Endringer

 '''Navnet''' uttales ''lǽ'rskæll''. Den oppr. form var ''Leirskalli'', av ''leir '' «leire», og ''skalli '' «skalle», i gårdsnavn «en tørr, skarp forhøyning». Skrives 1593 Leerskald, 1667 Leerschall, 1801 Lerschal, 1865 Lerskal, 1888 og senere Lerskall.

*1838: 2. *1888: 4. *1904: 3 (4). *1950: 3 (4).

*1711: 4. *1801: 7. *1845: 8. *1865: 13. *1891: 15.

 =='''Kvern==.'''

Lerskall hadde en liten kvernefoss, som i 1681 ble taksert til ½ lispd. tunge. Kverna var visstnok i bruk i slutten av 1600-åra, men i 1723 heter det at det ikke har vært noe kvernebruk her på mange år, og det vil heller ikke være grunn til å sette opp noen kvern, «formedelst mangel av vann». I 1820 står det kvern her, men den nevnes ikke i 1865. Det lå kvernesteiner etter kverna langt inn i dette århundreårhundret.

''Rasmus Hem'' i Undrumsdal eier 1624 en hovedpart, 6 lispd. tunge; i 1635 har ''Truls Døvle'' 5 ½ lispd. Resten eies av oppsitteren, som senere synes å ha ervervet en større del. Men 1661 er gården helt ut kommet i ''Anders Madsens'' eie, hvis etterkommere har den til 1695?1699, da generalløytnant ''Caspar Herman v. Hausmann'' (g.m. en datterdatter av Madsen) makeskifter Lerskall, sammen med en rekke andre gårder, til Jarlsberggreven ''Gustav Wilhelm v. Wedel''. Dennes sønnesønn, grev ''Frederik Anton'' solgte Lerskall i 1738 til oppsitteren. Siden er gården selveiergods. Se ellers under Brukere. 

Sebjørn etterfølges av sønnen ''Syvert Sebjørnssøn'', fra 1649 til han døde i 1696, 80 år gl. Syvert var lagrettemann og en ansett mann i bygda; g.m. Mari Jakobsdtr., d. 1712, 82 år gl. 8 barn nevnes, hvorav iallfall 1 d. liten. Sønnen Ole, f. ca. 1655, kom til [[Aulesjord ]] (se d.g., Bruk 1), mens sønnen Sebjørn, f. 1659, kom til [[Valmestadrød ]] (se d.g.). En tredje sønn, Nils, f. 1670, fikk visst gården etter faren, men d. alt 1699, knapt 30 år gl. Syvert eide en liten lodd i Kaldåker u. Nes. På Lerskall var han ihvertfall fra 1661 helt ut leilending. Sy verts Syverts enke ''Mari Jakobsdatter'' står som oppsitter noen år. I 1700 hadde hun en rettstvist med Nils Skarsholt (da på Bråvoll). Mari eide trærne i noe av Stålerødskogen, mens Nils eide grunnen. Nils hadde brent bråte og hugget trær der. Saken ble imidlertid snart ordnet i minnelighet. Kristen Larsen fra [[Hundsrød ]] (se d.g., hvor flere personalia), som hadde eid Fuske i Arnadal, bodde på Lerskall et par år, og hans hustru Marte Hansdtr. fra Borgen, d. her i 1704, 39 år gl.; Kristen flyttet herfra til Gjekstad i Sandar.

''Erik Anundsen'' fikk bygselseddel av Jarlsberg-greven i 1707. Kom hit fra Nøklegård. Var fra Flesberg i Numedal, d. på Lerskall 1736, 97 år gl. G.m. Kirsti Halvorsdtr., d. 1737. En søster av Erik, Mari Anundsdtr., var g. på N. Nordby i Lardal. Mange barn. Av sønnene kom Anund til Brøsrød i Skjee, Knut til N. [[Nedre Gjermundrød ]] (se d.g.), Halvor d. 1730, 23 år gl. Datteren Siri (Sigrid), ug., var amme hos regimentsfeltskjær Thrane i Larvik, Gunhild ble g.m. Kristen Larsen [[Halum ]] (se d.g.); de øvrige døtre het ÅlesAles, g.m. Jens Olsen, Kirsti, g.m. Lars Olsen, og Anne. ''Jens Olsen '' og Ales bodde her i 1730-åra og fikk 3 barn her; Jens var muligens leilending etter svigerfaren. I 1738 solgte Jarlsberg-greven Lerskall for 300 rdl. til

''Hans Hansen 1738—40''1738—40. F. 1707 på Taranrød, d. 1750 på Lerskall; ug. Lånte 180 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. Hans solgte igjen i 1740 for 350 rdl. til

''Borger Jensen 1740—46''1740—46. Var visst fra Møyland, men kom hit fra Buar på Nøtterøy. Han lånte 80 rdl. av Hans. I 1746 selger Borger halve Lerskall tilbake til ''Hans Hansen'', og i 1749 resten til samme kjøper, for i alt 265 rdl. Etter Hans' død ble gården i 1750 solgt til

''Ole Torsen 1750—65''1750—65. Ble klokker i Andebu og flyttet til [[Gåserød ]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Oles eiertid bodde flere familier på Lerskall; de har vel drevet gården for ham: Anders Olsen, d. 1756, g.m. Gunhild Justsdtr. fra Hellenes i Hvarnes, d. 1755, 40 år gl. Videre Torger Tronsen fra Barnes i Hvarnes, g.m. Ole Torsens søster Else Olsdtr., f. 1715 på Kolkinn, d. 1762 på Lerskall; hun var enke fra [[Bråvoll ]] (s. d.). Torger og Else hadde datteren Helvig, f. 1755; fra forrige ekteskap hadde Else datteren Mari Helgesdtr., f. 1751. Ole Torsen solgte i 1765 Lerskall for 495 rdl. til sønn ''Lars Olsen''. Han etterfulgte faren som klokker og bodde i [[Gåserød ]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Lars' eiertid bodde farbroren Ivar Torsen på Lerskall og drev nok gården for Lars. F. 1725 på Kolkinn, d. 1773. G.m. Kari Torsdtr. Våle, f. 1738; de fikk her i 1768 datteren Mari, g. 1751 m. Ole Olsen [[Store-Dal ]] (se d.g.). I boet etter Ivar nevnes blant løsøret: 1 kobberkjele 12 rdl., 1 kakkelovn i den søndre stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole m. blanke knapper 1 ½ rdl. Enken Kari giftet seg igjen 1774 m. em. Åsmund Gulbrandsen Ø. Hallenstvedt. — Skoleholder Lars Knutsen d. på Lerskall i 1771, 60 år gl. Lars Olsen solgte gården i 1782 for 470 rdl. til bror

''Tor Olsen 1782—1820''1782—1820. F. 1754 i GåserødSlettingdalen, d. 1820, g. 1782 m. Else Helliksdtr. Berg, f. 1764, d. 1824. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Sibille, f. 1783, g. 1825 m. Erik Gulbrandsen N. [[Nordre Holt ]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1786, se ndfr., bnr. 1. 3. Hellik, f. 1790, se ndfr., bnr. 3. 4. Erik, f. 1793, skoleholder, deretter lensmann i Andebu, som broren Kristen kunstnerisk begavet; om Erik, se [[Berg ]] i Andebu, Bruk 3. 5. Kristen, f. 1798, kjøpte broren Eriks eiendom på Berg i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Elen Marie, f. 1808, g. 1829 m. Erik Jakobsen [[Døvle ]] (se d.g.). Tor Olsen, solgte i 1807 ¼ av Lerskall til sønn ''Ole'' (se ndfr., bnr. 4) og i 1809 ytterligere ¼ til sønn ''Hellik'' (se ndfr., bnr. 3); formelt delebrev av 20/9 1819. Selv beholdt Tor halve Lerskall til sin død, deretter enken ''Else Helliksdtr''. Ved skiftet etter begge i 1825 gikk Tors del til eldste sønn Ole; se bnr. 1.

  ==Bruksnumre==

''Ole Torsen 1825—43''1825—43. Ole hadde fra før også bnr. 4 (s. d.) og eide dermed ¾ av Lerskall. F. 1786, d. 1843, g. 1819 m. Kari Hansdtr. Kjærås, f. 1794, d. 1843 (kort før sin mann). 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else Sofie, f. 1820, d. 1856, g. 1840 m. Hellik Kristensen V. Hallenstvedt; de hadde gård på Lerskall, bnr. 4 (se ndfr.). 2. Tor, f. 1822, d. 1835. 3. Anne Sofie, f. 1825, g. 1845 m. Anders Henriksen Haugberg, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1828, g. 1854 m. gbr. og ordf. Abraham Kristensen [[Vegger ]] (se d.g.). 5. Karen Elisabet, f. 1831, g. 1859 m. Ole Andersen [[Berg ]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 6. Hans, f. 1833, di d. 1855. Ole Torsen solgte i 1842 bnr. 4 (s. d.) for 500 spd. til Hellik Kristensen: Ved skiftet etter Ole og Kari i 1844 viste boet en defisit på 236 spd. Bnr. 1 var s.å. for 921 spd. blitt solgt til [[Fil:042 001 Lerskalljentene-013.jpg|mini|venstre|Trine Johanne, Maren Sofie og Jenny Lerskall]]''Abraham Jakobsen 1844—46''. F. 1810 på Døvle, g. 1844 m. enke Anne Tonette Andersdtr. fra Haugberg, f. 1795 på Sletholt. De flyttet til Ø. Skjelland, bnr. 3 (se d.g.) og solgte Lerskall-gården igjen i 1846 til

''Anders Henriksen 1846—98Abraham Jakobsen''1844—46. F. 1825 1810 på Haugberg, d. 1898Døvle, g. 1845 1844 m. enke Anne Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1825, d. 1873. 10 barn, hvorav 1 dTonette Andersdtr. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrea, f. 1846, g. 1870 m. handelsm. i Tønsberg Hans Anton Svendsen, f. 1843 i Kråkstad; Svendsen var senere lærer og bodde da først på Ljan ved Oslo, fra ca. 1893 på N. Istre i Tjølling (se Tjølling Bygdebok III, s. 630). 2. Hella Andrine, f. 1849, d. 1874; ug. 3. Elen OleaHaugberg, f. 1851, d. 1876 1795 på Skjelland; ugSletholt. 4. Karen Marie, f. 1853, d. 1891, g. 1886 m. sjøm. Lorents Daniel Olsen Berg, f. 1854 på Hynne (faren senere De flyttet til Lien), d. 1889. 5. Bredine, f. 1855, d. 1940, ug.; tjente i mange år hos sin onkel på [[Øvre Skjelland. 6. Henrik, f. 1858, se ndfr. 7. Ole, f. 1862, g.m. Grete Gulliksdtr. N. Hybbestad i Tjølling, f. 1862. 8. Else Sofie, f. 1865, g. 1888 m. skipstømmerm. Olaf Tidemansen Lille-Dal, f. 1867 på Hynne, som omkom på sjøen i 1893; Else Sofie kjøpte så N. Sønset]], bnr. 3 (se d.g.). 9. Martine, f. 1872, d. 1915, g. 1897 m. maskinist Hans Mathias Hansen Kjæraas, f. 1869; de bodde i Sandefjord. I 1871 skilte Anders Henriksen ut og solgte halve Lerskall-gården (bnr. 2, s. d.), men den ble to år senere tatt tilbake på odel av Anders' da ennå umyndige sønn Henrik. Arvingene etter Anders solgte igjen i 1898 gården for kr. 2500 1846 til medarvingen

''Anders Henriksen'' 1846—98. F. 1825 på Haugberg, d. 1898, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1825, d. 1873. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrea, f. 1846, g. 1870 m. handelsm. i Tønsberg Hans Anton Svendsen, f. 1843 i Kråkstad; Svendsen var senere lærer og bodde da først på Ljan ved Oslo, fra ca. 1893 på N. Istre i Tjølling (se Tjølling Bygdebok III, s. 630). 2. Hella Andrine, f. 1849, d. 1874; ug. 3. Elen Olea, f. 1851, d. 1876 på Skjelland; ug. 4. Karen Marie, f. 1853, d. 1891, g. 1886 m. sjøm. Lorents Daniel Olsen Berg, f. 1854 på Hynne (faren senere til Lien), d. 1889. 5. Bredine, f. 1855, d. 1940, ug.; tjente i mange år hos sin onkel på Skjelland. 6. Henrik, f. 1858, se ndfr. 7. Ole, f. 1862, g.m. Grete Gulliksdtr. N. Hybbestad i Tjølling, f. 1862. 8. Else Sofie, f. 1865, g. 1888 m. skipstømmerm. Olaf Tidemansen Lille-Dal, f. 1867 på Hynne, som omkom på sjøen i 1893; Else Sofie kjøpte så [[Nordre Sønset]], bnr. 3 (se d.g.). 9. Martine, f. 1872, d. 1915, g. 1897 m. maskinist Hans Mathias Hansen Kjæraas, f. 1869; de bodde i Sandefjord. I 1871 skilte Anders Henriksen ut og solgte halve gården (bnr. 2, s. d.), men den ble to år senere tatt tilbake på odel av Anders' da ennå umyndige sønn Henrik. Arvingene etter Anders solgte i 1898 gården for kr. 2500 til medarvingen[[Fil:042 001 Lerskalljentene-013.jpg|mini|venstre|200px|Trine Johanne, Maren Sofie og Jenny Lerskall]][[Fil:042.001.Petrea Tveitan.jpg|mini|150px|Petrea Tveitan Lerskall]] ''Henrik A. Lerskall '' 1898-1939''. F. 1858, d. 1939, g. 1880 m. Karen Petrea Jørgensdtr. Tveitan, f. 1856, d. 1940. Hadde ca. 1880—93 drevet gård på [[Tveitan]], bnr. 3 (s. d.), og var farens medbruker på Lerskall 1893—98. Som ovfr. nevnt, hadde han forlengst hjemmel også på Lerskall, bnr. 2, som i 1905 ble formelt sammenføyd med bnr. 1. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1882, se [[Skaug]], bnr. 8. 2. Maren Sofie, f. 1886, g. 1907 m. senere lensmann i Andebu Olaf Bakkeland; personalia, se N. [[Nordre Sønset]], bnr 3. 3. Trine Johanne, f. 1889, d. 1955, g. 1915 m. Gustav Bakkeland, Våle, f. 1887. 4. Jenny, f. 1896, drev i 1930-åra en forretning i Tønsberg sammen med Anna Bakkeland Hagen og holdt søm- og vevkurs flere steder. Var 1939—46 hos fru Christensen på N. Nes i Slagen. D. 1962 i Tønsberg; ug. Henrik Lerskall hadde kommunale tillitsverv. Ved skifteskjøte fra dødsboet etter Henrik og Petrea Lerskall ble bnr. 1 og 2 i 1940 for kr. 25 000 solgt til dattersønn

''Trygve Bakkeland 1940—53''1940—53. F. 1913, d. 1980, g. 1934 m. Esther Lovise Hesby fra Sem, f. 1913. Barn: 1. Bjørg, f. 1936, fullm., g.m. Arne Kaalsaas, ektesk. oppl; bosatt Skien. 2. Aud, f. 1942, g.m. telemontør Torjus Rui fra Kviteseid, f. 1937; bosatt Sandefjord. 3. Tor, f. 1947, bankmann på New Zealand, g. der. Hans h., som er fra Australia, driver dagligvareforretn.; bosatt Christ-churchChristchurch, New Zealand, seinere Adelaide i Australia. Bakkeland, som var utdannet ved Politiskolen, var lensmannsbetjent 1931—42, forr.fører i Andebu Trygdekasse 1938—64, trygdesjef 1964—80. Han var varaordfører 1948—51, troppsjef i Mil.org 1941—44, områdesjef 1944—45, etter krigen noen år omr.sjef i HV; form. i Andebu Skytterlag 1950—53 og 1956—66, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1956—74, de siste 4 år som formann. Bakkeland skilte i 1953 ut en tomt, bnr. 6 «Hedde», hvor han bygde hus, og solgte Lerskall-gården s.å. for kr. 42 000 til

''Nils Ellefsen 1953—78''1953—78. F. 1915 på Valmestadrød, d. 1987, gbr. og lastebileier, g. 1942 m. Hilda Møyland, f. 1918, d. 2003. Barn: 1. Anne Lise, f. 1943, se ndfr. 2. Ruth (tvilling), f. 1946, g.m. gbr. Svein Borge, Førum i Ramnes, f. 1943. 3. Gerd, f. 1946, g.m. gbr. og snekker Harald Lysebo fra Kvelde, f. 1940; bosatt Kvelde. Nils Ellefsen flyttet i 1978 til sin svigersønns bolig «Eikely» på Lerskall og overdro s.å. gården til svigersønn

''Bjarne Aulesjord '' 1978—2004. F. 1939'', d. 2022 gbr., maler og tapetserer, g.m. Anne Lise Ellefsen, f. 1943. Barn: 1. Ronny, f. 1969, d. 2016, se bnr. 10 Eikely. 2. Cecilie, f. 1974, bosatt i Sandefjord.Solgt for 3 mill. til[[Fil:042.001.Gårdskart.jpg|200px|mini|gårdskart fra skogoglandskap.no]] ''Antje Heinrich'' og ''Jørn Erik Bøe'' 2004—. Antje Hedwig Heinrich, f. 1966 i Duisburg, av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Jørn Erik Bøe, f. 1963 i Moss, av foreldrene Aud f. Nilsen f. 1930, d. 1994, og Karl Bøe, f. 1926, d. 2014. Antje Heinrichs barn fra tidligere forhold: 1. Elise Heinrich Haukeland, f. 1987 og 2. Amund Emil Heinrich Haukeland, f. 1991. Felles barn: 3. Karl Joachim Heinrich Bøe, f. 1994 og 4. Aud Hedwig Heinrich Bøe, f. 1995.

Antje Hedwig Heinrich fBnr. 1966 i Duisburg1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2, av foreldrene Eva f50. Gården har ca. Stang Lund i Tønsberg 1937 100 mål innmark og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrichca. 120 mål skog,fmest barskog og beliggende nord for gården. Heimehavn i Brandenburg (1935-2004) skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og Jørn Erik Bøe, fbærbusker. 1963 Humlehage i Mossgammel tid. Grasfrø avles på gården. Den gamle utvei mot øst, over Håv, ble nedlagt etter omleggingen av foreldrene Aud fhovedveien i 1925. Nilsen Bebyggelse: Framhus bygd 1901, uthus 1896, påbygd 1918, bryggerhus 1904 (bygd nytt etter brann), skur; tidligere smie, revet i 1930-1994 åra. Nils Ellefsen bygde nytt uthus og Karl Bøe fredskapshus. 1926 Vann innlagt i fjøset i 1890- 2014åra, senere også i framhuset. Antje Heinrichs barn fra tidligere forhold: Elise Heinrich Haukeland f. 1987 og Amund Emil Heinrich Haukeland fVannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. 1991Har hatt hestevandring; el. Felles barn: Karl Joachim Heinrich Bøe f. 1994 og Aud Hedwig Heinrich Bøe f. 1995. [[Fil:042.001.Gårdskart.jpg|mini|gårdskart fra skogoglandskapmotor anskaffet i 1920-åra.no]]

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,50. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 120 mål skog, mest barskog og beliggende nord for gården. Heimehavn '''Marknavn''' (i skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Humlehage i gammel tid. Grasfrø avles på gården. Den gamle utvei mot øst, over Håv, ble nedlagt etter omleggingen av hovedveien i 1925. Bebyggelseinnmarken): Framhus bygd 1901Dammen, uthus 1896Lykkjetangen, påbygd 1918Sommærsfjøs-setoæ, bryggerhus 1904 Jonsemyræ og Jonsebakkæne (bygd nytt etter brannbrutt opp av en svenske som het Jonas), skur; tidligere smieJakobs nylende, revet i 1930Rønnings-åra. Nils Ellefsen bygde nytt uthus og redskapshus. Vann innlagt i fjøset i 1890-åraekræ, senere også i framhuset. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet i 1920-åra.====Oppdatering 2015====Uthus ble ombygget i perioden 2006 - 2010: Det ble bygget høytørke på låvenGælteryggen, fjøsVåleåkern, silo og rotvekstrom i 1. etg. ble bygget om til stall og utstyrs- og forrom. Møkkakjeller ble bygget om til stall. Driften er omlagt fra kornproduksjon til hesteavl og grasforproduksjon i samme periodeSmiehauen.

Marknavn '''Besetning (i innmarkenca. 1950): Dammen''' 2 hester, Lykkjetangen6 kuer, Sommærsfjøs-setoæ4 ungdyr, Jonsemyræ og Jonsebakkæne (brutt opp av en svenske som het Jonas)2 griser, Jakobs nylende, Rønnings-ekræ, Gælteryggen20 høns. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, Våleåkernca. 4000 kg havre, Smiehauen8 à 10 000 kg poteter.

Besetning (ca. 1950)====Oppdatering 2015====Uthus ble ombygget i perioden 2006 – 2010: 2 hester Det ble bygget høytørke på låven, 6 kuerfjøs, 4 ungdyr, 2 griser, 20 hønssilo og rotvekstrom i 1. etg. Avling: Cable bygget om til stall og utstyrs- og forrom. 1500 kg hvete, caMøkkakjeller ble bygget om til stall. 4000 kg havre, 8 à 10 000 kg poteterDriften er omlagt fra kornproduksjon til hesteavl og grasforproduksjon i samme periode.

Utskilt fra bnr. 1 i 1871 og for 700 spd. solgt til ''Lars Johan Olsen Berg'' (personalia, se [[Berg ]] i Andebu, bnr. 9), som i 1873 for 825 spd. solgte bruket til den ennå umyndige Henrik Andersen Lerskall, som var odelsberettiget. Bnr. 2 følger siden bnr. 1, som det i 1905 også formelt ble sammenføyd med.

[[fil:julekort-Lerskall.jpg|mini|200px|Lerskall en kald vintermorgen]]''Hellik Torsen'' 1809—23. F. 1790, d. 1823. G. 1) 1815 m. Gunhild Jakobsdtr., d. 1820, 27 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Tor, f. 1817, se ndfr. G. 2) 1822 m. Mari Olsdtr., f. 1797 på Bråvoll; ingen barn. Mari giftet seg igjen 1827 m. Anders Hansen [[Berg ]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). Ved skiftet etter Hellik ble gården utlagt sønnen''Tor Helliksen'' 1824—52. F. 1817, g. 1845 m. Maren Olea Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1820, d. 1851. Barn f. på Lerskall: 1. Hans Mathias, f. 1846, tjente i 1867 på Unneberg i Sandar. 2. Kirsten Andrine, f. 1848. Tor, som 1858 sees å være flyttet til Fevang i Sandar, solgte bnr. 3 i 1852 til Jørgen Jakobsen. Denne, som ble g. til Ø. [[Østre Hallenstvedt ]] (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte i 1858 Lerskall-gården til

''Nils Larsen'' 1858—94. Kom hit fra Haugberg, men var f. 1822 på Hynne, d. 1894, g. 1862 m. Berte Sofie Helliksdtr. V. Hallenstvedt, f. 1834, d. 1900. 5 barn: 1. Lars Johan, f. 1863, d. 1876. 2. Hans Kristian, f. 1868, snekker, d. 1893; ug. 3. Elen Sofie, f. 1871, sypike, d. 1905; ug. 4. Edvard, f. 1875, se ndfr. 5. Andrine Lovise, f. 1878, stelte i mange år huset for broren Edvard; senere g.m. em. Torger Nilsen Nøklegård (se Ø. [[Østre Nøklegård]], bnr. 1, hvor personalia finnes). Arvingene etter Nils og Berte Sofie solgte i 1903 gården for kr. 3000 til medarving[[Fil:initialer.jpg|mini|200px|Hans Kristians initialer]]''Edvard Nilsen'' 1903—25. F. 1875, d. 1941 i Tønsberg; ug. Flyttet til Tønsberg og solgte bnr. 3 i 1925 for kr. 16 000 til Henrik Torp, som i 1936 flyttet til [[Torp]], bnr. 6 (s. d., hvor personalia finnes) og solgte Lerskall-gården for kr. 13 000 til

''Olav Hallenstvedt'' 1936—74. F. 1905 på Ø. Hallenstvedt, d. 1985. Var i mange år på hvalfangst. Under annen verdenskrig var han i New York og Canada og var da en tid gårdsbestyrer på «Eidsvoll», Statens feriehjem for sjøfolk utenfor New York. G. 1937 m. Magnhild Skjelland, Holt, f. 1915, d. 1973. Barn: Torbjørn, f. 1946, se ndfr. Se omfattende biografi om han ved å trykke på navnet her; [[Olav_Hallenstvedt|Olav Hallenstvedt overdro i 1974 gården til sønnen]].

G. 1937 m. Magnhild Skjelland, Holt, f. 1915, d. 1973. Barn: 1. Torbjørn, f. 1946, d. 2017, se ndfr. Olav Hallenstvedt overdro i 1974 gården til sønnen ''Torbjørn Hallenstvedt'' 1974—1974—2017. F. 1946, d. 2017 i Chelmsford i England siviling. (brubygging, eks. eksamen fra Heriot-Watt University i Edinburgh 1970), g.m. Eileen Wright fra Edinburgh, f. 1946, d. 2021; bosatt Chelmsford, i Essex, i England.Etter Torbjørns død solgte enken Eileen eiendommen til ''Wiebke Heinrich'' 2019—. F. 1968 av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Søster til Antje Heinrich på bnr. 1. [[Fil:042.003.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]

Hønehus revet, sommerfjøs tatt ned, restaurert av Tore Ness, og satt opp igjen på samme sted, '''Marknavn''' (i Godokk, ferdig 2015innmarken). Dugnad på sommerfjøs sommeren 2013Go'dokk.[http://www.youtube.com/watch?v=wNt8Jgeb2AY] Nordre fløy av det gamle uthuset ble revet i 2004. og resten, fjøs og vognsjul reparert samme år. Under rivingen ble det funnet en "grunnstein" i muren hvor sønnen til Nils Larsen, som eide gården da, hadde hugget inn sine initialer. Sønnen,hans Kristian ble bare 25 år gammel. Adr Lerskall 1

Besetning (ca. 1950): 1 hestHønehus revet, sommerfjøs tatt ned, 4 kuerrestaurert av Tore Ness, 1 ungdyrog satt opp igjen på samme sted, 1 grisi Godokk, 25 hønsferdig 2015. Dugnad på sommerfjøs sommeren 2013. Avling[http: Ca//www.youtube.com/watch?v=wNt8Jgeb2AY] Nordre fløy av det gamle uthuset ble revet i 2004. og resten, fjøs og vognskjul reparert samme år. 700 kg hveteUnder rivingen ble det funnet en grunnstein i muren hvor sønnen til Nils Larsen, som eide gården da, cahadde hugget inn sine initialer. 2000 kg havreSønnen hans, Kristian, cable bare 25 år gammel. 5000 kg poteterAdr.Lerskall 1

[[Fil:Immanuel023.jpg|mini|300px200px|Brigg Immanuel]]''Ole Torsen 1807—42''1807—42. Foruten denne ¼ av Lerskall hadde Ole 1825—43 også bnr. 1 (s. d., hvor alle personalia finnes). Han solgte i 1842 bnr. 4 for 500 spd. til

''Hellik Kristensen 1842—81''1842—81. F. 1817 på V. Hallenstvedt, d. 1896, g. 1840 m. Else Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1820, d. 1856. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1845, sjøm., d. 1874 (omkom idet han falt overbord på reise fra Savannah med skipet «Nordkyn»), ug. 2. Ole, f. 1848, maler, d. 1935 i Tønsberg, g. 1) 1882 i Tønsberg m. Anne Marie Jørgensdatter, f. 1848 på Nøtterøy, d. 1896, en sønn, Haakon, f. 1883; ugg. 2) m. Hedvig Theoline Halvorsen, f. 1851 i Borre, d. 1937. 3. Abraham, f. 18 511851, se ndfr. Hellik overdro i 1881 gården til sønn[[Fil:042.001. Abraham Helliksen Lerskall.jpg|mini|150px|venstre|Abraham Helliksen Lerskall.]] [[fil:Andrine Haugberg.jpg|mini|200px|venstre150px|Andrine Haugberg]]''Abraham Helliksen 1881—1918''1881—1918. F. 1851, d. 1935 på Nygård, g. 1878 m.Karen Andrea Andrisdtr. Bøen, f. 1849, d. 1917. Barn: Else Sofie, f. 1879, d. 1899. Abraham var sjøm. i sin ungdom og farte som styrmann på briggen «Immanuel», hvor eier og skipper var naboen, senere lensmann Jens G. Larsen. Ved siden av gårdsbruket hadde Abraham Helliksen i åra 1890—1909 stillingen som herredskasserer i Andebu. Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1918 bnr. 4 for kr. 16 600 til ''Hans K. Haugberg'' (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 1), men kom i 1934 tilbake til Andebu. Haugberg solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 15 000 til

Karen Andrea Andrisdtr''Einar Stålerød'' 1937—64. BøenF. 1904 på [[Stålerød]], d. 1986, g. 1932 m. Agnes Karoline Ådne, f. 18491913, d. 19172003 (se gnr. 266 bnr. 2). Barn: Else Sofie1. Kristian, f. 18791932, se ndfr. 2. Marit, f. 1934, d. 18992006, g.m. Abraham var sjømel. i sin ungdom og farte som styrmann på briggen «Immanuel»sveiser Svein Dahl fra Arnadal, f. 1932, hvor eier og skipper var naboend. 1986; bosatt bnr. 9 Bjørkelund (Lerskall). 3. Eva, senere lensmann Jens Gf. Larsen1939, d. Ved siden av gårdsbruket hadde Abraham Helliksen i åra 1890—1909 stillingen som herredskasserer i Andebu2022, g. Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1918 bnrm. 4 for krveiarb. 16 600 til ''Hans KJohannes Aasrum fra Hedrum, f. Haugberg'' (personalia1933, se Haugbergd. 2014; bosatt Nanset, bnrLarvik. [[Fil:042.004.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap. 1)no]]Stålerød har hele tiden arbeidet som snekker, først hjemme på Stålerød, men kom og i 1934 tilbake til Andebu1947 oppførte han på Lerskall trevarefabrikk (spes. Haugberg solgte bnrskafteproduksjon), som han har drevet ved siden av gårdsbruket. 4 i 1937 for krI 1964 skilte han ut og beholdt selv det areal på ca. 15 000 3 mål som bebyggelsen står på, og overdro gården forøvrig tilsønnen

''Einar Kristian Stålerød 1937—64''1964—2003. F. 1904 på Stålerød1932, g. 1932 1. m. Agnes Karoline ÅdneBerit Lovise Lakskjønn, f. 19131934; datter til Anne, f. Furuheim 1907, og Kristian Lakskjønn, f. 1903. Barn: 1. KristianEdgar, f. 1932, se ndfr1957. 2Ekteskapet oppløst. Marit, fG. 1934, 2 g.m. elReidun Møyland (se gnr. sveiser Svein Dahl fra Arnadal, f244 [[Døvle]] bnr. 1932; bosatt Bjørkelund (Lerskall5 Stigen). 3. EvaBor på «Tun», futskilt fra bnr. 1939, g4 i 1955.mØst for denne bolig har Kristian Stålerød etter overtagelsen av gården oppf. veiarbdriftsbygning og to større grisehus; driver med slaktegris og har et betydelig salg av avlsdyr. Johannes Aasrum fra Hedrum, fHar vært form. 1933; bosatt Nanset, Larviki Vestfold Svineavlslag. Han solgte i 2003 til sønn og svigerdatter

[[Fil''Edgar Stålerød'' og ''Inger Merete Juel Stålerød'' 2003—. Inger Merete er f. 1962 og er datter til Ingvald Lie, f. 1937, og Ingrid Aas, f. 1940. Barn:0421. Anne Gine, f. 1985; datter Agnes Emilie, f. 2012. 2. Einar Kristoffer, f. 1987, g.m.001Susanne Renee Jacobsen; sønn Ingvald Johannes, f. Abraham Helliksen Lerskall2021.jpg|mini|200px|venstre|Abraham Helliksen LerskallEdgar kjører ferdigbetong.]]

Stålerød Bnr. 4 har hele tiden arbeidet som snekkerca. 40 mål innmark og ca. 70 mål skog, først hjemme på Stålerødmest granskog og en del bjørk, og i 1947 oppførte han på Lerskall trevarefabrikk (spesbeliggende nordvest for husene. skafteproduksjon)Heimehavna, «Ospelunden», som han har drevet er ved siden av gårdsbruketinnmarkens østre del. I 1964 skilte han ut Hage med frukttrær og beholdt selv det areal bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle bebyggelse (utskilt fra gården) består av: Framhus, bygd ca. 3 mål som beyggelsen står på1830—40, uthus glt. med flere nyere tilbygg, bryggerhus, skurbygning, begge bygd i 1920-åra, og overdro gården forøvrig trevarefabrikk 1947. Vann til sønnenframhuset innlagt i 1937, støpt brønn i 1944, vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Stålerød, bnr. 1.

Bnr. 4 har ca. 40 mål innmark og ca. 70 mål skog, mest granskog og endel bjørk, beliggende nordvest for husene. Heimehavna, «Ospelunden», er ved innmarkens østre del. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle bebyggelse '''Marknavn''' (utskilt fra gårdeni innmarken) består av: Framhus, bygd ca. 1830—40, uthus glt. med flere nyere tilbygg, bryggerhus, skurbygning, begge bygd i 1920-åra, trevarefabrikk 1947. Vann til framhuset innlagt i 1937, støpt brønn i 1944, vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandringGo'dokk, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med StålerødHåv, bnr. 1Vålesniken.

Marknavn '''Besetning (i innmarkenca. 1950): Go'dokk'' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns, noen ender og kalkuner, bier. '''Avling:''' Ca. 1200 kg hvete, Håvca. 2000 kg havre, Vålesnikenca. 5000 kg poteter.

Besetning (ca====Oppdatering 2024====* '''Drift:''' Første traktor kom 1960. 1950): 1 hest, 3 Her var kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns, noen ender og kalkuner, bierfram til 1961. Nå er det produksjon av 800 slaktegris i året med 30 purker. 75 da jord blir leid. Avling* '''Bygninger: Ca''' Våningshus ble bygd 1956 og restaurert 1980. 1200 kg hvete, ca2 grisehus er satt opp i 1969 og -73. 2000 kg havre, caNytt redskapshus 1975. 5000 kg poteterGarasje.

Utskilt fra bnr, . 4 i 1955 og solgt til ''Kristian Stålerød 1955 - xxxx''1955— xxxx

Utskilt fra bnr. 1 i 1953 av ''Trygve Bakkeland'' 1953 - 1980. Se bnr 1. Enken, ''Ester Bakkeland'' solgte i 1985 til

''Kjell Ellefsrød 1985Trygve Bakkeland''-1953 – 1980. F. 1951 på gnr. 64 Se bnr. 10 Skaubo, sjåfør, g.m. Rita Ormestad f 1951 i Ramnes, saksbehandler i Andebu kommune. (Foreldre: Jørgine og Johan Arnt Ormestad) Barn: 1hvor personalia er oppgitt. Cathrine f. 1972Enken, gift med Sigmund Berg, f. 1969. Personalia, se gbnr. 41 bnr. 37 Kirrilbakken. 2.Therese f. 1981, gift med Kjetil Thorgrimsen Marker. f.0000. (Barn: Ånund Ellefsrød Marker f. 2012). Bosatt ''Ester Bakkeland'' solgte i Skien kommune.1985 til

''Kjell Ellefsrød'' 1985—. F. 1951 på Bakke]] bnr. 10 Skaubo (se denne), sjåfør, g.m. Rita, f. Ormestad 1951 i Ramnes, saksbehandler i Andebu kommune. (Foreldre: Jørgine f. 1930, d. 1993 og Johan Arnt Ormestad f. 1916, d. 1981.) Barn: 1. Cathrine, f. 1972 (se [[Berg]] bnr. 37). 2. Therese, f. 1981, g.m. Kjetil Thorgrimsen Marker. f. 1976. (Barn: Ånund, f. 2012, Åsne, f. 2016). Bosatt i Skien kommune. Bebyggelse. Nåværende eier : Kjell Ellefsrød flyttet og gjenoppbygde deler av det gamle stabburet fra Ellefsrød bnr . 1 som hagestue på sin eiendom. ===Bruksnr. 7 Utgått===Utgått matrikkelenhet ===Bruksnr. 8 Utgått===Utgått matrikkelenhet

Utskilt fra bnr09. 3 01.1962 - Overdratt til Svein Dahl 02.06.2006 - Overdratt til Marit Dahl 02.06.2006 - Overdratt til Kjell Dahl 23.06.2006 - Solgt til Inger Ottersen og solgt tilKurt Johansen