Mellom Holt

4 Mellom Holt

(I eldre tid til dels kalt Midt-Holt eller Me-Holt.)

Navnet, som uttales hølt (med åpen ø), betyr «lund, liten skog». Holtegårdene må opprinnelig ha vært én samlet fullgård, som tidlig er blitt delt. Mellom Holt («Med-Holt») nevnes i stiftsboken fra 1575 som eget bruk. Etter skylden å dømme ble først Nordre Holt skilt ut, siden deltes resten i Mellom Holt og Søndre Holt. Det sistnevnte bruk skal først ha fått egen landskyld i 1612. I Rødeboken (ca. 1398) hører vi at Roar på Hesby har skjenket Sem kirke 1 laups land i Holt og til gjengjeld fått 3 laups land i Skjerpe på Nøtterøy. Ingen av Holtegårdene er oppført i skattelistene omkring år 1600; Søndre Holt var nemlig krongods, Mellom Holt kirkegods og Nordre Holt enten underbruk eller har hatt en fattig oppsitter.

Oldtidsminner. På Holt er funnet to skafthulløkser av stein, den ene fra steinalderen, den annen antagelig fra bronsealderen. I et brev av 23/11 1883 til Oldsaksamlingen meddelte Lars J. Hansen Holt at det på hans eiendom da fantes flere store hauger, som kunne antas å være gravhauger. Ved befaringen i 1932 kunne det imidlertid ikke påvises gravhauger på gården.

Bålag: Holt- og Gravdalgårdene, muligens Langebrekke.

Skylden. Mellom Holt var ødegård med skyld 5 lispd. mel, som i 1667 ble økt til 8 lispd. 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 4 mark 67 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	1	4	2	5	1
1667	1	1	4	2	5		18	Sår 5 t, trær 2 t
1723	1	1	5		4		14	1 skj. bl.korn, 5 t havre
1803	1	1	3					3 à 4 t
1835	1	1	3		4			⅛ t rug, ⅛ t bygg, 6 t havre, 3 t poteter
1865	1	2	7		5		60  skpd.	¼ t hvete, ¾ t bygg, 7 t havre, 4 t poteter	6 8 4 4
1875	1	1	4	2	2	1		⅜ t hvete, ⅝ t rug, ¾ t bygg, 6 t havre, 15 skålpd. grasfrø, 6 t poteter

Matrikulerte bruk.

• 1838: 1
• 1888: 1
• 1904: 1
• 1950: 2
• 2012: 8 (12)

Antall personer.

• 1711: 4
• 1801: 3
• 1845: 4
• 1865: 8
• 1891: 5
• 2012: 5

Andre opplysninger.

• 1661: Ingen skog.
• 1667: Ingen skog, intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage.
• 1723: Noe skog til husfornødenhet, ringe fehavn hjemme. Middelmådig jordart.
• 1803: Ingen skog og heller ingen havn, så alt må has i fremmedes skog og marker.
• 1820: Havnen tålelig; skog neppe til husbehov. I god drift. Bedre jordart enn Søndre Holt og sikrere kornmodning.
• 1865: Skog til husbehov; havn noe knapp og på stenig grunn. Jorda mest av god eller middels beskaffenhet, godt dyrket. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 12 spd.

Eiere

I 1575 eide Andebu kirke 2 album i gården, altså en ganske liten part, men iallfall fra 1621 eier kirken halve Mellom Holt. Tønsberg prosti rådde for bygselen og oppebar dessuten visse avgifter (foring, leding og arbeidspenger). Andebu kirke eide gården helt til 1760, da den ble solgt til oppsitteren. Senere selveier-gods; se ellers under Brukere.

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld mark 4,65)

Ole er første oppsitter vi vet om. Han bor her i 1620- og 30-åra; d. 1638. Datteren Anne nevnes, f. 1628. Enken driver så gården noen år, hvoretter følger

Arne Arnessøn 1648—69. Var visstnok fra Langebrekke. D. 1669, 66 år gl.; hustruen Marte d. 1655. Arne giftet seg igjen og fikk 2 døtre: Marte, f. 1659 og Mari, f. 1667. En sønn døde liten. Etter Arnes død var enken oppsitter en tid.

Jens Hanssøn ca. 1675—ca. 90. D. 1695, 82 år gl., hustruen d. 1698. De får i åra 1666—81 sønnene Truls og Hans og døtrene Mari, Kirsti, Gjertrud og Anne.

Ole Hanssøn ca. 1690—ca. 1718. Var fra Døvle i Andebu, f. 1658, d. 1727. Fikk i åra 1689—96 sønnen Hans og døtrene Eli, Mari og Barbro; en fjerde datter døde som spebarn. Ca. 1709—16 finner vi som medbruker Jon Arnesen; han får barna Marte, f. 1709, Jakob, f. 1711 og Nils, f. 1713. Fra 1718 og utover bygsles Mellom Holt av

Lars Olsen 1718—40. D. 1753, 87 år gl. Muligens fra Skjelland; fikk 1719 datteren Marte. I 1721 forhøres han som vitne i anl. brannen på Andebu prestegård. I 1740 overtar som leilending svigersønnen.

Lars Andersen 1740—63. D. 1763, 59 år gl., dragon; var fra Horntvedt i Skjee. G. 1739 m. Marte Larsdatter, f. 1719, d. 1773. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anders, f. 1740, se ndfr. 2. Hans, f. 1743, se ndfr. 3. Ole, f. 1746, se ndfr. Ved auksjonsskjøte av 1759 fikk Lars for 217 rdl. kjøpt gården og ble dermed selveier. I forbindelse med kjøpet lånte han 200 rdl. av Halvor Gulbrandsen Askjem. Ved skiftet etter ham sto boet i bare 14 rdl. netto; blant løsøret oppgis 1 blå vest m. knapper, 2 rdl. Besetningen besto av 1 hest og 4 kuer. De to eldste sønner overtok nå hver en halvpart i gården, og lånte hver 130 rdl. av Halvor Askjem.

HALVPART A. Anders Larsen 1764-66. F. 1740, d. 1766. G. 1) 1759 m. Kirsti Larsdatter, d. 1762, 27 år gl.; 3 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Lars, f. 1760. G. 2) 1763 m. Johanne Larsdatter, d. 1765, 38 år gl.; 1 barn sammen: 2. Jakob, f. 1764. G. 3) 1765 m. Mari Jakobsdatter fra Gjelsåsen i Arnadal. Tingboken beretter at i deres bryllup hadde Amund Olsen Stålerød opptrådt utfordrende. Anders og Mari hadde 1 barn, som døde liten.

HALVPART B. Hans Larsen 1764-65. F. 1743, d. 1765, ugift.

Ved skiftet etter brødrene Anders og Hans Larssønner i 1768 viste Anders' bo en netto på 21 rdl., mens Hans' bo var fallitt for 13 rdl.

Den tredje bror, Ole, overtok så hele Mellom Holt.

Ole Larsen 1768—85. F. 1746, d. 1795 på Gulli. G. 1778 m. Marte Simensdatter Møyland, f. 1754 på Langebrekke, d. 1808 på Gulli. Barn: 1. Lars, f. 1778, g. 1807 m. Idde Eriksdatter Hallenstvedt. 2. Marte Kristine, f. 1781, g. 1809 m. Erik Jakobsen, Gjermundrød; de kom til Gulli (s.d.). 3. Kristen, f. 1786. skredder, g. 1815 m. Anne Hansdatter Svartåen. 4. Ole, f. 1789, skomaker, g. 1816 m. Berte Hansdatter Gulli. 5. Simen, f. 1792, g. 1815 m. Kristine Olsdatter Bekken i Stokke. Ole Larsen lånte 300 rdl. av Halvor Gulbrandsen Askjem. Ole kom senere til Gulli (se d.g., Bruk 1 b). Han solgte i 1785 Mellom Holt for 640 rdl. til

Ole Jakobsen Skatvedt 1785—97. Hadde tidligere hatt Bruk 2 på Skatvedt (se d.g., hvor videre personalia finnes); han hadde noen år også halve Søndre Holt (se d.g.). F. 1721 på Stålerød, d. 1801 på Holt. Ved skiftet etter ham sto boet i 1936 rdl. netto. Ole solgte i 1797 Mellom Holt for 850 rdl. til

Jørgen Andersen Langebrekke 1797—1806. F. 1774 på Nordre Haugan, d. 1806 på Holt. Bodde først på Langebrekke, hvor han i 1795 var blitt g.m. enken Anne Guttormsdatter; flere personalia, se under Langbrekke. Straks etter Jørgens død giftet Anne seg igjen med Hans Halvorsen fra Gravdal og solgte Mellom Holt til ham for 850 rdl. og opphold for Ole Jakobsens enke Kari Mikkelsdatter.

Hans Halvorsen 1806—37. F. 1783 på Gravdal, d. 1869 på Holt. G. 1) 1806 m. foregående brukers enke Anne Guttormsdatter; ekteskapet oppløst 1807. G. 2) 1811 m. Anne Malene Andersdatter fra Nordre Ramnes i Ramnes, f. 1777, d. 1816. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1815, g. 1832 m. Lars Sandersen Prestegården, f. 1804. G. 3) 1817 m. Johanne Marie Kristiansdatter fra Hundestuen, d. 1864, 78 år gl. 2 barn sammen: 2. Kristian, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne Malene, f. 1822, g. 1843 m. Ole Kristoffersen Hundsrød (se d.g.); hun døde 1916 på Lefsaker i Undrumsdal, 94 år gl. Hans Halvorsen eide 1821—33 også halve Gravdal (se d.g.), som han så solgte til svigersønnen Lars Sandersen. I 1837 tok han og hans hustru opphold (oppholdskontrakten gjengitt nedenfor) og solgte Mellom Holt for 500 spd. til sønnen Kristian.

Opholdskontract.

Undertegnede Christian Hansen, mindreaarig, med Kurator Ole Thorsen Lerskal, gjør vitterligt:

at da min Fader Hans Halvorsen med Skjøde af Dags Dato har overdraget mig hans eiende Gaard Mit-Holdt i Anneboe Sogn, iblandt andet paa de Vilkaar at bemeldte min Fader og Moder Johanne Marie Christiansdatter erholder Ophold af bemeldte Gaard for deres Levetid; saa forpligter jeg mig med Kurator herved at svare dem aarligt efterfølgende

Ophold:

1. Skal de have frit Husvær og nemlig i den østre Stue med tilstødende Kammer i Fremhuusbygningen tilligemed fri Adgang til Kjøkkenet og sammes Af benyttelse med mig. —

2. Fornøden tør og god ophuggen Brændeved som tilbringes dem. —

3. 8 Tønder Havre, 2 Tønder Byg,1 ½ tønde Rug, ¾ Tønde Bygmalt, 1 Skjeppe Ærter, 1 Skjeppe Byggryn, ½ Tønde Salt, 2 Tønder Potatos, hvilke alt skal være godt og forsvarligt, og Kornet tørkes, males og bages uden Udgivt for Opholdsfolkene, hvilke benevnte Kornsorter m.m. skal leveres det halve til hvert Aars November Maaneds Udgang, og det andet halve til 14de April nestpaafølgende Aar og Potatosen om Høsten. —

4. Skal de erholde daglig fra 14de April til 14de October 8 Potter nysilet Melk og fra 14de October til 14de April tils. ligesaa daglig 4 Potter. —

5. To bpd. Faarekjød, to bpd. Oksekjød, to bpd. Flesk, tolv Skaalpd. Kaffe, seks Skaalpd. Sukker—Kandis og fire Ruller Tobak af de store, og skal Kjødet leveres til hvert Aars October Maaneds Udgang og det øvrige til de samme Tider som er bestemt i 3 die Post for Kornsorterne. —

6. 1 ½ bpd. godt Liin, ½ bpd. god Uld, ½ bpd. Lys, som alt skal leveres til hvert Aars November Maaneds Udgang. —

7. Følgende Skotøi aarlig, nemlig til min Fader et par gode Støvler hvert andet Aar og et par nye Sko hvert Aar, og til min Moder et par Snørestøvler og et par Sko hvert Aar og nemlig alt til November Maaneds Udgang. —

8. Fri Hest til og fra Kirken og andre fornødne Reiser med det dertil efter Aarstidernes Beskaffenhed udfordrende Redskap. —

9. Fornødne Tilsyn og Opvartning i sunde som i Sygdoms-Tilfælde. —

Skulde mine Forældre blive tilsinds at flytte et andet Sted hen, skal dette være dem uformenende, naar de maatte have Anledning Misnøie med Hensyn til det Tilsyn og Pleie som de har at fordre m.m., og i dette Fald skal jeg eller efterkommende Eiere af Gaarden være forpligtet til at tilbringe dem de benevnte Føderaads Artikler til det Stæd, hvor de maatte henflytte, naar dette ikke er længer end en Miil fra Holt; dog bortfalder i dette Tilfælde det betingede Huusvær og Opvartning, Tilsyn og Pleie, samt fri Hest til Kirken og andre Reiser, saavelsom ogsaa Melken, uden forsaavidt de selv besørger og bekoster samme afhentet paa Holt.

Dette Ophold skal hæfte paa bemeldte Gaard Mit-Holt saalænge nogen af bemeldte mine Forældre lever, dog saaledes at naar en af dem ved Døden afgaar, bortfalder ¼ Part af Kornsorterne, Potatisen, Melken, Kjødet, Liinet og Ulden. — Opholdet anslaaes til 40 Spd. aarlig.

Med hensyn til Prioriteten bemerkes at den idag af mig og min Kurator udstædte Obligation til min Søster gaar foran nærværende Ophold efter Samtykke af min Fader. —

Søndre Jarlsbergs Sorenskriverkontor den 5. Juni 1837.

Christian Hansen Holt

(sign.: C.H.S.)

Hans Halvorsen Holdt

(sign.: H.H.S.)

Som kurator

Ole Thorsen

(sign.: O.T.S.)

[Bekreftes av sorenskriver Nielsen.]

Kristian Hansen 1837—82. F. 1819, d. 1882. G. 1847 m. Karen Andrea Akselsdatter Stulen, f. 1823, d. 1898. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans Kristian, f. 1848, d. 1919 på Store Auli i Sem, som han forpaktet; g. 1874 m. Elen Marie Henriksdatter Torp, f. 1849, d. 1912; de hadde 3 barn: Kristian, f. 1876, som overtok forpaktningen av Auli etter faren og var ordf. i Sem 1923—32; Karen Johanne, f. 1878, d. 1889; Hella Elise, f. 1880, g.m. Johan Stålerød, Manum i Sem, f. 1873 i Andebu. Hans Kristian bodde først endel år på Holt med sin familie og drev farens gård der, etterat denne hadde kjøpt Nordistua på Gravdal; hadde deretter bnr. 2 på Herre-Skjelbred (s.d.) og overtok 1890 forpaktningen av Store Auli i Sem; sønnen Kristian etterfulgte ham som forpakter der i 1905 (se nærmere Sem og Slagen Bygdebok). 2. Andrea Marie, f. 1855, g. 1877 m. Ivar Andersen Rød, f. 1849. 3. Karen Olea, f. 1861, d. 1914 i Tønsberg; ugift. 4. Aksel, f. 1866, overtok gården, se ndfr. Kristian Hansen kjøpte i 1870 også bnr. 1 (Nordistua) på Gravdal (s.d.) og flyttet dit, samtidig kjøpte han også en part av Gran (gnr. 9, bnr. 2, s.d.). Han var medlem av formannskapet 1862—69 og 1878—81. Etter hans død satt enken Karen Andrea Akselsdatter i uskiftet bo. Hun solgte i 1886 Gravdalgården og Gran-parten til Edvard Hansen. I 1899 solgte arvingene Mellom Holt for kr. 9 000 til yngste sønn

Aksel Kristiansen 1899—1905. F. 1866, d. 1905. G. 1901 m. Elen Martine Olsdatter, f. 1874 på Vestre Skorge (Skuggen), d. 1958. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Karen, f. 1904, g. 1) m. Otmar Bergan, Skjee, d. 1928, 33 år gl. 2) m. Theodor Gjelstad fra Hof, d. 1971; Karen bor nå som enke i Sandefjord. Ved skifteskjøte tgl. 1906 ble gården for kr. 13 000 solgt til Anton Olsen Skjelland (personalia, se Nedre Skjelland, bnr. 2), som i 1909 (skjøtet tgl. 1915) overdro Mellom Holt til stesønn

Kristoffer H. Skjelland 1909—62. F. 1887 på Gulli, d. 1974 på Holt. G. 1. gang 1909 m. Mina Abrahamsdatter Tolsrød, f. 1886, d. 1924. 5 barn: 1. Aashild, f. 1910, d. 1927. 2. Arne, f. 1911, overtok etter faren, se ndfr. 3. Harald, f. 1913, arb. på Tubefabrikken A/S, Sem, ug.; bopel Andebu. 4. Magnhild, f. 1915, d. 1973; g. 1937 m. Olav Hallenstvedt, Lerskall (se d.g.). 5. Anbjørg, f. 1921, ligningsfullmektig, g. 1) 1945 m. bokholder Toralv Teodor Solberg, f. 1920 i Fjaler, d. 1951 (sønn av lærer Johs. Solberg). 2) m. Ragnar Trollsås, f. 1921. Kristoffer Skjelland ble g. 2. gang 1928 m. Thora Sofie Møyland, f. 1902. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 6. Ingeborg, f. 1928, g.m. Steinar Trollsås, gbr. og forretningsdrivende, f. 1927; bopel Trollsås. 7. Thorbjørn Kristoffer, f. 1932, sølvvarearb., g.m. Solveig Foss, f. 1939 i Sem; bopel Andebu. 8. Knut, f. 1939, sølvvarearb., g.m. Reidun Vataker, f. 1944 på Øvre Lingelem i Sandar; bopel Andebu. I 1928 ble utskilt bnr. 2 («Kjoneroa»), s.d. Kristoffer Skjelland deltok mye i det offentlige liv, var bl.a. medlem av herredsstyret, skolestyret og fattigstyret, av bygdeboknemnda og av Andebu Sparebanks forstanderskap. Men særlig har både han selv, hans sønner og en sønnesønn gjort seg bemerket som noen av landets beste skyttere. Nærmere om deres innsats her, se Kulturbindet, s. 588—89 (med bilde). Skjelland overdro i 1962 gården til eldste sønn

Arne Skjelland 1962—1988. F. 1911, d. 1988 gbr. og sølvvarearb., g. 1937 m. Hjørdis Gregersen, f. 1910 i Skjee, d. 2002. Barn: 1. Marit, f. 1939, g.m. Kjell Grennes, f. 1940 i Sem; bopel Solbergelva, N. Eiker. 2. Ragnar, f. 1942, driftsleder i postverket, Kongsberg. 3. Svein Arne, f. 1946, ingeniør, Oslo. 4. Øyvind, f. 1951, programmerer, Drammen. Etter sin død overtok kona Hjørdis bruket, og videreførte gården til sitt barnebarn Aina 1991.

Aina Sagen 1991-. F. 1965, lærerassistent, g. 1991 m. Per Ivar Sagen, f. 1962 på Furnes. Barn: 1. Mina, f. 1993 i Tønsberg. 2. Tine, f. 1994 i Tønsberg . 3. Sofie, f. 1996 i Tønsberg. Aina er datter til Marit Grennes og er født i Tønsberg, og flyttet fra Drammen 1991 for å overta gården samme år, etter å ha forpaktet den fra 1988. Har som stor hobby et ridesenter på gården. Driftsformen nå er den samme som under forrige eier.

Bnr. 1 har 125 mål jord og 300 mål skog, beliggende i det vesentlige øst for husene, mest barskog samt endel bok og bjørk. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. På eiendommen ei stor furu med innhugget årstall 1762. Se bilder nedenfor under oppdatering 2012. I gammel tid gikk roteveien forbi gården, men da den nye chausseen kom, ble gårdsvei anlagt ned til den.

Kart over Mellom Holt fra Skog + Landskap

Bebyggelsen består av våningshus, uthus (bygd ca. 1890), bryggerhus, ved- og vognskjul og utkjeller. Kristoffer Skjelland restaurerte alle bygningene på gården. Da han overga gården, flyttet han over i det nye huset han og sønnen Thorbjørn hadde bygd for seg på samme eiendom. Vann ble innlagt i 1906 fra en olle 300 m unna; i 1954 ble boret etter vann. Gården har hatt hestevandring, senere sammen med naboene anskaffet treskeverk, først drevet med bensinmotor, deretter med elektrisk motor.

Marknavn: Kjoneroæ.

Besetning: (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 20 høns. — I senere år har ca. 75 mål vært brukt til korn, ca. 5 mål til poteter og resten til høy.

Oppdatering 2012 Bruksnr. 1 (skyld mark 4,52).

Bnr. 1 har ifølge Gårdskart 125 mål fulldyrket jord, 199 mål produktiv skog og 20 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre.

Bruket er i all hovedsak som ved bygdebok av 1975, bortsett fra at det er fradelt noen flere tomter, gjort omfattende rehabiliteringsarbeider på bygninger og at det på hobbybasis er blitt en ridebane der, med internasjonale mål og plass til åtte ridehester/travere i oppstalling. Se bilde; Ved ridebanen.

• Bebyggelse: Våningshus restaurert 1972 og omfattende i perioden 1990—99 med påbygg 20 m² i 1994. Driftsbygning påbygd nytt areal på 60 m². Bryggerhus restaurert i 2000. Se bilder fra syd og nord av Mellom Holt i dag. Holt syd og Holt nord.
• Drift: Driftsformen er stort sett som før, men modernisert i pakt med tiden.

250-årsjubileum i år for den gamle furua som har innhugget flere initialer og årstallet 1762, særlig tydelig nederst. Se bilder: Furua 1, Furua 2 og Furua 3.

Bruksnr. 2, Kjoneroa (skyld 2 øre).

Dette jordet ble utskilt 1928 fra bnr. 1 og solgt til Helga og Kristian Skatvedt; personalia se Gravdal, bnr. 5 (Borge). Ble etter Helga Skatvedts død 1970 overtatt av sønnen Lars Skatvedt (personalia, se Furulund, gnr. 2, bnr. 20). Lars solgt 1997 til elektriker Tommy Sukke, f. 1970 i Høyjord, samboer i 2004 med sykepleier Sølvi Hansen, f. 1968 i Oslo av foreldrene Elsa Behrens Hansen, f. 1928 i Danmark, og Sven Robert Hansen, f. 1930 i Oslo. Foreldrene til Tommy Sukke er Else Sukke , f. 1950, og Birger Sukke, f. 1949 i Høyjord. Barn: Jørgen Hansen Sukke, skoleelev, f. 2004 i Andebu.

Bruksnr. 3 & 8, Granholt (skyld 2 øre) 3,7 mål.

Bruksnr. 3 ble utskilt i 1951 og overdratt til sønn Arne Skjelland, personalia se b.nr. 1. Arne solgte i 1962 videre til Kristoffer Westrum Gulli, f. 1920, d. 1994. B.nr. 8 ble tilføyet i 1967. Etter Kristoffer Westrum Gullis død satt hans kone Lilly Gulli, f. Hansen i 1926 på Vallø, med eiendommen i ti år, inntil sønnen Roar overtok i 2004. Roar Westrum Gulli. F. 1963, sivilingeniør, g. 1998 med Bjørg Gulli, f. Knutsen 1960 Bakkedammen av foreldre Olaug Knutsen, f. Frydenhaug 1922 Krødern, d. 2007 i Andebu, og Erling Knutsen, f. 1921 og d. 1982 i Ramnes. Roar og Bjørg har en sønn, Bjørn Kristoffer Westrum Gulli, f. 1997.

Bruksnr. 4, Holtås (skyld 2 øre) 4,1 mål.

Holtås

Bruksnr. 4 ble også utskilt i 1951 fra bnr. 1 til Harald Skjelland f. 1913, d. 2009, ugift. Han var en fremragende skytter, ref. s. 588—89 i kulturbindet (med bilde), Skjellandskyttere, laftet sitt eget hus og skjul på tomta. Han var vitebegjærlig, meget selvstendig og hadde moro av å forme trær inn i hverandre. Se foto OL-treet som viser to av ringene som er igjen etter forming av de fem OL-ringene. Holtåsen har en flott utsikt over Gravdal, se bilde; Utsyn fra Holtås og er det mest østlige stedet i Andebu der barlinden trives naturlig. Se bilde; Barlind

Halvor Skjelland kjøpte etter sin onkels død stedet i 2009.

Bruksnr. (5), 7 & (11) Bjørkholt (skyld 2 øre) 2,2 mål.

Bnr. 5 ble utskilt i 1960 fra Kristoffer til sønn

Knut Skjelland ,

Bjørkholt

og sammenføyet i 1987 med bnr. 7 som var utskilt i 1966 fra bnr. 1 fra Arne til Knut Skjelland og i 1987 ble også bnr. 11 utskilt og sammenføyet med bnr. 7. Huset ble bygd i 1966. Knut var også en fremragende skytter, ref. s. 588—89 i kulturbindet (med bilde), Skjellandskyttere. Øvrig personalia, se bnr. 1 ovenfor. Knut Skjelland f. 1939, pensjonist og tidligere sølvvarearbeider og g. 1966 m. barnehageassistent Reidun Vataker Skjelland, f. 1944 på Øvre Lingelem i Sandar, datter av Eilert, f. 1911 på Lingelem, og Gunvor Vataker, født Hasås på Haukerød 1912. Barn: 1. Halvor Skjelland, f. 1968 i Tønsberg, elektriker og g. m. sykepleier Anita Hjerpekjønn, f. 1973 med bopel Solvang Dyrsøveien 212. 2. Inger Skjelland Andersen, vernepleier, f. 1970 i Tønsberg, g. m. lærer Jørn Cato Andersen, f. 1973 Heggedal i Asker.

Bruksnr. 6 & (12), Fjellbo (skyld 2 øre) 2,0 mål.

Fjellbo

Bruksnr. 6 ble utskilt i 1960 og bnr. 12 i 1973 fra bnr. 1 til sønn Torbjørn Kristoffer Skjelland. F. 1932 på Mellom Holt, pensjonist, tidligere sølvvarearbeider og hvalfanger i 7 sesonger, siste gang som flenser. G. 1961 m. med Solveig Skjelland, f. Foss på Ålborgen i Sem 1939, datter av Daniel Foss, f. 1899 Vangenstein i Stokke, og Gunborg Foss, født Hansen 1902. Torbjørn var også en fremragende skytter, ref. s. 588—89 i kulturbindet (med bilde), Skjellandskyttere. Øvrig personalia, se bnr. 1 ovenfor. Barn: 1. Merete, f. i 1965, Tønsberg, kredittrådgiver innen forsikring, gift med Thomas De Mora, f. 1963, daglig leder i Intellicom og har bosted i Oslo. 2. Roar, f. 1970 Tbg., driftsjef i Home & Cottage, g. m. daglig leder i Fruene, Gro Elin Kolkinn, f. 1972 Tbg.(datter til Odd Henrik Kolkinn og Aase Trollsås, personalia se gnr. 16, bnr. 58 «Kinnås»). Bosted Hasselveien 1.

Bruksnr. 9, Solbakken (skyld 2 øre) 1,6 mål.

Bruksnr. 9 ble utskilt i 1967 fra bnr. 1 til

Kristoffer Halvorsen.

Solbakken

F. 1943 Andebu(Tbg) , pensjonist og tidligere sølvvarearbeider i 49 år. G. 1969 m. Anni Halvorsen, f. Skorge 1946, datter av Harald og Solveig Skorge, personalia se gnr. 61, bnr. 1 Nordre Solberg. Kristoffer er sønn av baker Olgar Halvorsen og Aase Kjærås, personalia se gnr. 1, bnr. 6 Gravdal Bakeri. Har seilt 3 år i koffardifart fra 1957 og var bare 14 år som førstereisgutt. Er friluftsmann og interessert i rådyrjakt og baneskyting.

Barn: 1. Bjørnar, f. 1972 i Andebu(Tbg), utdannet ingeniør og ansatt ved Agility Group, tidligere Grenland Group; bosted Tønsberg. 2. Terje, f. 1974 i Andebu(Tbg), utdannet tekniker, er ansatt ved Scanmar AS Åsgårdstrand; sambo m. Tove Iren Nilsen Askjem, barnehageassistent i Andebu; bopel Andebu. Barn: 1. Madelen Næss Halvorsen, f 1997. 2. Mats Næss Halvorsen, f. 2000.

Bruksnr. 10, Furu (skyld 1 øre) 1,8 mål.

Bruksnr. 10 ble utskilt i 1969 fra bnr. 1 til Kåre Svartangen. F. 1931 i Høyjord. Etter hans død overtok kona Solveig Svartangen, f. 1936, eiendommen i 1986. Personalia se gnr. 2, bnr. 4 Åsly. I 2004 solgte Solveig Svartangen bnr. 10 til Yngve Kristian Hjerpekjønn, f. 1976, g. m. Mette Bringslimark Andersen, f. 1978. Barn: 1. Hedda f. 2008. 2. Kristian f. 2010.