Endringer

Som vi så fikk ''Lars Olssøn '' Østre Skorge ved delingen ca. 1530. Av det før nevnte diplom fremgår at Lars etterlot seg sønnen Ole og 3 døtre, og at Ole ved skiftet etter faren ikke hadde fått sin brorlodd fullt ut. Ole klaget forgjeves over dette. Hans sønn, Jakob Olssøn ca. 1581 — ca. 1620, prøvde saken påny og oppnådde på lagtinget i Tønsberg 1581 at lagmann Jørgen Lauritssøn tildømte faren full brorlodd. Etter denne dom bodde nå Jakob på Østre Skorge i 39 år og «rådet for bygselen og all annen herlighet». Han kjøpte også en farsøsterlodd på 6 skinn, så han kom til å eie i alt 25 skinn, vel halvparten av gården. Men i 1620, da Jakob var blitt «en gammel og enfoldig mann», opptrer de griske arvingene til to av hans farsøstre og tvinger ved knep og bedrag Jakob til å avstå eiendomsretten til lensherren Gunde Lange, som på den måten ble eier av 2 huder og 9 skinn i gården; riktignok må Lange selv snart pantsette godset i Skorge til Lucie Hansdatter, enken etter den rike borgermester Iver Nielsen i Tønsberg. Gamle Jakob må være død kort tid etter. (Om detaljene i denne vidløftige og triste sak, se L. Berg, Andebu, s. 250—52).

Sønnen ''Guttorm Jakobssøn '' ca. 1620—46, må nå sitte som leilending på fedrenes gård. Selv eier han bare 6 skinn, broren Mattis 6 og en søster (gift med Erik Gunderssøn) 3 skinn. Også disse loddene må brødrene pantsette. Mattis sitter som fattig husmann på en plass ved Gallisvannet (Teigen under Vestre Hasås).

''Daniel Pederssøn ca. 1650—57. '' Han må bygsle gården av Ingebret Trevland, som ved denne tid kjøper Langefamiliens part, 2 huder og 9 skinn, av Gunde Langes sønn Nils. Daniel var født ca. 1614 og må være sønn av Andebu-presten Peder Jenssøn Holm. Han var uten midler, men han var svoger av sogneprest Skabo og kunne lese og skrive. Som bygdefolkets talsmann leverte Daniel 1653 et meget godt skriftlig innlegg i den tvist bøndene hadde med Sandar-prestene om retten til å legge opp trelast på prestegårdens grunn (se utførlig om denne sak, L. Berg, Andebu, s. 73 ff). Få år etter (1656) møter vi Daniel i en ny prosess. Han tok nemlig opp igjen den nå snart hundre år gamle arvetvist og forsøkte å vinne Skorgegården tilbake for sin hustrus slekt. Men forsøket førte ikke fram. (Om detaljene, se L. Berg, Andebu, s. 253—54). Kort etter flytter Daniel til Vestre Hasås (s.d.).

''Ingebret Trevland '' kjøper nå opp alle loddene i Østre Skorge, og overdrar gården til sin sønn

''Hans Lo 1658—691)1658—69''. Han var gift med Kari, datter av Ole Iverssøn Hvitstein. Barn: 1. Jakob, f. 1662. 2. Ivar, f. 1665. 3. Hans, f. 1666. 4. Paul. f. 1669. Bare Jakob og Ivar vokste opp. Hans Lo døde alt 1669, samme år som foreldrene på Trevland, bare 26 år gl. Ved skiftet etter Ingebret arvet Hans Lo's etterlatte hele Østre Skorge, halve Øvre Holand og en part i Søndre Trollsås.

''Anders Guttormssøn 1669—91'', yngste sønn til Guttorm Skorge og bror av Daniels hustru. Anders var da 34 år og hadde tjent som gutt i prestegården og på Holand. Hans Lo's sønner var ennå bare smågutter og Anders styrte i mange år gården for dem. Kari døde i 1683. Ved skiftet etter henne takseres løsøre og besetning til netto 148 rdl. Av løsøret kan nevnes: 9 sølvskjeer (noen flatskaftede), et glt. bråddent sølvstøp (9 lodd — 4 rdl. 12 skilling), et sølvbelte (3 ½ rdl.), en sølvkanne (27 ¼ lodd — 13 rdl. 2 ort 12 skilling), 7 par sølv snørelivnåler med englehode (3 lodd — 1 rdl. 2 skilling), en sølvskål (28 ¼ lodd — 14 rdl. 1 ort 12 skilling). En av kobberkjelene veier 3 pd. 8 mk. (5 ½ rdl.). Mange kvinneklær omtales. Kverna settes i 16 rdl., saga i 12 rdl. Anders giftet seg på ny med Mari Hansdatter fra Gokstad i Sandar og flyttet 1691 til Sletholt, som han hadde kjøpt. Jakob og Ivar Hanssønner delte nå gården mellom seg.