Halum

36 Halum

Navnet, som uttales ha'lomm, skrives 1399 Hardæim, 1575 Hardeim, 1593 Hardum, 1668 Halemb, 1723 Hallem, 1801 Halum, 1838 Halem, 1865 Hallem, 1888 og senere Halum. Oppr. form Harðeimar, vel av gno. harðr «hård» og heimr. Nærmest å forklare som «den hardlendte gård». (Norske Gaardnavne Rygh NG.)

Oldtidsminner. Ca. 200 m nordvest for husene ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål. Det ble gravd i den omkr. århundreskiftet, uten at man fant annet enn stein. I toppen av haugen er det et hull etter denne gravingen, ca. 3 m i tverrmål. Haugen er bevokst med løvtrær.

Bålag: Hele Hotvedt-grenda, Båhus og Hanedalen.

Skylden. Var fullgård med gl. Skyld 1½ bpd. smør og ½ skpd. malt. I 1667 satt til halvgard, men skylden ble noe forhøyet, til 2 bpd. smør og ½ skpd. tunge. 1838: 3 daler 21 skill. 1888 og 1904: 7 mark 93 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	2	5	3	5
1667	1	2	6	3	6		30	Sår 11 t, trær 4 t
1723	2	1 ½	9		6		26	½ skj. hvete, 1 skj. bl.korn, 9 t havre
1803	1	2	5 à 6					5 t
1820	1	1	5					5 t havre
1835	1	2	5		5	1		¼ t hvete, ¼ t rug, ½ t bygg, 8 t havre, 8 t poteter
1865	1	3	10		6	1	77 skpd.	½ t hvete, ½ t rug, 1 ¾ t bygg, 12 t havre, 9 t poteter	6 8 8 5 5
1875	1	2	6	2	5	1		½ t hvete, ¾ t rug, 2 t bygg, 8 t havre, ¹/₁₆ vikker, 5 t poteter

Matrikulerte bruk.

1838: 1
1888: 3
1904: 2
1950: 3

Antall personer.

1711: 2
1801: 4
1845: 10
1865: 9
1891: 6

Andre opplysninger.

1661: Skog til brenne og gjerdefang.
1667: Skog til noe ringe sagtømmer, samt noe små bokeskog. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
1723: Skog til husfornødenhet, fehavn hjemme. Middelmådig jordart til åker og skarp til eng.
1803: Skog til husbehov, havn til kreaturene.
1820: Havn utilstrekkelig, neppe skog til husbehov.
1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet, lettbrukt, godt dyrket. Mere enn nok havn til besetningen. Nok skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 20 spd.

Sag og kvern

I 1660-åra leide Halum skur i Svartefoss-saga (Øde-Hotvedt). Senere, til langt inn på 1800-tallet, skar Halum og Østre Hotvedt sammen på Halum-saga; hver av gårdene hadde halv damstokk i fossen. I 1688 kom denne saga blant de «reduserte» sager. Skuren var i 1720 390 bord, i 1721 og 22 hvert år 240 bord, i 1724 100 bord. I 1807 ble eierne forbudt å bruke saga; de søkte dette forhindret ved ansøkning til eksellensen. Saken ble på tinget utsatt en rekke ganger p.g.a. manglende forbindelse med Danmark (krigstid!), og i 1810 ble saken hevet. S.å. fikk imidlertid eierne bevilling til å skjære utskipningsbord i 10 år.

Det ble holdt besiktelse på Halum-saga i 1816. Den hadde ett blad. Vassdraget er en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst og ellers i stor flom, men bare halve vannet kan benyttes, da Østre Hotvedts sag også bruker dette vassdraget. Skogen er temmelig uthugget og av begrenset vidde. Skog fra Vestre Haugan leveres hit, men også denne skog er uthugget. Kvantumet ble satt til 3 tylfter tømmer årlig. – Ang. den senere Halum-saga, se under Østre Hotvedt, Sag og kvern.

I samme foss hadde Østre Hotvedt og Halum bekkekvern sammen i gammel tid.

Teglverk

Ca. 1820 satte Kristen Olsen Halum og Hans Andersen Øde-Hotvedt i gang teglverkdrift. Selve teglverket lå på Øde-Hotvedts grunn, men leira ble mest tatt på Halum og trillet på ei bru over til verket. Oppsitterne på Halum og Øde-Hotvedt fortsatte driften fram til ca. 1890. Det ble brent både murstein og takstein, og mye av den steinen som ble brent her, ligger fremdeles på eldre huser både rundt i Andebu og i nabobygdene.

Innhold

Eiere

Halum var leilendingsgård så langt tilbake vi har kilder om gården og fram til et godt stykke utpå 1700-tallet.

Maltparten, som bygselretten fulgte, hørte 1625 med til adelsgården Fossnes' strøgods og eides da av Jakob Rosenkrantz' barn. Fossnes-godset og dermed også maltparten i Halum ble i 1647 kjøpt av Preben von Ahnen. I 1661 er maltparten av denne blitt pantsatt til Anders Madsen, som snart også ble dens virkelige eier. Parten ble i Madsefamiliens eie til 1725, da den ble solgt til oppsitterne.

Smørparten tilhørte i 1575 Andebu kirke. I 1661 sees den å være glidd over til prostigodset. Iflg. L. Berg hang dette slik sammen: Til prostigodset (opprinnelig godset til Lavrans-kirken i Tønsberg) hørte også den såkalte brevløsningsavgift (oppstått som kirkevergens betaling ved løsningen av hans ombudsbrev m.v.) av nesten alle kirker i Tønsberg len. Som en del av Andebu-kirkens avgift innkrevde prostiforvalteren landskylden 1 ½ bpd. smør i Halum. Derved kom halve Halum på prostigodsets eiendomsliste og ble i 1670-åra av danskekongen skjenket som gave til Griffenfeld. Senere hørte parten til Jarlsberg grevskap, som i 1751 solgte den til oppsitteren. Fra da av er Halum helt ut selveiergods. Se ellers under Brukere.

Brukere

Bruksnr. 1 (skyld mark 7,29)

Søren var oppsitter i 1593 og til 1623, da han døde. Etterfølgeren het også Søren (d. 1658). Han overlot i 1638 bygslingen til Nils, som i 1643 flyttet vekk og overlot gården til Ole, som døde 1651. Etterfølges av

Guttorm Olssøn ca. 1652–76. Var sønn av «Stor-Ole» Østre Hotvedt. Kjøpte i 1664 halve maltparten i Østre Hotvedt. Guttorm var lagrettemann. D. 1676, vel 50 år gl.; ingen barn.

Ole Kristenssøn 1676-1710. Visst sønn av Kristen Øde-Hotvedt (isåfall f. 1654); d. 1710. G. 1) m. Sønnau Halvorsdtr., d. 1681. 1 barn: Kristen, f. 1680. G. 2) m. Anne Jakobsdtr. 6 barn sammen, hvorav flere d. små; sønnene Jakob og Simen, se ndfr. Etter Oles død synes Madseparten og smørparten å være blitt bygslet hver for seg.

PART A

(Madse- eller maltparten) ble først bygslet av sønnen Jakob Olssøn, f. 1687 (g.m. Marte Halvorsdtr. Østre Hotvedt, f. 1693), dernest av moren Anne Jakobsdatter. I 1725 kjøpte Jakob og broren Simen parten sammen. Jakob solgte i 1729 sin halvpart til Nils Hansen Vike (se ndfr.) og flyttet til Korse-Brekke u. Fossnes.

Simen Olssøn, f. 1691, var g. tre ganger: 1) m. Mari Erlendsdtr., d. 1725, barn: 1. Oline, f. 1725. 2) m. Elen Olsdtr., d. ca. 1729, 2 barn: 2. Mari, f. 1727. 3. Else, f. 1728. 3) ca. 1730 m. Pernille Torsdtr. Gallis. Simen makeskiftet i 1731 sin halvpart til svigerfaren Tor Pedersen Vestre Gallis og flyttet til Gallis, hvor han fikk et nytt kull barn (se bd. III, s. 415). Tor solgte straks sin part i Halum for 125 rdl. til

Nils Hansen Vike 1729-41. Han eide da hele maltparten (eller tungeparten). Nils bodde på Vike, senere på Vestre Hotvedt; personalia, se disse gårder; han drev vel da Halum som underbruk. Han solgte igjen i 1741 fjerdeparten av sin halvdel for 70 rdl. til Nils Eriksen Østre Hotvedt, og s.å. resten for 201 rdl. til Hans Sørensen, Austein på Brunlanes. Hans solgte sin part videre i 1743 til Søren Hansen (se ndfr.) og Nils sin i 1749 til samme kjøper.

PART B,

smørparten, den annen halvdel av Halum, eides til 1750 av Jarlsberggreven, som da ved auksjon solgte den for 32 rdl.(!) til Søren Hansen (se ndfr.).

Greven må i denne tid ha hatt flere leilendinger på sin del av Halum. Vi vet ikke med sikkerhet hvem de har vært, men iallfall to navn, som nevnes i kirkeboken, peker seg ut:

Hans Kristoffersen, g.m. Gunhild Kristensdtr., som i åra 1732-34 fikk 3 barn, hvorav 2 d. små, og Kristen Larsen, g. 1) m. Gunhild Eriksdtr. fra Lerskall (d. 1735), sønnen Lars, f. 1723, 2) m. Margrete, med henne barna Gunhild, f. 1736, og Kari, f. 1737.

Halum igjen på én hånd

Søren Hansen 1750-58. Hadde hatt parter i gården siden 1743 (se ovfr.). F. 1709 på Vestre Haugan (s. d.), d. 1758, g.m. Marte Eriksdtr., f. 1709 på Østre Høyjord; ingen barn. Etter sine foreldre arvet han lodder i V. Haugan, Kjærås og V. Hotvedt. Boet etter ham viste en netto på 318 rdl.; blant løsøret var en bok, «Evangelii Sange» og en gl. bibel. Enken Marte giftet seg igjen 1759 m.

Kristoffer Larsen 1759-71. F. 1728 på Møyland. Løste 1759 for 150 rdl. inn sin hustrus søskens arvelodder i Halum og lånte i den anl. samme beløp av dragon Even Eriksen, betalte tilbake 1764 og lånte s.å. 180 rdl. av enken Kari Olsdtr. S. Bjerke i Hedrum. Kristoffer og brødrene Rasmus Vennerød og Henrik Haugberg solgte i 1761 16 mk. smør i Møyland til broren Ole for 140 rdl. Kristoffer solgte i 1771 Halum for 800 rdl. til

Ole Kristensen 1771-89. Var fra Østre Gallis, men kom hit fra Hanedalen (se d.g., Bruk 2, hvor flere personalia finnes). G. 2) 1770 m. Oline (Olea) Olsdtr. Ø. Torrestad i Sandar, d. 1774, visst i barselseng, 25 år gl. 2 barn: 1. Sibille, f. 1771, g. 1790 m. Anders Eriksen Østre Hotvedt (se d.g. under C). 2. Helvig, f. 1774, g. 1790 m. Kristen Henriksen Haugberg (se d.g.). Ved skiftet etter Oline nevnes bl. løsøret: 6 tinntallerkener 1 rdl., flere tinngjenstander 1 ½ rdl., 1 hvit kirkeslede 8 rdl., ½ i sagredskap 6 rdl., kakkelovn i stuen 9 rdl., 1 kleskiste m/lås, malt i eikefarge, 1 ¼ rdl. G. 3) 1779 m. Anne Kristensdtr., f. 1757 på Ø. Løkje i Skjee. 3 barn sammen: 3. Kristen, f. 1780, se ndfr. 4. Kristoffer, f. 1782, g. 1810 m. Marie Olsdtr. Hundsrød (se d.g.). 5. Oline, f. 1786, g. 1807 m. Hans Hansen Døvle (se d.g.). Ole Kristensen d. 1789, 62 år gl. Boet viste en netto på 626 rdl.; gården taksertes til 700 rdl. Ole eide også ¼ i Vestre Nøklegård (Heia), taksert til 100 rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1790 m. Ole Hansen Struten, som flyttet til Struten (se d.g., hvor personalia finnes) og solgte Halum til stesønn

Kristen Olsen 1797-1851. F. 1780, d. 1868. G. 1) 1803 m. Inger Marie Hansdtr. Kjærås, f. 1784, d. 1818. 3 barn: 1. Ole, f. 1804, g. 1830 m. Anne Iversdtr. Bjørndal (se bd. III, s. 624). 2. Karen Anne, f. 1807, g. 1834 m. Nils Korneliussen Lund i Skjee, f. 1812; kom først til Kverne, så til Bærevar. 3. Hans, f. 1811, g. 1836 m. Sibille Kristoffersdtr. fra Øde-Hotvedt, enke etter Hans Andersen; hun kjøpte s.å. Brekke i Arnadal. G. 2) 1820 m. Elen Marie Kristoffersdtr. Askjem, f. 1801, d. 1846. 3 barn: 4. Inger Olea, f. 1823, g. 1845 m. Henrik Larsen Torp (se d.g.). 5. Kristoffer, f. 1826, se ndfr. 6. Elen Sofie, f. 1835, g. 1856 m. Kristen Henriksen Haugberg (se d.g.). Kristen Olsen hadde også flere andre eiendommer: I 1811 kjøpte han av sin bror Kristoffer Hundsrød part i Vestre Nøklegård (se d.g.), i 1822 sammen med Hans Andersen Øde-Hotvedt et jordstykke av Berg i Andebu («Bergs-Enga»), se d.g., i 1833 av Anders Pedersen V. Hotvedt jordstykket «Løkkeåsen» (se ndfr., bnr. 2), i 1842 av Ole Andersen en part av Ø. Hotvedt (se ndfr., bnr. 3) og i 1822, 1836 og 42 parter i Gulli (se d.g., Bruk 1 a og bnr. 1). Både i Løkkeåsen, i Bergs-Enga, på Halum og på Gulli plasserte han husmenn; se ndfr. under Husmenn, samt Berg og Gulli under Husmenn. I 1847 solgte Kristen Olsen for 1900 spd. Gulli-gården til sønnen Kristoffer. I 1851 lot han Kristoffer få skjøte på Halum bnr. 1 for 1800 spd. og bnr. 2 og 3 for 410 spd. og opprettet oppholdskontrakt med ham; denne skulle dog ikke tre i kraft før Kristen overlot gården til sønnen «når han finner det for godt, da han har forbeholdt seg bruksretten inntil videre». Ved det private skifte i 1861 overlot han så gården til Kristoffer, og oppholdskontrakten trådte i kraft.

Kristoffer Kristensen 1861-87. F. 1826, d. 1913 på Skjelland. G. 1) 1860 m. Karen Marie Nirisdtr. V. Haugan, f. 1829, d. 1874. Barn: 1. Elen Marie, f. 1861, g. 1881 m. Hans Andrisen Bøen (se d.g.). 2. Nils Kristian, f. 1864, se ndfr. Ved skiftet etter Karen Marie utgjorde boets aktiva hele 7500 spd., og boet hadde ingen gjeld. G. 2) 1876 m. Gunhild Sofie Larsdtr. Skarsholt, f. 1843, d. 1919 på Skjelland; ingen barn i dette ektesk. Kristoffer var en av stifterne av Den Jarlsbergske Frimenighet; våren 1870 ble det holdt et møte på Halum, hvor over 100 mennesker var til stede og spørsmålet om utmeldelse av statskirken ble drøftet. Iflg. meddelelse tgl. 1883 er bnr. 2 og 3 sammenføyd med bnr. 1. Kristoffer flyttet til Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.) og solgte Halum for kr. 16 000 til sønn

Kristian Kristoffersen 1887-1915. F. 1864, d. 1957 på Eik i Slagen, g. 1887 m. Kristiane Lovise Hansdtr. Prestegården, f. 1864, d. 1913. Barn: 1. Kristoffer, f. 1888, se ndfr. 2. Hans, f. 1890, trelasth. i Tønsberg, g. 1916 m. Johanne Othilde Knapstad fra Undrumsdal, f. 1892; bopel Eik i Slagen. 3. Karen Marie, f. 1893, husholderske, ug.; bopel Eik. 4. Anne Elise, f. 1897, g. 1920 m. grosserer Aksel Luhr, Tønsberg, f. 1892 på M. Jerpekjønn i Ramnes. Kristian kjøpte i 1906 Vestre Hotvedt, bnr. 28, «Halumdalene» for kr. 1250. Jorda i «Løkkeåsen» makebyttet han med Preben Hansen V. Hotvedt. I 1890 ble utskilt bnr. 4 («Hallrønningen»), s. d., i 1906 bnr. 5 («Hotvedtløkka»), s. d. Kristian Kristoffersen solgte i 1915 bnr. 1 og «Halumdalene» for kr. 17 000 til sønn

Kristoffer Halum 1915-49. F. 1888, d. 1980, g. 1914 m. Karen Johanne Wittingsrud fra Lur i Våle, f. 1891, d. 1975. Barn: 1. Kristian, f. 1915, se ndfr. 2. Peder, f. 1917, se Prestegården, bnr. 2. 3. Karsten Anker, f. 1920; se Sukke i Høyjord, gnr. 73, bnr. 6. 4. Aksel, f. 1922, d. 1932. 5. Haakon, f. 1925, d. 1930 (ved drukning). Halum kjøpte i 1923 også morens farsgård på Prestegården (se d.g., bnr. 2), som han solgte igjen i 1950 til sønnen Peder. S.å. bosatte han seg på Bjerkheim, (Prestegården, bnr. 4, s. d.). I 1949 (skjøtet tgl. 1950) solgte Kristoffer Halum gården på Halum for kr. 60 000 (hvorav for løsøre kr. 11 000) til sønn

Kristian Halum 1949–79. F. 1915, d. 2000, g. 1937 m. Pauline Karense Berg, f. 1916 på Vestre Høyjord, d. 2003. Barn: 1. Karin, f. 1938, g. m. selger John Thoresen fra Spydeberg, f. 1936; bosatt Knapstad, Hobøl. 2. Gunnar, f. 1940, se ndfr. 3. Thorbjørg, f. 1942, g.m. dreier Thorbjørn Bollerud fra Fiskum, f. 1941; bosatt Fiskum. 4. Thor Kristoffer, f. 1946, servicemontør, g. m. Karin Anholt fra Skjee, f. 1948; bosatt Rakkevik i Stokke. 5. Arne Kristian, f. 1956, skogsentreprenør, g.m. Anita Aasrum fra Andebu, f. 1958; bosatt Skrenten (Halum, bnr. 8 og 9). Barn: Andre, f. 1977, g. m. Elisabeth Møyland, f. 1973 (se Vestre Hotvedt, bnr. 37). 2. Aina, f. 1978, g. m. Glenn Huseby, f. 1980 (se bnr. 10).

Kristian Halum var form. i Andebu Bondelag i 1949 og 1956; han har vært form. i jordstyret, og i mange år varaordf./ordf. i Vestfold Skogeierforenings representantskap. Gården ble i 1979 overtatt av sønn:

Gunnar Halum 1979–2021. F. 1940, gbr. og maskinentreprenør, g. 1965 m. Mette Andersen, legesekretær, f. 1946, fra Sandefjord, d. 2023. Barn: 1. Gry, f. 1969, butikkmedarbeider og bosatt i Horten. 2. Ole Kristian, f. 1971, dataingeniør og bosatt i Stokke. Solgte i 2021 til brorsønn

Andre Halum 2021-. Personalia, se ovenfor.

Halum gnr. 36/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.

Bnr. 1 og gnr. 33, bnr. 28 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,84. Gården har 140 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav ca. 300 mål ligger nord for husene, resten fra 1 til 3 km sydvest for gården. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus glt., påbygd ca. 1820, nylig rest., uthus bygd 1896, bryggerhus m. vedskjul, nytt redskapshus, garasje, utkjeller. Tidlig lagt vannledning av tre, byttet ut med jernledning først på 1900-tallet; 1939 ny ledning lagt. Hatt hestevandring, el. motor ca. 1930. Tidligere treskemaskin, treskeverk kjøpt i 1942. Traktor kom i 1954 og tresker i 1957.

Marknavn: Verkensløkkæ, Sa'bakken, Halomdselæne, Nørdre Engæ, Søndre Engæ, Løkkåsen, (i utmarken:) Halomåsen, Halomrønningæne, Søndre Skauen. – Merker etter tjærebrenning og kullmiler.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 ungdyr, 3 griser, 20 høns.

Avling: 30 t hvete, 30 t bygg, 90 t havre, 120 t rotfrukter.

Oppdatering 2013

I nyere tid er det foretatt ny oppmåling av gården, og det er 161 mål dyrket mark, samt 370 mål skog. Herav er nydyrket ca. 15 mål.

Bebyggelse: Våningshuset ble restaurert i 1980 og det ble ny korntørke i 2000.
Drift: Det ble slutt på husdyrhold i 1962, og deretter drevet korndyrking. Gården ble bortforpaktet i 2008.

Bruksnr. 2, Løkkeåsen (skyld 25 øre)

Dette jordstykket på 7 mål (1865) ble 1833 utskilt fra Vestre Hotvedt, Bruk 2 a (s. d.) og av Anders Pedersen solgt til Kristen Olsen Halum. Parten fulgte senere bnr. 1, som det 1883 ble sammenføyd med.

Bruksnr. 3 (skyld mark 1,48)

Disse to skogstykkene på tils. 150 mål ble utskilt 1842 fra den Ole Andersen V. Hotvedt tilhørende del av Ø. Hotvedt og av Ole for 200 spd. solgt til Kristen Olsen Halum. Parten, som i 1865 oppgis også å omfatte 20 mål jord (i dag til-vokst med skog), har siden fulgt bnr. 1, som det i 1883 ble sammenføyd med.

Bruksnr. 4, Hallrønningen (skyld 9 øre)

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). Utskilt 1890 fra bnr. 1 og av Kristian Kristoffersen for kr. 700 solgt til

Ole Johansen 1890-1907. F. 1857 på Hotvedt, d. 1920, skomaker, g. 1886 m. Petrine Kristiansdtr., f. 1861 i Arnadal, d. 1953. Barn: Anders, f. 1886. Ole solgte i 1907 parten for kr. 1000 til sønn Anders Olsen. Ca. 1914 kjøpt av Anton Hansen Dammen (se Vestre Hotvedt, bnr. 6). I 1928 ved tv.auksj. solgt til Anders Olsen Ø. Skjelland, som i 1932 for kr. 1800 solgte videre til

Thore Kristoffersen 1932-62. Fra Storemyr, Vestre Hotvedt, bnr. 7, f. 1903, d. 1982, ug. Solgte bnr. 4 i 1962 til Harald Askedal, eieren av Vestre Hotvedt, bnr. 12, som bnr. 4 i 1976 ble sammenføyd med og senere følger.

Bnr. 4 er på 4 mål jord og ca. 5 mål blandingsskog, beliggende øst for husene. Bebyggelse: Framhus og uthus. Tidligere ble holdt 1 ku og 1 ungdyr.

Like nord for framhuset lå det tidligere et hus som nå er revet. Den siste som bodde der var Lars Larsen, som tidligere hadde eid Bokemoa, (se Vestre Hotvedt, bnr. 21).

Bruksnr. 5, Hotvedtløkka (skyld 55 øre)

Parten, som består av to jordstykker, Hotvedtløkka og Sagtraet, ble utskilt 1906 fra bnr. 1 og solgt til Kristian Larsen, Østre Hotvedt; se d.g., bnr. 1, som heromhandlede part senere følger. Parten ble overdratt i 1978 til Kolbjørn Hotvedt, Østre Hotvedt, bnr. 2, og sammenføyet med denne gård i 1990.

Bruksnr. 6, Åsly (skyld 0,01) 1,2 mål

”Åsly”, Halum, bnr. 6. Flyfoto fra 1970-årene.

Utskilt fra bnr. 1 i 1958 og solgt til

Arthur Wegger 1958-68. F. 1925 på Gulli (se bnr. 4), d. 1998.

Asbjørn Kure 1968-1969. F. 1929 i Østfold, d. 2006. Arb. salgsavd. Securus AS.

Godtfred Halvorsen 1969-76.

Ragnhild Karoline Jacobsen 1976-2001.

Johan Taranrød og Marianne Bøe Taranrød 2001-08, (se Taranrød bnr. 1).

Kenneth Hansen og Linda Merethe Arnesen Dahl 2008-12

Henrik Moseby og Karianne Dalen Moseby 2012-. Karianne, f. Dalen 1989 i Kodal, sykepleier, dtr. av Liv Gunhild, f. 1953, og Knut Dalen, f. 1950, bosted Hvitstein, Kodal. Henrik Moseby, f. 1989 i Skiptvet, Østfold, butikkselger, sønn av Toril og Fredrik Moseby, Skiptvet. Karianne og Henrik g. 2010. Barn: William Fredrik Moseby, f. 2017.

Bruksnr. 7, Furuly (skyld 0,01) 1,1 mål

”Furuly”, Halum, bnr. 7. Flyfoto fra 1970-årene.

Utskilt fra bnr. 1 i 1983 og solgt til

Arthur Wegger 1983-87.

Tore Grindlia og Mette Tollerød 1987-96.

Mette Tollerød Grindlia 1996-2000.

Liv Berit Klavenæs og Thomas Klavenæs 2000-19. Liv Berit, f. Stålerød 1976, barnehagelærer; fra Østre Hallenstvedt. Thomas Klavenæs, f. 1975, brannkonstabel; fra Haukerød, Sandefjord. Barn: 1. Sondre Klavenæs, f. 2001. 2. Hannah Klavenæs, f. 2002. 3. Ola Klavenæs, f. 2006. 4. Vegard Klavenæs, f. 2015.

Silje Hirth Aasheim og John Anders Runå 2019-.

Bruksnr. 8, Skrenten (skyld 0,01) 1,7 mål

Utskilt fra bnr. 1 i 1975 og overdratt til

Arne Kristian Halum 1975-.

Bruksnr. 9, 5,2 mål

Utskilt fra bnr. 1 i 1993 til bygge- og anleggsvirksomhet og overdratt til

Arne Kristian Halum 1995-.

Halum Entreprenør AS

15.10.2020 - Solgt til Andre Halum og Tore Hegdahl.

Bruksnr. 10, 2,8 mål

Utskilt fra bnr. 1 i 2007 og overdratt til

Glenn Huseby og Aina Halum Huseby 2007-.

Husmenn

I 1835 inngikk eieren av bnr. 1, Kristen Olsen, husmannskontrakt ang. en del av Løkkeåsen med Ole Løkkeåsen. Han kom siden til Støvsrød og bygde husene der; flyttet senere til Sandar.

Kristen Olsen inngikk i 1837 husmannskontrakt med Nils Andersen. Han skulle ha «den østre del av hagen» og et stykke kalt «den vestre og søndre eng». Nils forpliktet seg til å arbeide på teglverket, og betingelsen var omtrent de samme som de han i 1824 fikk vedr. Bergseng-plassen (se Kulturbindet, s. 142– 43), men han skulle nå ha 2 ort og 6 skill. pr. tusen takstein. Nils kom senere til Askedal (se Vestre Hotvedt, bnr. 14, hvor personalia finnes).

Også på sine eiendommer på Gulli og (som nevnt) på Berg i Andebu hadde Kristen Olsen husmenn, som skulle arbeide på teglverket på Halum.