Tveitan

126. Tveitan

Navnet uttales tvei'tænn. Opprinnelig Þveitar, flertall av Þveit «utskilt gård», og skrives 1376 Þæitar [må være feil for Þvæitar], 1516 Tweiten, 1664 Tuetten, 1723 Tvetten, 1801 og 1865 Tvetan, 1888 og senere Tveitan.

Oldtidsminner. På bnr. 2 skal dat finnes gravhauger. På bnr. 3 ligger en gravhaug inne i skogen, ca. 300 m sydøst for husene og ca. 50 m fra veien. Den er rund, 7,5 m i tverrmål og ca. ½ m høy. Ca. 1912 gravde gårdens eier i haugen, men ikke så dypt at han støtte på noen grav. På bnr. 12 ligger ca. 150 m nord for husene en tvilsom haug, hvis størrelse er 6 x 3,5 m. Den er urørt. (Etter Vestf. Oldt.)

Bålag: Tveitangårdene og Gjerstad.

Skylden. Tveitan var før 1667 ødegård med skyld 1 hud, mot slutten 1 ½ bpd. smør. Ved matrikuleringen satt for halvgard og fikk skylden økt til 2 bpd. smør (undertiden finnes også senere skylden angitt til 1 ½ bpd.). 1838: 5 daler 11 skill. 1888 og 1904: 6 mark 29 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd.

Matrikulerte bruk.

• 1838: 5.
• 1888: 11.
• 1904: 14.
• 1950: 19.

Antall personer.

• 1711: 8.
• 1801: 14.
• 1845: 15.
• 1865: 51.
• 1891: 50.

Andre opplysninger.

• 1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Til engens forbedring noe rydningsland, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
• 1723: Skog til husbehov og kull.
• 1803: Jordsmonnet er leire med stein og sand, tildels noe myr. Tålelig havn, samt skog til brenne og gjerdefang.
• 1865: Jorden av middels eller under middels beskaffenhet. Til dels vanskelig adkomst. Tre av brukene kan årligårs selge skogsprodukter av gran, furu og bok for tils. 14 ½ spd.; de øvrige bruk har intet til salg.

Angående skogen heter det i Larvik-grevens besiktelse av 1748 at den består av gran, noe tollfuru på åsene, adskillig bok, særlig i myrskogen, samt noe or og bjørk. I legdene er det nok fullvoksen skog til å dekke gårdens behov for sag- og husbygningstømmer. Skogen kan årlig yte 34 lester kull, som makeligst kjøres til Hagneshamrene; av bokeved årlig 4 favne, som de selv kan bruke til brenneved eller «om de vil eller kan kjøre den den lange veien til Sandefjord» og avsette den der.

Tveitan hadde sag fra ca. 1635 og utover og skar en tid adskillig. Etter den strenge sagbruksforordningen av 1688 minket dog skuren sterkt, og til tider sto saga helt; i 1706 opplyses på et tingmøte at saga da hadde stått i lang tid, men vært vedlikeholdt. Som tidligere nevnt (se Kulturbindet, s. 150 og flg.) våket grevens oppsynsmenn nøye over at ingen skar trelast ulovlig. På tingmøtet på Lauve 19/3 1696 opplyses at fogden 3. juni året før hadde vært på Tveitansaga sammen med Kristen Vestrum. Han spør nå Kristen om han ikke så 200 bord ved saga eller deromkring. Kristen svarte at han og fogden hadde ridd forbi Tveitansaga veien rett fram, men han hadde ingenting sett. Fogden tilspurte så eieren av saga, Ole Jonsen, om det var så at han hadde reist til Larvik for å gi fogden en voksen sau i foræring, for å få beholde de bord som var påtruffet og få skjære videre. Ole svarte at han etter lensmannens anmodning hadde reist til Larvik med et lam for å forære det til eksellensen (greven), men kom for sent, da kokken sa de bare skulle spise en gang til der. Han hadde så solgt lammet til fogden, men bare talt med hans pike.

I 1757 holdtes etter kgl. forordning besiktelse av sagene, deriblant også av saga på Tveitan. Tilstede var Nils Hansen Tveitan og medeierne Lars og Ivar Fjære og Arve Gjelstad og hans barn. Saga lå på gårdens grunn, med alt tilbehør i brukbar stand og «forsynt med så godt vann at det sjelden fattes». Damstokken lå på den ene side på gårdens grunn, på den annen side på Nommes grunn (som tilhører greven). Tømmeret ble tatt av gårdens egen skog, som er av ganske god stand og vekst. Intet tømmer braktes dit fra andre gårder, da disse selv var forsynt med sager. Det kunne årlig utvirkes grantømmer til 4 à 500 bord uten skade for skogen. Men her, som i skogene omkring, fantes mange tørre trær, som eieren måtte nedfelle og bruke til sagtømmer, «alligevel samme ikke haver opnaaet Maal.»

I 1830 hadde oppsitteren på en av Tveitan-gårdene, Paul Abrahamsen, oppført en ny sag, som i besiktelsesforretningen beskrives således: «Saga ligger ca. 500 alen øst for hans hus. Den består av en bindingsverks sagbygning med steinbrygge på stolper. Bygningen er 14 alen lang og 6lA alen bred. Saga er innrettet med 1 grind og 1 blad. Den drives av en bekk som kommer fra Tveitan-Heia og kan bare brukes i flomtiden og bare for eierens skog på Tveitan. Det kan bare skjæres to tylfter sagtømmer 1 året.»

Tveitan hadde tidligere også en bekkekvern, og det opplyses i 1748 og 1803 at den maler til husbehov i flomtiden.

Innhold

Eiere

I et diplom fra 1376 hører vi at den norske adelsmann Nikolas Sveinsson Galle på Brunla da arver bl.a. Tveitan etter sin mormor Margreta. Ellers vet vi ikke annet om eierforholdet i senmiddelalderen enn at Halvord Halkellsson i 1516 selger 1 øresbol i Tveitan til Ivar Ivarsson. På 1600-tallet (og vel også noe før det) var Tveitan bondegods: eierretten var spredt på flere velstående bønder i distriktet. I 1624 har Tor Åsrum, Ellef Eskedal og Ole Bjørndal hver 11 mk. smør i gården; restlodden (3 mk.) tilhørte nok oppsitteren. Da disse tre alle var gifte med døtre etter gamle Ivar Hvitstein, må Tveitan i tiden forut sikkert ha tilhørt Hvitstein-folket. I 1643 nar Ellef Eskedal solgt sin lodd, og Tor Åsrum og Ole Bjørndal eier nå hver sin halvpart. Bjørndal-parten var i 1670 kommet til Oles datter Mari Skjelland, og i 1688 fikk Jørgen Olssøn Prestbyen den; etter hans død noen år senere gikk parten til sønnen Jakob Jørgensen, som eide hele Tveitan og også en kort tid var oppsitter der. I de følgende halvhundre år eide oppsitteren bare ½ eller ¼ i Tveitan. Åsrum-halvparten gikk i arv til slektningene på Fjære, som beholdt den til 1760-åra.

Eierforholdet er ca. 1735:

Oppsitteren Nils Hansen

9 mk. smør

Sibille Jakobsdatter

9 mk. smør

Hans og Anund Fjære

18 mk. smør

Tils.

36 mk. smør

( = 1 ½ bpd.)

Fra ca. 1760 er Tveitan stort sett selveiergods. Se ellers under Brukere.

Brukere

Første oppsitter vi kjenner til er Hans, som nevnes fra 1593 til 1638, da han døde.

Sønnen Jon Hanssøn er bruker fra 1638 til 1674. Han døde 1680, 75 år gl. Barn: 1. Hans, f. 1641, ble bruker på Øvre Holand (s. d.). 2. Ole, f. 1642, overtok etter faren, se ndfr. 3. Søren, f. 1649, kom til Snappen. Av en eller annen grunn ble ca. 1650 Jon Tveitan og Torbjørn Holand dømt som «misdedere» og måtte sitte på trehest. I 1664 stevnes Jon for en restgjeld på 4 ½ rdl. til Anders Madsen.

Ole Jonssøn 1674–99. D. 1699, 57 år gl. G. m. Mari Torgersdatter Bjørndal, f. 1645, d. 1709. Mange barn (2 døde små); følgende nevnes: sønnene Tosten, Torger, Jon og Ole, døtrene Marte, Mari, Kari og Anne, født mellom 1673 og 1689. Sammen med en lang rekke andre bønder fra Kodal og Hedrum ble Ole i 1696 innstevnet og dømt for å ha skåret og solgt ulovlig 300 bord. At det ikke sto så vel til med Ole økonomisk, ser vi derav at enken Mari kort etter Oles død blir stevnet for skattegjeld; lensmannen forlangte ikke omkostninger «da hun er fattig».

Etter Oles død blir Jakob Jørgensen, f. 1675 og sønn av Jørgen Olssøn Prestbyen, bruker; han er eier av halve Tveitan. G. m. Kari Syvertsdatter fra Nordre Slettingdalen, f. 1676, d. 1755. De hadde datteren Sibille, f. 1700, d. 1737, g. m. Arve Ottersen Gjelstad. Jakob døde alt i 1700; datteren og enken arvet hver ¼ i gården. Kari giftet seg snart igjen med

Nils Hansen 1704–58. F. på Øde-Hotvedt i Andebu 1679, d. 1758. Han og Kari Syvertsdatter hadde 6 sønner: 1. Jakob, f. 1704, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1707, d. på Tveitan 1748. 3. Kristen, f. 1709, kom til Mjølløst i Sandar. 4. Halvor, f. 1711, var først noen år på Nomme, kom så til Mo i Kvelde. 5. Syven, f. 1714, kom til Årkvisla i Hedrum. 6. Torger, f. 1717, skoleholder i Kodal, g. 1771 m. Sibille Larsdatter Nedre Skjelland. Nils Hansen eide bare ¼ i Tveitan. Han var landdragon og var med i krigen mot svenskene (i hvert fall i åra 1716–19) i oberst Scharfenbergs regiment; ved utskrivningen i 1719 er hesten hans vurdert til 8 rdl., men ved tilbakekomsten bare til 6 rdl., hvorfor Nils fikk godtgjort 2 rdl. i skatteboka si! Han og Kari sto seg godt økonomisk. Ved skiftet etter Kari i 1755 sto boet netto i 293 rdl.; blant løsøret var en bryggekjele på 34 mk. (11 ½ rdl.), en kakkelovn i stuen (ro rdl.) og hele 10 bøker. Etter Nils' død gikk Tveitan over til eldste sønn

Jakob Nilsen 1758–78. F. 1704, d. 1778. G. 1759 m. Mari Isaksdatter Vestre Hasås, f. 1732, d. 1770. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kari, f. 1760, g. 1782 m. Hans Jakobsen Kjærås, se ndfr. 2. Anne, f. 1762, g. m. Jakob Knutsen Trollsås, bruker på Tveitan, se ndfr. 3. Nils, f. 1765, omkom 1781 ved den tragiske drukningsulykken i Nomme-dammen (se Kulturbindet, s. 557–58). Jakob Nilsen løste i 1759 inn Prestbyen-folkets tidligere lodd i Tveitan, idet han for 204 rdl. kjøpte 18 mk. smør i gården av Arve Ottersen Gjelstad m. fl. I 1761 solgte han sammen med sine to svogere Vestre Hasås i Kodal for 700 rdl. til Jarlsberg-greven. Jakob ble meget velstående og lånte ut penger til sine sambygdinger mot pant i gårdene deres.

I åra 1764–73 hadde Jakob en medbruker på Tveitan, Nils Jansen fra Nordre Trollsås. Han kjøpte i 1764 for 510 rdl. Fjære-folkets lodd i Tveitan (18 mk. smør). Nils ble 1. gang g. 1766 m. Kari Gulbrandsdatter fra Honerød i Høyjord, f. 1738, d. 1767; de fikk 1767 datteren Ingeborg. G. 2. gang 1772 m. Anne Abrahamsdatter Holmen. Nils hadde vanskelig for å klare seg økonomisk, og i 1773 måtte han selge sitt bruk for 500 rdl. til Hans Ellefsen Butterød (kom snart etter til Prestbyen), som hadde kausjonert for ham.

I 1777 solgte Hans Ellefsen sin part videre for samme pris til Jakob Nilsen, som dermed ble eier og bruker av hele Tveitan, 2 bpd. smør, ved skiftet etter ham i 1779 taksert til 720 rdl.; boet viste en solid netto, 987 rdl. Etter Jakobs død gikk Tveitan over til svigersønnen

Jakob Knutsen 1779–1815. F. 1755 på Søndre Trollsås, d. 1818. G. 1781 m. Anne Jakobsdatter Tveitan, f. 1762, d. 1829. Barn: 1. Dorte, f. 1782, g. m. Lars Jensen Bergan, bruker på Tveitan, se ndfr. 2. Mari, f. 1784, d. 1848; ugift. 3. Kari, f. 1797, g. m. Paul Abrahamsen, bruker på Tveitan, se ndfr. Jakob Knutsen løste i 1782 for 180 rdl. inn svogeren Hans Jakobsen Kjærås' lodd i gården og var dermed eier av hele Tveitan. Hans hadde tilgode 295 rdl. av Jakob, som pantsatte Tveitan for summen. Jakob betalte tilbake i 1798, og han greide seg bra økonomisk; ved skiftet etter ham sto boet netto 1318 spd. Jakob delte gården; de to svigersønner overtok hver sin del. Se videre ndfr., Bruk 1 og Bruk 2.

Bruk 1

Jakob Knutsen (se ovfr.) solgte i 1815 halve Tveitan (1 bpd. smør) for 1125 rdb. n.v. til datteren Kari, som 1818 ble g. m. Paul Abrahamsen 1818–48. D. 1848, 61 år gl.; var fra Skoklemo i Hvarnes og bror til Jørgen Abrahamsen Liverød. Hustruen Kari Jakobsdatter var f. 1797, d. 1869. Barn: 1. Berte Andrea, f. 1819, d. 1886, g. 1849 m. Bernt Mathiassen, bruker på Tveitan, se bnr. 3. 2. Jakob, f. 1821, bruker på gården, se ndfr. 3. Maren Andrea, f. 1829, g. 1853 m. Jørgen Torgersen, bruker på gården, se ndfr. Fra Bruk 1 (og Bruk 2) ble Tveitan-Heia (se bnr. 2) utskilt i 1823. Paul Abrahamsen ble meget velstående; ved skiftet etter ham sto boet i netto 2254 spd. Enken Kari solgte 1849 hele gården for 1650 spd. og opphold til sønnen Jakob, som s. å. delte den i to like bruk, idet han solgte den ene halvdel for 825 spd. til svogeren Bernt Mathiassen (se bnr. 3) og beholdt resten selv (se bnr. 1).

Bruk 2

Jakob Knutsen (se ovfr.) solgte i 1810 den ene halvpart av Tveitan (1 bpd. smør) til svigersønnen

Lars Jensen 1810–30. Var fra Øvre Bergan (Bergene) i Hedrum, d. 1830, 46 år gl. G. 1810 m. Dorte Jakobsdatter Tveitan, f. 1782, d. 1850, 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Børre (Borger), f. 1814, bruker på gården, se ndfr. 2. Kristen (tvilling), f. 1817. 3. Anne Helvig, f. 1817. 4. Jakob, f. 1820, bruker på Tveitan, se ndfr. 5. Jens Kristian, f. 1822. I 1824 ble Tveitan-Heia (se bnr. 2) utskilt fra Bruk 1 og Bruk 2. Ved taksten etter Lars' død ble gårdens innmark, utmark og huser vurdert for tils. 650 spd. (framhus og uthus var skrøpelige).

Enken satt så med gården til 1834, da den ved auksjonsskjøte for 1000 spd. ble solgt til Abraham Larsen Gjerstad. Men et par år senere deler Abraham gården i tre, idet han 1836 selger en del (Lnr. 36 c) til Lars Jensens sønn Børre Larsen (se bnr. 10), 1837 en annen del (Lnr. 36 d) til sin bror Erik Larsen Gjerstad og beholder foreløbig resten (Lnr. 36 a) selv (se videre bnr. 12).

Bruksnumre

Bruksnr. 1

Etter delingen av Bruk 1 (se ovfr.) gikk den ene halvdel til Paul Abrahamsens sønn

Jakob Paulsen 1849–64. F. 1821, d. 1894. G. 1875 m. Berte Marie Gulliksdatter Prestbyen, f. 1833. Ingen barn. I 1861 ble fra denne gård utskilt bnr. 4 (s.d.). Jakob solgte 3 år senere gården til den ene av Paul Abrahamsens svigersønner,

Jørgen Torgersen 1864–76. F. 1833 på Vestre Nøklegård («Andebu-Heia»), d. 1921 i Tønsberg. G. 1853 m. Maren Andrea Paulsdatter Tveitan, f. 1829. Før han kom til Tveitan, bodde Jørgen en tid i Svindalen, deretter i Lardal. Barn: 1. Trine Johanne, f. 1853 i Svindalen, reiste til Amerika. 2. Karen Petrea, f. 1856 i Lardal, g. 1880 m. Henrik Andersen Lerskall, Andebu, f. 1858. Jørgen kjøpte senere bnr. 3 (s.d.). Ved skjøte av 1876 solgte Jørgen Torgersen bnr. 1 til

Hans Anton Kristensen 1876–1909. F. 1850 på Farmen i Kvelde, d. 1909. Var også skomaker. G. m. Karen Anne Halvorsdatter Nomme, f. 1851, d. 1940. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Elen Sofie, f. 1874, d. 1940; ugift. 2. Hans Kristian, f. 1877, g. 1899 m. Andrine Nilsdatter Gjelstad, f. 1879; kjøpte gård på Elverhøy i Sandar. 3. Ole Martin, f. 1879, g. m. Josefine Olsdatter Nomme-Moa; kom til Helgerød i Sandar. 4. Anders, f. 1881, bruker på gården, se ndfr. 5. Anna Karoline, f. 1887, g. m. Adolf Haughem; bodde på Nøtterøy. 6. Inga Marie, f. 1891; ugift. 7. Magna, f. 1896, g. 1923 m. Peder Hansen Søndre Trollsås, f. 1888. I 1881 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 6 (s.d.), og i 1893 bnr. 13 (s.d.) fra bnr. 1 og 3. Etter Hans Anton Kristensens død fikk enken uskiftebevilling, men solgte alt 1911 eiendommen for kr. 8500 og med forbehold om husvær og brensel, til sønnen

Tveitan, bnr. 1 Gårdskart etter NIBIO.

Anders Antonsen Tveitan 1911–43. F. 1881, d. 1943. G. 1911 m. Helga Marie Nilsdatter fra Nordrum i Kvelde, f. 1886, d. 1955. Barn: 1. Magnhild, f. 1911; ugift. 2. Karen Lovise, f. 1917, g. 1950 m. Ragnvald Tveitan (se Hvitstein, bnr. 18). 3. Nils Agnar, f. 1920, bruker på gården, se ndfr. I 1928 kjøpte Anders A. Tveitan også bnr. 7 (s.d.) samt to små bruk på Hvitstein (gnr. 125, bnr. 36 og 40, s.d.). Etter hans død ble uskiftebevilling gitt enken

Helga A. Tveitan 1943–55. Etter hennes død i 1955 ble disse eiendommer etter en verdi av kr. 22 500 overtatt av de tre barna, som så i 1956 for kr. 25 000 (heri løsøre kr. 10 000) solgte de ⅔ av eiendommene til broren Nils Agnar. Søsteren Magnhild overtok nå bnr. 7 (s.d.).

Nils Agnar Tveitan 1956 –. F. 1920; ugift.

Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 1,22, bnr. 7 en skyld på 16 øre og gnr. 125, bnr. 36 og 40 henholdsvis 9 og 15 øre. Gården har ca. 65 mål innmark og ca. 200 mål skog, vesentlig barskog.

Glt. våningshus, tilbygd ca. 1890, nytt fjøs bygd 1914, uthus ca. 1923, bryggerhus med ved- og vognskjul. Tidligere vanndrevet sag og kvern. Nå has elektrisk sag; høvel anskaffet 1948.

Marknavn: Damekræ, Kongshaugen, Møltekilen (engang vært moltemyr her).

Bruksnr. 2, Tveitan-Heia

Hadde opprinnelig vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Ble utskilt fra Bruk 1 og Bruk 2 (se ovfr.) i 1823 og året etter av Paul Abrahamsen og Lars Jensen for 200 spd. solgt til

Singdal Iversen 1824–32. F. på plassen Evjubakken u. Søndre Bjørke i Hedrum (av gammel Åsrumslekt); snekker og tømmermann. Solgte igjen 1832 for 300 spd. til følgende bruker og flyttet til Askedal u. Holmen i Sandar.

Peder Arnesen 1832–51. F. 1802 i Kvelde, d. 1887 på Nomme. G. 1829 m. Marte, f. 1804, d. 1863, datter av Johannes Iversen Hasås-Sætra. 8 barn: 1. Anders, f. 1830, ble bruker på Nomme (se gnr. 128, bnr. 5 og 12). 2. Inger Andrea, f. 1832. 3. Karen Marie, f. 1834, g. 1857 m. Johan Martin Mortensen Hvitstein-Bakkane (se gnr. 125, bnr. 2). 4. Martine Andrine f. 1836, g. 1859 m. Peder Jensen Enden (Nomme). 5. Johannes, f. 1838, druknet i Hellehølen syd for Svartoa. 6. Fredrik, f. 1841, g. 1867 m. Johanne Matilde Nilsdatter Skaug i Høyjord; kom til Farmen i Kvelde, senere til Larvik. 7. Berte Marie, f. 1843, g. 1866 m. Peder Børresen Bergan i Skjee; bodde på Bergan. 8. Ivar, f. 1846, bruker på Tveitan (se bnr. 11), g. 1874 m. Karen Olette Andersdatter, Tveitan. I 1851 bygslet Peder Arnesen Øvre Nomme av Treschow og flyttet dit (se gnr. 128, Bruk 2); Tveitan-Heia solgte han til

Anders Klausen 1851–65. G. m. Karen Dorthea Pedersdatter. Barn f. på Tveitan: 1. Johan Kristian, f. 1852. 2. Karen Marie, f. 1854. 3. Elen Petrea, f. 1857. 4. Maren Olea, f. 1859. 5. Anne Marie, f. 1862. Anders Klausen solgte igjen 1865 til

Hans Hansen 1865–87. Smekker, f. 1835, d. 1887. G. 1) m. Anne Severine Arnesdatter, f. 1834 i Lardal, d. 1880. Barn: 1. Hans Anton, f. 1863, reiste til sjøs og kom ikke tilbake. 2. Amalie Bredine, f. 1871. 3. Herman, f. 1877, reiste vekk og bodde på Larvikskanten. G. 2) m. Lovise Nomme; ingen barn. I 1865 utstedte Hans Hansen grunnseddel til August Johannessen på et jordstykke nederst på eiendommen. Her satte August opp ei lita stue; det skal ha vært et sommerfjøs som sto i Skorgegata som han flyttet dk og innredet. Murene står fremdeles. Senere kjøpte August bnr. 4 (s.d., hvor også hans og familiens personalia) og hadde også noen år bnr. 8 (s.d.). Etter Hans Hansens død ble eiendommen solgt ved auksjon til

Ole Georgius Olsen 1889–97. F. på Vestre Skorge (Skuggen) 1864, d. 1897; ugift. Som arvinger etterlot han sine søsken Oluf N. Olsen, Anton Edvald Olsen, Kristian Olsen, Hanna Jensen og Martine Holt. De solgte gården (dog uten at skjøte ble opprettet) til broren

Anton Edvald Olsen 1897–1941. F. 1862, d. 1941. Ugift; bodde i Skuggen, hvor han hjalp sin bror Oluf med gårdsdriften. Etter hans død solgte arvingene, hans søsken, gården for kr. 7000 til brorsønnen

Knut Tveitan 1941 –. Også eier av bnr. 3 (s.d.).

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på 42 øre. Eiendommen skal opprinnelig ha hatt ca. 30 mål innmark, men mesteparten er nå tilgrodd med skog. Skogarealet er ca. 100 mål, blanding av bar- og lauvskog. Et sted i skogen er det en langstrakt løkke, som tidligere var samlingssted for skolebarn og ungdom hver 17. mai. Også den er nå tilvokst med skog. Det har vært frukthage her med mange trær. Bl. a. var det et epletre som var viden kjent for sin fine smak, og flere gartnere var oppe for å prøve å fastslå hvilken sort det var, men ingen greide det. Billedhugger Hans Holmen, som hadde naboeiendommen som hytte, likte seg alltid godt i den gamle hagen. Ofte satt han her og malte og modellerte, og mangen gang samlet han kunstnervenner rundt seg her. Hans Hansen hadde satt opp snekkerverksted med skur under, og tenkte på å bygge nytt våningshus. Han hadde hugget tømmeret og satt opp nye murer av svær gråstein. Men Hans døde før han fikk bygd, og tømmeret ble solgt på auksjon, men murene står der like fine den dag i dag. Det gamle framhuset var råtnet ned da eieren av bnr. 3 overtok eiendommen.

Bruksnr. 3

Da Bruk 1 (s.d.) ble delt i 1849, solgte Jakob Paulsen denne halvpart for 825 spd. til

Bernt Mathiassen 1849–81. Var fra Odbergneset i Hvarnes, f. 1821, d. 1881 (ved et ulykkestilfelle, idet han var falt av vognen på veien fra Sandefjord og ble funnet død). G. 1849 m. Berte Andrea, f. 1819, d. 1886, datter av Paul Abrahamsen (se Bruk 1). Ingen barn. I 1881 ble utskilt bnr. 8 (s.d.). Ved skiftet etter Bernt ble gården for takstsummen kr. 5400 utlagt stervboenken, som ved skjøte av 1883 solgte den til

Jørgen Torgersen 1883–93. Hans personalia, se bnr. 1, som han hadde eid tidligere. Gården ble imidlertid drevet av svigersønnen, Henrik Andersen Lerskall (hans og familiens personalia, se under Lerskall). Jørgen solgte gården ved skjøte av 1893 til følgende bruker og kjøpte gård på Einarsrød i Høyjord (s.d.). Kom 1897 til Nordre Heian i Ramnes; d. i Tønsberg 1920.

Johan Gulliksen 1893–95. F. i Slettingdalen 1849, d. i Sandar 1915. G. 1893 m. Martine, f. 1861, datter av Johan Iversen, Tveitan; hun overlevde sin mann. Datteren Berte Marie, f. 1894, døde ganske ung. I 1893 ble fra bnr. 1 og 3 utskilt bnr. 13 (s.d.). Johan Gulliksen solgte gården 1895 (skjøte først utstedt av enken Martine i 1920) til

Kristian Olsen 1895–1926. F. 1867 i Skuggen (Vestre Skorge), d. 1960. G. 1892 m. Mina Amalie Gulliksdatter Gjerstad, f. 1870, d. 1954. Barn: 1. Anders, f. 1892, se om ham under Sti (gnr. 108, bnr.1) og Vestre Skorge (gnr.116, bnr.1). 2. Knut, f. 1894, overtok gården, se ndfr. 3. Gjertrud Helene, f. 1897, g. 1916 m. Lars Henrik Hansen Nomme, f. i Slettingdalen 1894; deres personalia, se bnr. 9, «Tomta». 4. Ragnhild Marie, f. 1904, g. 1927 m. hvalf. Ole Børresen Melø, Hedrum; bor der. I 1893 ble utskilt bnr. 13 (fra bnr. 1 og 3), s.d., og i 1897 bnr. 14 (s.d.). Kristian Olsen solgte i 1926 gården for kr. 16 000 samt forbehold om husvær og føderåd til sønnen

Knut Tveitan 1926 –. F. 1894, g. m. Gudrun Drivdal, f. 1920 i Klepp, Jæren (foreldre Alfred og Sigrid Drivdal). Var to år i Amerika og en tid eiendomsmegler i Tønsberg. Knut Tveitan har vært meget aktiv i ungdoms- og idrettsarbeidet i bygda. Sterkt interessert i gammel bygdetradisjon; medlem av Bygdebok-komiteen. Han har hatt mange komm. tillitsverv, var bl. a. forretningsfører i provianteringsrådet under første verdenskrig og formann i koimmunikasjonsnemnda 1956–59. Han kjøpte i 1941 også bnr. 2 (s.d.).

Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 1,51. Gården har ca. 60 mål innmark og ca. 500 mål skog. Skogen er nå slått sammen med skogen til Heia (bnr. 2) og

Bilde: Mina Amalie Tveitan. Knut Tveitan.

ligger øst for husene. Den vestre del av skogen inneholder mest barskog, den østre del både barskog og lauvskog. I løpet av de senere år er plantet 20 000 granplanter.

I eldre tid ble de laveste deler av innmarken delvis satt under vann på grunn av dammene på strekningen Gjerstad – Holmene. Dette er utbedret ved et større utgrøftingsarbeid som er foretatt på myrene i de seneste år. Ca. 50 m vest for husene viser en stor haug med gammelt slagg, rustgårer og svart jord at det der har stått en smie. Merker etter kullmiler både i inn- og utmark. I utmarken er det flere gamle gravhauger.

Våningshuset er gammelt og er ombygd i senere tid. Dette og våningshuset på bnr. 1 var opprinnelig like; de var ganske små, med to rom og røstet øst-vest. Siden er det begge steder bygd inntil på begge sider og røstet nord-syd. Uthuset ble bygd nytt 1939, bryggerhuset er fra 1912. Ellers fins sommerfjøs. Som tuntre står en stor eik. Sammen med bnr. 1 ble det i sin tid bygd oppgangssag i fossen fra bekken som kommer fra Heia og munner ut i Svartoa. Dengang var nedre Heia inndemmet. En kan enda se de store steinene ved dammen og spor etter attholdsdammen med oppkasta jordvoller ca. 50 m ovenfor. Det fortelles at da saga var bygd og vannet ble satt på, fløy bjelker og bord til alle sider, og folkene måtte ta beina fatt. Saga var bygd for låg, men det ble jo rettet på.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 14 høns.

Bilde: Tveitan bnr. 3, Knut Tveitans gård.

Bruksnr. 4 (skyld 50 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1861 og ved skjøte tgl. s.å. overdratt til Abraham Larsen Gjerstad (se om ham under Gjerstad). Alt to år senere ble bruket ved auksjonsskjøte solgt til

Hans Larsen 1863–81. F. 1820 i Sverige, d. 1895. G. 1864 m. Karen Andrine Andersdatter fra Moland i Andebu, f. 1839, d. 1926 (som enke kom hun til bnr. 8, s.d.). Barn: 1. Laurits Anton, f. 1865, bruker på Tveitan, se bnr. 9. 2. Hans Martin, f. 1867, g. 1888 m. Karen Johanne Larsdatter Gulli, f. 1865 (se bnr. 12). 3. Lovise, f. 1869, g. m. Olav Nøra, bodde på Mosserød i Sandar. 4. Gorgus, f. 1872, bruker på gården, se ndfr. 5. Hanna Karoline, f. 1874, d. 1948; ugift (se bnr. 8). 6. Thorvald, sjømann, f. 1877, g. 1898 m. Inga Solbakken, Hvarnes, f. 1878; reiste til Amerika. 7. Julius, f. 1881, reiste ut; intet hørt fra ham. 8. Karl Gustav, f. 1885, reiste til Amerika. I 1867 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). Jfr. bnr. 12, som Hans Larsen også eide. Han solgte bnr. 4 i 1881 til

August Johannessen 1881–98. F. 1832 i Tanum, Båhuslen (Sverige), d. 1918 på Gjelstad. G. 1860 m. Inger Andrea Olsdatter Møylandhagen, f. 1838, d. 1895. Barn: 1. Johan Fredrik, f. 1860, d. 1876. 2. Olaf Severin, f. 1863, kom til Gjelstad (se gnr. 122, bnr. 2). 3. Josefine Bredine, f. 1873, g. 1902 m. Lars Andersen Tolsrød, de kom til Gjelstad (se gnr. 122, bnr. 1). 4. Karl Johan, f. 1876, d. 1894 på hospital i Argentina. 5. Ingvald Anton, f. 1884, kom til Gjelstad (se gnr. 122, bnr. 2). Dessuten 2 barn som døde små. August hadde noen år også bnr. 8 (s.d.). Han solgte 1898 bnr. 4 for kr. 3000 til flg. bruker og flyttet til Gjelstad (se gnr. 122, bnr. 4).

Gorgus (Georgius) Hansen 1898–1905. F. 1872 på Tveitan, sønn av overnevnte bruker Hans Larsen. Var skipstømmermann. G. 1896 m. Josefine Nilsdatter Tveitan, f. på Gjelstad 1875. 3 barn f. på Tveitan: 1. Nils Kristian, f. 1897. 2. Gerda Josefine, f. 1899. 3. Ingvald Anton, f. 1902. Gorgus kom senere til Einarsrød og dernest til Skjeau (flere barn f. på disse steder). Videre opplysninger om Gorgus og hans familie, se under Skjeau, gnr. 92, bnr. 1.

Gorgus solgte i 1905 Tveitan-bruket for kr. 2750 til Samuel Olsen Gjerstad. Samuel solgte videre s.å. for kr. 3000 til Johan Johansen Gjerstad (visstnok bare ved kjøpekontrakt, da skjøtet først ble tgl. i 1921). Johan, som bodde på Gjerstad, drev eiendommen på Tveitan som underbruk (om ham, se Gjerstad, gnr. 127, bnr. 3); det samme har de følgende eiere gjort. Etter Johan Gjerstads død 1933 gikk Tveitan-bruket over til enken Olava Gjerstad, som satt i uskiftet bo til sin død 1953. Arvingene, som overtok bruket etter en verdi av kr. 12 000, solgte det s.å. til medarvingen Johan Gjerstads sønn Olaf Gjerstad for kr. 9600. Solgt i 1975 til Åsela Kristin Reitan, men bruket ble s.å. ved odelsløsning overtatt av Øivind Tveitan, f. 1952, sønn av Anna og Nils Tveitan.

Eiendommen er på ca. 25 mål innmark og har ingen skog.

Bruksnr. 5 (skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 4 i 1867 og ved skjøte tgl. 1872 overdratt av Hans Larsen til Ole Kristoffersen 1872–88. Hans og familiens personalia, se bnr. 7. Bruket danner senere en enhet sammen med bnr. 6 og 7 og har samme eiere som disse; se videre bnr. 7.

Husene, som lå på en liten høyde like ved hovedveien, er nå forlengst revet, men rester av murene er synlige.

Bruksnr. 6 (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1881 og av Jørgen Torgersen ved skjøte tgl. s.å. overdratt til

Ole Kristoffersen 1881–88. Hans og familiens personalia, se bnr. 7. Bruket danner senere en enhet sammen med bnr. 5 og 7 og har samme eiere som disse; se videre bnr. 7.

Bruksnr. 7 (skyld 13 øre)

Utskilt fra det senere bnr. 10 i 1849 og solgt til

Ole Kristoffersen 1849–88. F. 1816 i Møylandhagen, g. 1) 1837 m. Ingeborg Sofie Nilsdatter, f. 1813 på Rostadteigen i Våle, d. 1847. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp (de 2 første f. i Møylandhagen): 1. Inger Andrea, f. 1838, g. 1860 m. August Johannessen, bruker på Tveitan (se bnr. 3). 2. Kristoffer, f. 1841. 3. Nils, f. 1844, skredder, kom til Sandefjord, hvor han døde over 90 år gl. Ved skiftet etter Ingeborg Sofie i 1849 st0 boet netto i 74 spd.; jordegodset var taksert til 100 spd. G. 2) m. Barbro Kristine Kristoffersdatter, f. 1821 i Øvre Holmene u. Nomme. 7 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 4. Søren, f. 1849, d. 1884, bøkker, kom til Holmen (se Vestre Skorge, bnr. 6). 5. Kristian, f. 1851. 6. Ingeborg Sofie, f. 1856, d. på Hvitstein 1913, ugift. 7. Anders Mathias, f. 1865, kom til Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 15, «Presterød»). Ole Kristoffersen kjøpte i 1872 også bnr. 5 (s. d.) og i 1881 bnr. 6 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1888 solgte Ole Kristoffersen bnr. 5, 6 og 7 til Maren Sofie Olsdatter (senere g. m. em. Johan Martin Mortensen Kvernebakken, se gnr. 125, bnr. 2), som i 1890 ved makeskifte solgte de 3 bruk for kr. 1600 til

Anders Martin Gundersen 1890–1909. F. 1843, var fra Holmene (Nomme). G. m. Edel Marie Hansdatter, f. 1855 på Holmenberget, Hedrum, d. 1906. Barn f. på Tveitan: Ludvig, f. 1893, reiste til Amerika; Maren Lovise, f. 1897. Martin Gundersen var tømmermann og allsidig snekker. Særlig var han flink til å lage flisefat. Han fylte drakjerra si med så mange fat som han fikk plass til og dro lasset til fots den godt og vel 4 mil lange veien til Tønsberg, hvor det var bedre avsetning enn i Sandefjord. Martin Gundersen solgte i 1909 bnr. 5, 6 og 7 for kr. 2920 til følgende bruker. Han leide så tomt på bnr. 11 (s. d.), den senere smietomta, og bygde hus der. Huset ble siden solgt til Anton Lefsrød, som satte det opp på Liverød.

Kristian Samuelsen 1909–17. F. i 1876 i Rismyr, g. 1907 m. Gunhild Marie Hansdatter Vestre Skorge, f. 1886. Barn: Borghild Marie, f. 1907. De flyttet til Stokke og solgte 1917 bnr. 5, 6 og 7 for kr. 7000 til

Gunnar Hansen 1917–28. F. 1887 på Farmen i Kvelde, d. 1941. G. m. Olga Alette Hansdatter fra Auklev i Hvarnes, f. 1887. Gunnar Hansen hadde tidligere bodd på Gjelstad og på Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 10). Barn: 1. Hans Kolbjørn, f. 1910, hvalf., g. m. Randi Johannessen, kom til Sandar. 2. Inga Andrine, f. 1913, g. m. Oddmund Strand, fra Nord-Norge; de flyttet til Hedrum og bor ved Høyvik. Gunnar Hansen hadde i 1920 også kjøpt to mindre parter på Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 36 og 40, «Vintermyra» og «Svartemyr»). I 1925 ble fra bnr. 7 utskilt bnr. 16 (s. d.).

I 1925 ble på Gunnar Hansens begjæring bnr. 5, 6 og 7 sammenføyd til ett bruk under betegnelsen «Tveitan, gnr. 126, bnr. 7». Fortsettelse, se ndfr., «Bruksnr. 7 (ny nummerering)». Gunnar Hansen solgte i 1928 bnr. 7 (ny nummerering) og gnr. 125, bnr. 36 og 40 for tils. kr. 7500 til Anders A. Tveitan.

Bruksnr. 7 (ny nummerering) (skyld 16 øre)

Anders Antonsen Tveitan la i 1928 dette sammenføyde bruket inntil sin eiendom bnr. 1. Bnr. 7 danner så, sammen med gnr. 125, bnr. 36 og 40, en enhet med bnr. 1, hvortil henvises og hvorunder også finnes Anders A. Tveitans og de følgende eieres personalia.

Bruksnr. 8, Tveitan-Heia (skyld 2 øre)

Bruket, som er på ca. 2 mål, ble utskilt fra bnr. 3 i 1881 og s. å. ved skjøte fra skifteforvalteren i boet etter Bernt Mathiassen solgt til August Johannessen (hans personalia, se bnr. 4), som fire år senere for kr. 400 solgte bruket til

Johannes Pedersen 1885–1911. F. 1864, d.1947, sønn av Peder Jensen Enden (Nomme), g. 1894 m. Hella Andrine Nilsdatter, f. på Ljøsterød 1865. Barn: Peder, f. 1895, urmaker, g. m. Aagot Ingebjørg Clementz, f. 1888. Johannes solgte 1911 bruket il følgende bruker og flyttet til bnr. 11 på Tveitan (s. d.).

Andrine Andersdatter 1911–26. Enke etter Hans Larsen Tveitan (se bnr. 4). D. 1926. Bruket ble 1928 ved auksjonsskjøte solgt for kr. 1000 til datteren Hanna H. Tveitan 1926–48. F. 1874, d. 1948; ugift. I 1948 ble bruket av dødsboet solgt for kr. 7000 til

advokat Tron Olav Duhs, Sandefjord, 1948 –.

Kari Duhs, 1948 - 1988

Rønnaug Hole, 1988 - 1996

Kari Bø, 1996 -

Bilde: Hella Andrine Tveitan og sønnen Peder.

Bruksnr. 9, Tomta

Abraham Larsen Gjerstad hadde i 1834 kjøpt Bruk 2 (se ovfr.). Et par år senere delte han gården i tre, slik at han selv beholdt en tredjepart, Lnr. 36 a (som senere fikk betegnelsen bnr. 12, s. d.); fra denne part ble heromhandlede bnr. 9 utskilt i 1892 og av Hans Larsen for kr. 3800 solgt til eldste sønn

Laurits Anton Hansen 1892–1917. F. 1865, d. 1917. G. m. Inger Amalie Kristiansdatter, f. 1872. Barn: 1. Hans, f. 1901. 2. Julius, f. 1903. 3. Laura Amalie, f. 1905. 4. Bergliot Eugenie, f. 1908. 5. Sverre (tvilling), f. 1911. 6. Aasta, f. 1911. Enken Amalie solgte gården 1918 for kr. 15 000 til

Lars Hansen Nomme 1918–27. F. 1894 i Slettingdalen, d. i Sandefjord 1967. G.1916 m. Gjertrud Helene Kristiansdatter Tveitan, f. 1897. Barn: 1. Reidar, f. 1916, g. m. Ruth Breili, d. 1969. 2. Ingeborg, f. 1917, g. m. Ragnar Hansen Stub. 3. Randi, f. 1920, g. m. Einar S. Thøversen. 4. Harald, f. 1923, g. m. Åse Johnsen. 5. Trygve, f. 1932, g. m. Solveig Frednes. 6. Valborg, f. 1926, g. m. Lloyd B. Hvaal. Alle seks barna til Lars Nomme er bosatt i Sandar. Lars ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble i 1929 ved tv.auksjon solgt for kr. 2000 til Andebu Sparebank. Lars kom så til Heia o. a. steder og overtok senere farens gård på Nomme (se gnr. 128, bnr. 3). Ved auksjonsskjøte tgl. 1933 ble bnr. 9 solgt videre for kr. 5000 til

Tveitan, bnr. 9 Gårdskart etter NIBIO.

Olav J. Tveitan 1933–62. Hvalfanger, f. 1906 i Holmene (Nomme), sønn av Julius Hansen. G. 1936 m. Gullveig Oskarsdatter Liverød, f. 1913 i Hagan (Ljøsterød). Barn: 1. Laila, f. 1940. 2. Sonja, f. 1942. 3. Sølvi, f. 1944; de bor alle i Stokke. Fra gården er utskilt bnr. 18 til hytte for Framnæs mek. Værksteds funksjonærer. Olav J. Tveitan solgte bnr. 9 i 1962 til

Teodor Eigås 1962 - 89 –. Fra Flekkefjord, f. 1921, g. m. Astrid Stordrange, f. 1929.

Bnr. 9 har en matrikkelskyld på mark 1,45. Gården har ca. 60 mål innmark og ca. 90 mål skog, hvorav mye er nyplantet.

Olav J. Tveitan bygde nytt uthus 1937, restaurerte og røstet om hovedbygningen. Eigås har modernisert hovedbygningen og innredet 2. etasje.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 2 sauer, noen høns.

John Eigås 1989 -, f. 1956, g. 1986 m. Mette Johnsen f 1961. Barn 1. Silje f. 1986 sambo Petter Svanevik, 2. Victoria f. 1988, sambo Lars Arne Haugberg Kjærås, 3. Teodor f. 1990.

Bruksnr. 10 (skyld 87 øre)

Utskilt 1836 fra Bruk 2 (s. d.) og av Abraham Larsen Gjerstad for 200 spd. solgt til

Børre (Borger) Larsen 1836–69. F. 1814, d. 1886, sønn av Lars Jensen Tveitan. G. 1835 m. Karen Anne Kristoffersdatter Møylandhagen, f. 1814, d. 1876. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1835, d. 1866; ugift. 2. Kristoffer, f. 1838, overtok bruket, se ndfr. 3. Kristian, f. 1839, bodde først lenge på Tveitan, kom senere til Svindalen; g. 1) m. Anne Helene Eriksdatter Gjerstad, d. 1880, 2) m. Andrea Abrahaimsdatter, f. i Skjee 1850. 4. Inger Olea, f. 1842, g. 1862 m. Nils Kristian Mathisen Hvitstein, som først ble bruker på Gjelstad (se gnr. 122, bnr. 2), senere på heromhandlede bruk, se ndfr. 5. Karen Anne, f. 1845, kom til Snappen (se Gjerstad, bnr. 5). 6. Berte Johanne, f. 1849, se ndfr. I 1849 ble herfra utskilt bnr. 7 (s. d.) og i 1857 bnr. 11 (s. d.). Børre Larsen og hans hustru tok opphold i 1896 og solgte bruket til sønnen

Kristoffer Børresen 1869–87. F. 1838, g. 1872 m. enken Anne Tonette Torstensdatter, f. i Svindalen 1816. Kristoffer, som var blind i senere år, kjøpte i 1887 en gård i Svindalen og solgte s. å. Tveitanbruket for kr. 2400 til søsteren Berte Johanne Børresdatter. Berte, som var ugift, flyttet et par år senere til sin bror i Svindalen og solgte Tveitanbruket i 1889 til Johan Torsen fra Svindalen. Denne makeskiftet imidlertid året etter med Nils Mathisen Gjelstad, slik at Johan fikk Nils' bruk på Gjelstad. Johans personalia finnes under Gjelstad (gnr. 122, bnr. 2).

Nils Kristian Mathisen 1890–97. Var som alt nevnt g. m. Inger Olea, datter av Børre Larsen; personalia, se under Nils' tidligere gård Gjelstad (gnr. 122, bnr. 2). Nils d. 1897, og enken (levde helt til 1929) hadde nå bruket noen år. I 1907 tok hun opphold (omfattende husvær, brenne, melk, som settes til årlig verdi kr. 80, for livstid), og solgte, sammen med arvingene, dette bruk og en liten part på Ljøsterød som de også eide (gnr. 123, bnr. 3), for tils. kr. 4500 til sønnen

Nils Ingvald Nilsen 1907–24. F. 1873 på Gjelstad, d. 1924. G. 1903 m. Helga Nilsdatter fra Sandbrekkene i Siljan, f. 1882, d. 1965. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Inga, f. 1906; ugift. 2. Borghild, f. 1908, g. 1944 m. vedhandler Gunnar Holand, Sandefjord, f. 1904. 3. Nils Kristian, f. 1910, g. m. Anna Johansdatter Gjerstad, f. 1910, overtok bruket, se ndfr. 4. Ragnvald, f. 1912, g. 1950 m. Karen Andersdatter Hvitstein, f. 1917. De kom til Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 18). 5. Osvald, f. 1918, g. m. Ingrid Tangen, Hedrum. 6. Valborg, f. 1923, g. 1948 m. gbr. Peder A. Gåsholt, Hedrum, og bor der. Ingvald Nilsen kjøpte i 1916 også bnr. 11 (s. d.); dermed var bnr. 10 og 11 igjen slått sammen til én gård. I 1917 kjøpte han også er. skogstykke under Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 31). Etter hans død i 1924 innvilgedes uskiftebevilling til enken

Helga N. Tveitan 1924–65. Etter hennes død ble gården solgt til sønnen Nils Tveitan 1965 –. F. 1910, g. 1948 m. Anna Johansdatter Gjerstad, f. 1910. 2 barn, Ingvald, f. 1950, g. m. Solveig Trevland, f. 1952, og Øivind, f. 1952 (se ovfr., bnr. 4). Nils var til sjøs under krigen; drev i virkeligheten gården allerede fra 1947.

Bilde: Ingvald Nilsen Tveitan.

Bnr. 10 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,66. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 200 mål skog, vesentlig barskog. Ingvald Nilsen restaurerte hovedbygningen og bygde nytt uthus (1917) og bryggerhus. Nils Tveitan har bygd nytt redskapsskur og 2 siloer m. v.

Marknavn: Stampeløkkæ (et jorde nede ved elva).

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 1 sau, noen høns.

Bruksnr. 11 (skyld 79 øre)

Utskilt fra bnr. 10 i 1857 og av Børre Larsen solgt til

Sivert Nilsen 1857–77. Var fra Enden (Nomme), f. der 1818, d. 1892. Var først husmann på Enden (se Nomme, bnr. 7) og var så 1855–57 i Nomme-Moa. G. 1) 1843 m. Kristine Marie Kristensdatter fra Skarphaga, Nøtterøy, f. 1815; de fikk på Enden datteren Elen Lovise, f. 1848. G. 2) 1854 m. Anne Olea (døpt Olava) Hansdatter fra Holmen u. Skjelbred i Høyjord, f. 1827, d. 1904. Ingen barn sammen, men de hadde fosterdatteren Karen Olette, g. m. følgende bruker. Sivert var en nevnenyttig mann og en flink snekker. Han var den første der i trakten som kunne lage svingtrapper. Han fortalte en gang selv, sier Knut Tveitan, at han engang arbeidet et sted hvor de hadde svingtrapp, og han hadde så spurt om de kunne lære ham den kunsten, men det ville de ikke. Men gjennom en glipe i loftet betraktet han nøye mesterens arbeid og lærte seg det selv på den måten. Han laget også kasser til stueur; den ene står hos Odd Gleditsch i Sandefjord, den andre hos Harald Holand og den tredje hos Knut Tveitan. Sivert og Anne Olea tok 1874 opphold fra svigersønnen Ivar Pedersen, som de solgte bruket til ved skjøte tgl. 1877.

Ivar Pedersen 1874–82. F. 1846 i Tveitan-Heia (se bnr. 2), d. 1882. G. 1874 m. Karen Olette Andersdatter, f. 1851 i Lardal, d. 1906, fosterdatter til foregående bruker. Barn: 1. Amalie Pauline, f. 1875, g. 1907 m. Andreas Kristoffersen Husrønningen, Hedrum, f. 1858, de kom til Rambo i Hvarnes. 2. Samuel Anton, f. 1879, se ndfr. Etter Ivars død 1882 satt enken Karen Olette Andersdatter i uskiftet bo til sin død i 1906. Bruket ble nå overtatt av sønnen Samuel Anton Iversen; hustruen Karen var fra Sem i Sandar; ingen barn. Han måtte imidlertid overgi bruket i 1909 og flyttet til Haneholmen i Sandar. Nils Løvås, Bergan i Skjee, som overtok p.g.a. kausjonsansvar, solgte så til

Johannes Pedersen 1909– 16. Hans personalia, se bnr. 8; jfr. også bnr. 12 og gnr. 128, bnr. 9. I 1916 ble bruket ved auksjonsskjøte for kr. 7650 solgt til

Nils Ingvald Nilsen 1916–24. Hans personalia, se bnr. 10, som han eide fra før. Bnr. 10 og 11 var dermed gjenforenet; de to bruk har senere dannet en enhet under samme eiere. Se videre bnr. 10.

Bruksnr. 12, Klopprønningen (skyld 15 øre)

Abraham Larsen Gjerstad hadde i 1834 kjøpt Lars Jensens tidligere eiendom (se Bruk 2), hvorav han ved skjøte av 1836 (tgl. 37) skilte ut en del til Børre Larsen (se bnr. 10) og ved skjøte av 1837 (tgl. 38) en annen del til sin bror Erik Larsen Gjerstad (Lnr. 36 d, som senere ble forent med bnr. 12, se ndfr.). Nærværende bnr. 12 (= Lnr. 36 a) er da den part som Abraham beholdt selv.

Abraham Larsen Gjerstad 1834–56. Bodde bare en kortere tid på Tveitan. Hans personalia, se under Gjerstad. Pga. økonomiske vanskeligheter måtte Abraham gå fra både Tveitan-bruket og Søndre Gjerstad som han også eide. Begge gårder ble 1856 overtatt av enken etter Abrahams bror Erik Larsen Gjerstad,

Karen Marie Andersdatter Gjerstad 1856–58, som nå et par år satt i uskiftet bo og også hadde Erik Larsens Tveitanpart, Lnr. 36 d. Hun slo så i 1858 Eriks og Abrahams tidligere Tveitan-parter sammen til ett bruk og solgte det forenede bruk til

Mikkel Iversen Lefsrød 1858–60. Bodde på Lefsrød; hans personalia, se gnr. 118, bnr. 1. Mikkel d. 1860; enken Helvig Olsdatter solgte videre s. å. til ovennevnte Abraham Larsen Gjerstad. Han bortfestet 1860 et jordstykke («Rydningen») til Kittil Kristoffersen. Abraham måtte for annen gang gå fra gården (og fra bnr. 4, som han også hadde), som ved auksjonsskjøte av 1863 ble solgt til

Hans Larsen 1863–95. Hans personalia, se under bnr. 4, som han også eide. I 1892 skilte han ut og solgte til eldste sønn Laurits Anton størstedelen av gården (se bnr. 9) og beholdt selv bare en liten part. Han døde 1895, og enken Karen Andrine Andersdatter solgte året etter parten for kr. 8000 til en yngre sønn,

Hans Martin Hansen 1896–1904. F. 1867, g. 1888 m. Karen Johanne Larsdatter, f. på Gulli 1865. Barn: 1. Anna Gunhilde, f. 1889, g. m. Anton Larsen Svartåen, kom til Nomme-Moa (s. d.). 2. Lars Henrik, f. 1894, g. m. Gjertrud Kristiansdatter Tveitan (se bnr. 9). Hans Martin bygde nytt framhus lenger oppe i bakken; det gamle hadde ligget nesten nede ved elva. Han kjøpte i 1902 en gård på Nomme (se gnr. 128, bnr. 3) og solgte Tveitan-bruket i 1904 (skjøtet først tgl. 1907) for kr. 1700 til

Johannes Pedersen 1904–17. Hadde tidligere hatt bnr. 14 og bnr. 8 (s. d., hvor hans personalia finnes). Johannes brøt opp flere mål jord her, og kjøpte fra Nomme gnr. 128, bnr. 15 («Dalheim») og bnr. 16 («Sagløkka»). Johannes hadde noen år også bnr. n (s. d.). Han flyttet i 1916 til Holmene nedre (se gnr. 128, bnr. 9) og solgte de nevnte eiendommer ved skjøte av 1917 for kr. 7500 til

Gunvald Gulliksen 1917–18. F. 1893, g. m. Inga Jahre, Sandar, f. 1891. Datteren Borghild f. 1917. Han solgte igjen året etter bnr. 12 for kr. 5000 til Jørgen Jakobsen Langemyr. I 1923 ble bruket ved auksjonsskjøte for kr. 6000 solgt til

Johan Askevold 1923–61. F. 1896, d. 1961, g. m. Astrid Karlsdatter Virik f. 1897. Barn: 1. Aase Margrete, f. 1920 i Skjee, g. 1943 m. Abraham Akselsen Hasås; bopel Sandar. 2. Synnøve, g. 1946 m. rutebileier Anders Melby-Askerud, f. 1923 i Arnadal; bopel Sandefjord. 3. Torbjørn, f. 1929, g. m. Astrid Åsrum, f. i Molde; bopel Sandar. Ved skylddelinger ble i 1909 utskilt bnr. 15, i 1938 bnr. 17 og i 1948 bnr. 19 (se disse). Etter Askevolds død i 1961 ble bruket solgt til Framnæs mek. Værksteds funksjonærer, og enken flyttet til Sandar. Eiendommen, som var på ca. 20 mål innmark og ca. 20 mål utmark, er nå helt tilplantet med skog og husene er solgt.

Bruksnr. 13, Holmen (skyld 5 øre)

Utskilt fra bnr. 1 og 3 i 1893 og solgt for kr. 300 til

Ole Jensen 1893–1906. F. 1816, skredder, var fra Bekken i Hedrum; visst ugift. Det første huset bygde han halvveis inn i jordbakken i ei bratt li. Senere satte han opp hus på vollen like ved elva. Ole flyttet til Askevoll i Hedrum og solgte Tveitan-bruket i 1906 for kr. 1100 til

Ole Kristensen 1906–29. F. 1849 i Svindalen, d. 1929, hadde hatt et bruk på Skarsholt. G. 1886 m. Maren Andrea Johansdatter Ljøsterød, f. 1859, d. 1938. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristian, f. 1886, overtok bruket etter broren Johan, se ndfr. 2. Johan, f. 1894, overtok bruket, se ndfr. Etter Ole Kristensens død gikk bruket over til sønnen

Johan Olsen 1929–38. F. 1894, g. m. Gerda Ohrem, Sandefjord; 2 barn, Gudrun, g. Hansen, og Knut. Johan Olsen var til sjøs og omkom under krigen. Han solgte i 1938 bruket for kr. 1200 til broren

Kristian Olsen 1938–58. F. 1886, d. 1958; ugift. Gikk i smedlære og var hos Ole Gravdal i mange år før han kom hit. Han leide tomt på bnr. 11, hvor han satte opp smie og drev den til sin død. Kjent som særlig dyktig smed. Noen år var han også smed på hvalfangst. Etter Kristians død solgte boet bruket ved skjøte tgl. 1959 for kr. 5000 til

Finn Virik, Sandefjord 1959 –.

Bnr. 13 er på ca. 5 mål innmark.

Marknavn: Gampehølen, en høl som hadde dannet seg etter en dam litt ovenfor en gang i tiden, var rik på ørret og lenge et usedvanlig godt fiskested.

Bruksnr. 14, Nedre Tveitan-Heia (skyld 12 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1897 og ved skjøte tgl. 1898 solgt av Johan Gulliksen for kr. 1000 til

Johannes Pedersen 1897–1904. Hans personalia, se bnr. 8; jfr. også bnr. 11 og 12. Ved skjøte av 1904 (tgl. 05) solgte Johannes parten for kr. 2000 til

Ragne Gulliksen Lefsrød 1904–23. F. 1847, d. 1930; ugift. Ragne solgte eiendommen 1923 for kr. 6500 til

Abraham Skoli 1923–34. Hvalfanger, f. 1891 (sønn av Mathias A. Skoli), g. m. Maren Andrea Hellenes, f. 1893. 6 barn: Magne, Anders, Arne, Anna, Else og Lina. Familien flyttet senere til Sandar. Ved auksjonsskjøte tgl. 1935 ble eiendommen for kr. 4100 solgt til

Karl Johansen Liverød 1935–53. Hadde tidligere vært på Årholt i Stokke, i Gjerstadrønningen og på Liverød (gnr. 124, bnr. 2, s. d., hvor også hans og familiens personalia er angitt). Karl J. Liverød solgte bruket 1953 for kr. 15 000 til sønnen

Thorstein Liverød 1953 - 1997. F. 1922, d. 1997 snekker. G. m. Solveig Olsdatter fra Hellenes i Hvarnes, f. 1927. Barn: Gerd f. 1954.

Solveig Liverød 1997 - 2007.

Gerd Liverød Hagen 2007 -

Eiendommen er på ca. 20 mål innmark og 20 mål utmark. Johannes Pedersen, som var tømmermann, bygde husene her.

Bruksnr. 15, Solbakken (skyld 1 øre)

Hadde tidligere vært husmannsplass (se under Husmenn). Utskilt fra bnr. 12. i 1909. Første eier var Johannes Martinsen, f. 1857, sønn av Martin Mortensen Kvernebakken (Hvitstein, se gnr. 125, bnr. 2). Johannes hadde tidligere hatt et hus i «Kleiva» (i Øvre Holmene, gnr. 128, bnr. 8), og flyttet nå huset hit. Var g. m. Bredine Bukta fra Hvarnes. Etter en del år flyttet Johannes til Tønsberg, og parten ble overtatt av hans far, Martin Mortensen. Martin døde på Solbakken 1925. Senere har det vært eierskifte mange ganger; fra 1976 eies Solbakken av Sandar Billakkering.

Bruksnr. 16, Solheim (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 7 i 1925 og solgt til Johannes Pedersen Tveitan, som bygde hus her (om ham, se bnr. 8; jfr. bnr. n og 12 og gnr. 128, bnr. 9). Senere eier Johannes Rismyhr, f. 1897, g. m. Signe Johansdatter Gjerstad, f. 1902. Barn: 1. John, f. 1925, g. m. Ingrid Clementz, Tveitan, f. 1927. 2. Fridtjof, f. 1928, g. m. Astri Nilsen; bopel Kvelde. 3. Gunnar, f. 1931, g. m. Reidun Wiil; bopel Borre. 4. Astri, f. 1933, g. m. Einar Apenes; bopel Borre. 5. Sigurd, f. 1935, g. m. Eva Merete Slettingdalen, f. 1947.

John Rismyhr f. 1925 og Ingrid Clementz Rismyhr f. 1927, 1985 - 1996.

Gjermund Rismyhr, 1996 -

Bruksnr. 17, Pynten (skyld 1 øre)

Utskilt 1938 fra bnr. 12 og solgt til F. Sandberg, Sandefjord. Senere solgt videre til Framnæs mek. Værksteds funksjonærer.

Bruksnr. 18, Pynten II (skyld 1 øre)

Utskilt 1948 fra bnr. 9 og solgt til Framnæs mek. Værksteds funksjonærer, som har hytte her.

Bruksnr. 19, Pynten III (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 12 i 1948 og solgt til Framnæs mek. Værksteds funksjonærer.

H u s m e n n

Første husmann vi hører om på Tveitan er Søren Tveitan-eie i 1680–90-åra; i denne tida får han 4 sønner, hvorav 2 døde som spebarn. Husmannen Lars Halvorsen betaler krigsskatt i åra 1712–21.

Erik Larsen, f. ca. 1696, d. 1763, nevnes som husmann i Heia under Tveitan fra 1730 til sin død. Enka bodde ennå i Heia da hun døde i 1790. Erik ble i 1759 dømt til å bøte 1 rdl. samt 2 rdl. i saksomkostninger for ved uforsiktighet å ha forvoldt en mindre skogbrann «utenfor Gjerstads engejorde». G. 1) m. Kari Sørensdatter, f. ca. 1691, d. 1752. Barn: 1. Søren, f. 1727, trolig identisk med husmannen Søren Eriksen i Burvall under Vestre Skorge. 2. Peder, f. og d. 1730. 3. Halvor, f. 1732. G. 2) 1753 m. Anne Danielsdatter, f. ca. 1719, d. 1757. Hun var trolig søster av Kirsti Danielsdatter, som fra midten av 1740-tallet bodde i Saga under Trevland, og Lars Danielsen, som på 1760-tallet bodde på Nordre Kullerød under Andebu prestegård. Barn: 4. Lars, f. og. 1753. 5. Kari, f. og d. 1754. 6. Daniel, f. 1756, d. 1757. G. 3) 1757 m. Ingeborg Torsdatter, f. ca. 1714, d. 1790. Ingen barn.

Ivar Jonsen, f. 1754 på Asbjørnrød i Hedrum, var husmann på Tveitan fra senest 1787 og er notert som «husmann med jord» i 1801. To døtre ble konfirmert i 1793 og sies da å bo i Rønningen, som vel var navnet på husmannsplassen. G. ca. 1774 (trolovet 1774) m. Anne Simensdatter, f. 1745 på Vestre Gallis, d. 1818. Iver og Anne holdt 1774 til på Gallis, men nevnes så i Pipenholt under Nordre Trollsås i perioden 1776-1784. Barn: 1. Idde, f. 1774. 2. Pernille Maria, f. 1776. 3. Anne, f. 1778. 4. Abraham, f. 1784. 5. Kristine, f. og d. 1787.

Even Mikkelsen, f. 1755 på Tutvet i Hedrum, var også «husmann med jord» i 1801. Han bodde 1789 på Tutvet, 1794 på en plass under Brekke, og senest fra 1799 på Tveitan. Plassens navn nevnes ikke. G. m. Mari Margrete Jonsdatter, f. 1768 på Høyvik under Bergan Nedre i Hedrum. Barn: 1. Mikkel, f. 1789. 2. Jon, f. 1794. 3. Oline, f. 1799. 4. Fiken, f. 1802, g. 1847 m. Lars Olsen, som i 1865 var innerst på Øvre Åmot i Skjee.

I 1823 ble Tveitan-Heia utskilt og året etter solgt til selveierbruk (se bnr. 2, jfr. bnr. 8 og 14).

I 1848 dør husmannen Lars Pedersen, 37 år gl.; uvisst hvor han har bodd.

I 1865 finner vi 3 husmenn, 2 med jord, 1 uten; de holdt visst alle til i Klopprønningen:

Olaus Olsen, f. 1817, d. 1892, g. m. Inger Marie Jensdatter, f. 1828; sønn Johan Kristian, f. 1849 På Tveitan. Han bodde i de gamle husene nede ved elva, der hvor det i uminnelige tider hadde vært klopp over; derav navnet «Klopprønningen». Olaus var bygdevekter (se Kulturbindet, s. 381), og han hadde en hund, «Sporra», som skulle hjelpe til med å jage fantefølger og løse eksistenser. Men den var ikke bedre dressert enn at den mange ganger gikk løs på Olaus isteden.

Kittil Kristoffersen, f. 1817 i Hedrum, g. 1853 m. enken Anne Marie Kristoffersdatter, f. 1812 på Møyland. Kittil var tømmermann og en flink møbelsnekker. Hadde i 1860 av Abraham Larsen fått festet jordstykket «Rydningen» (under bnr. 12). Kittil bodde her iallfall til etter 1875. Men husene brant for ham, han flyttet vekk,og branntomta («Kittiltomta») lå der i minst 30 år. Se videre bnr. 15.

Den tredje husmannen som nevnes her i 1865, er Guttorm Andersen, han er «uten jord». F. 1842 i Hogsrød i Andebu, g. m. Elen Martine Jakobsdatter, f. på Gulli 1842; sønnen Ingvald Anton, f. 1865. Guttorm er «handsagskjærer».

Senere hører vi ikke lenger om husmenn på Tveitan.