110. Østre Hasås
Navnet uttales hå'sås eller ha'ses og skrives i Rødeboken (1398) Haddinghsas, Hadhansaas eller Hadesas, 1593 Haffsaas, 1604 Hassaas, 1723 Hafsaass, 1801 Hafsaas. Må sannsynligvis forklares av et gammelt mannsnavn Haddingr og ås (Rygh NG).
Oldtidsminner. Funnet 1 bronsenøkkel, antagelig fra vikingetiden; illustr., se Kulturbindet, s. 12.
Delingen i to gårder, østre og vestre, må være gammel; det viser den store skyld (6 bpd. smør på hver). Når delingen fant sted, vet vi ikke.
I Rødeboken (1398) hører vi at Sandar prestebord eide ½ øresbol (svarende til vel 2 mk. smør) i Hasås, mens Hedrum prestebord eide 5 ½ øresbol (svarende til ca.1 bpd. smør, det samme som Hedrum prestebord senere lenge eide i Østre Hasås). Ifølge en tilføyelse et annet sted i Rødeboken, antagelig gjort engang i 1500-åra, skal Hedrum kirke og prestebord da ha eid 9 øresbol, med en halvpart på hver.
Vi har ikke mere opplysninger om Hasås før mot slutten av 1500-tallet, og da er det fra første stund tale om to gårder.
Hasåsgårdene var kirkebygdas beste bruk og dermed ettertraktet av de store jord-drotter; derfor var oppsitterne i den første tiden gjennomgående leilendinger.
Bålag: De andre Hasås-gårdene, Gallis, Prestbyen, Sletholt.
Skylden. Fullgård med gammel skyld 6 bpd. smør. Underbruk skogplassen Verpedal (navnet ifølge Rygh NG antagelig av verp (et), «steinhaug, som er kastet sammen til minne om en begivenhet på stedet»), skyld 2 gjess; 1649 kalles Verpedal «ødegård». I 1667 settes Østre Hasås bare til tredingsgård, og skylden senkes til 4 ½ pd. for hovedbølet, mens Verpedal fikk 2 lispd. tunge. 1838: 7 daler 4 ort 16 skill.; 1888 og 1904: 14 mark 10 øre.
| Antall bruk | Hester | Storfe | Ungfe | Sauer | Svin | Høylass | Utsæd | Fold | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1657 | 1 | 1 | 8 | 3 | 6 | 1 | |||
| 1667 | 1 | 2 | 7 | 4 | 7 | 36 | 10 t, trær 4 t |
||
| 1723 | 1 | 2 | 11 | 8 | 34 | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, |
|||
| 1803 | 1 | 2 | 10 | 12 à 14 t | |||||
| 1835 | 1 | 2 | 9 | 4 | 1 | ½ t bygg, 8 t havre, |
|||
| 1865 | 1 | 3 | 8 | 1 | 6 | 140 skpd. | ½ t hvete, ½ t rug, |
6 10 | |
| 1875 | 1 | 3 | 10 | 8 | 4 | 1 | 2 t hvete, 2 t rug, |
Matrikulerte bruk.
- 1838: 3.
- 1888: 2.
- 1904: 2.
- 1950: 4.
Antall personer.
- 1711: 3.
- 1801: 5.
- 1845: 10.
- 1865: 11.
- 1891: 19.
Andre opplysninger.
- 1661: Skog-ødegården Verpedal derunder brukes mest til fehavn.
- 1667: Skog og furu og gran til noe smått sagtømmer, samt noe bokeskog. Ingen rydningsjord; pålagt å plante humlehage. Ingen sag eller kvern.
- 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Middelmålig jordart.
- 1803: Skog og havn til fornødenhet. 1 ubetydelig bekkekvern.
- 1820: Gården settes noe bedre enn Vestre Hasås og «lider ei af høstkulde».
- 1865: Jorden mest av god og middels beskaffenhet og jevnt godt dyrket. Av gran og furu kan årlig selges for 63 spd.
Innhold
Eiere
Vi hørte ovenfor at Hedrum prestebord i senmiddelalderen hadde en part i Hasås (øvrige daværende eiere kjenner vi ikke). Hasås var da muligens enda ikke delt, men Hedrum prestebords part fulgte iallfall senere Østre Hasås til den ble solgt en gang på 1700-tallet; parten var på 1 bpd. smør. Om de øvrige eiere får vi sikrere opplysninger først et stykke ut i 1600-åra. 1 bpd. smør lå under kronen. Andebu prestebord hadde 2 gjess (Verpedal, nevnt første gang 1624). I 1625 står halve Østre Hasås (2 huder = 3 bpd. smør) i Jakob Rosen-krantz's barns jordebok oppført som liggende under deres eiendom Herre-Skjelbred. Resten, 1 bpd., har vel vært i bønders eie. Rosenkrantz'ene har sannsynligvis solgt sin part ca. 1630, antagelig til bønder, for i 1637 ser vi at Tjost-ulv Øvre Holand eier 9 skinn (= 1 bpd. 3 mk. smør) i gården. Iallfall fra 1639 eier Halvor Vestre Hasås over halvparten, og fra 1642 til sin død i 1657 endog 4 bpd. og dermed bygslen over hele gården.
Ca. 1650 var Østre Hasås' eiere følgende:
Halvor Vestre Hasås
4 bpd. Smør
kronen (til Brunla lens jordebok)
1 bpd. Smør
hovedbølet
Hedrum prestebord
1 bpd. smør
Andebu prestebord
2 gjess
Verpedal
Ved skjøte av 22/4 1657 ble Østre Hasås solgt til Tønsberg-borgeren, skipsreder og senere borgermester Mogens Henrikssøn (Stoltenberg). Etter hans død i 1673 gikk gården over til enken Magnhild og barna, senere til sønnen Henrik Mogenssøn (Stoltenberg), skipsreder og stor jordegodseier (datteren Magnhild ble g. m. Andebupresten Michael Crøger).
Skyldnedsettelsen i 1667 gikk ut over hovedlodden; i 1699 var derfor eierforholdet slik:
Henrik Mogenssøn (Stoltenberg)
2 ½ bpd smør
kronen (stattholder Gyldenløve 1692–1704, kongeskjøte 20. feb. 1692
1 bpd. smør
hovedbølet
Hedrum prestebord
1 bpd. smør
Andebu prestebord
2 lispd. tunge
Verpedal
Henrik Mogenssøn døde i 1705. Østre Hasås gikk så over til enken Anne Jensdatter, som i 1713 på vegne av sønnene Vincents og Eilert selger gården for 200 rdl. til Jon Olsen fra Bakke i Kvelde. Etter Jons død i 1721 tok Vincents Henriksen (Stoltenberg) gården igjen på odel, men selger på ny i 1728 til to rike bønder, Nils Mikkelsen Øvre Skjelland (fra Nord-Gjone i Hedrum) og hans svoger Ole Jørgensen Prestbyen. I vel tjue år er nå Østre Hasås dels bondegods, dels selveiergods, og fra 1750-åra av er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.
Brukere
Den første oppsitter vi vet om er Søren, som nevnes 1593 og fram til ca. 1620. Sønnen Halvor kom til Vestre Hasås, en annen sønn, Tjostulv (Tjøstel), til Øvre Holand.
Rasmus ca. 1620–1650. Hans hustru Berte er nok datter av Søren. Barn: 1. Peder, f. 1623. 2. Marte, f. 1625. 3. Anders, f. 1627, overtok gården, se ndfr. 4. Anne, f. 1629. 5. Mattis, f. 1632. 6. Søren, f. 1634. 7. Nils. f. 1637. Rasmus døde 1650, Berte 1661.
Anders Rasmussøn 1650–65. F. 1627, d. 1665. 2 barn, begge døde kort etter fødselen. – Anders etterfølges av Amund, som står som bruker til ca. 1675. Neste oppsitter er
Lars ca. 1675–ca. 1712, antagelig dattersønn av Rasmus, later til å ha hatt det vanskelig økonomisk. Barn: 1. Anders, f. 1673. 2. Anne, f. 1679. Hustruen Inger døde 1712; Lars selv må være død eller fraflyttet omtrent samtidig. – Fra 1697 hadde han latt sønnen Anders bruke halve gården. Anders var g. m. Sibille Albretsdatter fra Vestre Dal i Ramnes; hennes far var Albret Sebjørnssøn fra Sjue i Høyjord. Barn som vokste opp: 1. Albret, f. 1703, se ndfr. 2. Kari, f. 1705. 3. Jakob, f. 1707. 4. Abraham, f. 1710. Anders døde 1712; boet etter ham var fallitt. Enken Sibille giftet seg igjen med en enkemann,
Jon Olsen 1713–21. Jon var fra Bakke i Hedrum; han kjøpte Østre Hasås i 1713 av Stoltenberg-familien for 200 rdl. og satt som selveier til han døde i 1721. Han hadde tidligere vært g. m. Mari Svendsdatter og hadde 4 barn med henne. Vi kjenner litt til tre av dem: Kristen, se ndfr.; Mari, g. m. Isak Buer i Arendalssogn (bror av Sibille Albretsdatter); Ole, g. 1726 m. Anne Brynildsdatter Fuske i Arendalssogn, se ndfr. Enken Sibille og øvrige arvinger solgte i 1723 Østre Hasås til Vincents Stoltenberg, som tok gården tilbake på odel, og oppsitterne er nå i flere tiår igjen leilendinger for det meste, da heller ikke de nye eiere som Vincents solgte til i 1728, drev Hasås selv. De første årene brukte Sibille selv gården. Ca. 1728 blir så driften overtatt av den eldste av hennes sønner i første ekteskap Albret Andersen ca. 1728–30 og ca. 1740–44. F. 1703, g. m. Signe Helgesdatter Fjære (hennes far var Helge Mikkelssøn Vestre Skorge). I noen år, ca. 1733 – ca. 1737, bodde han på Øvre Holand og drev et bruk der. – I de mellomliggende år finner vi som oppsittere på Østre Hasås først Albrets halvbror Kristen Jonsen 1730–ca. 1733 (barn på Hasås: 1. Halvor, f. 1730, 2. Kristen, f. 1732); deretter Lars Olsen ca. 1733–ca. 1740, fra Øvre Skjelland, g. m. Berte Tjøstelsdatter (barn på Hasås: 1. Marte, f. 1733, 2. Ole, f. 1737). – Som nevnt ovenfor, hadde Ole Jørgensen Prestbyen og Nils Mikkelsen Skjelland kjøpt hver sin halvpart av Østre Hasås i 1728. I 1740 kjøper nå Albret Andersen Ole Jørgensens halvdel for 190 rdl. og låner dette beløp av Ole mot pant i gården. Men Albret har åpenbart vanskelig for å greie seg, for alt i 1744 selger han sin halvpart (2 bpd. smør m. b.) for 190 rdl. til Kristoffer Larsen Nedre Holand, som var g. m. Anne, datter av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland. Albret oppga nok ikke håpet om å få tatt gården tilbake på odel, for i 1748 lyser han pengemangel for seg og sine barn (han bor da på gården Nordre Ramnes i Ramnes). Men det lyktes ikke; Skjellandfolket ble ham for sterke. Albret og Signe hadde disse barna: (På Hasås:) i. Anne, f. 1728. 2. Helvig, f. 1730. (På Holand:) 3. Kari, f. 1733. 4. Sibille, f. 1737. (På Hasås:) 5. Anders, f. 1741. Etter Albret finner vi som oppsitter en annen halvbror av ham, den før nevnte
Ole Jonsen ca. 1744–47. Han og Anne får på Hasås sønnen Halvor, f. 1747.
Nils Mikkelsen Skjelland døde i 1730, og hans halvpart i Østre Hasås gikk over til enken, Kari Andersdatter (hun giftet seg påny med Hans Amundsen, d. 1742) og hennes barn. De beholdt parten helt til ut i 1750-åra; fra 1744 var da hele Østre Hasås (bortsett fra kronens og prestebordenes parter) på Skjelland-folkets hender. Neste oppsitter var
Halvor Gulbrandsen ca. 1747–55. F. ca. 1720, d. 1788, sønn av Gulbrand Pedersen Gravdal. G. 1747 m. Marte, datter av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland. Han var velsituert og lånte ut penger til bygdefolk mot pantobligasjon. På vegne av sin hustru og sammen med dennes søsken selger han i 1750 2 bpd. smør m. b. i Øvre Skjelland for 99 rdl. til deres bror Mikkel Nilsen. – I 1752 selger Kristoffer Larsen Holand (nå på Nedre Skjelland) sine 2 bpd. smør i Østre Hasås til Nils Mikkelsens yngste sønn, Anders, for 220 rdl.; og i 1755 får Anders av sin mor og sine søsken kjøpt også deres eiende 2 bpd. for 250 rdL Samme år selger endelig Larvik-greven Frederik Ludvig kronens tidligere part (1 bpd. smør u. b.) til Anders for 25 rdl. – Halvor Gulbrandsen viker nå plassen for sin svoger Anders Nilsen og kjøper 1755 et bruk på Nedre Horntvedt i Skjee for 240 rdl., men selger igjen året etter til Jesper Larsen Gallis og kjøper halve Askjem for 600 rdl. Halvors og Martes barn på Hasås: 1. Kirsten, f. 1749. 2. Nils, f. 1752. Anders Nilsen 1755–ca. 1794. F. 1729 på Skjelland, d. ca. 1794. Ektet 1754 Idde Jakobsdatter fra Skarsholt; det gods han med henne fikk i Skarsholt, solgte han 1756 til svogeren Mads Jakobsen. Anders, som nå står som selveier til Østre Hasås, er velsituert og stor pengeutlåner både til bygdefolk og til utenbygds-boende. Han ervervet også betydelig gods i Vestre Hotvedt (dels hustruens arv,, dels innløse av Anders fra dennes søsken og fra Jesper Larsen Hotvedt), som han i 1761 avhender til Frants Andersen Hvitstein for 350 rdl. Sin arvepart i Øvre Skjelland selger han i 1764 til halvbroren Nils Hansen. Barn: 1. Randi, f. 1756, ektet 1779 Ivar Larsen Øvre Bjørndal. 2. Nils, f. 1758, overtok gården,, se ndfr. 3. Kari, f. 1761, ektet 1782 Hans Hansen (II) Østre Skorge. 4. Idde, f. 1769, ektet 1789 Peder Gulbrandsen Gåsholt. 1 sønn døde som spebarn. I 1779-tar Anders sønnen Nils til medbruker og selger halve gården til ham for 390 rdl. I 1783 fikk Anders bevilling til å sette opp en liten sag. Anders må være død ca. 1794, Idde formodentlig noe tidligere. Etter deres død gikk Anders' halvpart i gården først over til barna i fellesskap.
Nils Andersen 1795–1813. F. 1758, d. 1817. Ektet 1782 Mari Elisabet Kristoffersdatter fra Brattås i Arendalsogn (foreldre: Kristoffer Kristoffersen og Maren Katarina Vogn); hun var f. ca. 1764, d. 1813. Nils hadde altså vært medbruker og eier av halve Østre Hasås helt siden 1779, og i 1795 fikk han etter farens død som odels- og åsetesberettiget utløst fra sine søsken den annen halvpart for 480 rdl. Barn: 1. Anders, f. 1785, overtok gården, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1789, d. 1819. To døtre døde som spebarn. Alt i 1804 tok Nils sønnen Anders til medbruker og solgte til ham den ene halvpart i gården for 599 rdl., og ved skiftet etter hustruen i 1813 overdro han ham den annen halvpart, bortsett fra et Ute skogstykke som den annen sønn Kristoffer fikk. Kristoffer døde imidlertid alt 1819, ugift. Nils satt som oppholdsmann til sin død 1817.
Anders Nilsen 1813–41. F. 1785, d. 1841. Ektet 1804 Randi Andrea Isaksdatter fra Helgerød i Stokke (f. Ca. 1784, d. 1838), og ble som nevnt ovfr. samme år medeier i gården. I 1813 selger han et «jord- og skogstykke» til kjøpmann Christoffer Hvidt i Sandefjord for 1300 rbd. s.v. med gjenkjøpsrett etter 30 år. Parten ble skyldsatt i 1814 og fikk skyld 4 ½ mk. smør og 2 2/3 bismermerker tunge. Hvidt solgte den 1830 for 300 spd. til søsteren, enkefru Susanne Hauff. Anders' sønner, Nils Kristian og Anders Mathias, benyttet seg av gjenkjøpsretten og innløste parten i 1844 fra Susanne Hauffs enearving, konsul Nils Fredrik Hauff, for 100 spd. (etter takst, holdt 5/6 1844); skjøte på salget ble dog først utstedt langt senere. Av Anders' og Randis 9 barn levde følgende 6 opp: 1. Karen Marie, f. 1807, g. 1833 m. Erik Larsen Gjerstad. 2. Ivar Johan, f. 1810, d. 1840, se ndfr. 3. Anne Sofie, f. 1812, d. 1833. 4. Martine Lovise, f. 1815, g. 1840 m. Lars Hansen Gjein, se ndfr. 5. Nils Kristian, f. 1819, d. 1844, se ndfr. 6. Anders Mathias, f. 1822, d. 1851, se ndfr.
Anders overdro i 1834 halvparten av Østre Hasås til eldste sønn Ivar Johan Andersen for 1000 spd. og forbehold om opphold. Ivar Johan døde alt 1840, ugift, og faren, som er eneste arving, selger samme år hans halvpart til nest-eldste sønn Nils Kristian Andersen, også nå for 1000 spd. og opphold. Anders' hustru døde 1838 og han selv 1841. Ved skjøte to år senere solgte arvingene hans halvpart i gården til den (enda mindreårige) sønn Anders Mathias for 1200 spd. Broren Nils Kristian døde ugift i 1844, og ved det minnelige skifte etter ham i 1846 ble også hans halvpart samt den skogås som tidligere hadde tilhørt Madame Hauff, utlagt broren Anders Mathias.
Anders Mathias Andersen 1846–51. F. 1822, d. 1851. Ektet 1849 Inger Marie Larsdatter Øvre Bjørndal, f. 1825. I 1846 selger han et stykke av en skogås-(skyldsatt til 10 skill.) til Lars Hansen Gjein for 25 spd.; denne lille parten inngikk senere i hovedbølet. Anders Mathias døde alt 1851; han og Inger Marie hadde ingen barn, og i sitt testamente hadde han overdratt all sin eiendom til hustruen. Inger Marie satt nå som enke med gården til 1856, da hun giftet seg på ny med
Søren Martin Larsen 1856–57. F. 1833 på Søndre Trollsås, sønn av Lars Sørensen og Helene Sofie Bertelsdatter. Gården ble imidlertid visstnok tatt tilbake på odel av følgende eier, Lars Eriksen Gjerstad, hvis far Erik Larsen hadde vært g. m. Anders Nilsen Østre Hasås` datter Karen Marie. Søren Martin og Inger Marie fikk på Hasås datteren Akka Mine Petrine, f. 1857; en sønn døde som spebarn. Familien flyttet 1858 til Lundeby i Sandar, og Søren Martin ble eier av hele denne gård.
Lars Eriksen 1857–64. F. 1834 på Gjerstad. Gården ble 1864 solgt ved auksjonsskjøte til
Lars Hansen Gjein 1864–73. Lars, som var fra Horntvedt (kom senere til Gjennestad), hadde samtidig hele Gjein og bodde ikke selv på Østre Hasås; se nærmere om ham L. Berg, Stokke, s. 473. Ved skyldsetning 1872 deler Lars Østre Hasås i to, idet han skiller ut den største part (det senere bnr. 2, skyld mark 12,09), som han 1873 selger til
Anders Olsen Møkenes 1873–83. F. 1842 i Skjee, g. m. Regine Amalie Larsdatter, f. 1843 i Skjee. Barn: 1. Balsine Martine, f. 1866. 2. Hilda Alise, f. 1868. 3. Elise Andrine, f. 1870. 4. Osvald Laurentius, f. 1872. 5. Hanna Konstanse, f. 1875. Bruket går i 1883 ved auksjonsskjøte for kr. 21 000 over til Anders Osmundsen fra Østre Gallis (se ndfr.).
Lars Hansen Gjein hadde etter delingen i 1872 selv beholdt den mindre del (det senere bnr. 1, skyld mark 2,01) til sin død. Enken, Andrine Hansdatter, overdro 1876 parten til sønnen Anders Mathias Larsen, som i 1883 selger den til Anders Osmundsen for kr. 8000. Denne blir da nå eier av hele Østre Hasås (skyld mark 14,10).
Anders Osmundsen 1883-1915. F. 1837 på Østre Gallis (slekten er fra Heia), d. 1915. Ektet 1877 Hella Dorthea Eriksdatter Ellefsrød (av den Stålerød-slekt som stammer fra Numedal), f. 1853, d. 1955 (101 ½ år gl.). Barn: 1. Oskar Adolf, f. 1880, overtok den ene halvdel av gården, se ndfr. 2. Daniel, f. 1883, dro til Amerika i 1904. 3. Emil Sofus, f. 1884, overtok den annen halvdel av gården, se ndfr. 4. Johan Martin, f. 1885, g. 1927 m. Astrid Trevland, se under Prestbyen. 5. Ragna Marie, f. 1887, g. 1912 m. Edvard Berge. 6. Anna Olava, f. 1890, g. 1923 m. Arnt K. Hasås, se under Vestre Hasås. 7. Johan Arnt, f. 1896, g. m. Ragna Omtvedt, se under Nedre Holand. – Anders døde i 1915; enken overlevde ham med 40 år.
Hella Dorthea Osmundsen 1915–30. Etter Anders' død i 1915 ble enken Hella Dorthea sittende i uskiftet bo til 1930. Anders hadde imidlertid i 1904 (skjøte 1918) overdratt halvparten av Østre Hasås til sønnene Sofus og Martin, med ¼ til hver: ved skjøte tgl. 1920 overdrar Martin sin lli til broren Sofus, med hjemmelshaveren Hella Osmundsens billigelse. Ved skylddeling i 1929 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 3 (skyld mark 1,11, bnr. 1 da til rest mark 0,90) og fra bnr. 2 utskilt bnr. 4 (skyld mark 6,69, bnr. 2 da til rest mark 5,40). Hella Osmundsen overdrar så ved skjøte tgl. 1931 bnr. 1 og 2 til sønnen Oskar Osmunsen for kr. 11 000 og ved skjøte tgl. 1930 bnr. 3 og 4 til sønnen Sofus Osmundsen for kr. 10 000. Østre Hasås er da igjen delt i to bruk.
Bruksnr. 1 og 2
Oskar Osmundsen 1931–58. F. 1880, d. 1958; ugift. Etter Oskars død var det flere rettssaker ang. hvem som hadde best odelsrett. Gården ble 1966 overtatt av to av sønnene til Martin Osmundsen (Prestbyen),
Ernst Vilhelm Osmundsen, f. 1929, g. m. Ellen Hegdahl, f. 1945, og Ragnar Grønner Osmundsen, f. 1939.
Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkel-skyld på mark 6,30. Gården omfatter ca. 110 mål innmark og ca. 600 mål skog.
Den gamle to-etasjes trebygning, som sies å ha vært fra 1600-åra, ble revet ca. 1915 og nytt framhus bygd. Ny uthusbygning satt opp 1940.
Østre Hasås fikk slåmaskin i 1873; det var første slåmaskinen der i grenda. Den første treskemaskinen de hadde ble drevet fra vasshjulet på saga med kraftstenger.
Av marknavn merkes: Sa`vennæ, Smieekræ, (i skogen:) Kørpås, Kjyrillåsen, Jammermyræ, Reklingsmyr, Guroæmyræ.
Besetning (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer og ungdyr, 5–6 griser.
Bruksnr. 3 og 4
Sofus Osmundsen 1930-68. F. 1884, d. 1968. Ektet 1918 Anna Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1973. Barn: 1. Randi, f. 1918, g. 1936 m. Trygve Wike, f. 1911. 2. Anders, f. 1926, g. m. Synnøve Evensen, Bråvoll. Etter Sofus' død ble gården drevet av enken Anna til hun døde, 5 år senere. I 1975 ble gården overtatt av de to arvingene, Anders Osmundsen og hans søster Randi Wike.
Bnr. 3 og 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,80. Gården omfatter ca. 110 mål innmark og ca. 600 mål skog. Nytt uthus satt opp 1917 av Sofus Osmundsen; ny hovedbygning satt opp i senere år.
Antikviteter: Gl. rosemalt kiste fra 1787, laget av ei furu hugget på stupet av Kørpås.
Marknavn: Sa`vennæ, Tassåsekræ, Øvre og Nedre Danmark, Guroekræ. I skogen: Tassås, Verpedælsskauen, Vildreås, Reklingsåsen, Kjyrillmyræ.
Besetning (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer og ungdyr, 5–6 griser.
Sag og kvern. Anders Nilsen fikk i 1783 bevilling til å sette opp en liten sag. Den ble besiktiget i 1816. Det heter at fallet er lite, saga har bare et blad og er en bekkesag; kan bare brukes ved flom høst og vår. Retten fant at saga bare kan skjære to tylfter tømmer årlig, hvilket i regelen kan hugges i gårdens egen skog. – Dammen til saga lå like ut for gårdens tun, med to attholdsdammer. – En liten bekkekvern omtales 1803. Østre Hasås har hatt kjone.
Bruksnr. 5 Tillegg til sagtomt mot N. - (7,9 mål)
Verpedal
Verpedal, underbruk under Østre Hasås, var en skogplass som i 1660-åra ble brukt mest til kreaturbeite, men det hadde bodd folk der tidligere: Mikkel Verpedal døde 1624. Også senere var plassen iallfall til tider bebodd. I slutten av 1600-tallet bor Hans her; datteren Åse f. 1698. I senere tid har Verpedal til dels vært under plogen (areal 30–35 mål). Ole Larsen Vestre Gallis sådde havre i Verpedal rundt siste århundreskifte, han var den siste som brukte jorda der (antagelig har han hatt den i forpaktning). Idag er Verpedal tilvokst med skog.
Husmannsplasser
(Øvre Håv, Rompa, Nedre Håv).
I 1637 nevnes i skattelistene som «husmenn» på Hasås Jens, Anders og Rasmus (muligens var de håndverkere); i 1644 finner vi Reer (Reier). Samtlige betaler ½ rdl. i skatt. I 1689 får Hans Hasas-eiet (muligens er dette Hans Verpedal) datteren Marie. På 1700-tallet nevnes ikke husmenn på Østre Hasås, heller ikke 1801. Men deretter flyter opplysningene rikeligere.
Husmannsplasser under Østre Hasås var Øvre Håv, Nedre Håv (også kalt Vesle Håv) og Rompa. Da det ikke alltid er på det rene hvilken plass husmennene har bodd på, nevnes de nedenfor stort sett i kronologisk orden.
Abraham Iversen er husmann på Østre Hasås fra ca. 1815 og utover (kalles 1824 «gårdbruker»); g. m. Helene Marie Helgesdatter, f. på Berge 1781, d. 1853. Barn født på Hasås: 1. Ingeborg Marie (tvilling), f. 1816. 2. Marte Kristine,f. 1816. 3. Hans, f. 1819, g. 1847 m. Berte Sofie Sørensdarter fra Trevland-Saga. 4. Maren Andrea, f. 1821, d. 1827. 5. Ivar, f. 1824.
Nils Hansen var «inderst» i Håv i 1830. F. på Hotvedt 1804, d. samme sted 1879. G. 1828 m. Inger Andrea Abrahamsdatter (kanskje datter av ovenfor nevnte Abraham Iversen), f. ca. 1805. I Håv sønnen Abraham, f. 1830 g. 1850 m. Idde Andrea Jørgensdatter Prestbyen, f. 1822. Nils ble senere husmann i Dammen under Hotvedt (s.d.), hvor de i åra 1833–51 fikk ytterligere 8 barn.
Mathias Olsen var husmann under Østre Hasås 1865 og 1875, men flytter så til Ormekastet under Vestre Hasås. F. 1826 i Askedal under Hotvedt, d. 1888, g. 1849 m. Andrea Andreasdatter fra Hundstok i Sandar, f. 1827, d. 1904. Barn f. på Hotvedt: 1. Maren Lovise, f. 1850. 2. Olava, f. 1854. (Født på Hasås:) 3. Mina Andrine, f. 1865.
Johannes Nilsen var husmann i Håv i 1850-åra. F. i Hasås-Sætra 1830, g. 1855 m. Anne Marie Jørgensdatter Liverød, f. 1827. Johannes ble senere gårdbruker på Liverød (s.d.).
Hans Nilsen Logne var husmann i Håv fra ca. 1858 til ut i 70-åra. F. ca. 1828 i Sandar, g. 1855 m. Berte Sofie Kristoffersdater, f. ca. 1831 i Lardal. Barn født på Hasås: 1. Hans, f. 1858. 2. Nils Kristian, f. 1860. 3. Elen Sofie, f. 1862. 4. Edvard Severin, f. 1864. 5. Karen Marie, f. 1866. 6. Anton, f. 1871.
Hans Mathias Kristensen var husmann under Østre Hasås i 1870-åra. Han var fra Skjee og hadde tidligere vært husmann i Burvall; personalia, se under Vestre Skorge, husmenn.
Hans Kristian Halvorsen var husmann i Håv i slutten av 1870-åra. F. 1849 i Vassås i Hof, g. 1872 m. Maren Olea Jakobsdatter fra Hotvedt i Andebu, f. 1839. Barn: Hanna Annette, f. 1877.
Anders Mathias Andersen var husmann (inderst) i Håv ca. 1880–92, bodde senere til leie i et hus på den Prestbyen-gården som Ivar Mikkelsen Vestre Hasås hadde kjøpt. F. 1847 (sønn av husmann Anders Andersen og Mari Jonsdatter), d. 1928, g. 1878 m. Berte Marie Abrahamsdatter fra Gallis, f. 1851, d. 1924. Fire barn døde som små. Barn som vokste opp: 1. Nils, f. 1883, sjømann. 2. Abraham, f. 1891, reiste til Amerika. 3. Inga Marie, f. 1894 (på Prestbyen), g. m. em. Emil Stensrud, bor i Sandar. Se også under Vestre Hasås og Prestbyen. Andre som bodde i Håv i kortere perioder omkring siste århundreskifte:
Antoni Nilsen, videre data ukjent; murer Alfred Johannessen, f. 1859 på Hjertongen i Dalsland, Sverige, d. 1912, g. m. Berte Helene Abrahamsdatter fra Gjein, f. 1861 på Teigen i Skjee; Kristoffer Larsen, g. m. Trine Langemyr.
Anders Martin Kristiansen, f. på Kjønnerød i Hedrum 1870, d. 1958, g. 1901 m. Elen Sofie Pedersdatter Ådne, f. 1877, d. 1960. De bodde i den lille stua i Håv i over 50 år, de siste åra var de i et lite hus på Prestbyen. Anders drev med mange slags arbeid. I yngre år var han til sjøs, han arbeidet en tid på Framnes og han hadde også skogsarbeid. Dessuten var han en ivrig jeger og fisker, og han fortalte gjerne om sine mange opplevelser på skogen. Før i tida var det mye mere vilt enn nå, sa han; engang hadde han skutt 5 tiurer og ei røy på samme dag. I sin ungdom var Anders også en populær spillemann i bygda. Han var i det hele en fargerik og særpreget person.
I Håv bodde i 1940-åra sjømann Kristian Fritzøe, f. 1898, g. 1922 m. Bergljot Larsen Brekke, f. i Våle 1902. Sønnen Rolf, f. 1930, døde i Håv i 1943.
I plassen Rompa bodde i 1870- og 80-åra Gullik Jakobsen fra Dyrsø, sønn av Jakob Andersen Prestbyen. F. 1852 på Brekke, g. 1875 m. Gunhild Marie Hansdatter Hvitstein, f. 1846. Barn født her: 1. Johan Hartvig, f. 1876. 2. Anne Lovise, f. 1884. Samme sted bodde i 1890-åra skogs- og jordarbeideren Anders Magnus Vassenius Karlsen, em., f. 1825 i Vånersborg i Sverige, d. ca. 1900.
I Nedre Håv finner vi som husmann i 1880-åra og først i 90-åra Andreas Pedersen, f. i Eidsvoll 1851, d. 1909, g. m. Maren Susanne Johannesdatter Liverød, f. 1855. Andreas var gråsteinsmurer. De kom hit fra Stokke. Barn: 1. Peder, f. 1880. 2. Inga Marie, f. 1881. 3. Johan Sigvard, f. 1883. 4. Anna Margrete, f. 1884. 5. Nils, f. 1885. De kom senere til Brekkedammen. Johannes Mortensen bodde i Nedre Håv ca. 1895. Siste husmann der var Kristian Haugen fra Andebu, 1901–03.
Husene i Øvre Håv ble bygd en gang på 1700-tallet. Stua lå lenge helt for seg selv i skogen, først i senere år er det blitt kjørbar vei dit. Nå ligger stua øde og forlatt. – Plassen Rompa ble nedlagt ved århundreskiftet, og husene revet 1904. – Det gamle framhuset i Nedre Håv ble revet ca. 1905, nytt satt opp i 1929. Uthuset ble revet ca. 1911. Plassen ble først på 1900-tallet lagt til hoved-bølet. – Selve navnet Håv betyr «høydedrag mellom to daler».
I Guroa (egentlig Guriroa) bodde det engang ei kone om het Guri. En kan enda se merker etter husmurer der. «Guroekra» er på ca. 11 mål dyrka jord.