4 691
redigeringer
Endringer
På Bjørndal er funnet en tynn-nakket steinøks fra steinalderen, videre en skafthulløks av stein som antagelig er fra bronsealderen, og endel små skår av tynnvegget leirkar fra eldre jernalder. Alle de funne saker er nå i Universitetets oldsaksamling, Oslo.
'''Bålag:''' [[Lefsrød]], [[Skorge]], [[Øvre Holand]], [[Bommerhus]], [[Sletholt]], [[Nordre Trollsås]].
'''Skylden.''' Bjørndal var fullgård, og skylden i 1651 3 huder og 5 skill, i penger; de 5 skill, vedkom underbruket Hellesrød. I 1667 ble skylden øket til 2 skpd. tunge, hvorav 2 ½ lispd. falt på Hellesrød; 1682 ble skylden satt til 3 ½ hud og 5 skill. Hellesrød, som ifølge L. Berg må ha utgjort søndre del av det nåværende Nedre Bjørndal, er nå sammensmeltet med Bjørndal og navnet gått i glemme. (På Hagæekræ på Nedre Bjørndal er det funnet mange store steiner, som kan være rester av murene på Hellesrød.) I 1838 var skylden for begge Bjørndalgårdene tilsammen 11 daler 4 ort og 12 skill., i 1888 og 1904 19 mark 27 øre.
Bjørndal var på 1600- og 1700-tallet ''ryttergård'' ( ''dragonkvarter''). I 1664 ser vi at Torger Bjørndal sammen med 5 andre Hedrumbønder klager over at de «ingenlunde lenger kand udstaae, att holde Ryttere dennem er paalagt, med Mad oc Øll, Husværelse sambt Hestefoder till deris Heste». De ber om lettelser, eller også «vil de nødes att offuergiffie deris Gaarde udi største Elendighed». I begynnelsen av det følgende århundre finner vi at følgende kapteiner har Bjørndal som «frigård»: H. Huitfeldt 1701-10, Andreas Hach 1711–19, Christopher Klein 1720–25.
{| class="wikitable"
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2. *1888: 2. *1904: 2. *1950: 2.
'''Antall personer.'''
*1762 (over 12 år): 10.
*1801: 15.*1845: 13. *1865: 12. *1891: 10.
'''Andre opplysninger.'''
*1661: Gården har sag i elva (ved Ivjuas utløp); i damstokkleie betales til Skorgegårdene 1 rdl.
*1667: Ingen rydningsjord igjen. Humlehage.
*1865: Det meste av jorden av god og middels beskaffenhet.
'''Saga''' eides og ble brukt, iallfall i tidligere tid, i fellesskap av oppsitterne. Restriksjoner fra myndighetene gjorde at skuren på Bjørndalssaga til tider ble sterkt hindret, og vi finner flere ganger opplysninger om at tømmer fra Bjørndal ble skåret på Vestre Skorges sag.
Angående skogen på Bjørndalsgårdene heter det i en skogbesiktelse fra 1747 som Larvikgreven lot foreta på grevskapets gårder, bl. a. at skogen bestod av gran, osp, or og litt bjerk, dessuten noe tollfuru «udi Biergene overst paa Aasene» og på myrene. Av gran var det til sag- og husebygningstømmer mere enn nok til husbehov, og dessuten god kullvedskog. Det understrekes at skogen fra gammelt har vært delt mellom brukerne i to deler, og de måtte derfor befare enhvers part særskilt. Daniel Jensens part fantes å være i noe bedre stand enn Ivar Iverssøns, derfor kunne Daniel levere årlig 22 lester kull, Ivar bare 20 lester. Der var også en god del både fullvoksen og tilvoksende bokeskog, til brenneved, og av Daniels part kunne årlig ydes «til HrSchabets Tienneste» 3 favner bokeved, og av Ivars part 2 favner, «om de ellers kand kiøre den til Sandefjord for Vejens Længde Schyld». Av eik var det «nogle faae Knulterer inden gierdes, som er til ingen Nøtte hvercken for nerverende eller tilkommende tider formedelst der er Ingen Vexter udi». (Noen av disse eikene har stått helt ned til våre dager, de var av svære dimensjoner og må ha vært mange hundre år gamle; en av dem står fremdeles, opplyste Ivar Bjørndal.) Kullene fra Bjørndalsskogene skulle leveres nærmeste vei til Hageneshammeren, ca. 1 ½ fjerdingsvei borte.
En ''deleoppgangsforretning'' med beskrivelse av delet mellom Øvre og Nedre Bjørndal ble holdt 6. nov. 1786.
==Eiere==
Underbruket Hellesrød med skyld 5 skill, tilhørte fra gammelt Skjee og Styrvold kirker med en halvpart hver. For øvrig var Bjørndal bondegods, og oppsitterne på begge bruk har størsteparten av tiden vært selveiere.
==Brukere==
Bjørndal var ett samlet bruk til ca. 1662, senere var det mest to, et par ganger også tre oppsittere. Den første vi kjenner navnet på er ''Jon'', som er nevnt i en skatteliste fra 1528. Den neste vi hører om er ''Roar'', som er lagrettesmann i 1553.
''Torger Olssøn'' brukte gården alene fra 1643 til ca. 1662, da han delte innmarken med broren Jens, og også framhusbygningen må være blitt delt samtidig. Utmarken ble først delt i 1674 (delebrevet skal fremdeles være i behold). Torger var g. m. Mari Knutsdatter fra Vestre Skorge; medgiften var bl. a. ½ hud i denne gård. Se videre ndfr., under bnr. 2.
==='''Bruksnr. 1''', Nedre Bjørndal===
''Jens Olssøn'' ca. 1662–1708, bror av Torger, f. 1623, ble g. m. Ingrid, datter av Ole Håkonssøn Svartsrød og fikk i medgift 6 mk. smør i Svartsrød. Jens stod seg godt. Foruten halve Bjørndal og parten i Svartsrød hadde han lodder i Øvre Åmot i Skjee og i Brekke; de to siste lodder skilte han seg dog av med.
''Helvig Olsdatter'' 1869–71. F. 1831, d. 1900. Hun giftet seg 2. gang 1871 med
[[Fil:117.001.KarlBærevar Helvig.jpg|200px|thumb|Karl Nilsen Bærevar og h. Helvig Olsdatter]]
''Karl Kristian Nilsen'' (fra Bærevar i Stokke) 1871–85. F. 1839, d. 1926. Karl Nilsen var skipsfører, og han drev også skipsrederi. Av skuter han hadde i Bjørndal-tiden kan nevnes: «Aise», «Bervador», «Held», «Salus», «Sjufna». I 1875 ser vi at han da har 3 gårdsgutter og 2 tjenestepiker på Bjørndal. Han var viseordfører 1880 og 1882–83, ordfører 1881, i flere år medlem av sparebankens styre og forstanderskap. Nilsen kom senere tilbake til Bærevar; de siste år av sitt liv bodde han på Uranienborg i Sandar. Det var han og Helvig som bekostet restaureringen av Kodal kirke i 1917 og kirkens nye orgel. Han opprettet også et legat for trengende i Kodal på kr. 10 000. De hadde ingen barn. I 1885 solgte Karl Nilsen Nedre Bjørndal for kr. 17750 til
''Samuel Olsen'' 1906–17, f. på Østre Hallenstvedt 1860, d. 1936. Hadde hatt Søndre Gjerstad, deretter Nordre Slettingdalen og Gjerstadrønningen før han kjøpte Nedre Bjørndal av sin bror Anton. Ektet 1881 Johanne (Hanna) Lovise Eriksdatter, f. 1862 i Slettingdalen, d. 1931. Barn: 1. Anna Konstanse, f. 1881, se ndfr. 2. Åsta, f. 1891, se ndfr. Samuel hadde 1915–17 Nordistua på Lefsrød, fra 1917 til 1935 bodde han i Bommerhus (bruk under Øvre Holand). Samuel var kjent for sin store interesse for hester. I 1917 solgte han Nedre Bjørndal for kr. 24 500 til sin ene svigersønn
''Ottar Gaasholt'' 1917–22, f. 1892 i Hedrum, d. 1962 i Sandefjord, g. 1913 m. Åsta, datter av forrige eier Samuel Olsen. Barn: 1. Magnhild, f. 1914, g. 1934 m. Harald Nygård, f. 1911 i Sandar, kommunearbeider i Sandefjord. 2. Magna, f. 1916, g. 1934 m. sjømann Harald Rismyhr, f. 1914 i Kodal, bor i Sandefjord. 3. Sigurd, f. 1918, d. i tysk fangenskap 1942. Ugift. Ottar solgte 1922 gården til broren Karl for kr. 30 000 og flyttet til Sand, Fiskum i Øvre Eiker.
''Karl Gaasholt'' 1922–42, foregående eiers bror, f. 1882 i Hedrum, d. 1942 på Bjørndal. [[Fil:117.001.KarlGaasholt IngvaldHvitstein.jpg|200px|thumb|Karl Gaasholt og Ingvald Abrahamsen Hvitstein]] Karis og Ottars foreldre var Lars Martin Kristoffersen, Sandfossen (Fjære), og Gunhild Marie Amundsdatter. Ektet 1904 Anna Bjørndal, f. 1881, d. 1971, datter av tidligere eier Samuel Olsen. Karl hadde Nordistua på Lefsrød i noen år, før han overtok Nedre Bjørndal. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Gunvor, f. 1905, d. 1975, g. 1929 m. Ole Skorge, se gnr. 115, bnr. 3. 2. Sverre, f. 1907, overtok gården, se ndfr. 3. Jenny, f. 1909, g. 1944 m. Aasvald Sørensen Myhre, Lefsrød. 4. Martin, f. 1911, g. 1935 m. Maren Gallis, Solnes i Skjee. 5. Oddlaug Nikolea, f. 1913, g. 1934 m. Bjarne Herbjørnrød i Hedrum. 6. Arne, f. 1916 g. 1941 m. Margit Berge, datter av Edvard Berge; personalia, se [[Vestre Skorge]](gnr. 116, bnr. 2). 7. Ole, f. 1920, g. 1947 m. Elsa Tutvedt, Hedrum. Snekker, har verksted på Bjørkhaug (Lefsrud, bnr. 5). Karl Gaasholt overdro i 1942 gården til sønnen Sverre for kr. 41 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) og opphold. [[Fil:117.001.KarlGaasholt IngvaldHvitstein.jpg|200px|thumb|left|Karl Gaasholt og Ingvald Abrahamsen Hvitstein]]
''Sverre Gaasholt'' 1942–1987. Ektet 1932 Anna Othilde Rise fra Skjee, f. 1906. Barn: 1. Randi Anne, f. 1933, g. 1957 med Andreas K. Styrvold, Steinsholt i Lardal. 2. Odd Sverre, f. 1937, ugift, arbeider i restaurantbransjen i Oslo. – Sverre Gaasholt har vært meget benyttet i det offentlige liv, har bl. a. sittet i kommunestyret i 3 perioder; medlem av bygdebok-komitéen.
''Jørn Styrvold'' 1987–. F. 1959, foreldre er Randi, f. 1933, og Andreas K. Styrvold, f. 1930; bosted Lardal. G,m. Tone Styrvold, f. Larsen 1966, barne- og ungdomsarbeider ved Kodal skole; foreldre er Gunnhild, f. 1946 i Notodden, og Vidar Larsen, f. 1945 i Drammen, d. 2011. Jørn og Torne har barna: 1. Carine Styrvold, f. 1992 i Drammen, bosted Kodal. 2. Camilla Styrvold, f. 1996 i Tønsberg, bosted Kodal. 3. Kasper Styrvold, f. 1998 i Kodal. Jørns interesser er "Grønne turer", "Gråtassen" og birøkt.
[[Fil:117.001.Nedre Bjørndal.jpg|200px|thumb|Nedre Bjørndal]]
Nedre Bjørndal har en matrikkelskyld på mark 9,67. Gården har ca. 150 mål innmark og ca. 500 mål skog. Skogen ligger syd og vest for husene; makeskifte mellom to likeverdige skogsparseller ble foretatt 1918. Hage plantet 1944. Etter senkning av Goksjø og Skorge-elva er innmarken drenert og gamle elve- og bekkeleier slettet ut, så at innmarken nå er sammenhengende helt til sørenden av eiendommen.
Før i tida gikk «den nordre Heia-veien» fra vestre Kodal forbi Bjørndal, og den gamle utveien sydover gikk på vestre side av elva mot Trollsås. Det gikk også vei over «søndre Heia» (kirkevei) forbi Skorge over til Kodal kirke.
[[Fil:317.001.001.jpg|mini|200px|Bjørndal bnr. 1 kart etter fra Skog og landskap, NIBIO]]
Den ene delen av framhusbygningen skriver seg fra 1600-tallet og er halvparten av den bygning som ble skåret i to da gården ble delt ca. 1662; resten av bygningen er fra ca. 1800. Nytt uthus ble satt opp av Karl Gaasholt, fjøset 1932, resten 1938. Sverre Gaasholt har bygd silo, redskapshus og smie. Tidligere har det vært kjone og stabbur. Der er sag på eiendommen; sirkelsag fra ca. 1890. Elektrisk motor, eget treskeverk. Separator anskaffet ca. 1893, antagelig den første i sitt slag der i distriktet.
Av '''antikviteter ''' på gården merkes'': En gl. Totenklokke fra 1850 (Ole Bjerke), den er kommet fra Skarsholt; et gl. skap, merket T.H.S.H. 1830, kommet fra Lars Gulliksen Bommerhus; kiste fra 1776; dragkiste, merket K.C.D.S. 1806; en gl. herresadel, en damesadel, merket A.T.A. – D.H. 1819; en gl. plog med treås og trestyre.[[Fil:117.001.Nedre Bjørndal.jpg|200px|thumb|left|Nedre Bjørndal]]
Av gamle '''marknavn''' kan nevnes: Hagæekræ, Hagædælen, Dammen, Lykkæ, Hov, Levvlås. Rester etter kullmiler finnes.
'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 3 hester, 10 kuer og ungdyr, 5–6 griser. '''Avling''': 4000 kg hvete, 6000 kg havre, ca. 250 t. poteter, 7 mål kålrot.
====Oppdatering 2017====
==='''Bruksnr. 2''', Øvre Bjørndal===
''Torger Olssøn'' ca. 1662–72. Som før nevnt, ble Bjørndal delt ca. 1662, og Torger fikk den nordre del (Øvre Bjørndal). Han døde i 1672, over 70 år gl. 3 lik fra Bjørndal ble da begravd samtidig: Torger, sønnen Ole, 23 år, og en pike; «de lå kun 5 dage». Skiftet etter Torger viser at det i hans senere år var gått tilbake med ham økonomisk. Selv hadde han en løsgjeld på ca. 60 rdl, bl. a. til Klaus Bertelssøn i Larvik. Og sønnen Ole skyldte over 100 rdl. Han var rytter og «red for gården»; «soldatlivet må ha gjort ham lettsindig, for han skyldte både i øst og vest», sier L. Berg. Netto ble ikke boet på mere enn 32 rdl. Torger var g. m. Mari Knutsdatter fra Vestre Skorge. Barn: 1. Marte, f. 1639, g. m. 1) Torsten Ingebretssøn Trevland, 2) Mikkel Torgerssøn Berge. 2. Ivar, f. 1641, overtok etter faren, se ndfr. 3. Randi, f. 1644, g. m. Ole Ingvaldssøn Skjelland, kom til Holm i Hedrum. 4. Mari, f. 1645, g. m. Ole Jonssøn Tveitan. 5. Ole, f. 1649, d. 1672, se ovfr.
''Mikael Antonisen'' 1902–04. Han var fra Fevang og g. m. Olava Haughem. Hans bo selger for kr. 10 000 til
[[Fil:117.002.KristianHvidsten Bredine.jpg|200px150px|thumb|left|Kristian Hvidsten og h. Bredine Olsdatter]] ''Kristian Hvidsten'' 1904–23. F. 1859 på Hvitstein, d. 1943 på Bjørndal, ektet 1887 Bredine Olsdatter Gjein, f. på Sommerstad 1858, d. 1930. Uteksaminert fra Asker seminar 1881, var 1883– 1903 lærer i Skjelland/Berg og Gulli kretser. Eide og drev gården Vike 1890 –1904. Barn: 1. Anders, f. 1888, g. 1919 m. Josefine Kjølner, Råstad i Stokke. 2. Ole, f. 1889, d. 1933, ektet 1916 Thora Kile i Stokke. 3. Berte Helene, f. 1892, d. 1956, ektet 1921 Ludvig Skjeggerud. 4. Ivar, f. 1894, overtok gården, se ndfr. 5. Ragna, f. 1898, kom til Sandefjord, ansatt ved pleiehjemmet der. Kristian Hvidsten solgte 1923 gården for kr. 30 000 og opphold m. v., samt bruksrett til et skogstykke nord for husene, til sønnen
''Per Ivar Bjørndal'' 1923og ''Inger Grete Rotli'' 2001–72. F. 18941955, i 2008 g.m. radiograf Inger Grete Rotli, df. 19771969 i Ål, ektet 1927 Ruth Myhreforeldre er Birgit og Per Gjermund Rotli, f. 1903, dh.v. 1944, datter av Søren Pedersen Trevland, som bodde på Ende i Fon, tidligere på Nordre Myre i samme sogn1928 og 1932. Per Ivar deltok meget i bygdas styre og stell og hadde har sammen med Kari Baardseth en rekke offentlige tillitsverv. Medlem av kommunestyret i 35 årsønn, Torger Baardseth Bjørndal, derav som viseordfører 1952–55 og 1960–61mekaniker, ordfører 1962–63f. Viseformann i skolestyret 1986 i 16 år og formann 1951&ndashFredrikstad;55; var formann i veikomiteen og i ligningsutvalget og medlem av en rekke andre utvalgsambo med Line Andersen, maskinfører, f. Sterkt interessert i slekts- og gardshistorie; formann i Andebu fortidslag siden 1962 og medlem av bygdebok-komiteen1994. BarnInger Grete har barn med Lars Olav Freim: 1. ThordisMaria Rotli Freim, f. 1929, g. 1956 m. murer Oddvar Hotvedt1994 i Fredrikstad, bor på Skjellandstudent. 2. ArneJenny Rotli Freim, f. 19321998 i Fredrikstad, overtok gården, se ndfrstudent; bosted Bjørndal. 3. Kirsten Synøve, f. 1941, g. 1963 m. styrmann Thor Bergan, bor Per Ivar og Inger Grete driver "Smiehavna gårdsbarnehage AS" på Svartsrød. Ivar overdro 1972 gården for kr. 150 000 til sønnen
Øvre Bjørndal har en skyld på mark 10,27. Gården utgjør ca 150 mål innmark og vel 1000 mål skog. Skogen ligger nord og vest for husene; makeskifte mellom to likeverdige skogsparseller ble foretatt i 1918.
Det gamle hovedbøle må ha ligget på Øvre Bjørndal, antagelig ca. 25 m syd for de nåværende huser. Da Bjørndal ble delt ca. 1662, ble også framhuset delt; den ene halvpart ble stående på Øvre Bjørndal, den andre kom til Nedre Bjørndal. Framhuset, en stor toetasjes bygning, brente i april 1971; den ene halvdelen av det var altså fra 1600-tallet, den andre bygd inntil ca. 1840. Nytt framhus til erstatning for det brente ble ferdig 1972. Det gamle uthuset, som hadde kåpekledning, ble revet 1948, da nytt uthus ble bygd. Nytt bryggerhus 1946. [[Fil:317.002.001.jpg|mini|200px|Bjørndal bnr. 2 kart etter Skog og landskap, NIBIO]]Gården har hatt smie, stabbur og utekjeller; alle disse husene er nå revet. Gårdens kjone ble revet 1890; stedet hvor den lå, heter den dag i dag Kjonehaugen. Sirkelsag fra 1940.
Av '''antikviteter''' var det adskillig på gården, bl. a. en husklokke fra 1769, merket Ole Amundsen, en kiste fra 1792, skatoll og skap, begge fra 1845; alt dette strøk med ved brannen i 1971.
Av gamle '''marknavn''' kan nevnes: Sagtraet, Bikjeroæ, Smorønningæne, Brånærhusåsen, Karlsdæl, Vardedælen, Kvennerønningen, Dammemyræ. Det er merker etter kullmiler i utmarken.
'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 3 hester, 9 kuer, endel ungdyr, 8–9 griser. '''Avling''': 4000 kg hvete, 5000 kg havre, 250 t. poteter, 3 mål kålrot. ====Oppdatering 2017====* '''Bebyggelse:''' Omdisponering av bryggerhus til barnehagedrift i 2003. Tilbygg satt opp i perioden 2003-2008. I dag totalt ca. 450 kvm. I skogen er satt opp redskapshus og lagerbygning. Nybygg/driftbygninger i 2006 på 280 kvm. I 2013 110 kvm. Satt opp fyringsanlegg for flis i 2003.* '''Drift:''' Makeskifte av ca. 40 da skog med gnr. 117, bnr. 1 i 2008. Nytt veianlegg på ca. 400 m i 2014. Slutt med husdyr i 2000. Har ca. 90 da åker og 20 da grassproduksjon. Drevet barnehage siden 2003. Denne er privat og har 15 ansatte og ca. 50 barn.
==Husmenn==
I 1637 og 1647 står en ''Anders'' oppført som «husmann» på Bjørndal, men han har neppe vært noen egentlig husmann med bruksrett til jord, da han andre år kalles «tjener». Senere finner vi husmannsfolk nevnt et par ganger. I 1819 døde på Bjørndal husmann ''Ole Eriksen'', f. 1749 på Hynne, hadde også vært i Ambjørnrød og på Gjerstad. Hustruen, Kari Kristensdatter, var fra Gjerstad; hun døde på Bjørndal 1813, 74 år gl. I 1875 omtales ''Hans Kristian Hansen'', f. 1842 i Andebu sogn, som husmann med jord under Øvre Bjørndal. Han har 2 kuer, sår ¼ t bygg, 1 t havre og 1 t poteter. G. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. 1846. 3 barn nevnes: Hans Anton, f. 1866, Maren Lovise, f. 1870, og Helle Kristiane, f. 1874.