20 Kjærås
Navnet, som uttales kjae``rås, skrives i Rødeboken (1398) Tiaras og af Tiorasom, 1593 og 1604 Thieraass, 1667 Kieraas med Øde K., 1723 Kieraass, 1801 Kiæraas, 1865 og senere Kjæraas, Kjærås. Det må iflg. Rygh NG komme av et opprinnelig Tjoruàss, sammensatt med tjara «tjære», og altså bety «en ås hvor det brennes tjære».
Bålag: For bnr. 1, 2 og 4: Kjæråsgårdene, Gulli, Nedre Gjermundrød, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 5: De samme, men Moen istedenfor Nesengen.
Skylden. Selve Kjærås hadde i gammel skyld 6 bpd. smør og 2 høns og var fullgård. Øde-Kjærås (se ndfr.) var underbruk helt til fram på 1800-tallet; det hadde i skyld 1 bpd. smør (i 1625 oppgitt 2 skinn). Tils. gammel skyld 7 bpd. smør og 2 høns. I 1667-matrikkelen ble de 2 høns omgjort til 1 lispd. tunge; ellers ingen forandring. Sag- og kvernefossen hadde i særskilt skyld 4 lispd. tunge. 1838: 12 daler, 2 ort 8 skill. 1888 og 1904: 22 mark 81 øre.
| Antall bruk | Hester | Storfe | Ungfe | Sauer | Svin | Høylass | Utsæd | Fold | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1657 | 2 | 4 | 11 | 7 | 16 | 6 | |||
| 1667 | 2 | 3 | 12 | 6 | 10 | 60 | Sår 8 t, trær 5 t |
||
| 1723 | 2 | 3 ½ | 14 | 10 | 50 | 1 skj. hvete, 2 skj.bl.korn, 16 t havre |
|||
| 1803 | 2 | 3 | 12 | 12 t havre | |||||
| 1820 | 2 | 4 | 14 | 12 t | |||||
| 1835 | 3 | 5 | 19 | 20 | 3 | ¾ t rug, ⅞ t bygg, 27 t havre, |
|||
| 1865 | 5 | 6 | 18 | 11 | 285 skpd. | 2 ⅛ t hvete, 2 ⅝ t rug, 2 ⅛ t bygg, 17 t havre, 11 ½ t poteter |
5 à 6 8 6 à 8 4 à 5 5 | ||
| 1875 | 5 | 8 | 22 | 10 | 7 | 3 | 2 ⅜ t hvete, 2 ⅝ t rug, 3 ¼ t bygg, 25 t havre, 17 ½ t poteter, 72 skålpd. grasfrø |
Matrikulerte bruk. 1838: 3. 1888: 5. 1904: 5. 1950: 6.
Antall personer. 1711: 11. 1801: 21. 1845: 34. 1865: 25. 1891: 41.
Andre opplysninger.
- 1667: Skog av gran til noe sagtømmer og smålast, samt noe bokeskog. Noe rydningsland som oppsitterne er pålagt å rydde. Har humlehage.
- 1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
- 1803: Skog til husbehov og fornøden havn, samt god jordart.
- 1820: Skog endel til salg, god havn. God jordbunn og lett å drive. Lider av vannflom.
- 1865: Jorda av god eller over middels beskaffenhet; et par av brukene dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn og godt beliggende. Nog skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjørk kan årlig selges for 30 spd.
Innhold
Sag og kvern
Kjæråsfossen ble ansett som en av de verdifulleste i bygda, og her var fra gammelt både sag og kvern. Fossen lå på Øde-Kjærås' grunn.
Saga nevnes første gang 1612. Det året ble det skåret 600 bord her, og i 1615 360 bord. I 1617 heter det at saga er «avdømt, da kongen eier den». Noen år senere ble imidlertid oppsitteren eier av fossen, og fra da av brukte Kjæråsfolket den i fellesskap. I 1630-åra kom saga i gang igjen; i 1636 var skuren 600 bord, i 1643 samme kvantum. I 1656 ble den oppsagt på tinge, «da dyktig tømmer ikke kan fåes». Men i 1661—62 er det full drift igjen; i de to åra ble det tils. skåret 1800 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Kjæråssaga til å høre til de «privilegerte» sager med en bevilget årlig skur på 1200 bord, og utover i 1700-åra ble hvert år skåret omtrent dette kvantum.
I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Det heter at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er ei lita elv med tilstrekkelig vann i flomtider, men sjelden om vinteren. Skogen er ikke stor av vidde, men temmelig god. Til saga føres også fremmed tømmer, men ikke av betydning. I betraktning av at noe fremmed tømmer tilføres, anså lagretten at der årlig kunne skjæres 10 tylfter tømmer. Ca. 1870 bygde Ole Hansen ny stor dam, murt opp av gråstein; arbeidet ble satt bort på akkord til to svensker. Det ble da også adskillig leigeskur. Dammen nå forlengst utgått, men gråsteinsmuren står fremdeles.
På det kart som ca. 1802 ble utarbeidet i anl. deletvisten (se ndfr.) er foruten Øde Kjærås sag anmerket ytterligere en sag, tilhørende enken (etter Hans Gulbrandsen) og beliggende lenger opp i elva, nærmere Moen.
Kverna nevnes 1661 og 67; den brukes da til husbehov, likeså i 1723. Nevnes også i 1820. Da den nye dammen var bygd, ble det mere sving på kvernedriften også. Det ble nå ei virkelig mølle med både sammale, siktemale og tørke, og de hadde betydelig leigemaling der. Mølla var i gang til utover mot siste århundreskifte.
Kjærås er dragonkvarter fra 1720 og utover.
Eiere
Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. Øde-Kjærås (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.
De 2 høns i hovedbølet står i 1616 oppført som krongods. Jakob Olsen Kjærås ervervet denne parten mot ½ bpd. smør i Svines i Sandar; skjøtet er utstedt på Sem 8. april 1633 av lensherren til Tønsberg, Gunde Lange, på kongens vegne. Dermed fikk oppsitterne også rådighet over gårdens sag.
Brukere
Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).
Ole (Oluf) heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som
Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen
Jakob Olssøn ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)
Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:| i Østre Sem, Sandar | 6 bpd. | 14 mk. smør | |
|---|---|---|---|
| i Brekke, Sandar | ½ bpd. | smør | |
| i Lundeby, Sandar | ½ bpd. | smør | |
| Innlaget, Sandar | 6 mk. smør | ||
| Vestre Gallis, Kodal | 4 bpd. | smør | |
| i Øvre Horntvedt, Skjee | 2 bpd. | 3 mk. smør | |
| Kolkinn, Skjee | ½ bpd. | smør | |
| i Bergan, Skjee | ½ bpd. | smør | |
| i Kverne, Arnadal | ½ skpd. | mel, | 18 mk. smør |
| i Amundrød, Undrumsdal | 1 bpd. | smør | |
| Øde-Kjærås | 2 skinn | ||
| i Kjærås | 2 høns | ||
| Sukke i Andebu sogn | 2 skinn | ||
| Vestre Nøklegård (Heia) | 16 mk. smør | ||
| i Skarsholt | 2 bpd. | 3 mk. smør |
Ifølge skattelistene fra 1635 og 1643 eide Jakob Kjærås følgende jordegods:
i Østre Sem, Sandar
- 6 bpd.
- 14 mk. smør
i Brekke, Sandar
- ½ bpd. smør
i Lundeby, Sandar
- ½ bpd. smør
Innlaget, Sandar
- 6 mk. smør
Vestre Gallis, Kodal
- 4 bpd. smør
i Øvre Horntvedt, Skjee
- 2 bpd.
- 3 mk. smør
Kolkinn, Skjee
- ½ bpd. smør
i Bergan, Skjee
- ½ bpd. smør
i Kverne, Arnadal
- ½ skpd. mel,
- 18 mk. smør
i Amundrød, Undrumsdal
- 1 bpd. smør
Øde-Kjærås
- 2 skinn
i Kjærås
- 2 høns
Sukke i Andebu sogn
- 2 skinn
Vestre Nøklegård (Heia)
- 16 mk. smør
i Skarsholt
- 2 bpd.
- 3 mk. smør
Tils. blir dette 19 ½ bpd. smør, ½ skpd. tunge, 4 skinn og 2 høns; omgjort i smørskyld 21—22 bpd., i tunge ca. 7 skpd., eller svarende til ca. 4 fullgårder.
Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn
Lars Jakobssøn 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.
Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).
Bruk 1
Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn
Jakob Larssøn 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).
| Ved marimesse 1694 hadde Jakob Larssøns da 7-årige sønn Kristen kommet i skade for å hugge naboen Hans Helgesens 4-årige datter så stygt i den venstre hånden at tre fingre ble lamme. Han anla rettssak mot Jakob, og ved dom i aug. 1694 ble erstatningen satt til 7 ½ rdl. Dette skulle gutten erlegge i «badskjærlønn» (badskjær = sårlege) og andre omkostninger, «av sine første midler når han ble så gammel, eller hvis han arvet». Pikens far var ikke tilfreds med denne dom og anket til oberbirkeretten. Han hadde betalt i alt vel 19 rdl., «foruten de 10 rdl. han siden badskjærkvinnen forlot barnet har måttet betale for plaster og annet til hennes helbredelse». Birkeskriveren mente dog at intet i loven foreskrev at en far skulle bøte for sitt barns «vådeverk». Han fant at den som, foruten gutten selv, var å bebreide, måtte være gamle Hans Kjærås' sønn Ole Hansen (en farbror av Hans Helgesen). Denne hadde utvist uaktsomhet, da han gikk til og fra og lot øksa ligge i skjulet, mens barna lekte. Ole ble dømt til å betale Hans Helgesen 16 rdl., men han kunne søke regress hos Kristen når han kom til å tjene noe eller arvet.
Saken fikk også et etterspill, idet Ole Hansen (da på Mellom Borge i Skjee) stevnet Jakob Larssøn for retten fordi denne ikke ville hjelpe ham «med de mange penges betaling» til Hans Helgesen ifølge ovenstående dom. Det ble forlik om en erstatning på 14 rdl. |
Jakob Larssøn eide halve Øde-Kjærås; lenge hadde han også Nedre Holand (s. d.). Han var åpenbart vel situert, for han lånte ut penger, endog til byfolk, bl.a. til Frans Mortensen og Rasmus Holst i Tønsberg (til den siste mot pant i et bruk på Rom i Slagen og ei kornløkke i Tønsberg).
Jakob etterfulgtes som leilending av sønn
Kristoffer Jakobsen ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn
Jakob Kristoffersen 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn
Hans Jakobsen [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn
Kristoffer Hansen 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).
Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.
Bruk 2
Hans Halvorssøn ca. 1655—98. F. 1630 på Berg i Andebu, d. 1698. G.m. Kari Nilsdatter Vestre Hotvedt, f. 1635, d. 1699; hennes mor var Barbro, datter av lensmann Jakob Kjærås. 10 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1657. 2. Nils, f. 1659. 3. Mari, f. 1663, g.m. Hans Kristenssøn Taranrød. 4. Ole, f. 1670, d. 1698, g.m. enke Mari Auensdatter Mellom-Borge i Skjee. 5. Else, f. 1672. 6. Randi, f. 1674, g.m. Anders Kristenssøn Askjem (se d.g., Bruk 2). 7. Jakob, f. 1677, se ndfr. Hans Halvorssøn var lagrettemann og vel ansett i bygda. Kort før sin død kjøpte han ½ bpd. smør i Døvle og solgte ½ bpd. i Vestre Hotvedt til Knut Hanssøn Hotvedt. Bygslingen overtas nå, såvidt sees, av
Kristen Sørenssøn ca. 1699—1716. G.m. Kirsti Nilsdatter, visstnok fra Skjelland. Deretter følger Hans Halvorssøns yngste sønn
Jakob Hansen ca. 1716—48. F. 1677, d. 1748. G. 1) m. Mari Kristensdatter, d. ca. 1717. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1699, bodde visst på Sukke i Andebu. 2. Kari, f. 1700, g. 1747 m. em. Even Olsen Østre Nøklegård (se d.g.). 3. Anders, f. 1705, g.m. Gunhild Andersdatter Lien, f. 1698; de kom til vokste opp: 6. Idde (Live?), f. 1724. G. 3) m. Eli (Elen) Andersdatter, d. 1752. Jakob og Eli fikk 3 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 7. Hans, f. 1728, se ndfr. Av Jakobs 15 barn vokste altså bare 7 opp. Ved arv fra sin mor Kari Nilsdatter hadde Jakob ervervet 1 bpd. 6 mk. smør i Vestre Hotvedt. Han pantsatte halvparten til sine svogre Anders Askjem og Hans Taranrød og solgte resten, men senere innløste og kjøpte han tilbake det hele. I 1712 solgte han igjen det halve med åsetesrett til Barbro Jensdatter Vestre Hotvedt (enke etter Nils Helgessøn) og hennes to barn, for 56 rdl. Resten beholdt Jakob. Han eide også ½ i Øde-Kjærås og lodder i Sukke i Andebu. I 1752 ble bygselen på denne halvpart delt mellom sønnene Halvor og Hans; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.
BRUK 2 a
Halvor Jakobsen 1752—64. F. 1716, d. 1764, g. 1752 m. Live Kristensdatter (søster av Lars Kristensen Hundsrød). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1753, d. 1809 på Kjærås; ug. 2. Kristen, f. 1755, kom til Kleppanmoen (s. d.). 3. Mari, f. 1758. 4. Barbro, f. 1760. 5. Hans, f. 1764, g.m. enken Elen Hansdatter på Hvitstein og hadde gård der (se bd. III, s. 720). Halvor eide smålodder i Øde-Kjærås og i Sukke. Ved skiftet etter ham var det akkurat balanse mellom aktiva og passiva. Enken Live giftet seg igjen i 1767 m. neste leilending
Ole Brynildsen 1767—85. Var fra Butterød i Hedrum. D. 1785, 48 år gl.; hustruen Live d. 1774, 51 år gl. Ole og Live fikk sønnen Halvor, f. 1770, som kom til Ambjørnrød (s. d.). Ole kjøpte til gods i Øde-Kjærås, så han eide 6 mk. smør og 1 lispd. tunge i denne gård, med part i sag og kvern. Han giftet seg igjen 1774 m. Tonette Andersdatter fra Sommerstad; ektesk. barnløst. Skiftet etter Ole viste en netto på 105 rdl. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristoffer Jensen fra Døvle, f. 1763, d. 1789; ingen barn. Enken Tonette giftet seg s.å. 3. gang m. em. Hans Fredriksen Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). Denne fikk s.å. bygselseddel på heromhandlede ¼ og kjøpte samtidig av Ole Brynildsens og Lives sønn Halvor Olsen den tilsvarende ¼ av Øde-Kjærås. Hans Fredriksen solgte imidlertid straks etter den således ervervede ¼ i Øde-Kjærås til følgende bruker, som også overtok bygselen av den tilsvarende del av selve Kjærås.
Hans Gulbrandsen 1790—1801. F. 1769 på Våle, d. 1801, g. 1790 m. Maren Katrine Larsdatter, f. 1771 på Øvre Gjermundrød, d. 1819. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1794, g. 1819 m. Hans Hansen Skorge, f. 1786; bodde først på Skorge, kom senere til O i Vivestad. 2. Helvig, f. 1798, g. 1825 m. Mathias Hansen Domsengen i Sem, f. 1790. 3. Hans, f. 1801, se ndfr., bnr. 3. Hans Gulbrandsen lånte i 1790 99 rdl. av Jakob Nilsen Taranrød. I 1799 fikk Hans bygselsbrev også på en annen l/i av Kjærås, nemlig den part som Mathias Olsen (se Bruk 2 b) tidligere hadde hatt. Og i Øde-Kjærås eide han, som ovfr. nevnt, ¼ .
En vidløftig deletvist.
Den ¼ i Øde-Kjærås som Mathias Olsen ( om han, se bruk 2b) hadde eid, ble i 1800, etter hans død, ved auksjon for 350 rdl. Solgt til Hans Abrahamsen Søndre Sønset (se d.g., hvor personalia finnes). Eieren av en annen ¼ i Øde-Kjærås, Hans Gulbrandsen (se ovfr.), hadde så, etter Hans Abrahamsens mening, «bemektiget seg» dennes ¼ av Øde-Kjærås og pløyd og sådd der. Hans Abrahamsen nedla da 18/5 1800 arrest på Hans Gulbrandsens bruk av eiendommen, høstet den av sistnevnte besådde jord og førte avgrøden dels til medeieren Hans Jakobsen d.y.'s hus, dels til sin gård på Sønset.
Hans Gulbrandsen brakte deretter saken for retten og krevde arresten opphevet. Saken verserte i hele fem år, fra 1800 til 1805. Hans selv døde i 1801, og enken Maren Kristine førte saken videre. Det ble holdt en lang rekke rettsmøter, delvis på åstedet på grunnlag av kart som ble utarbeidet, med vidløftig dokumentasjon og avhør av mange vitner. Saken var også fore i oberbirkeretten. Hovedårsaken til tvisten lå åpenbart deri at det ikke fantes tydelige grenseskjell, hverken mellom Øde-Kjærås' enkelte parter eller mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås. Et av vitnene sa at «leilendingene på Kjærås hadde, mann etter mann, brukt sin forholdsmessige del av Kjærås og Øde-Kjærås uten å akte på dele mellom dette og hint». Et annet vitne hevdet at gamle Hans Jakobsen og Ole Brynildsen hadde brukt jordveien «skifte om skifte», for før Hans Gulbrandsen kom til gården, hadde det ikke vært dele mellom partene.
Endelig, i rettsmøtet 5/10 1805, erklærte partene at de var blitt enige om et forlik: Arrestforretningen av 18/5 1800 skulle gjøres ugyldig; dog skulle Hans Abrahamsen få innhøste årets avgrøde. Han overdrar til enken for 810 rdl. den ¼ av Øde-Kjærås som han kjøpte ved auksjonsskjøtet av 7/5 1800. Enken skulle betale omkostningene for ham ved dommer i over- og underretten, men hver av partene skulle betale sine fullmektiger i saken. Åvirke som fantes i den avtrådte gårdeparts skog, skulle tilhøre enken.
Hans Gulbrandsens enke, Maren Katrine Larsdatter, fikk skjøte på ¼ av Øde-Kjærås av Hans Abrahamsen i 1806; etter sin avdøde mann hadde hun fra før ¼ i dette bruk. Dermed eide hun halve Øde-Kjærås og bygslet halvdelen av det øvrige Kjærås. Maren Katrine giftet seg igjen i 1808 m.
Ole Jensen 1808—20. F. 1777 på Døvle, d. 1820; Maren Katrine d. 1819. Ingen barn i dette ektesk. Ole solgte i 1804 vel 20 mk. smør i Kolkinn til Mikkel Bentsen Svindalen for 499 rdl. Ole fikk i 1808 bygselbrev på halve Kjærås og ble altså dessuten ved sin hustru eier av halve Øde-Kjærås. I 1815 solgte han sistnevnte part til stesønn Hans Hansen, jfr. Bruk 3 og bnr. 3. Etter Oles død gikk bygslingen av denne halvpart av Kjærås over til
Jørgen Knutsen 1820—28. F. 1779 på Østre Hotvedt, d. 1860. G. 1) 1802 m. Signe Kristensdatter, d. 1827, 50 år gl., enke etter Lars Larsen Mellom Horntvedt i Skjee. 6 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp (alle f. på Horntvedt): 1. Lars d.e., f. ca. 1805, se ndfr., bnr. 2. 2. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Amund Amundsen Gjermundrød, f. 1799. 3. Gunhild, f. 1816, g. 1849 m. Andreas Olsen Hogsrød i Andebu. G. 2) 1827 m. Elen Marie Larsdatter Gulli, f. 1808, d. 1877. Jørgen og Elen Marie fikk 8 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Jørgen, f. 1832, g. 1860 m. Inger Kristine Hansdatter fra Valberg i Arnadal, f. 1836 (se også ndfr., bnr. 1); de kom til Knarvika (Hagnes) i Hedrum. 5. Elen Sofie, f. 1835, g. 1858 m. den svenskfødte Rasmus Andersen, Stulen, f. ca. 1826. 6. Elise, f. 1838. 7. Lars d.y., f. 1850. — I 1828 overdro Jørgen bygslingen av halve bruket til sønn Lars Jørgensen d.e.; se videre bnr. 2. Selv beholdt han resten, se videre bnr. 1.
BRUK 2 b
Hans Jakobsen [d.e.] 1752—89; bror av Halvor Jakobsen (se Bruk 2 a). F. 1728, d. 1789. G. 1) m. Idde Kristoffersdatter Kjærås, f. 1722, d. 1754; 2) 1755 m. Anne Danielsdatter Bjørndal, f. 1728, d. 1797 på Deie-Borge. Ingen barn i 1. ektesk. I 2. ektesk. 5 barn, hvorav 4 døde små; den 5., Else, f. 1761, d. 1778. Han og Anne opprettet 1782 gjensidig testamente om at boet først skulle registreres og deles når begge var døde, og da deles likt mellom arvingene på begge sider. Etter Hans' død beholdt enken Anne Danielsdatter bygslingen til 1792, da hun avsto den til Mathias Olsen (se ndfr.). Sin ¼ i Øde-Kjærås solgte hun i 1796 for 20 rdl. til samme mann. Anne flyttet til slutt til søsterdatteren Mari, som var g.m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee, hvor Anne d. 1797. Skifte etter Hans og Anne ble holdt s.å. Neste leilending var
Mathias Olsen 1792—99. F. 1767 i Bångunnerød, d. 1799; ug. Etter Mathias ble bygslingen overtatt av Hans Gulbrandsen. Parten i Øde-Kjærås ble i 1800 ved auksjon for 350 rdl. solgt til Mathias' svoger Hans Abrahamsen Søndre Sønset.
Hans Gulbrandsen 1799—1801. Personalia, se Bruk 2 a. Han bygslet nå halve Kjærås og eide ¼ i Øde-Kjærås. Om den vidløftige deletvist mellom Hans Gulbrandsen (etter hans død 1801 enken) og Hans Abrahamsen, se ovfr. Enken Maren Katrine fikk, som nevnt, i 1806 kjøpt også sistnevntes ¼ i Øde-Kjærås. Dermed bygslet hun altså halve Kjærås og eide halve Øde-Kjærås. I 1808 giftet hun seg igjen m. Ole Jensen. Se ellers ovfr., Bruk 2 a.
Bruk 3 (Øde-Kjærås)
Øde-Kjærås, som 1625 eides av Jakob Rosenkrantz's barn, ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås og eides siden av oppsitterne på det øvrige Kjærås (som tilhørte Anders Madsens legat) eller deres slektninger. Øde-Kjærås ble drevet som underbruk under det øvrige Kjærås helt til ned i forrige århundre. Da Kjærås var blitt delt i flere bruk, eide og brukte de enkelte oppsittere gjerne en tilsvarende stor del av Øde-Kjærås som den de bygslet av det øvrige Kjærås. Det later til at det ikke har vært tydelige grenseskjell mellom de enkelte parter av Øde-Kjærås og mellom Øde-Kjærås og det øvrige Kjærås; om den langvarige rettssaken i åra 1800—1805, se ovfr. Utviklingen av eierforholdet til Øde-Kjærås er omtalt ovfr. under de enkelte oppsittere på de øvrige Kjærås-bruk. Den halvpart av Øde-Kjærås som Kristoffer Hansen hadde kjøpt i 1809, er nok blitt innlemmet i Bruk 1 og har dermed inngått i bnr. 4. Den annen halvpart av Øde-Kjærås som Ole Jensen i 1815 solgte til stesønn Hans Hansen, må da være det senere bnr. 3 (s. d.).
Bruksnumre
Bruksnr. 1 (skyld mark 3,55)
Jørgen Knutsen (se ovfr., Bruk 2 a, hvor personalia finnes) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1828 til han døde i 1860, 82 år gl. Jørgen lånte flere ganger penger av naboen Kristoffer Hansen. I 1840 leide han av sin svoger Erik Larsen Gulli for et år ei svart og hvit ku, ei rød og hvit do, samt ei kvie; senere lånte han også av samme en kakkelovn.
Etter Jørgens død hadde enken Elen Marie Larsdatter bygslingen videre til sin død 1877. Sønnen Jørgen Jørgensen og hans familie bodde også her i denne tiden; de kom deretter til Knarvika (Hagnes) i Hedrum (personalia, se Hedrum Bygdebok, s. 481).
Hans Christian Hansen 1878—1918. F. 1850 i Trolldalen, d. 1938, g. 1869 m. Elen Olea Hansdatter Norendal, f. 1846, d. 1929. H. Chr. Hansens far hadde gård på Nordre Haugan.
Hans Chr. Kjærås og hustru Elen Olea f. Norendal
7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans Mathias, f. 1869, maskinist, g. 1897 m. Martine Andersdatter Lerskall, f. 1872; bodde i Sandefjord. 2. Mina Olette, f. 1873, g. 1901 m. Hans Sukke, f. 1873; i mange år lærer ved Vaggestad skole i Sandar. 3. Kristoffer, f. 1876, hadde bnr. 1 på Nordre Haugan (s. d., hvor personalia finnes). 4. Hilda Marie, f. 1883, g. 1908 m. skredder Ole Iversen Næss, f. 1887 på Skjeau. 5. Herman, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 6. Hanna Elise, f. 1888, g. 1917 m. Olaf L. Kjærås, se ndfr., bnr. 5. I 1909 fikk Hans Chr. Hansen for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier. Han deltok aktivt i bygdas offentlige liv, var således 1895—1917 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1901—17 medlem av bankens styre, derav de siste ti år som formann. I 90-åra var han medlem av styret i Landboforeningen.
I 1918 solgte Hans Chr. Hansen bnr. 1 for kr. 14 000 til sønn
Herman Kjæraas 1918-44. F. 1885, d 1955. Var også smed (som sin far) og hadde tidligere i en del år hatt smie på Bergli ( se gnr. 16, bnr. 14). G. 1914 m. Aslaug Tolsrød, f. 1892, d. 1978. 3 barn: 1. Oddmund, f. 1915, overtok gården, se ndfr. 2. Solveig, f. 1918, d. 1980, fullmektig på skolekontoret, ugift. 3. Mina Gunlaug, f. 1924, d. 1993, g. 1953 m. gbr. Kristian O. Hvaal, Lardal, f. 1925. Herman Kjæraas var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1939—55 og av styret 1940—55, derav de siste 13 år som viseformann. Han var i sin tid en av landets mest fremragende skyttere. I 1927 vant han kongepokalen på landsskytterstevnet i Steinkjer, han hadde Georg Stangs minnemedalje, og er den eneste i landet som har vunnet offiserenes vandrepokal til odel og eie. Gjorde en stor innsats i Andebu skytterlag, hvor han var æresmedlem.
I 1944 ble gården overtatt av sønnen
Oddmund Kjærås 1944-1988. F. 1915, d. 2005. Gift 1944 m. Åsta Haugberg, f. 1918, d. 2001. Barn: 1. Sølvi, f. 1945, lærer på Andebu ungdomsskole, g.m. Odd André Firing fra Tønsberg, f. 1945, lensmannsbetjent i Andebu, bor Prestegårdsfeltet. 2. Hogne, f. 1948, regnskapsfører, overtok gården, se ndfr.
I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.).
Oddmund Kjærås var meget aktiv i bygdas offentlige og politiske liv. Medlem av formannskapet 1960—63 og 1968—75, revisor i Andebu Sparebank fra 1959, formann i skolestyret 1962—71, formann i forliksrådet, bibliotekstyret og Andebu brannkasse, styremedl. i Vestfold ungdomsfylking og Vestfold fylkesmuseum, medl. av Andebu bygdeboknemnd siden starten i 1946, tildelt Andebu kommunes kulturpris 1988. Åsta Kjærås var i flere 10-år aktiv som styremedlem i Andebu Sykepleieforening, etter hvert hetende Andebu Helselag. Som hobby samlet hun på avisartikler, hovedsakelig lokalstoff fra siste halvdel av 1900-tallet. Utklippene fikk hun etter hvert samlet i 10 store utklippsbøker, samlet godt over 1600 sider. Som pensjonister var både Åsta og Oddmund aktive i Andebu Fortidslag.
I 1988 ble gården overtatt av sønnen
Hogne Kjærås 1988-. F. 1948, samboer med Eirin Grete Lønsethagen, f. 1947 i tidl. Bolsøy kommune (Molde), lærer ved Signo (Hjemmet for døve). Hogne Kjærås var medlem av Andebu kommunestyre 1975-1987 (formannskapsmedlem 1979-1883). Tildelt Andebu kommunes kulturpris 1994, æresmedlem i Andebu idrettslag (2013).
Bnr. 1 har ca. 85 mål innmark og ca. 150 mål skog, barskog og noe lauvskog beliggende sydvest for innmarken. Gården var med i en delvis utskiftning i 1959—60 i forbindelse med senkning og retting av Kjæråselva. Hage med frukttrær og bærbusker; 40 epletrær og 40 bærbusker plantet 1955. Utveien gikk i gammel tid i skogkanten ovenfor nabogården, senere gikk den oppom og gjennom tunet der. I 1955 ble utveien flyttet nedenfor naboens driftsbygning. Ifølge et kart fra ca. 1800 lå gårdens husebygninger da ca. 50 m nordvest for det nåværende tun, omtrent der hvor smia nå står. Hans Chr. Hansen bygde nytt framhus og uthus i 1880-åra. Framhuset forlenget i 1920-åra og siden restaurert/påbygd rundt 1960. Oddmund oppførte hønsehus og sag rundt 1950. Ellers has bryggerhus, verksted og smie. Etter elvesenkingen (1960) har hele gården blitt drenert. Vann ble innlagt til fjøset i 1880-åra (trerør), siden til framhus og bryggerhus; elektrisk pumpe fra 1946, fra 1955 vann fra olle ved elva og fra 2009 eget borevann. Gården har hatt hestevandring, bensinmotor fra 1918, i 1940 anskaffet elektrisk motor. Gårdssag med motor siden 1930, ny gårdssag bygd 1951. De hadde først treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer, fra 1918 treskemaskin alene, fra 1941 treskeverk. Nytt jordskifte i 2009 i Kjæråsgrenda førte til større teiger og mindre teigblanding.
Antikviteter: En gl. stol kjøpt på auksjonen etter Helene Åsen; vevsprøyte fra 1820; 2 gl. gryter.
Besetning/drift: Ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 125 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 8 mål hvete, 25 mål havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot. Ca. 1975: Husdyrholdet opphørt og kun korndyrking. 2004: All jorda leid bort (til gras- og kornproduksjon).
Bruksnr. 2 (skyld mark 3,96). Kalt «Sø`igården»
Lars Jørgensen d.e. 1828—32. F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee (sønn av Jørgen Knutsen, se ovfr.), d. 1848. Flyttet 1832 til Øvre Gjermundrød (s. d.) og avsto bygslingen av bnr. 2 s.å. til
Amund Helliksen 1832—73. Kom hit fra Kleppanmoen. F. 1798 på Stålerød, d. 1873. Var også skomaker. G. 1) 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter fra Gjermundrød, f. 1779 på Skarsholt, d. 1854; ingen barn sammen. G. 2) 1857 m. enke Kari Andersdatter, f. 1805 på
Vestre Hotvedt (tidligere g.m. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, d. 1836, deretter g. 1844 m. Paul Olsen Rove i Fon, d. 1850). Amund lånte i 1835 100 spd. av naboen Kristoffer Hansen mot pant i sitt løsøre. Etter Amunds død hadde enken Kari Andersdatter bygslingen til sin død 1880. Deretter overtok Amunds stesønn
Ole Paulsen 1881—1909. F. 1845 på Rove i Fon, d. 1922, g. 1869 m. Anne Martine Hansdatter, f. 1843 på Gjermundrød, d. 1916. Hadde brukt gården for moren i flere år før han formelt overtok. 5 barn: 1. Hans Anton, f. 1870, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Mathilde, f. 1874, sypike, g. 1903 m. gbr. Anton Mikkelsen Søndre Holt, f. 1867. 3. Konstanse Lovise, f. 1877, g. 1901 m. Hans Jakobsen Skatvedt; personalia, se Skatvedt, bnr. 8. 4. Anne Sofie, f. 1880, d. 1961, g.m. brannkonstabel Thorvald Johansen fra Arnadal, f. 1881, d. 1967; bodde i Sandefjord. 5. Otilde Marie, f. 1882, g. 1907 m. skredder Johan Jakobsen Skatvedt (se Gravdal, bnr. 4, hvor personalia finnes). Sønnen Hans Anton fikk i 1909 for kr. 7700 kjøpt gården av Anders Madsens legat og ble dermed selveier.
Fra Kjærås, bnr 2. Fra v. Anton O. Kjærås, Ole Paulsen Kjærås, Martine Kjærås f. Gjermundrød, Karen g. Holt, Lovise g. Skatvedt, Sofie g. Johansen, Otilde g. Skatvedt
Hans Anton Olsen 1909—43. F. 1870, d. 1948, g. 1903 m. Hulda Elise Hansdatter Berge, f. 1876, d. 1939. Ingen barn. Anton Olsen solgte i 1943 bnr. 2 for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 12 000) + fritt hus og opphold (verdsatt til kr. 2000) til søstersønn
Jakob Kjærås 1943—. F. 1911, g. 1942 m. Åse Skjelland, f. 1914. Barn: 1. Arne, f. 1944, avdelingsingeniør, g.m. Kirsten Johansen fra Fevang, f. 1949; bosatt Nøtterøy. 2. Nils Oddvar, f. 1945, ingeniør, g.m. Anne Margrethe Horntvedt fra Skjee, f. 1948; bosatt Askjemfeltet. 3. Solbjørg, f. 1954, g.m. verkstedarb. Knut Moland, f. 1949; bor Tunheim. Kjærås var 1945 formann i Andebu Landbrukslag; medlem av herredsstyret i flere perioder.
Bnr. 2 har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål skog, vesentlig barskog, og beliggende syd for gården. Hage med 15 frukttrær og 20 bærbusker. Framhuset bygd nytt 1934, uthuset bygd 1900, bygd til 1910, ellers has bryggerhus, hønsehus (til vel 2000 høns) og redskapshus. Tidligere også kjone, som ble brukt av Kjæråsgårdene i fellesskap; den var murt opp av torv innat en slett bergvegg syd for tunet. Nåv. eier har drenert eiendommen. Vann innlagt 1905 (spring i framhuset). I 1950-åra lagt inn vann fra olle nedenfor husene, med elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring; i 1930-åra kjøpt elektrisk motor. Den første treskemaskinen var en «Sundby»- maskin, brukt sammen med naboene. Kjøpt «Globus» treskeverk i 1939.
Antikviteter: 2 gl. kister, hvorav 1 fra 1766. Roskap fra 1777, eid av Kristian Hansen Holt.
Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 1 gris, 90 høns. Det tilsådde areal fordelte seg således: 10 mål hvete, 5 mål bygg, 15 mål havre, 5 mål poteter, 2 mål kålrot.
Bruksnr. 3 (skyld mark 3,73)
Kalles «Vestigården».
Tidligere kalt «Øde-Kjærås». (Jfr. ovfr. Bruk 3.)
Hans Hansen 1815-59. F. 1801, d. 1870, g. 1827 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Døvle, f. 1803, d. 1874. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: Helene Marie, f. 1829, g. 1861 m. Johan Kristensen Nordre Sønset (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1832, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1834, g. 1875 m. Johan Edvard Mikkelsen Gjelstad, f. 1848; de kom til Klavenes i Sandar. 4. Hans Kristian, f. 1839. Hans Hansen eide 1843—59 også bnr. 4 på Møyland (s. d.), som han deretter solgte til sønn Hans Kristian Hansen. Ved skjøte tgl. 1859 solgte Hans Hansen bnr. 3 til sønn
Ole Hansen 1859—1908. F. 1832, d. 1908. G. 1) 1854 m. Martine Iversdatter Skjelland, f. 1831, d. 1888.
Ole Hansen Kjærås og h. Petrine Kjærås, f. Johansen
4 barn: 1. Hans Johan, f. 1855, g. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter Hvitstein (Kvernebakken), f. 1860; se Hvitstein, bnr. 16. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1890 m. Kristian Hansen Kjærås, f. 1864; se Kjærås, bnr. 4. 3. Anton, f. 1860, g. 1898 m. enken Andrine Marie Kristoffersdatter fra Gulli, f. 1862; de fikk gård på Nedre Skjelland (s. d., bnr. 2, hvor personalia finnes), deretter på Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). 4. Kristian, f. 1869, utvandret tidlig til U.S.A., var bygningssnekker og bodde visst i Minnesota. G. 2) 1892 m. Petrine Sofie Johansdatter, f. 1862 i Arnadal, d. 1919. Ole og Petrine fikk 7 barn sammen: 5. Otmar, f. 1892, utvandret 1911 til Amerika; var snekker, bodde i Tacoma i staten Washington, gift der. 6. Lina Marie, f. 1893, g. 1925 m. Odd Trygve Feen, f. 1901 i Sandefjord; de hadde gård på Øvre Skjelland (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 7. Hilda Sofie, f. 1895, g. 1919 m. Johan Larsen Haugberg, f. 1900, se ndfr. 8. Hans, f. 1897, d. 1966, ug., leide hus i Møylandhagen (gnr. 17 bnr. 3). 9. Petra Elise, f. 1898, g. 1920 m. rutebilsjåfør Alf Sørensen, f. 1897 i Arnadal; bodde på Åsly (se Gravdal, bnr. 4, med personalia). 10. Kristian (tvilling), f. 1902, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907; de kom til Døvle (se d.g., bnr. 1, med personalia). 11. Astrid, f. 1902, ug., utvandret 1923 til U.S.A., hvor hun i over 30 år drev en hønsefarm i, nærheten av Tacoma i staten Washington; hun kom tilbake til Andebu i 1964 og bor nå i den kommunale pénsjonistbolig. — Enken Petrine Kjærås drev gården fra 1908 til sin død 1920. Ved skifteskjøte s.å. ble den for kr. 36 000 solgt til svigersønn
Johan Haugberg 1920—64. F. 1900, d. 1964, g.m. Hilda Kjærås, f. 1895. 2 barn: 1. Signe Petrine, f. 1920, g.m. lastebileier Håkon Skjeggerød, f. 1921, bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Lars, f. 1924, se ndfr. Enken Hilda Kjærås hadde gården 1964—74, da den ble overtatt av sønnen
Lars Haugberg 1974—. Eier også Haugberg, bnr. 3 og 4 (s. d., hvor personalia finnes).
Bnr. 3 har 115 mål innmark og 180 mål skog, mest barskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Framhus bygd ca. 1840, restaurert, uthus 1915, hønsehus 1947. Vann innlagt fra olle nær husene omkring århundreskiftet (jernledning); i dag elektrisk pumpe. Ole Hansen bygde ny dam og satte opp ny mølle og sag; se ovfr. avsnittet «Sag og kvern». Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor siden 1940. Eget treskeverk fra 1940. Det meste av innmarken nylig drenert.
Marknavn: Sa`trae, Ødden, Ængerønningen.
Antikviteter: 1 glt. stort trekrus med trelokk (fra Haugberg).
Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 7 ungdyr, 50 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 40—50 mål korn, 2—3 mål poteter, 2 mål kålrot.
Bruksnr. 4 (skyld mark 7,86). Kalt «Østigården»
Kristoffer Hansen (personalia, se ovfr., Bruk 1) fortsatte som leilending på dette bruk fra 1861 til sin død i 1866. Enken Gunhild Marie Eriksdatter satt i uskiftet bo til hun døde i 1871. Bygslingen ble så i 1872 overtatt av Andreas Hansen fra Prestegården i Høyjord (kom til Sjue, bnr. 2, s. d., med personalia), som alt året etter avsto den til
Hans Kristensen 1873—1905. Kom hit fra Døvle (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). F. 1831 på Møyland, d. 1920. Hans kjøpte i 1908 Møylandhagen (Møyland, bnr. 3), som senere følger heromhandlede bnr. 4. Ved skjøte tgl. 1905 (og 06) solgte Anders Madsens legat bnr. 4 for kr. 14 500 til sønn
Kristian Hansen 1905—39. Han ble dermed selveier. F. 1864 på Døvle, d. 1939, g. 1890 m. Hella Andrine Olsdatter Kjærås, f. 1857, d. 1893. Barn: Hans, f. 1890, se ndfr. Gården ble etter Kristian Hansens død overtatt av sønnen
Hans Kjærås 1939—60. F. 1890, d. 1978, g. 1916 m. Anna Kristine Simonsdatter Solberg, f. 1894 i Tretten, Gudbrandsdalen, d. 1979. 4 barn: 1. Kåre, f. 1918, se ndfr. 2. Sverre, f. 1920, d. 1973, skipskaptein, g.m. Eva Andrine Bergan; bopel Bakkehuset, Andebu. 3. Asbjørn, f. 1925, verkstedsarb., g.m. Synnøve Spærre fra Barkåker, f. 1935; bor i Barkåker. 4. Reidar, f. 1937, selger, g.m. Karin Hagen fra Aker, f. 1938; bopel Møyland. Kjærås var i 1920 formann i Andebu Landboforening. Gården ble i 1960 overtatt av eldste sønn,
Kåre Kjærås 1960—. F. 1918, g. 1944 m. Rigmor Becker Fossum, f. 1921 i Borre. Barn: 1. Torbjørn, f. 1947, agronom, bosatt i Sande. 2. Bjørg, f. 1945, g.m. avdelingssjef Johannes Biørn fra Sverige, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Hans, f. 1954, agronom, g.m. Hanne Næss fra Sande, f. 1959, bosatt Sande. 4. Geir, f. 1959, sjåfør.
Torbjørn Kjærås 1981—. F.1947 g. 1982 m. Tora Teien, f. 1959 i Sande. Barn: Simen, f. 1984, Halvor, f. 1986.
Bnr. 4 og gnr. 17, bnr. 3 (Møylandhagen) har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark (derav fra Møylandhagen ca. 30 mål) og ca. 300 mål blandingsskog (derav 10—15 mål fra Møylandhagen), beliggende nord og øst for gården. Tidligere beiterydning oppe i Vetan. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården. Forrige eier drev med birøkt og hadde ca. 30 bikuber. Utveien gikk tidligere oppe i skogkanten øst for husene, nå sydvest for dem. Våningshuset bygd ca. 1890; uthuset brant i 1935, nytt satt opp i 1937. Ellers has kårbygning, smie, sommerfjøs og sirkelsag m. elektrisk motor. Til uthuset vann innlagt ved århundreskiftet, senere til hovedbygningen; siden 1950 får de vann fra boret anlegg. Gården har hatt heste-vandring, elektrisk motor anskaffet 1922. Tidligere brukt treskemaskin og rensemaskin, deretter var de med i treskelag med treskeverk og bensinmotor. I Møylandhagen står ei stor gran, ca. 1 m i diameter i brysthøyde.
Marknavn: Før elva ble senket og rettet ut, gikk den i mange slyngninger og dannet «holmer». De het: Dragonhølmen, Mekkelhølmen, Kløyvæ (lignet på ei kukløyv), Krokhølmen, Hamneløkkæ og Bruløkkæ. I flom sto alt dette under vann.
Antikviteter: En gl. harv av tre med jernpinner («bråttharv»).
Besetning (ca. 1950): 2 à 3 hester, 12 kuer, 4 okser, 8 à 10 ungdyr og grisepurke. Har også drevet med reveavl.
Oppdatering 2014
- Drift: Kåre Kjærås sluttet med kuer i 1975. Torbjørn forpaktet gården de første årene, og overtok eiendommen i 1985. På gården ble det dyrket såkorn av havre, bygg og hvete.
Torbjørn hadde erfaring med grønnsakproduksjon på Finstad gård i Sande. Tora og Torbjørn begynte å dyrke løk, gulrøtter og stangselleri. Det var 20 daa med løk, 10 daa med gulrøtter or 5 daa med stangselleri i mange år. Stangselleri ble sådd innendørs tidlig i april, ble priklet i et lite veksthus hvor plantene ble stelt fram til utplanting i begynnelsen på juni. De hentet vann fra elva til vanningsanlegg. Grønnsakene ble høstet manuelt og solgt til Finstad Gård i Sande. Mange ungdommer fra bygda hadde jobb på Kjærås under innhøstinga. Noen hjalp til med pussing og vasking av grønnsaker før levering utover høsten og vinteren.
Fra 1989 til 1994 leverte gården skrelt løk til Skjeggerød i Sandefjord to ganger i uka. Toril Taranrød og Hjørdis Haug hadde deltidsjobb på gården disse åra. De betjente løkskrellemaskinen og gjorde løken fint i stand.
Fra 1990 ble det dyrket høy for salg. Høyet ble slått når været var lagelig, tørket på bakken i 3-5 dager før det ble presset til småballer og stablet for lagring i uthuset. Høyet ble solgt som hestefôr.
I 2011 ble all jorda lagt om til økologisk produksjon.
Tora og Torbjørn fikk en kalkun som overraskelse til bryllupet. Den fikk selskap av 30 til den første sommeren. I 1983 hadde de 200, og 600 året etter. Siden ble det kyllingoppdrett i det nye rommet på trevet. Der var det plass til 7000 kyllinger, med 5 innsett hvert år. Senere ble det bygget kalkunhus med plass til 8400 kalkuner per innsett, 3 innsett hvert år.
I 1996 startet Tora og Torbjørn med oppal av ender for slakt. I 1998 var eierne med på å starte selskapet «Norsk Kvalitetand». Fra 2000 til 2009 hadde gården produksjon av rugeegg av and.
- Bebyggelse:
1981-82: Møkkalageret ble bygd om til to løklager.
1983-85: Fjøsinnredningen ble fjernet, og fjøset ble bygd om til to kjølerom for lagring av gulrøtter, senere persillerøtter og stangselleri.
1984: Torbjørn støpte ny låvebru. Under brenning av halm på jordet tok sommerfjøset fyr og brant ned til grunnen.
1986: Kyllingrom ble bygd på trevet i uthuset. Framhuset ble restaurert med nye vinduer, oppløft i annen etasje, etterisolering utvendig og ny kledning. Skrift på tømmerkassa viste at bygningen ble reist i 1888 av Gullik Olsen Furuholmen.
1987: Nytt bad, innedo og Biovac renseanlegg.
1989-90: Nytt redskapshus med plantørke for korn og høy. Skiftet til aluminiumsplater på uthustaket.
1992-93 Utgraving nedunder uthuset for å få større høyde til maskinpark. Nytt betonggolv.
1993: Den gamle saga ble revet.
1994: Ny garasje med gjesteloft i annen etasje.
1995: Bygde kalkunhus ved Bekketraet: 60m*18m,- 1080 m2.
1999: Gravde fangdam ved Møylandhagen/ Bekketra.
2001: Bygde på kalkunhuset 24 meter nordover for å få startrom til små kalkunkyllinger. Bygde stolpehus langs veien mot Nordegården for lagring av ved.
2006: Nytt gjødsellager nord for kalkunhuset.
2007: Bygde på redskapshuset med to rom for tørking og lagring av korn og høy.
2008: Forlengelse av taket på møkkalageret for lagring av halm. Installerte biobrenselanlegg/halmfyr ved kalkunhuset.
2011: Bygde halm- og brensellager sør for kalkunhuset.
2013: Klokketårn på taket over stallgangen ved låvebrua. Klokka ble støpt på Olsen Nauen klokkestøperi og har inskripsjon: KJÆRÅS 2013.
- Bilder
Arbeidstjenesteleir på Bakli under krigen. Skisse av Kåre Kjærås etter hukommelsen.
Flyfoto av Kjæråselva 1957, før graving og utretting i 1959.
Flyfoto av Kjæråselva 2013. Bildet er hentet fra digitale kart på nettet og tilpasset utsnittet for sammenligning.
Bruksnr. 5 (skyld mark 3,62)
Kalt «Nordigården».
Fradelt 1855 fra Bruk 1 (se ovfr.) og av Kristoffer Hansen solgt til sønn Erik Kristoffersen 1855—75. F- 1824- d. 1875. G. 1) 1869 m. Helene Marie Iversdatter, f. ca. 1831 i Stokke, d. 1869. 1 barn: (1.) Helene Marie, f. 1869, d. 1890 på Askjem. G. 2) 1874 m. Kirsten Lovise Olsdatter, f. 1838 på Myre. 1 barn sammen: 2. Gunhild Marie, f. 1874, g. 1898 m. Lorents Gran, f. 1863; personalia, se Gran, bnr. 1. Erik kjøpte i 1864 også gnr. 41, bnr. 5 (s. d.). Enken Kirsten Lovise giftet seg igjen 1876 m. gbr. Martin Andersen Hasle i Fon (f. 1848) og flyttet dit; de kom senere til Sørby ved Sem. Ved skjøte tgl. 1877 solgte Hasle gården for kr. 7200 til
Lars Pedersen 1877—1908. F. 1848 i Sandar, d. 1909, g. 1876 m. Andrine Martine Andersdatter Vesle-Hotvedt, f. 1849, d. 1908. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1877, tok eks. artium, var en tid journalist i «Aftenposten», reiste til Amerika, hvor han døde ca. 1942; g.m. Othilde Lovise Sørensen, f. 1876 på Gulli, d. 1950 i Andebu. 3 barn: Lars, f. 1897, d. 1975, kontormann i Oslo;
Astrid, f. 1900, g.m. Johannes Hegna, kasserer på Grand Hotel, Oslo, hvor Astrid var kontordame; Kitty (Kristiane), f. 1903, d. 1981, lærerinne ved Møyland småskole 1930—71. 2. Olaf, f. 1880, se ndfr. 3. Edvard, f. 1883, g. 1911 m. Margit Døvle, f. 1892, ektesk. oppløst; bosatt Li i Arnadal. 4. Hans, f. 1885, g. 1907 m. Gunda Antonsdatter Møyland, f. 1885; de kom til Struten (s. d.). 5. Anton, f. 1887, g. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Ø. Hallenstvedt, f. 1887; personalia, se Sukke, bnr. 4 (Heimdal) og bnr. 6. 6. Mathilde, f. 1890, d. 1935, ug.; eks. Notodden lærerskole 1912, lærerinne ved Gulli og Møyland sk. 1912— 15, i Nøtterøy og Lier 1916—18 og ved Torp sk. 1918—35. 7. Anna Lovise, f. 1893, d. 1975, ug., lærerinne i Drammen; opptegnet gamle sagn og viser fra Andebu, som hun publiserte i «Vestfold-Minne», bd. 3 og 4; se også Kulturbindet, s. 499 ff. Ved skjøte tgl. 1908 solgte Lars Pedersen bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 for tils. kr. n 500 samt husvær m.v. til sønn
Olaf Kjærås 1908—60. F. 1880, d. 1960, g. 1917 m. Hanna Elise Hansdatter Kjærås, f. 1888, d. 1924. Barn: 1. Lars, f. 1918, se ndfr. 2. Else Margrete, f. 1921, d. 1978, g.m. Nils Lien, se bd. III, s. 291. Kjærås var i sin ungdom 7 år i Amerika, hvor han var kokk på jernbaneanlegg og drev jakt. Formann i Andebu Landboforening 1914—15, 1918 og 1921. Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksj. for kr.18 000 solgt til Hypotekbanken. Året etter ble den for kr. 19000 proforma overført på sønnen Lars, som overtok etter farens død.
Lars O. Kjærås 1934—. F. 1918, ug.
Bnr. 5 og gnr. 41, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,67. Gården har ca. 130 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende dels vestenfor, dels østenfor innmarken. Merker etter kullmiler. Forrige eier ny dyrket 40—50 mål jord, nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. I 1889 kjøpt 3 kg grasfrø, siden er frøet avlet på gården. Utveien gikk i gammel tid lenger oppe i lia. Framhus bygd 1913 (de gamle framhusene lå lenger nord, oppå haugen), uthus 1889, tilbygd 1919; ellers has verksted, ved- og vognskjul. Vann innlagt 1913; 1950 ble ledningen fornyet og elektrisk pumpe anskaffet. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1955. I gårdens utmark, på toppen av Vetan, lå den gamle varden som ble tent når det var ufred i landet.
Antikviteter: Gl. øltrøys, gl. bandvev.
Besetning (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 60 høns. Det tilsådde areal fordelte seg slik: 35 mål hvete og havre, 5 mål poteter, 5 mål turnips.
Bruksnr. 6, Hauen (skyld 9 øre)
Utskilt fra bnr. 1 i 1945. Første eier var Herman Kjæraas, som bygde her 1954-55, deretter enken Aslaug Kjærås (1955). Aslaug Kjærås og datteren Solveig bodde her 1955-74. Sønn Oddmund Kjærås eier 1974-1988 (delvis ubebodd). Eier fra 1988 sønnen Hogne Kjærås. Han og samboer Grete Lønsethagen bodde her 1991-2006. Siden har boligen i Hauen vært utleid. Ei tømmerhytte ble oppført på eiendommen tidlig på 1940-tallet av sykepleier Gudrun Kjæraas, bopel Tbg. Hytta overdratt til Hogne Kjærås tidlig på 1990-tallet.
Husmenn
Vi vet ikke om husmenn på Kjærås før ca. 1800. Plassene var Kjæråshaugen og Kjæråsenga, som begge nevnes i kildene; videre er det tradisjon om plassen Hagan, og det skal også ha vært en plass oppe i Vetan-åsen. Folketellingen i 1801 oppgir 2 plasser, i 1835 og 45, 3 plasser, i 1865 og 75, 2 plasser. I mange tilfelle er det ikke mulig å stedfeste de enkelte husmenn og de gis derfor i kronologisk orden.
I 1801 var det 2 husmenn her, begge «med jord»: Hans Andersen, 27 år, g.m. Margrete Simensdatter, 40 år; de har datteren Mari, g. 1817 m. husm. Jørgen Hansen (se ndfr.). Den andre husmannen var Knut Jørgensen, 50 år, g.m. Gunhild Henriksdatter, 49 år; datteren Inger, 9 år. Knut hadde tidligere vært på Østre Hotvedt (s. d., med personalia), Gulli og Holt, og etter Kjærås kom de til Brekke-Dalen (se Brekke, Husmenn). Guttorm Nilsen var husm. på Kjærås ca. 1805—10; kom deretter til Rønningen u. Berg i Andebu (se d.g., Husmenn).
Jørgen Sørensen er husm. her i 1816, da han med sin hustru Anne Marie Nilsdatter får sønnen Søren. Litt senere finner vi Jørgen Hansen, g. 1817 m. ovennevnte Mari Hansdatter, f. ca. 1794; de fikk 1818 datteren Helene Marie, d. som enke i Nesengen 1898, g. 1863 m. Ole Johansen fra Hundsrødplassen, f. 1840. I 1820 fikk de sønnen Hans. Jørgen kom senere til Askjemplassen ( s.d.). Ole Jacobsen er her ca. 1823-30, g.m. Helvig Andersdatter ( muligens er det denne Ole som kalles «Ola Furutopp»); barn: Erik, f.1823 (kom til Kleppanmoen, s. d.), Hans, f. 1827 (ble husm. på Vinnelrødpl. (s. d.) og kom deretter til Møylandhagen), Anne Sofie, f. 1830.
Lars Nilsen er husm. her ca. 1830—61, da han døde, 70 år gl. G.m. Edel Jakobsdatter. Datteren Karen Anne, f. 1834, ble 1856 g.m. husm. i Skjeau-Enga Halvor Pedersen (personalia, se Skjeau, Husmenn); de kom senere til Nes-Bergan (se Nes, bnr. 4).
Bent Bentsen, f. 1786 på Sjue, d. 1852, var husm. «uten jord» på Kjærås-haugen ca. 1841—52, g.m. Mari Hansdatter, f. 1819 i Klosteret. Barn: Inger Martine, f. 1841; Borger, f. 1844; Helene Andrea, f. 1848, g. 1871 m. sjømann Anton Larsen Askjem-pl., f. 1852; Maren Lovise, f. 1851. Enken Mari Hansdatter overlevde mannen lenge og bodde her ennå i 1875. — Ca. 1847—52 finner vi Hans Helliksen, g.m. Maren Sofie Hansdatter. Barn: Ole, f. 1847; Martine, f. 1849; Hella, f. 1852, g. 1884 m. Alfred Olaisen Skarphaga, Nøtterøy, f. 1854 i Råde. — Syvert Jakobsen er her rundt 1860, g.m. Maren Andrea Olsdatter; de fikk det året en sønn som d. året etter.
I 1865 og utover er Jakob Olsen husm. «uten jord» i Kjæråsenga (senere inderst.) Hadde tidligere vært husm. på Ø. Flåtten (se d.g.), flere barn f. der. F. 1818 i Elta, d. 1909, g.m. Anne Kirstine Larsdatter, f. 1808 på Kongsberg, d. 1884; datteren Olava Andrine er 14 år i 1865.