Ådne hadde en god foss, hvor det helt siden 1600-tallet var både sag og kvern (mølle). Ådnegårdene var sammen om begge; i senere tid eide bnr. 3 halvdelen, de andre to gårdene en fjerdepart hver. I 1681 fikk Ådnefossen og Svindalsfossen den høyeste fosseskyld i bygda, hver 5 lispd. tunge.[[Fil:Ådnesaga.jpg|mini|200px|venstre|Ådnesaga]]
På 1600-tallet hadde saga betydelig skur, særlig i århundrets to første tiår, således i 1612 1080 bord, i 1615 960 bord og i 1617 1200 bord. Senere gikk skuren ned til omtrent det halve av dette eller enda mindre, slik som ellers i bygda. I 1661—62 ble det dog tils. skåret 1560 bord. I 1688- forordningen kom Ådnesaga blant de «privilegerte» sager, med en bevilling på 840 bord årlig skur (fornyet i 1780 med samme kvantum). Skuroppgavene fra 1720-åra viser varierende skur, således i 1720, 1180 bord, i 1721 bare 500 bord, i 1724 840 bord.[[Fil:Sagbevilgning 001Ønnedammen.jpg|mini|200px|mini|Sagbevilling av 1780Arbeid med fløting]][[Fil:ØnnedammenSagbevilgning 001.jpg|200px|mini|200px|Arbeid med fløtingSagbevilling av 1780]]I 1816 ble holdt ''besiktelse'' på saga. Saga hadde ett blad. Vassdraget av betydning, så det kunne skjæres hele vinteren. Skogen var av stor vidde, men forhugget i senere tid hva angår gran og furu, som brukes til utskipningsgods. Fremmed tømmer levertes ikke her, da det var mange sager i nærheten. Skogene i prestegjeldet og især her i sognet var også for små og uthugget til å kunne levere tømmer utenfor de sagbruk som man selv har. Hvis skogen ikke skulle uthugges mer enn den er, kunne ikke det årlige kvantum settes høyere enn 14 tylfter tømmer. — Saga ble ombygd i 1884. Tidligere oppgangssag. I senere tid var det undervannshjul. Brukt siste gang i 1946 og ble revet i 1970. Også dammen er nå revet.
''Kverna (mølla)'' sies i 1661 og 67 å male til husbehov, likeså i 1723. Hadde i senere tid sammale og sikte. Brukt siste gang i 1894.