 på Lunde, d. 1933. Barn: 4. Inga Sofie, f. 1879, g. 1898 m. Anton Johansen Skaug, f. 1878 på Kleppan; se ndfr. 5. Kristian, f. 1882, bruker på gården, se ndfr. 6. Anton, f. 1884, sjømann, g. 1913 m. Karen Sofie Samuelsdatter Næss, f. 1892. Paul Andersen kjøpte i 1897 også bnr. 11 (s.d.). Han var medlem av formannskapet 1888-91 og av Andebu Sparebanks forstanderskap 1893-96. Etter Pauls død gikk gården over til hans arvinger. Sønnen Kristian Paulsen drev deretter gården for sin mor; se ndfr. Arvingene solgte i 1927 bnr. 1 for kr. 9000 til Paul Andersens enke Kirsten Karine Kristoffersdatter (d.d 1933). I 1932 ble utskilt bnr. 13 (s.d.). Hennes dødsbo solgte i 1937 gården etter åsetestakst for kr. 15000 til