Liverød

124. Liverød

Navnet kommer av kvinnenavnet Live (eller Liv) og uttales li'vere. Skrives 1593 Liffuerød, 1723 Liverøe, 1801 og senere Liverød.

Bålag: Gjelstad, Skoli og Nordre Gåsholt i Hedrum.

Skylden. Liverød var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør (enda eldre 1 hud); ingen forandring 1667. 1838: 2 daler 2 ort 18 skill. 1888 og 1904: 2. mark 41 øre.

Matrikulerte bruk.

• 1838: 2.
• 1888: 4.
• 1904: 7.
• 1950: 13.

Antall personer.

• 1711: 5.
• 1801: 9.
• 1845: 3.
• 1865: 21.
• 1891: 13.

Andre opplysninger.

• 1661: Skog til gjerdefang og «ildebrand».
• 1667: «Grannebusk» til noe hustømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
• 1723: Skog til gjerder og brenne. Skarplendt.
• 1748: Der er en bekkekvern til gården.
• 1803: Jordsmonn av sand og myr. Ussel havn, skog bare til brenne og gjerdefang.
• 1865: Ett av brukene har skog til husbruk, to til gjerdefang, og ett har ingen skog. Intet trevirke til salg.

Om skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse 1748 bl. a. at den består av gran, or og bjerk. Av gran er det ikke mere enn det som trengs til husbygningstømmer, og ved til trekull kan gården ikke forventes å levere.

Innhold

Eiere

I 1624 og fram til ca. 1660 tilhører Liverød Ole Klopp i Ramnes. Da kjøpte Ole Iverssøn Hvitstein gården til sin sønn Nils, som bodde her som selveier; i 1668 låner Nils 50 rdl. av den rike borgerenken Helvig Tøgerssøn i Larvik. Nils døde 1688, og Liverød gikk da som pantegods over til Larvik-borgermesteren Claus Bertelssøn. Ved dennes død ca. 1717 gikk Liverød over til hans svigersønn skipper Jochum Jansen Coldevin. Denne solgte 1729 for 70 rdl. til Hans Thommessen Boveng i Larvik, som igjen for 90 rdl. 1733 solgte til oppsitteren Hans Olsen. Deretter er Liverøds brukere selveiere. I slutten av 1700-tallet og på 1800-tallet ble Liverød-brukene til dels drevet som underbruk av oppsittere på Hvitstein eller Gjerstad. Se ellers under Brukere.

Brukere

Søren står som oppsitter i 1593 og 1600. Nils bruker Liverød fra ca. 1604 til han døde 1651. Fra 1652 Anund, antagelig en innflytter. Måtte ca. 1660 gi gården fra seg, men blir dog boende på Liverød. Vi hører 1669 at han var forgjeldet, og andre må ordne gjeldspostene hans. Anund døde 1688; hustruen var død 1676.

Nils Olssøn fra Hvitstein ca. 1660—88. D. 1688, 75 år gl. Han fikk i farsarv også halve Gjerstad. Var visstnok ugift, og bodde neppe til stadighet her. I sine siste år pantsatte han gården til Claus Bertelssøn i Larvik.

Ole Pederssøn ca. 1690—1733 fra Gåsholt i Hedrum, f. ca. 1664, d. 1741. G. 1) m. Barbro Mikkelsdatter fra Hvitstein, f. 1663, d. 1698. Skiftet etter henne 1699, viser at de satt i små kår; boets netto var bare 10 rdl. Ole ble g. 2) m. Mari Hansdatter, f. ca. 1662, d. 1733. 9 barn (4+5): 1. Emerense, f. 1691, d. 1762 hos brordattera Berte Pedersdatter på Bjørnumrød i Sandar, ugift. 2. Peder, f. 1694, kom til Skjelbred og Bettum i Skjee. 3. Anne, f. og d. 1694. 4. Henrik, f. 1697, d. før 1734 uten etterslekt. 5. Søren, f. 1700, kom til Nes i Kvelde. 6. Hans, f. 1702, ble bruker og eier av Liverød, se ndfr. 7. Anne, f. 1705, d. 1766 på plassen Skjelbredholmen i Skjee, ugift. 8. Abraham, f. og d. 1708. 9. Ole, f. og d. 1710. Ole Pederssøn bygslet i åra 1721—26 også ¼ av Nes i Kvelde; avsto deretter parten til sønnen Søren. Ole og Søren ble i 1727 dømt for tidligere å ha drevet ulovlig hugst på Nes, og trelasten ble konfiskert. Ved skiftet etter Mari 1734 sto boet netto i 29 rdl. Som ovfr. nevnt kjøpte sønnen Hans i 1733 gården for 90 rdl. og ble selveier.

Hans Olsen 1733—64. F. 1702, d. 1773. G. 1734 m. Åse Rasmusdatter fra Bjørnum i Sandar, d. på Hvitstein 1775, 89 år gl. I arv etter sine foreldre brakte hun med seg 103 rdl. De var barnløse, og opprettet 1754 gjensidig testamente om at lengstlevende skulle arve alt. Hans sto seg godt, og vi ser at naboene låner penger av ham mot pant i gårdene.

Om en skogdelesak på Ljøsterød i 1734, som også Hans Olsen var trukket inn i, se under Ljøsterød. I 1764 solgte Hans gården for 400 rdl. til

Torsten Ellefsen 1764—69. Var fra Svindalen; nærmere om ham og familien, se under sistnevnte gård, hvor vi senere finner ham igjen. Torsten solgte 1769 Liverød for 400 rdl. til broren

Hans Ellefsen 1769—72. Hadde tidligere en kort tid hatt en part på Gjelstad. G. 1771 m. Anne Olsdatter; de fikk s.å. datteren Kari. Hans selger igjen 1772 til Abraham Iversen Rørkoll, som året etter selger videre til

Nils Hansen 1773—74. Var fra Haugan ved Bugården i Sandar. G. 1772 m.. Berte Mikkelsdatter; de fikk på Liverød 1774 sønnen Andreas. Overtok 1775 farsgården (se L. Berg, «Sandeherred»,s. 381), etter året før å ha solgt Liverød til

Just Olsen Hvitstein 1774—82. Lånte i anl. kjøpet 298 rdl. av oberstløytnant von Rappe. Just hadde gård på Hvitstein (s.d.) og drev nok Liverød som underbruk. Han solgte 1782 Liverød for 500 rdl. til sønnen

Jakob Justsen Hvitstein 1782—87. F. 1763, d. 1787. Ved hans død gikk Liverød tilbake til faren Just Olsen som Jakobs enearving. Just deler nå gården, idet han i 1788 for 180 rdl. selger den ene halvdel til sønnen Ole, og et par år senere den annen halvpart til Kittil Sjulsen. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

Bruk 1

Ole Justsen 1788—91. Sønn av Just Olsen Hvitstein, g. 1784 m. Kristine Ellefsdatter Ljøsterød. Hadde tidligere vært noen år på Nordre Trollsås (s.d.) Barn: 1. Marte, f. 1785; om en rettssak angående henne og Anders Larsen Ljøsterød, se under Ljøsterød, Bruk 1. 2. Ellef, f. 1788. 3. Jakob, f. 1790. 4. Just, f. 1793, ble bruker på Hvitstein (s.d.). Ole kjøpte i 1791 ¼ av Gjerstad, men solgte snart igjen denne parten. I 1791 solgte Ole Liverød-parten for 280 rdl. til Nils Torsen Trevland og kjøpte året etter nabobruket (den annen halvpart) for 295 rdl. (mere om Ole, se Bruk 2).

Nils Torsen 1791—1806. F. 1753, sønn av Tor Tolfsen Trevland. G. 1. gang m. Anne Fredriksdatter, d. 1783. De bodde på Trevland-eie, hvor de fikk datteren Inger, f. 1779. Ektet 2. gang Ingeborg Hansdatter. 3 barn på Liverød: 2. Hans, f. 1790. 3. Ole, f. 1795. 4. Torger, f. 1800. Nils reiste i 1805 på vegne av sønnen Hans odelssak mot broren Abraham Torsen Trevland. Han vant saken, Abraham måtte fravike sin gård. Nils solgte så Liverødparten for 790 rdl. til Lars Eriksen og flyttet til Trevland sammen med sønnen Hans, som overtok farbroren Abrahams tidligere gård der (se Trevland, Bruk 2).

Lars Eriksen Gjerstad 1806— 11. Lars, som var sønn av Erik Andersen Østre Hotvedt, bodde på Gjerstad (s.d.) og forpaktet bort dette Liverød-bruket til Peder Kristoffersen. I 1811 selger Lars halvparten (9 mk.) av dette bruk for 1000 rdl. (det er inflasjonstid!) til eieren av nabobruket, Anders Andersen Gjerstad d.e. (se Liverød, Bruk 2) og s.å. den annen halvpart for samme pris til ovennevnte

Ole Justsen 1811—19. Vi hørte ovfr. at Ole i 1791 solgte dette bruket. Men året etter kjøpte han nabobruket (Bruk 2), som han hadde fram til år 1800; hadde så fram til 1810 bodd på Ljøsterødplassen (se ellers om Ole og hans familie under Bruk 2). I 1821 flytter Ole til Stokke, etterat han 2 år i forveien for 395 spd. hadde solgt sine 9 mk. i Liverød til ovennevnte

Lars Eriksen Gjerstad 1819—34. Samme år, 1819, hadde Lars av sin svigerfar, Anders Andersen Gjerstad d.e., kjøpt både den annen halvdel av dette Bruk 1 og Bruk 2 (s.d.), som Anders også eide, slik at Lars nå var eier av hele Liverød. Ved kontrakt av 1822 fikk Even Hansen Lingum i Tjølling, gift med Anders' eldste datter Anne, som hadde bedre odelsrett enn Lars' hustru Marte, av kjøpesummen utbetalt 375 spd.. Lars bodde fortsatt på Gjerstad og drev Liverød som underbruk, visstnok ved forpaktere, først Jens Kristoffersen fra Gjerstad, g. m. Mossi Johannesdatter; barn: 1. Johanne, f. 1821. 2. Else Marie, f. 1822. Så fra 1827 til hans død 1830, Jørgen Abrahamsen, fra Skoklemo i Hvarnes, g. 1825 m. Lars Eriksens datter Maren, f. 1803; barn: 1. Inger Andrea, f. 1825, g. m. Borger Nilsen Liverød, se ndfr. 2. Anne Marie, f. 1827, g. m. Johannes Nilsen Liverød, se ndfr. 3. Marte Sofie, f. 1830, g. m. Erik Larsen, bruker på Liverød, se ndfr. I 1834 solgte Lars Bruk 1 til svigersønnen Lars Mikkelsen Hvitstein (g. m. enken Maren Larsdatter) for 200 spd. Se videre bnr. 1.

Bruk 2

Just Olsen Hvitstein beholdt, etterat han i 1788 hadde delt gården (se ovfr.), denne halvdel av Liverød fram til 1791, da han for 280 rdl. selger parten til

Kittil Sjulsen Stampa, som alt året etter selger videre til Just Olsens ovennevnte sønn

Ole Justsen 1792—1800. Om ham og hans familie, se også ovfr. under Bruk 1. I 1793 fikk Ole bevilling til å leve adskilt fra sin hustru Kristine Ellefsdatter «på grunn av at de ved deres fedres myndighet var blitt tvunget til å inngå dette ekteskap, hvori de formedelst deres gemytters uoverensstemmelse levde i største ufordragelighet, og han formedelst mangel på en kones tilsyn i huset er gerådet i armod». Søknaden ble innvilget, og ekteskapet ble opphevet i 1797. Både Ole og Kristine inngikk s.å. nye ekteskap, Ole med Tonette Rasmusdatter (deres videre skjebne, se under Bruk 1), Kristine med Fredrik Hansen Rønningen u. Bjørnum i Sandar. Med Tonette fikk Ole barna: 5. Inger, f. 1806. 6. Just, f. 1810. 7. Berte, f. 1816. Ole solgte i 1800 Bruk 2 for 650 rdl. til Gullik Torsen Gjelstad. Gullik døde året etter, og boet etter ham solgte bruket for 465 rdl. til

Ole Larsen 1802—05. G. m. Mari, datter av Otter Arvesen Fjære. De fikk på Liverød datteren Gunhild, f. 1803. Ole solgte 1805 for 545 rdl. til Jørgen Knutsen Horntvedt, som s.å. for 600 rdl. solgte videre til Anders Andersen Gjerstad d.y. (Om ham, se under Gjerstad.) Denne solgte så det følgende år til sin far,

Anders Andersen Gjerstad d.e. 1806—19. Hans og og familiens personalia, se under Gjerstad. I 1811 kjøpte han også halvparten av Bruk 1 (s.d.), men solgte i 1819 både denne og Bruk 2 for tils. 500 spd. til svigersønnen Lars Eriksen Gjerstad. Anders døde på Liverød 1830, hustruen Anne 1829, begge i høy alder.

Lars Eriksen Gjerstad 1819—38. Lars kjøpte samtidig av Ole Justsen den annen halvpart av Bruk 1 for 395 spd. Han var dermed eier av hele Liverød, men han bodde på Gjerstad og drev Liverød som underbruk. Mere om Lars, se ovfr. under Bruk 1 og under Gjerstad. I 1838 solgte Lars Bruk 2 for 500 spd. til

Anders Hansen 1838—43. Anders, som var enkemann fra Hagnes, hadde alt vært på Liverød noen år og var 1834 blitt g. m. Mari Hansdatter fra Gjermundrød. Barn, født på Liverød: 1 Anne Dorthea, f. 1834. 2. Maren Andrea, f. 1836. 3. Inger Katrine, f. 1838. Anders solgte bruket i 1843 for 400 spd. til Erik Larsen Gjerstad og flyttet så til Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 8), hvor døtrene Maren Andrea og Anne Dorthea ble g. m. hver sin bruker. Se videre bnr. 2.

Bruksnr. 1 (skyld 28 øre)

Lars Eriksen Gjerstad solgte i 1834 for 200 spd. Bruk 1 til svigersønnen

Lars Mikkelsen Hvitstein 1834—59. G. 1831 m. Maren Larsdatter, enke etter Jørgen Abrahamsen (se Bruk 1). Lars bodde på Hvitstein (s.d.) og drev Liverød-parten som underbruk. I 1854 ble utskilt bnr. 3 (s.d.), som ble solgt til Borger Nilsen. Etter Lars' død 1859 fikk enken uskiftebevilling.

Maren Larsdatter Hvitstein 1859—75. Også hun hadde Liverød-parten som underbruk. Ved skjøte av 1875 solgte hun bruket til sønnene

Lars Larsen og Anders Anton Larsen Hvitstein 1875—94. Fortsatt underbruk. Lars hadde gård på Hvitstein og Anders Anton fra 1886 på Ljøsterød. Ved skylddeling 1887 ble utskilt en part, bnr. 5 (s.d.), som ble solgt til Jørgen Borgersen. I 1894 solgte Lars til broren Anders Anton sin halvpart av bnr. 1, som siden har gått sammen med bnr. 4 på Ljøsterød (s.d.) og hatt samme eiere som dette.

Bruksnr. 2 (Oppistua) (skyld 63 øre)

Anders Hansen solgte i 1843 Bruk 2 (s.d.) til

Erik Larsen Gjerstad 1843—53. Om Erik og hans familie, se under Gjerstad. Drev denne Liverød-parten som underbruk. Erik døde 1853, og enken Karen Marie Andersdatter solgte til

Erik Larsen Liverød 1853—86. F. på Vestre Nøklegård (Øvre Heia) 1817, d. 1893. G. 1854 m. Marte Sofie, f. 1830, d. 1865, datter av Jørgen Abrahamsen Liverød (se ovfr., Bruk 1); etter tradisjonen døde hun av krampe etter å ha drukket iskaldt vann fra en liten olle i Liverødskogen. Barn: 1. Karen Lovise, f. 1854; ugift. Stelte for faren til broren Lars overtok, og flyttet så vekk. Siden styrte hun i mange år huset for Odluf N. Olsen Skuggen; d. der 1921. 2. Johan, f. 1856, var skomaker og bodde lengste tiden i Bugården ved Sandefjord; ugift. 3. Lars, f. 1857, overtok etter faren, se ndfr. 4. Anton, f. 1859, g. 1890 m. Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867; de kom til Harabakken (Skorge). 5. Maren Andrea, f. 1862, d. 1921; g. m. Gunder Olsen Gjone i Kvelde, f. 1857, d. 1931. 6. Marte Sofie, f. 1865. Vokste opp i Kastet (Slettingdalen), g. 1890 m. Kristian Larsen Skarsholt, f. i Svindalen 1860; de fikk senere gård på Hotvedt i Andebu. I 1860 ble utskilt bnr. 4 (s.d.) og solgt til Johannes Nilsen. Ved skjøte tgl. 1886 solgte Erik Larsen bnr. 2 for kr. 1750 samt føderåd av årlig verdi kr. 190 til sønnen

Lars Eriksen 1886—1921. F. 1857, d. 1921. G. 1886 m. Anne Marie Endresdatter fra Søgne, f. 1856, d. 1926. Lars var snekker, hjulmaker og tømmermann. Ifølge Johan Liverød gikk det ordet at når Lars Liverød hadde gjort treverket til langsleden og Nils Liverød beslått den, så holdt sleden så lenge det var filla igjen av den. Av 8 barn levde 5 opp: 1. Einar, f. 1887. 2. Berte, f. 1889. 3. Matilde Sofie, f. 1891, g. 1911 m. murer Tellef Aasmundsen, f. 1880 i Øvrebø. 4. Anna Marie, f. 1892. 5. Laura, f. 1895, g. 1914 m. Gunnar Gulliksen Gjerstad, f. 1884; etter mannens død i 1918 utdannet hun seg til sykesøster og virket senere som menighetssøster i Andebu og Sandar. I 1924 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). Lars Eriksens enke satt med gården noen år og solgte så i 1925 for kr. 7500 til

Karl Johansen 1925—31. F. 1885 på Skatvedt i Andebu, d. 1964, hadde tidligere vært på Årholt i Stokke og i Gjerstadrønningen. Hadde 1920 også kjøpt bnr. 4 (s.d.) og bnr. 8 (s.d.). G. 1908 m. Pauline Amanda Jensdatter fra Heia, f. 1884. Barn (f. i Gjerstadrønningen): 1. Ragna, f. 1911, g. m. Einar Skåtan, Hvarnes. 2. Ingeborg, f. 1917, g. 1938 m. Kåre Gjerstad, f. 1913. 3. Håkon, f. 1920, snekker, g. 1948 m. Johanne Trevland (Brekke-Dalen), f. 1922; bopel Gjerstad. (Født på Liverød:) 4. Thorsten, f. 1922; overtok Nedre Tveitan-Heia etter faren. 5. Borghild, f. 1926, g. m. Olaf Kristiansen, Sandar. Karl Johansen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 2, 4 og 8 ble i 1931 ved tvangsauksjon for kr. 10 000 solgt til Andebu Sparebank. Karl J. Liverød kjøpte i 1935 Nedre Tveitan-Heia (se gnr. 126, bnr. 14) og flyttet dit. Andebu Sparebank solgte Liverød-bruket videre til Hjalmar Jørandsen. Ved skjøte av 1934 solgte denne de tre bruk for tils. kr. 10 600 til

Anders Ljøsterød 1934—55. Sønn av Anders Anton Ljøsterød, f. 1892, d. 1971, ugift. Solgte 1955 for kr. 53000 (heri løsøre kr. 10 000) til

Oskar Liverød (se om ham under Ljøsterød) og Arnfinn Trøim. I 1957 solgte Oskar Liverød sin halvpart for kr. 18 500 (heri løsøre kr. 5000) til

Arnfinn Trøim 1957—. F. 1900, skogbestyrer, sønn av Olaf og Elise Syvertsen, Larvik, g. m. Margit Hansen, f. 1896. Barn: 1. Olav, f. 1929, ingeniør. 2. Trygve, f. 1930, ingeniør. 3. Kåre, f. 1933, ingeniør. 4. Svein, f. 1942, ingeniør.

Bilde: Gjertrud Tveitan, Anna Liverød og Laura Liverød.

Bnr. 2, 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,08. Gården har 50 mål innmark og 50 mål skog, beliggende syd for innmarken mot Skolidelet. Mange merker etter kullmiler. Havn i skogen. Hage med epletrær. Grasfrø avles til eget bruk.

Bygningene består av våningshus, uthus (bygd nytt av Anders Ljøsterød i 1934), bryggerhus og et glt. uthus som brukes som skjul. Nytt framhus bygd 1966. Innlagt vann i uthus 1932; separator anskaffet samme år. Elektrisk motor til treskeverk og vedkapp anskaffet 1934. Treskeverk has sammen med 4 naboer på Ljøsterød.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr. Avling: Hvete 200 kg, havre 1000 kg, poteter 4000 kg, litt rotfrukter.

Bruksnr. 3 (skyld 32 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av Lars Mikkelsen solgt til

Borger Nilsen 1854—77. F. 1820 på Mellom Horntvedt i Skjee, d. 1877; drev som skomaker. G. 1847 m. Inger Andrea, f. 1825, d. 1902 i Mønnerød, datter av Jørgen Abrahamsen Liverød (se Bruk 1). 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Jørgen (Jørn), f. 1847, overtok gården, se ndfr. 2. Nils Anton, f. 1851, g. 1880 m. Berte Johanne Johannesdatter Liverød, f. 1859. Var skomaker, bodde først på Gjelstad, deretter i Mønnerød og flyttet siden til Sandefjord. 3. Maren Lovise, f. 1853, g. m. hvalf. Thorvald Amundsen, som døde på Syd Georgia. Etter mannens død utvandret hun til sine tre barn i Amerika. 4. Lars, f. 1856, var sjømann og en tid skipper. Gift to ganger. 5. Berte Helene, f. 1858, g. m. maskinmester Peder Berg; de var først på Rove i Sandar, senere i Prestehagen ved Sandefjord. 6. Bredine Andrine, f. 1860, g. m. bakermester O. K. Thoresen, som først drev på Torstrand i Larvik, fra 1903 i Sandefjord. 7. Anders Mathias, f. 1866, sjømann, giftet seg i New York og slo seg ned der. Etter Borger Nilsens død 1877 fikk enken uskiftebevilling.

Inger Andrea Jørgensdatter 1877—85. I 1885 solgte hun bruket for kr. 2000 til eldste sønn

Jørgen Borgersen 1885—1922. F. 1847, var sjømann før han overtok gården. G. 1881 m. Maren Sofie Jakobsdatter, f. på Hvitstein 1862. Barn: 1. Borge, f. 1882, sjømann, g. 1909 m. Otilie Hansdatter Berge, f. 1881. 2. Jakob, f. 1885, kom til Mønnerød (Skoli), s.d. 3. Mathias, f. 1889. 4. Oskar, f. 1892, kom til Ljøsterød (Hagan), s. d. 5. Inga Alvilde, f. 1894. 6. Håkon, f. 1902. Jørgen kjøpte i 1888 en part (bnr. 5, s.d.), som var utskilt fra bnr. 1. I 1903 skilte han fra bnr. 5 ut en parsell (bnr. 7, s.d.) som han solgte til Lars Larsen Hvitstein, og som senere har gått sammen med gnr. 125, bnr. 1 under felles eiere. Jørgen flyttet til Sandefjord og solgte 1922 bnr. 3 og 5 for kr. 9000 til

Martinius Hansen Holmen 1922—28. F. 1877, g. m. Alvilde Dortea Larsdatter, f. 1883. Barn: 1. Berte Marie, f. 1914. 2. Maren Gurine, f. 1916. 3. Helga Laurine, f. 1919. 4. Magnhild, f. 1922. I 1924 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). Martinius ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1928 ved tv. auksjon solgt til Andebu Sparebank. Ved auksjonsskjøte s.å. ble bnr. 3 og 5 for tils. kr. 10 000 solgt til

Abraham Trollsås 1928—. F. på Nordre Trollsås (Pipenholt) 1899, g. m. Inger Kristine Johansdatter Gjerstad, f. 1895, d. 1976. Ingen barn.

Bnr. 3 og 5 har en samlet matrikkelskyld på 94 øre. Gården har 50 mål innmark og 70 mål skog, beliggende sydvest for innmarken. En del av innmarken benyttes som beite. Hage med noen frukttrær. Grasfrø avles til eget bruk.

Bygningene består av våningshus bygd 1897, uthus bygd 1890 med nytt fjøs i vinkel satt opp ca. 1940. Den forrige bebyggelse lå ca. 300 m lenger syd nær delet mot Gjelstad. Det fins gamle tufter etter hus 100 m vest for gården. Det gamle vanninnlegget fra brønn vest for uthusene ble ubrukelig, og man fikk i 1954 nytt anlegg med elektrisk pumpe fra brønn ca. 100 m øst for husene. Det har vært hestevandring på gården. Elektrisk motor kjøpt 1942. Treskeverk has sammen med 3 naboer.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, noen høns. Avling: Hvete 700 kg, havre 2000 kg, poteter 5000 kg, endel kålrot.

Bruksnr. 4 (skyld 38 øre)

Utskilt fra bnr. 2 (s.d.) i 1860 og av Erik Larsen solgt til svogeren

Johannes Nilsen 1860—91. F. 1830 i Hasås-Sætra (s.d.), d. 1891. G. 1855 m. Anne Marie Jørgensdater Liverød, f. 1827, d. 1915. Johannes hadde vært husmann i Håv under Østre Hasås i 1850-åra. Han var smed og satte opp en større smie på Liverød; smidde også på gårdene.

Bilde: Johannes Nilsen Liverød Nils Liverød.

og h. Anne Marie Jørgensdatter.

Undertiden hjalp også Anne Marie til i smia. Han drev også som snekker og slakter. Med sin fine håndskrift ble han meget brukt til å skrive dokumenter rundt i bygda. 9 barn: 1. Maren Susanne, f. 1855, d. 1956, 101 år gl., på Elgesem. G. m. murmester Andreas Pedersen; de bodde i Brekke-Dammen (s.d.). 2. Inger Lovise, f. 1856, se ndfr. 3. Berte Johanne, f. 1859, g. m. Nils Borgersen Liverød; de bodde på Gjelstad (s.d.) og i Mønnerød (deres personalia, se Skoli, Bnr. 5). 4. Mina Andrea, f. 1862, g. m. Daniel Pedersen fra Ådne; de bodde i Rismyr (s.d.). 5. Inger Marie, f. 1863, g. m. Rikard Hansen Trevland (se denne gård). 6. Nils, f. 1865, g. m. Anne Susanne Hansdatter Haugen i Sandar. Var utlært smed, spesielt som plogsmed, og drev smedforretning i Haukerød-krysset i mere enn 60 år; mere om ham, se V. Møller, Sandar, bd. I, s. 29—30. 7. Martine, f. 1867, g. m. Ingvald Abrahamsen Ellefsrød i Andebu. 8. Jørgen Martin, f. 1869, g. m. Anna Marie Johannesdatter fra Melsomvik. Var sjømann, hvalfanger og i 20 år hvalskytter, deretter fra 1921 bademester ved Sandefjord Bad. 9. Ingvald, f. 1871, overtok etter faren, se ndfr. Etter Johannes Nilsens død hadde enken gården et par år; ved skjøte tgl. 1894 solgte hun og de øvrige arvinger den for kr. 2800, og med forbehold om fritt opphold og tilsyn for enken, til yngste sønn

Ingvald Johannessen 1894—1900. F. 1871, d. 1961. G. 1898 m. Hanna Josefine Jakobsdatter fra Hvitstein, f. 1874, d. 1950. 7 barn, hvorav 6 levde opp: 1. Margit, f. 1898, g. 1932 m. hvalf. Anders Kristian Hønsvald, f. 1892, som senere overtok svigerfarens bruk på Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 6). 2. Helene, f. 1901, d. 1971, g. 1929 m. hvalfanger Kristen Hansen Hynne, Vaggestad i Sandar, f. 1897, d. 1974. 3. Astrid, f. 1903, g. 1926 m. handelsbetjent Jørgen Andersen fra Furustad i Sandar, f. 1901; bor i Oslo. 4. Johannes, f, 1906, g. 1933 m. Aagot Davidsen, f. 1912 i Oslo; bopel Tveitan. 5. Jarle, f. 1908, d. 1939. 6. Ingebjørg, f. 1912, g. 1936 m. hvalf. Robert Stensrud, f. 1912 i Sandar; bopel Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 51). Ingvald drev som smed både på hvalfangst og hjemme. I 1900 solgte han bruket på Liverød for kr. 2 5 00 til søsteren Inger Lovise og bygde hus (se bnr. 6) og smie ved roteveien i Vestre Kodal. Drev siden også et småbruk på Hvitstein. Var medlem av formannskapet 1929—31.

Inger Lovise Johannesdatter 1900—1915. F. 1856, d. 1933. Enke etter Anders Johansen Bråvoll (d. 1900); deres personalia, se under Bråvoll.

Anton Gulliksen Lefsrød, Liverød.

Inger Lovise solgte bruket 1915 for kr. 4250 til følgende bruker og flyttet til Sandefjord, hvor hun kjøpte et hus (Thaulowsgt. 19). Senere bodde hun hos sin sønn, Hjalmar Braavold, hvor hun døde 1933.

Anton Gulliksen Lefsrød 1915-20. F. 1854, d. 1943. Sersjant; hadde vært lenge i Canada og også fart på Ishavet. G. 1888 m. Otilde Andersdatter Vestre Skorge. Barn: 1. Oskar, f. 1888, dro til Amerika, døde der (vådeskudd). 2. Hulda, f. 1890, hadde en tid kontorposter i Oslo og i Andebu og vikarierte som småskolelærerinne. Fikk tidlig tuberkulose; d. 1975 på Rove sanatorium. Ugift. Se også ndfr., bnr. 9. 3. Hella Regine, f. 1892, g. 1912 m. Oskar Jørgensen Liverød, f. 1892; de kom til Ljøsterød (Hagan), s. d. Anton skilte i 1918 ut bnr. 8 (s.d.), som han holdt av for seg, og i 1920 bnr. 9 (s.d.). Han solgte i 1920 både bnr. 4 og bnr. 8 for kr. 10 500 til

Karl Johansen 1920—31. Var fra Skatvedt. Han kjøpte i 1925 også bnr. 2 (s.d., hvor Karis og familiens personalia finnes). Heromhandlede bnr. 4 har senere dannet en enhet sammen med bnr. 2 og 8 og hatt samme eier som disse. Se videre bnr. 2.

Bruksnr. 5 (skyld 62 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1887 °g ved skjøte tgl. 1888 av Lars Larsen og Anders Anton Larsen solgt for kr. 2500 til Jørgen Borger sen. Bnr. 5 har senere fulgt bnr. 3 og hatt samme eiere som dette. Se videre bnr. 3.

Bruksnr. 6, Åsly (skyld i øre)

Utskilt fra bnr. i og ved skjøte av 1901, tgl. 1905, av Anders Anton Larsens enke Marte Helgesdatter solgt til

Ingvald Johannessen 1901—17. Hadde tidligere hatt bnr. 4 (s.d. hvor også hans og familiens personalia finnes). Han solgte 1917 for kr. 4300 til Hans A. Trollsås. Denne flyttet 1921 til Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 6) og solgte heromhandlede bruk for kr. 6000 til Johan Emanuelsen (om ham, se Hvitstein, bnr. 43), som igjen 1925 avhendet parten for kr. 7000 til

Jørgen Askevold 1925 —. F. 1904, lastebileier, g. m. Lina Sofie Tørrestad, f. 1907. Barn: 1. Målfrid, f. 1931, g. m. Odd Ellefsrød. 2. Johnny, f. 1945, g. m. Bjørg Thorstein.

Bruksnr. 7, Tomtene (skyld 6 øre)

Utskilt fra bnr. 5 i 1903 og av Jørgen Borgersen for kr. 500 solgt til Lars Larsen Hvitstein. Parsellen har senere fulgt og hatt samme eier som gnr. 125, bnr. 1 (s.d.).

Bruksnr. 8, Harmrstein (skyld 7 øre)

Utskilt 1918 fra bnr. 4 (s.d.) og av Anton Gulliksen sammen med bnr. 4 solgt 1920 til Karl Johansen, som også eide bnr. 2. Bnr. 8 (og bnr. 4) har senere dannet en enhet med og hatt samme eiere som bnr. 2 (s.d.).

Bruksnr. 9, Eikvoll (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 4 i 1920. Eier Hulda Gulliksen, datter av Anton Gulliksen Lefsrød (se Liverød, bnr. 4). Hun solgte eiendommen i 1957 til sin søster Hella Liverød, som i 1958 solgte videre til Else Mai Bjerke (senere Gustavsen). I 1965 solgt til Elsa Sundet.

Bruksnr. 10, Heimtun (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1924. Eieren Anne Liverød solgte 1953 til Birger Liverød, som i 1977 overdro eiendommen til datter Margit Ingjerd Frøysnes.

Bruksnr. 11, Tunvang (skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1948. Eier Anders Gjelstad, f. 1907, d. 1975, hvalf. og snekker, g. 1937 m. Gudrun Strandskog, f. 1912. Barn: 1. Oddvar, f. 1938, g. m. Astrid Erstad, f. 1946. 2. Eva, f. 1943, g. m. Per Weiby, f. 1943.

Bruksnr. 12, Solbakken (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1948. Eier Peder Tveitan, f. 1895, d. 1974, urmaker. G. m. Aagot Ingebjørg Clementz, f. 1888, d. 1966. Barn: 1. Mari, f. 1923, g. m. Jørgen Hellenes, Hvarnes, f. 1928. Peder Tveitan solgte eiendommen i 1963 til Anders Liverød, som i 1965 solgte videre til Olaf Sverdrup Olsen. Denne solgte i 1975 til Edgar Kristiansen, Sandefjord.

Bruksnr. 13, Holmen (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1949. Eier Jørgen Askevold (personalia, se bnr. 6, Åsly).