Endringer

''Ole '' er den første brukeren vi kjenner til; han nevnes 1593 og 1604 (i 1598 finner vi også en Jørgen).

''Alf'', sannsynligvis sønn til Ole, nevnes først 1618, men har antagelig da hatt gården en tid. I 1615 eier han 6 mk. smør i Toverød i Skjee, muligens er hans hustru derfra. I 20-åra bor også en Gunnar (Gunder) her, med barna Ingrid, f. 1624, og Halvor, f. 1626. Sammen med en hel del andre sambygdinger må Alf i 1628 betale ½ daler i bot fordi han ikke hadde etterkommet påbudet om skyss av øvrighetspersoner. Han døde 1643, av barn nevnes sønnene Ole, som overtok gården, og Torbjørn. Den siste ble bruker på Nedre Holand.

''Ole Alfssøn '' 1643–73. Hadde nok allerede tidligere vært farens medbruker. Barn: 1. Halvor, f. 1635. 2. Lars (Lauritz), f. 1637. 3. Torbjørn, f. 1639, overtok gården, se ndfr. 4. Randi, f. 1643. 5. Alf, f. 1648. Sønnene Halvor og Alf døde begge på Sti i 1678.

''Torbjørn Olssøn '' 1673–93. F. 1639, d. 1693. G. m. Rønnaug Torgersdatter Berge, f. 1648. Barn (som vokste opp): 1. Ole, f. 1678, kom til Nedre Torrestad i Sandar. 2. Alf, f. 1680, kom til Trevland-Saga, var bl. a. sagmester, d. 1742. 3. Gunhild, f. 1681. 4. Ole d.y., f. 1683. 5. Tosten, f. 1686, kom visst til Hagnes i Hedrum. 6. Randi, f. 1690. Med sin hustru fikk Torbjørn jordegods i Berge og i Nedre Solberg i Sandar. Skiftet etter Torbjørn viste ca. 80 rdl. netto, jordegodset medregnet. Besetningen var på 1 hest (4 rdl.), 4 kuer, 2 ungdyr, 6 geiter, 3 bukker, 20 sauer og lam, 3 griser. Enken Rønnaug giftet seg snart igjen med

''Hans Nilssøn '' ca. 1695–1726. Hans var visstnok fra Andebusogn. Var «landdragon» og deltok i krigen mot svenskene. Han blir en rekke ganger stevnet for retten for forskjellige «forgåelser»: han hadde hugget skog ulovlig i Pisserødskogen (dog frifunnet for dette), han hadde i 1718 unnlatt sin plikt til, sammen med en «bredslepike», å slå og breie ut høy på Brunla hovedgård, hvorfor han fikk en betydelig bot, og han hadde i 1719 latt være å møte opp med hester for å skysse Hans Majestets folk. Han hørte tydeligvis til dem som ytet klar motstand mot det fremmede embetsmannsvelde. Hustruen Rønnaug døde ca. 1720, og Hans giftet seg igjen med enken Marte Mathisdatter Vestre Virik i Sandar. Hun var fra Ruelsrød i Andebu, og Hans fikk med henne jordegods i denne gård. Hans og Marte hadde datteren Anne, som ble g. m. Anders Andersen Lofterød i Sandar. Hans døde i 1726, boet viste netto bare 15 rdl. Enken giftet seg igjen til From i Sandar. Neste leilending var

''Truls Hansen '' 1727–38. F. ca. 1696, d. 1738 (slo seg ihjel i skogen). Han var av gammel Sti-slekt, idet han var sønn av Hans Torbjørnsen Vestre Skorge (tidligere på Øvre Torrestad og Nedre Holand), som igjen var sønnesønn av gamle Alf Sti. G. m. sin slektning Anne Olsdatter Nedre Torrestad (hennes far Ole var sønn av Torbjørn Olssøn Sti), f. ca. 1708, d. 1742. Truls later til å ha vært en driftig kar, som også økonomisk kom seg godt opp. I 1733 kjøpte han og broren Alf Hvitstein halve Øvre Torrestad av Haukerød-folket, samtidig fikk de bygselbrev på halve Skjeggerød; sammen med Alf hadde han også gods i Hvitstein (s.d.), og bodde visst der 1723–27; han låner også ut penger til sambygdinger. 1730 ble Truls beskyldt for å ha stjålet en sekk havre ved Trevland-saga. Saken kom for retten, og det ble ført en rekke vitner, blant dem en mann fra Trollsås, hvis kone hadde hørt det av Inger Bjørndalen fra Sandar, og Inger skulle igjen ha hørt om tyveriet på kirkeveien fra Kodal kirke. Men de som hadde fremsatt beskyldningene ble dømt, de måtte gjøre Truls Sti offentlig avbikt innen tinge og i omkostninger betale 4 ½ rdl. Truls var kirkeverge i Kodal, og som sådan hadde han på den reduserte Hvitstein sag latt skjære firskårne bord til reparasjon av Kodal kirke, som lå i Jarlsberg grevskap; bordene ble konfiskert med den begrunnelse at han burde ha søkt om å få skjære bord til kirken på en redusert sag i Jarlsberg grevskap!

''Anders Halvorsen '' ca. 1740–64. F. ca. 1712 på Gjerla, sønn av Halvor Vidkunsen, d. 1764. Anders og Anne fikk sammen sønnen 1. Truls, f. 1741, d. 1764. Anne døde alt 1742, bare 34 år gl. Ved skiftet etter henne sto nå boet noe lavere enn i 1738, nemlig netto 225 rdl. Anders hadde året før av sin svigerfars bror Alf Hvitstein kjøpt dennes anpart, 18 mk. smør, i Øvre Torrestad for 105 rdl.; ved skiftet ble dette godset delt mellom barna. Av løsøret merkes: En kakkelovn «av kongens og dronningens form» (8 rdl.), ett åttekantet sølvstøp (3 rdl.), en. kobberkjele (6 rdl.), en flatskaftet sølvskje hvorpå står: «Gud give oss idag vort daglige brød, med Guds frygt og nøjsomhed» (1 rdl., 1 ort). Av bøker nevnes «Peter Dasses Cathechismi Sange». Anders giftet seg igjen allerede 1743, også nå med en Anne Olsdatter, datter av Ole Hansen Søndre Tori i Skjee; hun var f. ca. 1721, d. 1783. De fikk i alt 13 barn, hvorav bare disse 6 vokste opp: 2. Anne, f. 1744, d. 1798; ugift. 3. Halvor, f. 1749, d. 1780, ugift. 4. Helvig, f. 1755, g. 1) 1773 m. nedennevnte bruker Helge Trulsen, 2) 1809 m. em. Per Hansen Berge. 5. Abelone, f. 1756, g. 1784 m. Peder Hansen Østre Skorge; de kom til Berge. 6. Ole, f. 1762, g. 1790 m. Sibille Andersdatter Hvitstein; de kom først til Holmen under Søndre Holt i Skjee, deretter fikk de gård på Bergan i samme sogn. 7. Anne Tonette, f. 1764, d. 1792, ugift. Sammen med brødre og svogre solgte Anders i 1747 gods i Horntvedt og i 1748 i Bergan. Sammen med Torger og Ole Olssønner Torrestad var han formynder for Truls Hansens barn og for sin egen sønn i første ekteskap, Truls Andersen, og hadde derfor tilsyn med disses eiendom på Torrestad. I 1763 arver hans hustru 8 mk. smør i Tori for 33 rdl. Anders Halvorsen og sønnen Truls døde begge samme år, 1764. Ved skiftet etter Anders sto boet i netto 298 rdl. Gården ble nå noen år drevet av enken

''Anne Olsdatter '' 1764–70. Hun har hos seg barna Halvor og Anne; i 1768 finner vi også som «tjenestedreng» Truls Hansens sønn Helge Trulsen, som blir neste bygslingsmann.

''Helge Trulsen '' 1770–1803. F. på Sti 1735, d. 1803. Helge hadde i 1768 av Albret Simensen kjøpt halvdelen av dennes gods i Vestre Gallis, men som følge av odelsprotest fra Albrets bror Ole Simensen måtte Helge året etter selge parten tilbake til Ole (se Vestre Gallis, Bruk 2), og overtok så isteden bygselbruket Sti. Helge ble g. 1773 m. Anders Halvorsen Stis datter Helvig, f. 1755, d. 1826 på Berge. Helge og Helvig fikk 18 barn (derav 2 tvillingpar), de fleste døde som spebarn, og bare 5 vokste opp: 1. Truls, f. 1777, overtok gården, se ndfr. 2. Anders, f. 1780, g. 1809 m. enken Marte Kristine Andersdatter Gjelstad i Skjee. 3. Andreas, f. 1785 senere husmann på Sti, se ndfr. 4. Al (en tante på Tori het også Al), f. 1789, g. 1811 m. em. Abraham Torsen Reppeskål (f. på Trevland) i Hedrum. 5. Anne, f. 1797, g. 1821 m. Torger Nilsen Liverød. Helge døde 1803, boet viste netto 227 rdl.; enken Helvig giftet seg igjen 1809 med em. Peder Hansen Berge (opprinnelig fra Vestre Skorge) og flyttet dit.

''Truls Helgesen '' 1803–26. F. 1777, d. 1826. G. 1804 m. Kari Knutsdatter fra Østre Hotvedt (tjente da på Trevland), f. 1777, d. 1823 (ell. 24). 8 barn, hvorav de 6 døde som spebarn. De som vokste opp var: 1. Hans Kristian, f. 1816. 2. Helvig, f. 1820. Truls giftet seg igjen 1826 med Anne Helvig Hansdatter fra Trevland, f. ca. 1799. Han døde imidlertid s.å.; ved skiftet etter ham sattes boet til netto 407 spd. Etter å ha sittet med gården et par år, giftet Anne Helvig seg igjen 1829 med

''Anders Hansen '' 1829–30. F. ca. 1805, var em. fra Hagnes i Hedrum. To barn født på Sti, bare én vokste opp: Hans Martin, f. 1830. De flytter snart vekk, og nye folk kommer inn.''Ingebret Kristiansen '' 1830–62. F. 1796 på Olsrød i Stokke, d. 1862. G. m. Anne Johannesdatter Brekke i Kodal, f. 1800, d. 1834. Ingebret hadde først vært bruker på Brekke endel år, inntil han i 1830 fikk kjøpt Sti av det offentlige for 1025 spd. (kongeskjøte av 23/4 1830, tgl. 2/12 s.å.) og således ble første selveier på gården. Ingebret og Anne fikk 6 barn sammen, hvorav de 3 vokste opp: 1. Johan Kristian, f. 1823, ble bruker på Sti, se ndfr. 2. Anne Pernille, f. 1828, g. 1854 m. Torger Olsen Vestre Nøklegård, f. i Søndre Slettingdalen 1800; de flyttet 1859 til Jåberg i Sandar. Torger ble senere vognmann i Sandefjord. 3. Johannes, f. 1830, skomaker, g. 1) 1857 m. Maren Andrea Hansdatter fra Kleppanmoen i Andebu; hun døde alt året etter. Johannes ble g. 2) 1868 m. enken Karen Marie Evensdatter Gjelstad i Skjee, og 3) 1873 m. Maren Abrahamsdatter Hanedalen; de bodde da på Sti som inderster, og fikk her s.å. sønnen Anton, men flyttet så til Fevang i Sandar. Ingebrets hustru Anne døde 1834, bare 34 år gl., ved skiftet sto boet netto i 585 spd. Han giftet seg igjen 1836 m. Sybille Andersdatter fra Anholt i Skjee. De fikk sammen disse 3 barna: 4. Antoni Arnt, f. 1836, g. 1866 m. Maren Andrea Andersdatter fra Hvitstein; han ble vognmann i Larvik. 5. Ivar Johan, f. 1838, ble bruker på Sti, se ndfr. 6. Berte Andrine, f. 1840, g. 1860 m. Antoni Jakobsen Brekke, som ble vognmann i Sandefjord. Ingebret overdro ved skjøte av 1844 (tgl. 1846) halve Sti for 500 spd. til eldste sønn Johan Kristian, men gården ble først formelt delt noe senere, etter skyldsetning 1845, tgl. 1846.

''Ingebret Kristiansen '' fortsetter på denne halvdel fra 1840 til sin død 1862. Han står seg godt og låner ut penger til sambygdinger. I 1856 arver han 25 spd. etter sin søster Berte Sofie Hønsvall. Ca. 1860 kjøpte han en part av Skjeggerød i Sandar, men solgte snart igjen. Etter Ingebrets død gikk hans part fra enken og arvingene over til sønnen

''Ivar Ingebretsen '' 1863–81. F. 1838, d. 1907 på Hotvedt i Andebu. G. 1870 m. enken Olava Regine Olsdatter, f. på Svartsrød 1838 (hun hadde tidligere vært gift på Nordre Trollsås, s.d.), d. 1876. Ivar og Regine fikk 2 barn sammen: 1. Anders, f. 1870, senere bruker på Sti, se ndfr. 2. Ingvald, f. 1873, kom til Gjerla i Skjee, senere til Nes i Høyjord. I 1874 ble bnr. 2 utskilt fra bnr. 1 og 3 og solgt til Ivars halvbror Johannes, men salget gikk om igjen og Ivar ble eier også av bnr. 2, som senere har dannet en enhet sammen med bnr. 1 og hatt samme eier som dette. Ivars hustru døde 1876; i 1881 solgte han gården til Ole Ellingbø, og ernærte seg senere som dagarbeider, bl. a. på Svartsrød, Rismyr og sist på Hotvedt i Andebu. Han ble gift 2. gang 1897 med Brita Marie Jonasdatter fra Fagerskog i Frendefors, Sverige, f. 1874. De fikk datteren 3. Sigrid Ingeborg, f. 1897 (g. 1918 m. sjømann Lars Riis, f. 1894), og 4. sønnen Reinhard, f. 1899, d. i Slagen 1975. Reinhard var først til sjøs og drev senere bilverksted og transportvirksomhet i Slagen; hustruen Ruth var f. 1901 i Kristiansand og oppvokst på Horten, d. 1975.

''Ole Olsen Ellingbø '' 1881–95. F. 1842 i Vang i Valdres, d. 1895, g. 1879 m. Inger Marie Pedersdatter Trevland, f. 1856. Ellingbø var lærer på Prestbyen skole og kirkesanger. Barn: 1. Maren, f. 1883, d. 1895, 2. Peder, f. 1886, d. 1978, reiste bare ung til Amerika, var skogsarb. nær Seattle; ugift. 3. Olaf, f. 1888, kontorsjef i Oslo, g. m. Agnes Egtvedt fra Høyjord. 4. Anders Martin, f. 1890, d. 1973, sivilagronom, en tid bestyrer på Fossnes landbruksskole, kom senere til Haugan i Stokke. Hustruen Olga var fra Ås i Akershus. 5. Olga Marie, f. 1892, g. m. Herman Nyvold; de reiste til Amerika. 6. Anna, f. 1894, d. 1965, g. m. Henrik Møyland, f. 1894, d. 1941. De hadde en tid gård på Sønset i Høyjord, 1922–41 var Henrik forpakter på Ramnes prestegård. Enken flyttet 1945 til Stokke. Etter Ole Ellingbøs død 1895 satt hans enke Inger Marie i uskiftet bo.''Inger Marie Ellingbø '' 1895–1913. Drev gården sammen med sønnen Peder, til denne reiste til Amerika i 1912. Etter hennes død 1913 eldes visstnok gården (bnr. 1 og 2) en ganske kort stund av Gullik Haughem (fra Torrestad, g. m. Elise Hønsvall), men handelen gikk om igjen og han dro tilbake til Amerika. Ellingbøs og hustrus arvinger solgte så gården ved skjøte tgl. 1915 for kr. 14 500 til Anders Kristiansen Tveitan 1914–17. F. 1892, d. 1974, g. 1914 m. Marie Antonsdatter Prestbyen, f. 1890, d. 1974. Anders og Marie hadde følgende barn sammen: 1. Tone, f. 1916, g. m. fargerimester Ole Einelund, Salhus, Bergen. 2. Astrid, f. 1920, g. m. sagbrukseier Lars H. Sørum, Barkåker. 3. Karsten, f. 1925, d. 1967, g. m. Ragnhild Abrahamsen. Anders' og Maries ekteskap oppløst. Anders solgte Sti igjen ved skjøte tgl. 1917 for kr. 25 000 til følgende bruker. Han hadde senere gård på Rørkoll og Holtet i Stokke og drev så i forskjellige yrker, på Sem, på Modum, i Drammen og ved Sandefjord; ble deretter bruker i Skuggen (Vestre Skorge, se mere om ham under denne gård, gnr. 116, bnr. 1). Kjetil Løndal 1917–19. Løndal, som var fra Telemarken, var lærer på Prest-byenskolen og kirkesanger 1916–19 (han hadde tidligere en kortere tid bodd i Bommerhus). Han hadde en pleiedatter, Åsne. Løndal solgte igjen ved skjøte tgl. 1919 for kr. 36000 til

Ivar Sørensen Brudal 1919''Anders Kristiansen Tveitan'' 1914–3217. F. 18711892, d. 1934 i Enden1974, g. 1914 m. Marie Antonsdatter Prestbyen, f. 1890, d. 1974. Anders og Marie hadde følgende barn sammen: 1. Tone, f. 1916, g. m. fargerimester Ole Einelund, Salhus, Bergen. 2. Astrid, f. 1920, g. 1893 m. Trine Andrine Torsdatter fra Svindalensagbrukseier Lars H. Sørum, Barkåker. 3. Karsten, f. 18581925, d. 19181967, g. m. Ragnhild Abrahamsen. Anders' og Maries ekteskap oppløst. Anders solgte Sti igjen ved skjøte tgl. 1917 for kr. 25 000 til følgende bruker. Han hadde senere gård på Rørkoll og Holtet i Stokke og drev så i forskjellige yrker, på Sem, på Modum, i Drammen og ved Sandefjord; ble deretter bruker i Skuggen (Vestre Skorge, se også mere om ham under Solbergdenne gård, gnr. 116, hvorbnr. 1).

''Ivar Sørensen Brudal'' 1919–32. F. 1871, d. 1934 i Enden, g. 1893 m. Trine Andrine Torsdatter fra Svindalen, f. 1858, d. 1918; se også under Solberg, hvor Ivar hadde gård (Brudal) i mange år før han kom til Sti. På Sti drenerte Ivar en stor del av gården. Han ble hjulpet i gårdsarbeidet av sønnen Thoralf, f. 1896, g. 1921 m. Ingrid Riis, f. 1899. Deres barn: 1. Borghild, f. 1921. 2. Tordis, f. 1925. 3. Ivar, f. 1931. Ivar Sørensen ble rammet av den økonomiske krise og måtte ca. 1932 fravike gården. Sammen med sønnen Thoralf flyttet han da til Vestre Hasås, hvor Thoralf var forpakter en kort tid. Ivar kom så til datteren og svigersønnen i Enden, hvor han døde snart etter. Thoralf fikk arbeid på Vera og bodde en tid på Fossheim; senere bygde han seg hus i Sandar og flyttet dit. Sti ble ved auksjon solgt for kr. 19 500 til

''Anton Christensen '' 1933–72. F. 1899 i Frørup på Fyn i Danmark, g. 1928 m. Berte Sofie Rismyr, f. 1901. Sønnen Kjell døde 1942, 12 år gl. Pleiedatter: Gerd Helene, f. 1937, datter av Hjalmar og Erika Hvitstein, g. m. ''Gunnar Brathaug'', Stokke, f. 1930, som overtok gården i 1972.

Etter utskillelsen i 1874 ble bnr. 2 solgt til brukeren ''Ivar Ingebretsens halvbror Johannes'', men salget gikk om igjen og ''Ivar Ingebretsen '' ble også eier av bnr. 2, som senere har fulgt bnr. 1 og hatt samme eier som dette. Husene ble revet ca. T875–80.

''Johan Kristian Ingebretsen '' 1844–83. F. 1823 på Brekke, d. 1908 i Trevland-Saga, g. 1841 m. Karen Anne Andersdatter fra Årholt i Arnadal, f. 1816, d. 1878. Barn: 1. Anne Andrine, f. ca. 1841 i Stokke, g. 1873 m. em. Hans Pedersen Lingelem-Bergan i Sandar. 2. Ingeborg Marie, f. 1852. 3. Karl Johan, f. 1858. Johan Kristian solgte gården ved skjøte tgl. 1883 (noe løsøre var solgt tidligere) til

''Ingeborg Andrea Abrahamsdatter Trevland '' 1883–1900. F. på Adne 1810, enke etter Hans Iversen Trevland (d. 1872), som var kommet fra Øvre Bjørndal. Deres 2 barn var døde ganske små. Ingeborg Andrea døde 1900. Ved skjøte tgl. 1902, utstedt av skifteforvalteren i boet etter dem, ble gården for kr. 6000 solgt til

''Anders Iversen '' 1902–38. F. 1870 på Søndre Sti, d. 1949, sønn av Ivar Ingebretsen (se ovfr.). G. m. Pauline Anette Mathiasdatter Tutvedt, Hedrum, f. 1878, d. 1965. Barn: 1. Ragnvald, f. 1903, g.m. Marie Holm; de bor i Sandar. 2. Tordis, f. 1905, d. 1918. 3. Sigurd, f. 1910, overtok gården, se ndfr. 4. Magnhild, f. 1911, g. 1932 m. Alfred Smedsrud, se ndfr., bnr. 4. 5. Arne, f. 1913, g. 1939 m. Sigrid Sundby, Nykirke, f. 1914; de bor i Sandar. Ved skylddeling 1937 ble fra bnr. 3 utskilt bnr. 4 (se ndfr.). Ved skjøte tgl. 1938 overdro Anders gården for kr. 20 000 samt forbehold om husvær for seg og sin hustru, levering av gårdsprodukter m. v. (den 5-årlige verdi satt til kr. 1250), til sønnen

''Sigurd Sti '' 1938–72. F. 1910, g. 1932, m. Anna Matilde Jørgensen fra Seierstad i Hedrum, f. 1911. Barn: 1. Arne, f. 1932, overtok gården, se ndfr. 2. John, f. 1936, g. m. Anne Marie Riise, f. 1943. 3. Grete, f. 1940, g. m. Ture Yngve Åberg, Sandar, f. 1935. 4. Reidun, f. 1941, g. m. Jan Roger Nilsen, f. 1940. 5. Ragnar, f. 1944. 6. Rolf, f. 1947. I 1972 ble gården overdratt til eldste sønn

''Arne Sti '' 1972– . F. 1932, g. m. Kari Margrethe Joki, f. 1939.

Utskilt fra bnr. 3 i 1937 og ved skjøte fra Anders Iversen tgl. 1938 solgt for kr. 2000 til ''Alfred Smedsrud'', f. 1900 i Balke, Østre Toten, d. 1966, g. 1932 med Magnhild, f. 1911, datter av ovennevnte Anders Iversen Sti. Barn: 1.Tordis, f. 1932, g. m. Asbjørn Hjertås, Sandar; bopel Sandefjord. 2. Magnar, f. 1934, g. m. Åse Karlsen, Sandar; bopel Sandefjord. 3. Anne Lise, f. 1937, g. m. Gunnar Madsen, Danmark; bopel Brunlanes. 4. Randi, f. 1944, g. m. Helge Skogly; bopel Rismyr. 5. Bjørg, f. 1950, g. m. Johan Straand, Vrådal, og bor der. 6. Karin, f. 1954, g. m. Leif Eriksen, Nestun; bopel Brunlanes. Smedsrud bygde husene og brøt opp all jorda. Han bygde og drev i flere år Kodal Potetkokeri. Eiendommen ble i 1977 overdratt til datter og svigersønn ''Tordis og Asbjørn Hjertås''.

19.12.2005 - Solgt til ''Hege Margrethe Vestly og Kjetil Vestly ''

10.03.2005 - Solgt til ''Sigurd Vestly ''

26.01.2005 - Solgt til ''Aage Myhre ''

Juli 1966 - Solgt til ''Arne Taranrød''

Juni 1956 - Solgt til ''Oddmund Rolstad''

Juni 1953 - Solgt til ''Einar Riis''

18.05.1955 - Etablert av ''Anton Christensen '' fra bnr. 1