4 691
redigeringer
Endringer
'''120. Søndre Trollsås'''
'''Navnet''' uttales ''trø`llsås''. Det skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Trolzas (i Trolzasæ), 1459 Trolsas, 1600 Throelsaas, 1664, 1723 og 1801 Trolsaas. Det kommer av ''troll '' og ''ås''.
Første gang vi hører Trollsås omtalt, er i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398). Der hører vi at presten Gunnulf Torgeirsson har skjenket jord i Trollsås til Laurentiuskirken i Tønsberg. Noe senere, i 1459 (D. N. XI, 181), selger Bjørn Tordsson til Gunnar Hallesson 1 ørtugland i Trollsås (brevet er datert Tørklepp i Våle 29/4 1459). I 1555 eide Laurentiuskirken i Tønsberg 1 fjerding mel i Trollsås. Neste gang vi hører om Trollsås, er i 1593. Da finner vi i skattelistene to oppsittere; det viser at gården allerede er delt i nordre og søndre, og delingen kan godt være skjedd adskillig tidligere.
'''Bålag:''' De andre Trollsås-gårdene, [[Trevland]], [[Svartsrød]].
'''Skylden.''' Fra gammelt ødegård med 2 huder i skyld. I 1667 satt til halvgard med skyld 15 lispd. tunge (altså noe lavere enn Nordre Trollsås), men hudskylden benyttes ofte senere også. 1838: 4 daler 3 ort 9 skill. 1888 og 1904: 8 mark 71 øre.
{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1. *1888: 2. *1904: 2. *1950: 3.
'''Antall personer.'''
*1711: 4.*1801: 7. *1845: 15. *1865: 10. *1891: 7.
'''Andre opplysninger.'''
Om ''skogen'' heter det i Larvikgrevens besiktelse i 1747 bl. a. at den for det meste er «Bierge Schoug», vesentlig gran og osp. Av gran fins tilstrekkelig til sag- og husbygningstømmer til husenes vedlikehold, og der er nok vedskog, slik at det årlig kan leveres 26 lester kull. Bok og eik er det dårlig med.
__TOC__
I 1835 kom parten sammen med grevskapsgodset i slekten Treschows eie, som i 1838 selger til oppsitteren.
Også den annen halvpart av Søndre Trollsås var en tid på storfolks hender. I 1625 og 1639 finner vi den i Ove Gjeddes jordebok, og med hans datter Margreta kom den visstnok i svigersønnen Nils Langes eie. Ca. 1650 ble parten kjøpt av Ingebret Trevland og tilhørte en tid ham og hans arvinger. I 1700 hai har dog oppsitteren innløst en kvartlodd i gården (½ hud), og i 1742 er selveier-lodden selveierlodden økt til 9 skinn. Resterende smålodder eides fortsatt av utarvinger i Trevland- og Hagnes-slektene. I slutten av 1700-tallet er oppsitteren blitt eier av hele denne halvpart av gården, men greven har bygselen. I 1838 blir så oppsitteren eier av hele Søndre Trollsås.
==Brukere==
I 1593 og 1600 finner vi en enke som oppsitter. ''Levor'' står som bruker 1604 og siden til 1625; han døde 1632. ''Kristen'', antagelig sønn til Levor, drev gården fra 1625 til ca. 1650; d. 1665. Sannsynligvis gift to ganger, da sønnen Peder må være født ca. 1614, og kirkeboken (som begynner 1623) oppfører følgende 5 barn født i tiden 1626 til 1638: Signe, Kristoffer, Levor (ble husmann i Bommerhus, se [[Øvre Holand]]), Guttorm og Mari.
''Peder Kristenssøn'' bygslet bruket etter faren, ca. 1650–88. Hustruen Ragnhild Ingvaldsdatter var fra Nordre Hovland i Tjølling, og Peder eide fra 1669 en lodd på 20 mk. smør i denne gård, det var hustruens medgift. I 1681 er lodden økt til 1 bpd. 8 mk. smør, nesten halvparten av Hovland, og hans etterkommere eide lenge part i gården. I 1660-åra var Peder kirkeverge i Kodal sammen med Jens Bjørndal. Han døde 1699, 85 år gl., hustruen 1697, 87 år. Barn: 1. Anne, f. 1649. 2. Mari, f. 1652, g. m. Rasmus Hansen Bakke. 3. Nils, f. 1655. 4. Guttorm, f. 1657. 5. Hans, f. 1659. 6. Søren, f. 1662, overtok etter faren.
''Peder Knutsen'' 1761–94. F. 1740, d. 1794. Fikk bygselbrev på grevskapets part 1767. Da Nordre Trollsås ble delt i 3 bruk i 1762, kjøpte Peder den ene tredjepart (8 skinn) for 215 rdl. og drev denne parten (det senere Pipenholt) som underbruk; det samme gjorde hans etterkommere (jf. Nordre Trollsås, Bruk 1). Av Søndre Trollsås eide han helt ut den halve del, men fortsatt uten bygsel. Peder må ha blitt økonomisk godt situert, for i 1794 låner han Ole Justsen Liverød 260 rdl. mot pant i hans gård. Peders hustru Siri har nok også hatt midler med seg, hun var datter av Søren Olsen Kvelde og levde til 1813, ble 74 år gl. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kari, f. 1768, d. 1791. 2. Søren, f. 1771, overtok gården, se ndfr. 3. Knut, f. 1774, d. 1853, g. 1803 m. Anne Torine Torsdatter Østre Sem, hadde gård på Herre-Unneberg i Sandar. 4. Dorte, f. 1778. 5. Ingebret, f. 1785, ektet 1817 som enkemann Ragne, datter av Ole Hansen Åsrum, og ble bruker på Åsrum. Peder Knutsen døde i 1794, 55 år gl. Ved skiftet etter ham året etter sto boet i netto 830 rdl. Eldste sønn overtar etter ham.
''Søren Pedersen'' 1794–1838. F. 1771, d. 1854. Fikk bygselbrev på grevskapsparten 1797. Eide som sin far også en part i Nordre Trollsås og drev den som underbruk(se [[Nordre Trollsås]], Bruk 1). G. m. Margrete Halvorsdatter Fjære, f. 1778, d. 1858. 11 barn, hvorav 7 levde opp: 1. Peder, f. 1800, kom til [[Trevland ]] (hans personalia, se denne gård, Bruk 2). 2. Lars, f. 1802, overtok gården, se ndfr. 3. Karen Marie, f. 1805, g. 1832 m. Helge Jørgensen Rise i Skjee. 4. Sidsel Marie, f. 1810, g. 1834 m. Paul Jakobsen Fokserød i Sandar. 5. Sibille, f. 1815, d. 1837. 6. Helene, f. 1818, d. 1883, g. 1837 m. den vidgjetne Even Andersen Haughem, (f. 1808, d. 1867) som senere ble stor forretningsmann og skipsreder. Han kjøpte Vestre Kamfjord i Sandar med skipsverft og slo seg ned der. (Se nærmere om ham i L. Berg, «Sandeherred», s. 210.) 7. Halvor, f. 1823 på Trevland, g. 1852 m. Olea Olsdatter Svartsrød, kom til [[Nordre Trollsås ]] (se denne gård, Bruk 3). Ved skjøte av 1838 overdrar Søren Pedersen halve Søndre Trollsås for 350 spd. og opphold for seg og sin hustru til sønnen Lars Sørensen. Samtidig selger etatsråd Treschow den annen halvpart til Lars for 850 spd., slik at hele Søndre Trollsås nå for første gang er i oppsitterens eie.
''Lars Sørensen'' 1838–65. F. 1802, d. 1867. G. 1830 m. Helene Sofie Steen, f. 1808, d. 1861, datter av Bertel Ottersen Steen, mester ved Hagnesverket. 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Bertel Johan, f. 1830, d. 1894 i Sandefjord, g. m. Karoline Andrine Mikkelsdatter Kvelde, f. 1844, d. 1885. 2. Søren Martin, f. 1833, d. 1913; ble eier av Lundeby i Sandar. G. 1856 m. enken Inger Marie Larsdatter Bjørndal, f. 1825, d. 1898; hun hadde 1. gang vært g. m. Anders Matias Andersen Ø. Hasås. 3. Johanne Katrine, f. 1835, g. m. Peder Andreassen Sti, som ble bruker her på Søndre Trollsås (se ndfr.). 4. Hans Kristian, f. 1837, d. 1927, hadde en tid det ene bruk på Søndre Trollsås (se ndfr.) 5. Maren Sibille, f. 1840, d. i Kristiania 1922. G. 1861 m. proprietær Theodor Gleditsch, Nordre Stavnum i Stokke, f. 1827 i Kristiania, d. 1900. 6. Helle Lovise, f. 1842, g. m. kaptein Lauritz Nilsen, f. 1846, d. 1915. 7. Margrete Sofie, f. 1845, d. 1932, drev manufakturforretning, ugift. 8. Jens Anton, f. 1849, d. 1927 i Oslo, g. m. Alida Kath. Eriksen, f. 1859, d. 1922. 9. Inger Petrine, f. 1851, d. 1857. 10. Otilie, f. 1854, d. 1891, husbestyrerinne på Askjem i Lardal; ugift.
I 1846 kjøper Lars Sørensen av Ole Mikkelsen, Kristoffer Hansen og Lars Mikkelsen Hvitstein for 90 spd. jordstykket «Teien» under Søndre Trollsås. Ved skylddeling i 1865 delte Lars gården i 2 bruk, det ene (bnr. 1) gikk til svigersønnen Peder Andreassen, det annet (bnr. 2) til sønnen Hans Kristian Larsen. (Oppgangsforretning ble holdt 1876.) Lars tok føderåd. Skjøtene er tgl. 1868. Ved skiftet etter Lars fikk hver av de 9 gjenlevende barna 222 spd.
''Søren Martin Pedersen'' ca. 1890–1923. F. 1855, d. 1923; ugift. I 1919 ble fra bnr. 1 utskilt en parsell, «Brandåsen» (bnr. 3, s.d.). Etter Søren Martins død solgte arvingene bnr. 1 for kr. 30 000 til brorsønnen
''Peder Hansen'' 1924–50. Skjøtet tgl. 1926. F. 1888, d. 1950. G. 1923 m. Magna Antonsdatter Tveitan, f. 1896. Barn: 1. Hans, f. 1924, overtok gården, se ndfr. 2. Arne, f. 1925, kom til Sandefjord, formann på «Jotun» . Fabrikker. G. m Mary Karolusson. Peder hadde fra 1941 også bnr. 2 (s.d.). Han hadde kommunale tillitsverv. Etter Peders død satt enken et års tid i uskiftet bo, hvoretter bruket i 1951 sammen med bnr. 2 og 3 ble solgt for i alt kr. 40 000 (hvorav kr. 15 000 for medfølgende løsøre og gårdsredskap) til eldste sønn,
''Hans P. Trollsås'' 1951–66. F. 1924, d. 1966. G. 1945 m. Karin Anette Kristiansen, f. 1919 i Drammen. Barn: 1. Jorun, f. 1946, g. m. elektriker Odd Lea, Sandefjord. 2. Per-Arvid, f. 1948, overtok gården, se ndfr. 3. Svein, f. 1952. 4. Bjørg, f. 1953. 5. Anne-Karin, f. 1954. 6. Tone, f. 1956. 7. Øystein, f. 1957. 8. Willy, f. 1959. Etter Hans P. Trollsås' død i 1966 ble bruket overtatt av enken
''Karin Trollsås'' 1966–73. Hun overdro i 1973 gården til eldste sønn,
''Per-Arvid Trollsås'' 1973–2011. F. 1948, tømrer og gårdbruker, g. m. Liss Mimmi Hansen, husmor, f. 1947 i Ås Østfold, datter av Margit Hansen, f. 1919 og Bjørn Nannarn, f. 1913, Barn 1. Nina Trollsås, f. 1967 i Kodal(Sfj), hjelpepleier, bosted Kodal, 2. Hans Petter Trollsås, f. 1968 Kodal(Sfj), sosialarbeider på Singo, sambo samboer m. Maria, f. 1963, bosted Stavnum Larvik, . 3. Cecilie Trollsås, f. 1964 1974 i Kodal(Sfj), g. m. Kim Andre Bergan, f. 1984, bosted Trollsås. Per-Arvid Trollsås har hatt eget firma siden 1974, spesialisert på bygging av hus til pumpestasjoner for vann-og kloakkanlegg. Er spesielt interessert i veteranutgaver av traktorer, biler og motorsykler. Har også hatt harehund siden 1967 og drevet med harejakt siden da. Overdro 2011 til sin yngste datter;
''Cecilie Trollsås'' 2011–.
===Bruksnr. 2 (skyld mark 4,70)===
''Hans Pedersen'' 1920–41. F. 1862, d. 1941. Var også snekker, bodde først en tid i Sandar, hvor han visst i noen år hadde verksted i Haukerødkrysset. Deretter var han en tid formann ved Kodal Trævarefabrik på Gjerstad. G. m. Maren Johanne Andersdatter Hvitstein, f. 1863, d. 1943. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Peder, f. 1888, overtok dette bruk og snart også bnr. 1, se ovfr. 2. Jenny Bertine, f. 1891, g. 1916 m. sjømann Arnt Andersen Liverød, f. på Bråvoll 1896. Kom til Sandar. 3. Osvald, f. 1893, d. 1910. Ved overenskomst av 1920 ga Hans Pedersen Treschow-Fritzøe tillatelse til som bomfeste å anbringe 4 ringbolter i fjell i 10 år mot årlig leie av kr. 35. Hvis overenskomsten ikke oppsaes 3 mndr. før 10-årsperiodens utløp, ansåes den som fornyet for nye 10 år.
Etter Hans Pedersens død i 1941 satt enken først i uskifte, men overdro så ved skjøte samme år gården til sønnen Peder, idet hun forbeholdt seg fritt hus, nødvendig ved og lys, verdi kr. 200 pr. år.
Det står en stor alm syd for husene.
[[Fil:320.001.001.jpg|mini|250px|Søndre Trollsås Gårdskart etter NIBIO.]]
'''Antikviteter:''' Mangletre fra 1865, merket I.A.H.D.A.
'''Marknavn:''' Hvitstein-teien, Brurehøle (en hengepytt, hvor det skal ha druknet ei brur), Hælvorsløkkæ, Homlebakken, Rompæ, Kælven, Brånæåsen, Hanæknee, Nurkhøltåsen, Kjerstis vei, Ru'rønningen. – Det er merker etter kullbrenning.
'''Besetning (ca. 1950):''' 3 hester, 10 kuer og endel en del ungdyr, noen sauer og griser.
'''Avling:''' Hvete 4000 kg, havre 7000 kg, poteter ca. 100 tønner, 4 mål kålrot.
==== Oppdatering bnr. 1, 2 og 3 2017 ====
Gården er i dag på samlet ca. 1049 mål, hvorav 162 mål fulldyrket, 839 mål skog og 48 mål annet areal . Se gårdskart til høyre.
* '''Bebyggelse:''' Restaurert 150 m2 våningshus i 1968 og 96 m2 i perioden 1984-2013. Bygget nytt verksted på 150 m2 i 1980 med oljefyr, redskapshus på 180 m2 i 1995 og restaurert driftsbygning på 84 m2 i 2013.
* '''Drift:''' Kjøpte ny Fergusson i 1952, Aktiv slepetresker i 1959 og bygde korntørke i 1978. Sluttet med husdyr i 1966, og har etter den tid drevet med kornproduksjon. Har nydyrket 12 mål og plantet til 9 mål av gamle beiter. Har i 1964 drenert hele gården og lukket alle bekker og fylt elveleier 1980-91. Har restaurert 500 m skogsbilvei i 1986 og steinsatt 1000 m elveleie i 2007.
* '''Div.''' Driver eget firma siden 1974, spesialisert på bygging av hus til pumpestasjoner for vann-og kloakkanlegg. Har kjøpt 7 mål jord og 102 mål skog Nordre Trollsås bnr. 2-5. Har solgt friareal til Andebu kommune og en hyttetomt.
===Bruksnr. 4, Friareal ved Goksjø===
5,6 mål friområde ved Trevlandbukta for Andebu kommune.
===Bruksnr. 5, Hyttetomt ved Goksjø===
0,6 mål hyttetomt ved Trollsåsbukta.