9 144
redigeringer
Endringer
Herre-Skjelbred bnr. 8, Lars OJ. Skjelbreds gård.
bnr. 13 (s.d.). Medlem av Andebu Sparebanks styre 1943-63 og av forstanderskapet 1934-66; i mange år styreformann i Andebu Telefonforening og i Andebu El-verk; medlem av herredstyret i flere perioder. Ole lot sønnen Lars forpakte eiendommen fra 1953 til 1965, da han for kr. 150 000 solgte den til ham.
Lars OJ. Skjelbred 1965- . F. 1921, g. 1952 m. Margith Johanne Grytnes fra Berg i Høyjord, f. 1925. Lars Skjelbred har satset særlig sterkt på griseavl. I 1968 vant han en konkurranse arrangert av Norges Kjøtt- og Fleskesentral og Norges Svineavlslag. Han ble der norgesmester i sin klasse, idet 163 av de 180 griser han året før hadde levert til Vestfold Slakteri var i stjerneklasse. («Aftenposten» 14/3 1968.)
Bnr. 8, 9, 12, 13, 14 og 35 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark og ca. 510 mål skog, hvorav 100 mål i Nautåsen og ca. 250 mål i Storås. Til kulturbeite er utlagt 15 mål. Uinngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker avles til husbehov.
Våningshuset bygd 1928, uthuset i 1880-åra, bryggerhuset 1908; vognskjul bygd 1930, garasje med hønsehus 1938, vedskjul 1949. Lars OJ. Skjelbred, som driver betydelig griseavl, har ominnredet det gamle fjøset til grisehus. Vann vært innlagt i fjøset siden langt tilbake; ca. 1900 ble det lagt inn vann i våningshuset. I 1928 anskaffet elektrisk pumpe og lagt inn automatiske drikkekar for dyra. I 1942 gikk Bjønnes og Ole Skjelbred sammen om å bore etter vann; de måtte ned på 72 m før de fikk vann nok, og det ga da 1200 l i timen. Grasfrø avles til eget bruk. Hestevandring ble brukt til 1921, da det ble kjøpt elektrisk motor. Treskemaskin og rensemaskin brukt til ca. 1935, da det ble innkjøpt treskeverk med halmblåser. Melkemaskinanlegg anskaffet 1947. Gården har femerke Z Æ D i Høyjord og Vivestad fjøsregnskapslag. Det var i sin tid teglverk på gårdens grunn, og det var visstnok Andreas Syvertsen som anla det. Det hørte arbeiderbolig til verket. Det ble nedlagt ca. 1880. Edvard Skaug kjøpte verkenstua og flyttet den til Skaug, hvor den ble benyttet til oppsetting av våningshus.
'''Antikviteter:''' Glt. ølkrus med inngravert årstallet 1717 og med inskripsjon: «Lovet være Gud i det høje. To hundre aar forbi, den sande tro blev fri, fra Pavens türanni».
Iflg. Ole Skjelbred må «Skjelbredstua» ha vært ei lita stue som lå ca. 100 m nord for «Løkka» (bnr. 9). I jordet rett syd for der stua har ligget, er det en haug som kalles «Stuehaugen». Den siste som bodde der het Johan Hansen, han var f. 1844, ugift, og skal ha vært bordtjener på Jarlsberg. Han døde visstnok like før århundreskiftet, og stua ble revet snart etter.
===Bruksnr. 9, kalt «Løkka» (skyld mark 1,68)===