Hundsrød

89 Hundsrød

Navnet uttales hu’nnsre og skrives 1649 Hundsrød, 1723 Hundsrøed, 1801 og 1865 Hunsrød, 1888 og senere Hundsrød. Ifølge Rygh N G antagelig av hundr «hund», brukt som oppnavn på en mann, men muligens også av det gamle mannsnavnet Húnn. Navnet finnes også i Sandar. — Himberg utt. Hi’mmbærr) skrives 1667 Hæmberg, 1723 Hemberg, 1820 Himberg, 1838 Hemberg, senere Himberg. Iflg. Rygh må den opprinnelige form, som for det samme navn i Ramnes, være Heimberg; det synes å bety «det nærmere berget, berget nærmest bygda» ell. l.

Bålag: Bøen, Skjeau, Kleppan, Honerød og Skaug.

Skylden. Første gang Hundsrød finnes nevnt, er i 1612, da det i skattelisten står oppført som ødegård, og det heter at den er «nylig oppryddet». Noe senere på 1600-tallet oppgis ødegården Himberg å være underbruk under Hundsrød. Tilsammen hadde de to bruk skyld som halvgard. Den gamle skyld er noe vaklende, men antagelig har den vært for Hundsrød 1 bpd. 18 mk. smør, for Himberg 2 bpd., tils. 3 bpd. 18 mk. smør. Ved matrikuleringen i 1667 ble Hundsrød med underbruket Himberg satt til halvgard, med uforandret skyld. Himberg lå under Hundsrød til 1781, da det ble overført til Bøen; skylden ble da satt til 13 mk. smør, som gikk til fradrag i Hundsrøds skyld. Sag- og kvernefossen fikk i 1681 særskilt skyld, 3 lispd. tunge. 1838: 3 bpd. 5 mk. smør, 3 lispd. tunge. 1888 og 1904: 10 mark 91 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	2	10	5	9	3
1667	1	2	6	4	6		30	Sår 8 t trær 3 t
1723	1	2	8		8		27	2 skj. bl.korn, 8 t havre
1820	1	2	6					6 t
1835	1	3	9		7	1		1 t bygg, 13 t havre, 5 t poteter
1865	1	3	10		8		104 skpd.	1 1/16 t hvete, 1 ⅛ t bygg, 12 ⅝ t havre, 9 t poteter	5 à 6 6 à 8 4 ½ 4 à 5
1875	1	3	10	8	4	1		½ t hvete, 1 t rug, 1 1/16 t bygg, 7 t havre, 7 t poteter, ⅛ t vikker, 80 skålpd. grasfrø

Matrikulerte bruk.

• 1838: 1.
• 1888: 1.
• 1904: 1.
• 1950: 2.

Antall personer.

• 1711: 6.
• 1801: 11.
• 1845: 21.
• 1865: 9.
• 1891: 12.

Andre opplysninger

• 1667: Skog av furu og gran til noe sagtømmer. Intet rydningsland. Har humlehage.
• 1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme, ringe. Middelmådig jordart.
• 1820: Skog en del til salg. God havn.
• 1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet. Lider noe av vann. Havn godt beliggende, men steinete. Av gran og furu kan årlig selges skogsprodukter for 40 ½ spd.

I slutten av 1600-tallet og utover i 1700-tallet er Hundrød militær frigård. I 1683—84 er gården anvist oberstløytnant Steen, i 1700 oberstløytnant Ludvig og 1716—23 kaptein Schrader.

Sag og kvern; stampe

I 1625 heter det at Hundsrød-saga er «nylig oppbygget», og vi har oppgaver over antall skårne bord for hvert år fram til 1643. Antallet varierer nokså mye, fra 60 og opptil 420. Senere i århundret øker skuren, i 1661 og 62 tils. 1680 bord. Det var oppsitteren som hadde skurretten. I 1681 fikk, som alt nevnt, sag- og kvernfossen særskilt skyld. Etter sagforordningen av 1688 hørte Hundsrød-saga til de «uprivilegerte» sager, som bare kunne skjære til husbehov. I 1720 ble det skåret 1050 bord, i 1721 og 22 hvert år 480 bord og i 1724 660 bord. I 1741 fikk Hundsrød bevilling på 720 bords årlig skur; denne ble gjentatt i 1780.

I 1816 ble det holdt besiktelse på Hundrøds «utskipningssag». Det heter at saga hadde ett blad. Vassdraget er bare en liten bekk, men saga går godt høst og vår, da der er godt fall til den. Skogen er tålelig, ikke av stor vidde, men til dels «god til å vokse». Der leveres, men bare sjelden, tømmer fra Kleppans måtelige skog; ellers lite annenstedsfra, da hver gård med noe skog har sag selv. Den årlige skur ble satt til høyst 8 tylfter tømmer. — Senere kom det sirkelsag med overvannshjul; nedlagt ca. 1910.

Hundsrød hadde egen bekkekvern. Den nevnes både 1661, 1723 og 1820. Ole Bøen kan huske at han var inne i mølla i 1905 sammen med sin far. Mølla var stor, den hadde sammalskvern og siktekvern og ble drevet med kvernkall. Siktedukene var av silke. Kverna ble knekket ned av snøtyngde ca. 1906. Ved kvernfossen er det almeskog, og av den er det tatt bark til mel i gammel tid.

I 1820 nevnes at det er stampe på gården. Den har antagelig ligget ved saga eller kverna.

Eiere

Vi har liten klarhet over eierforholdet først på 1600-tallet, men i 1617 hører vi at Ole Kolkinn eier ½ bpd. smør i Himberg, og i 1624 eier Peder Gjennestads hustru og stesønn ½ bpd. i dette underbruket. I 1649 er oppsitteren Augrim eier av 2 ½ bpd. smør i Hundsrød og Himberg, mens Peder Rørkoll i Stokke eier 1 bpd. I 1661 eier oppsitteren Lars Augrimssøn 1 ½ bpd. i Hundsrød og ½ bpd. i Himberg, mens Lars Jakobssøn Kjærls og Halvor Eide i Lardal hver eide 18 mk. smør i Himberg; disse to er muligens gift med døtre av Augrim. I 1676 er Lars eier av ialt 3 bpd. smør i de to bruk; Eide-folket har fortsatt sine 18 mk. Men i 1679 har Lars ervervet det hele, og fra nå av er oppsitterne på Hundsrød med underliggende Himberg helt ut selveiere. Se ellers under Brukere.

Brukere

Første oppsitter vi hører om er Augrim (Odgrim), som nevnes fra 1612 og utover. Han drev gården til 1644. I 1625 eier han en liten part i Øvre Lensberg i Sem. Han betalte lenge bare ødegårdsskatt, ikke formuesskatt. Men i 1643 figurerer han brått som stor jordeier. Han eide da

i Hundsrød og Himberg

• 2 ½ bpd. smør

i Fekja (under Skjeau)

• 2 mk. smør

i Berg, Andebu

• 2 ½ lispd. tunge

i Heggerstad, Fon

• 1 ½ bpd. smør

i Mo, Kvelde

• 1 hud

dvs. omregnet tils. ca 6 bpd. smør, eller svarende til en god fullgård. Han må etter hvert ha arbeidet seg opp ved driftighet og påpasselighet. Av barn kjenner vi bare til sønnen Lars, som overtok 1644, se ndfr. Augrim døde 1655, og var da en gammel mann.

Lars Augrimssøn 1644—93. D. 1693, 73 år gl. Lars ektet Elen (Eli) Rasmusdatter fra Berg i Høyjord, d. 1712, 90 år gl.; med henne fikk han i medgift Søndre Skaug (18 mk. smør) og andre jordlodder, tils. ca 2 ½ bpd. smør; selv arvet han bortimot 4 bpd. Til sammen arvet de da godt og vel en fullgårds skyldverdi. Lars' far hadde nok gjort det godt økonomisk, men Lars selv kom til å gjøre det enda bedre. I 1690, noen år før han døde, finner vi nemlig at han eier følgende jordegods:

Hundsrød og Himberg

• 3 bpd. 18 mk. smør

Søndre Skaug

• 18 mk. smør

i Berg, Andebu

• 2 ½ lispd. tunge

Fuske, Arnadal

• 4 ½ bpd. smør, 15 lispd. tunge

Gryte, Skjee

• 4 bpd. smør.

Tilsammen 13 bpd. smør og 17 ½ lispd. tunge, dvs. jordegodset var blitt mere enn fordoblet. Av bygdebøndene var Lars nå den største jordegodseier i 1600-åra og kunne måle seg med Even Torp i Andebu. Fuske og Gryte hadde han ervervet som pantegods fra adelsmannen Buchwald på Fossnes (mere om dette, se L. Berg, «Andebu», avsnittet om Preben von Ahnen). De par siste åra av sitt liv bodde Lars på Fuske. Lars og Elen hadde 7 sønner: 1. Hans, f. 1650, hadde halve Fuske etter faren, d. før 1703; datteren Elen (Eli), ble g.m. Jakob Olsen Sukke, som eide Aker i Sem. 2. Kristoffer, f. 1652, overtok Hundsrød, se ndfr. 3. Augrim, f. 1655, d. 1699, g.m. Mari Kristoffersdatter Orrevål i Vivestad; av barna ble datteren Mari g.m. Daniel Jensen Nedre Bjørndal i Kodal. 4. Kristen, f. 1657, ektet Mari Hansdatter fra Borgen i Arnadal. Hadde den annen halvdel av Fuske; ble sagt ut på odel av Buchwalds svigersønn, Hans Nilssøn Vogn på Fossnes. Kristen var så en kort tid på Bjuerød, kom deretter til Lerskall i Andebu, og endelig til Gjekstad i Sandar. 5. Anders, f. 1660, ble ca 1694 g.m. enken etter Ole Nilssøn Sukke i Høyjord, Else Evensdatter (fra Torp); de bodde på Sukke i stor velstand. 6. Simen, f. 1663. 7. Peder, f. 1666. Etter Lars' død gikk Hundsrød over til sønn

Kristoffer Larssøn 1694-1729. F. 1652, d. 1729. G. 1) m. Edel Jørgensdatter fra Bøen, d. 1696. De bodde først på Bøen ca 1675-90. 5 barn, alle født på Bøen, hvorav 4 vokste opp: 1. Kari, f. 1676, g.m. Ole Guttormsen Tem i Sem; begge d. 1751. 2. Aksel, f. 1679, g.m. Marte Jensdatter Mellom Vivestad; bodde på Vivestad. 3. Sibille, f. 1682, g.m. Mads Eriksen Søndre Heian i Ramnes (han var fra Askjem i Andebu). 4. Jørgen, f. 1686, overtok Hundsrød, se ndfr. G. 2) ca 1698 m. enken Malene Jensdatter fra Bjørndal i Kodal, f. 1658 (hadde tidligere vært g.m. Jens Danielssøn Vestre Hasås), d. 1738. Kristoffer og Malene fikk datteren Edel, f. 1699; hun døde alt 1708. Foruten Hundsrød hadde Kristoffer også betydelig jordegods annetsteds. I 1703 kjøpte han Søndre Skaug av broren Anders' arvinger; solgte det igjen 1715 til sønnen Jørgen. Ellers eide han lodder i Strand i Hillestad, i Kleppan, i Bjørndal og i Svartsrød (de to siste lodder gjennom hustruen Malene). Og i 1727 kjøpte han hele Søndre Sønset, 4 bpd. 6 mk. smør. Sammen med andre slektninger solgte han Gryte i Skjee til en dattersønn av Hans Nilsen Vogn, Preben Vogn, som nå tok Gryte igjen på odel. Etter Kristoffers død 1729 overtok enken Malene Jensdatter Hundsrød og hans øvrige eiendommer. Hun solgte i 1730 Søndre Sønset til to kjøpere for tils. 517 rdl. I Bjørndal eide hun ved arv ialt 1 ½ hud. I 1733 solgte hun sin arv i Hundsrød etter mannen, 1 bpd. 11 mk. smør, for 109 rdl. til stesønnen Jørgen (se ndfr.), som i 1735 for 187 rdl. løste inn resten av Hundsrød med Himberg.

Jørgen Kristoffersen 1735-42. F. 1686 på Bøen, d. 1742. G.m. enken Siri Olsdatter Valmestad (hennes første mann var Lars Augrimssøn); hun var fra Sjue i Vassås, d. 1750 på Eikeberg i Sem, 75 år gl. De hadde først bodd lenge på Valmestad. Ett barn sammen, Edel, f. ca 1721, g.m. Anders Hansen, se ndfr. Jørgen kjøpte i 1715 Nordre og Søndre Skaug, 2 bpd. 6 mk. smør, for 145 rdl. og drev det som underbruk. Hustruen hadde etter sin første mann arvet i Valmestad 1 hud 3 ½ skinn, vurdert til 300 rdl. Ved skiftet etter Jørgen i 1742 sto boet netto i den meget betydelige sum 978 rdl. Av løsøre nevnes bøker: «Den bedendes Kiede», huspostill, salmebok; videre 16 sølvskjeer, 23 rdl., 2 sølvstøp m. føtter, 8 rdl., 2 d° uten føtter, vel 6 rdl. Hundsrød gikk nå over til svigersønnen

Anders Hansen 1742—51. Var fra Ruelsrød. G. 1) m. datter av forrige bruker, Edel Jørgensdatter, d. 1746, 24 ½ år gl., 2) m. Olea Jakobsdatter Tufte i Borre. Videre personalia, se under Skaug. Sammen med svogeren Rasmus Akselsen Låne kjøpte han i 1749 Falkensten i Borre for 1050 rdl. og flyttet dit; han solgte så i 1751 Hundsrød for 500 rdl. til følgende bruker. I 1757 flyttet han til Skaug (s.d.), hvor han døde i 1775. Et vitnesbyrd om velstanden på Hundsrød i 1740-åra er lista over løsøre ved skiftet etter Anders Hansens første hustru, Edel Jørgensdatter, hvorav vi skal gjengi hva der fantes av sølv og av bøker:

Sølv.

1 sølvkanne med føtter under og årstall 1675, med våpen og navn P.I.S. W.B.M.M.D. på lokket, og midt på kannen B.C.S. B.E.M.D. årstall 1701, vektig 36 lodd à 2 ort

• 18 rdl.

2 sølvskjeer med navn på bladene L.A.S. og uten årstall

• 2 rdl.
• 3 ort
• 6 skill.

2 do, på den ene H.W.F. og på den andre Ø.M. 1628

• 2-1-12

2 do med flate skafter, på enden på den enes blad navn C.L.S og på den annens skaft A.P.S.

• 2-0- 0

1 sølvbeger med føtter under, med bokstaver H.T.S. A.L.D. og våpen midt på, med navn Berent Hargrim, vektig 11 ¾ lodd

• 5-3-12

1 lite støp med årstall 1735 og bokstaver I.C.S., vektig 2 ¾ lodd

• 1-0-12

3 sølvskjeer med flate skaft og runde blad, med navn I.C.S., vektig 6 ¾ lodd

• 3-1-12

1 do med navn på skaftet A.I.D.A. og på bladet R.W.A.S.D., årstall 1678 og vektig 2 ¾ lodd

• 1-1-12

2 do med navn C.L.S., vektig 4 ½ lodd

• 2-0-12

1 do med flatt skaft og på bladet navn T.O.S.

• 1-0- 2

1 lite sølvbeger med årstall 1732 og bokstaver I.C.S. og S.O.D., vektig 4 ¾ lodd

• 2-1-12

1 sølvskje med navn Michael Crøger og Else Anneboe og årstall 1715, vektig 3 ½ lodd

• 1-2-12

1 do med A.P.S. og 1688, vektig 2 ¾ lodd

• 1-1-12

1 enkelt do med navn på skaftet Chrestover Olvensen (?) og årstall 1728

• 1-0- 6

1 do med vindrueknapp på skaftet, bokstaver C.O.S.B. og E.M.D., årstall 1701, vektig 2 ½ lodd

• 1-1- 0

Bøker:

1 bok kaldet Kingos

1 Møllers postill

1 Johan Arndts Sande Christendom

1 Nye Testamente

2 kirkesalmebøker

1 bok, kaldet Den aandelige Israels Kamp.

Sersjant Lars Kristensen Berg 1751-75, var visstnok fra Einarsrød (s.d.). G. 1752 m. Maren (Massi) Ferman, d. 1773, 41 år gl., datter av major Severin Ferman på Tronsrød i Brunlanes. 9 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige: 1. Frederik Kristian, f. 1754, g. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød. 2. Anne Marie, f. 1756. 3. Peter Kristian, f. 1757, d. 1770. 4. Karen Sofie, f. 1760. 5. Elen Margrete, f. 1762. 6. Søren, f. 1765. 7. Kristen, f. 1770. Lars lånte i 1751 150 rdl. av Hans Jakobsen Ruelsrød. I åra 1765-74 verserte en vidløftig sak mellom Lars Kristensen og Mathias Andersen, foregående bruker Anders Hansens sønn, som krevde å få ta gården på odel. Mathias vant til sjuende og sist saken og fikk i 1775 kjøpt Hundsrød for 875 rdl.; lagrettet hadde i 1766 taksert gården til 1200 rdl., og Lars selv sa at han var blitt budt 2000 rdl. for Hundsrød! Lars døde 1784 på Prestegården; det hadde etter hvert gått dårlig for ham økonomisk, han hadde noen år bodd i Sjue-stua, og ved skiftet var boet fallitt for 21 rdl.

Mathias Andersen 1775-82. Hadde tidligere bodd på Skaug (s.d.). F. 1746, g. 1771 m. Sibille Eriksdatter Østre Høyjord, f. 1751. 5 barn på Skaug og Hundsrød, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Erik, f. 1772. 2. Else, f. 1780. 3. Agnete, f. 1782. Ved skjøte av 1782 solgte Mathias Hundsrød (uten Himberg, som i 1781 var gått over til Bøen) for 895 rdl. til

Ole Olsen 1782-1817. F. 1755 på Lefsrød i Kodal, d. 1842 på Skjelbred; kom hit fra Vestre Skorge (se d.g., Bruk 1), hvor faren Ole Olsen d.e. hadde gård. G. 1) 1784 m. Anne Katrine Fransdatter Hvitstein, f. 1765, d. 1816. Ole og Anne Katrine fikk 8 barn, hvorav bare 1 levde opp: 1. Mari, f. 1795, g. 1) 1810 m. Kristoffer Olsen Halum, som overtok Hundsrød, se ndfr.; 2) 1842 m. Abraham Hansen Søndre Sønset, som en tid hadde Hundsrød, se ndfr. - Ole Olsen ektet 2) 1817 enken Margrete Isaksdatter Pisserød (Solberg), f. 1778, d. 1857. De hadde 2 barn sammen: 2. Abraham, f. 1818. 3. Ole, f. 1823. Ole Olsen solgte 1811 halve gården for 2000 rdl. til svigersønnen Kristoffer Olsen og 1817 resten til samme for 300 spd. og opphold. Ole kjøpte 1826 bnr. 19 på Herre-Skjelbred («Vestre Skjelbred», s.d.) og flyttet dit. Sønnene Ole og Abraham, som begge var ugifte, overtok Skjelbred-bruket etter ham.

Kristoffer Olsen 1817—41. F. 1782 på Halum i Andebu, d. 1841. G.m. foregående brukers datter Mari Olsdatter, f. 1795, d. 1855. Barn: Ole, f. 1812, se ndfr. Kristoffer lånte 1826 500 spd. i Norges Bank. Enken Mari ektet 1842

Abraham Hansen 1842-56. F. 1812 på Søndre Sønset, d. 1899 på Mellom Fon. Ingen barn sammen. Abraham solgte i 1847 halve Hundsrød (deling foretatt 20/9 1843, delingsforretning holdt 10/7 1847) for 900 spd. til stesønnen Ole Kristoffersen, og etter hustruens død solgte han 1856 også den annen halvpart til Ole. Selv kjøpte Abraham gård på Mellom Fon i Fon og flyttet dit. Han var kjent for å være en dyktig treskjærer.

Ole Kristoffersen 1856-70. F. 1812, d. 1877. G. 1843 m. Anne Malene Hansdatter fra Mellom Holt i Andebu, f. 1822, d. 1916 på Lefsåker i Undrumsdal. Ole kjøpte i 1834 og 1836 to skogparter unna Herre-Skjelbred (se gnr. 78, bnr. 11). Barn: 1. Kristoffer, f. 1844, overtok gården, se ndfr. 2. Johanne Marie, f. 1849, d. 1937, g. 1874 m. lærer i Det evang.-lutherske kirkesamfunn Ole Andersen Mellom Lefsåker i Undrumsdal, f. 1831, d. 1916. Ole lånte 1856 800 spd. i Norges Bank. I 1864 solgte han den «østre skogen» til uthugst på 6 år, etter mål 12 fot med 8 tommer topp, til Hogsnæss Dampsag. I 1870 solgte Ole Kristoffersen gården for 5000 spd, til sønnen

Kristoffer Olsen 1870—92. F. 1844, d. 1929 på Mellom Lefsåker i Undrumsdal. Var også smed, slakter og «tanntrekker». G. 1877 m. Johanne Marie Johansdatter Valmestadrød, f. 1858, d. 1937; ekteskapet senere oppløst. Kristoffer flyttet 1893 til Smidsrød u. Søndre Ektvedt, hvor han drev som smed til 1921. D. 1929 hos sønnen Anton på Lefsåker i Undrumsdal. Barn: 1. Ole, f. 1878, se ndfr. 2. Johan, f. 1880, g. 1919 m. Elise Andrine Olsdatter Aulesjord, f. 1885; de kom til Valmestadrød (s.d.). 3. Anton, f. 1882, g. 1909 m. Laura Marie Hansdatter Grette, f. 1880 på Nedre Grette i Sem; de hadde gård på Mellom Lefsåker i Undrumsdal. 4. Sigvard, f. 1884, g. 1923 m. Turid Dokken, Herre-Skjelbred, f. 1899; bodde på Valmestadrød (s.d.). Ved auksjonsskjøte av 1892 fra sorenskriveren i Mellom-Jarlsberg ble gården for kr. 16000 solgt til Kristoffers mor, enken

Anne Malene Hansdatter 1892-1901; personalia, se ovfr. Ved skjøte av 1901 solgte hun igjen for kr. 10000 til sønnesønnene Anton Kristoffersen og Ole Kristoffersen i fellesskap. Anton, som snart flyttet til Mellom Lefsåker i Undrumsdal (personalia, se Våle Bygdebok), solgte i 1907 sin halvdel for kr. 5000 til broren

Ole Kristoffersen 1907-11. F. 1878, g. 1) 1904 m. Martine Olette Olsdatter fra Lislebø i Fon, f. 1885, d. 1928. 2) 1950 m. Olette Fostre, f. 1895 i Fon. Ole flyttet snart til Fossås i Undrumsdal (videre personalia, se Våle Bygdebok) og solgte i 1911 Hundsrød for kr. 27500 til A. K. Sem, G. A. Bøe og Bernh. Lie; disse solgte igjen 1913 for kr. 37000 til landbrukskandidat Einar Hoie, som ved kjøpekontrakt av 1918 for kr. 60000 avhendet gården til skipsreder Hans Fredriksen. Denne døde imidlertid samme år; handelen gikk om igjen og gården ble solgt for samme pris til Andebu kommune, som i 1920 for kr. 110000 avhendet Hundsrød til

Martin Johansen Gravdahl 1920-34. Hans og familiens personalia, se bnr. 4 på Herre-Skjelbred; dette og flere andre mindre eiendommer eide Gravdahl i åra 1911-20. I 1924 ble halve Hundsrød fradelt som bnr. 2, med egen skyld mark 5,00. Hele Hundsrød ble i 1934 for kr. 19500 solgt til Hypotekbanken. M. J. Gravdahl flyttet 1935 til Solberg i Botne, hvor han døde i 1945. Ved auksjonsskjøte av 1936 ble Hundsrød bnr. 1 og 2 for kr. 36000 solgt til

C. H. Møiland 1936—40. Personalia, se under Andebu prestegård (forpaktere). Han solgte ved skjøte av 1940 bnr. 1 og 2 for tils. kr. 27000 til sønnen

Kristian Møyland 1940—71, f. 1900, d. 1977, g. 1935 m. Ellen Myhre, f. 1902 på Søndre Myre i Fon. Var en tid hvalfanger. Barn: 1. Kjell, f. 1935, se ndfr. 2. Elsa, f. 1938, g.m. lastebileier Bjarne Borge, f. 1933 i Larvik; bopel Nanset, Hedrum. 3. Kari, f. 1940 g.m. bokholder Per Stange, f. 1933 i Sem; bopel Røren, Slagen. Ved skjøte av 1971 solgte Møyland gården for kr. 175000 og opphold til sønnen

Kjell Møyland 1971—2002, f. 1935, g. 1965 m. Berit Marie Stokke, f. 1942 i Vivestad. Foreldre Halvor og Esther Stokke. Hadde forpaktet gården i flere år før han overtok. Barn: 1: Kristian, f. 1967, se nedenfor, 2. Hallvard, innkjøper elektrofirma, g.m. regnskapsleder Stine Sørhagen f. 1970 i Horten. 3. Elisabeth f: 1973, kontorleder, g.m. maskinfører André Halum f. 1977 i Andebu.

Kristian 2002—. Bonde/anleggsarbeider, f. 1967, g.m. butikkeier Beathe Kihle f. 1969 i Ramnes, foreldre Leif og Gerd Kihle, Ramnes, skilt i 1999. Barn: 1. Marte f. 1993, student ved Kristiansand kunst- og håndverkskole.2. Adrian f. 1995, militæret i Bodø. Kristian er samboer fra 2013 m. hjelpepleier Hilde Mørken Wang, f: 1966 i Tønsberg. Foreldre: Elna og Kåre Mørken, begge f: i 1923.Døde. Barn 1.Charlotte, f: 1988, 2.Marlene f: 1990.

Hundsrød

Hundsrød har en matrikkelskyld på mark 10,91. Gården har 160 mål innmark og 740 mål skog, mest granskog, og beliggende rundt innmarken som en hestesko. Skogen brukes til havn. Ifølge et gammelt sagn skal Prestegårdens skog ved Klostervann være kommet fra Hundsrød. Hage med frukttrær. Har hatt humlehage. Nåværende eier har nydyrket 10 mål.

Vestre del av hovedbygningen er svært gammel. Ved restaureringen i 1967 ble tømmerveggene besiktiget av fylkeskonservatoren, og han mente den delen av bygningen kunne stamme fra det 16. århundre. Det var grove furustokker. Det gamle uthuset var bygd ca 1860, revet (brent som øvelse av Hof Fjernhjelpskolonne) i 1976. Ny driftsbygning med korntørke nå under oppførelse (1977). Det gamle bryggerhuset, som nå er revet, var bygd 1837 (på tramsteinen, som er bevart, er innhugget COSH1837). Isteden er bygd nytt garasjehus og vedskjul.

Det ble boret etter vann i 1958, 65 m dypt. Kunstgjødsel iallfall brukt siden sist i 1930-åra, og det var separator her i 1920. Har vært hestevandring, senere fikk man elektrisk motor til tresking og vedkapp; eget treskeverk fra 1945. Det har vært dugnad på materialkjøring og karding av ull. Felles gjerdehold med Bøen, Prestegården, Honerød, Skaug og Himberg.

Det står et stort eiketre nord for gårdsplassen.

Marknavn: Hungerdammen (ovenfor mølla). — Det er en kullbånn nordøst for gården. Ulebakkåsen, Haukås, Plassen, Jonkermyræ, Liljekonvallknatten, Hunsrevaet, Kølabonn, Vaskehøln, Smiebakken, Bjørkebakken, Ængemyræ, Roæ, Uthusvennæ, Bønevennæ, Jonkervennæ.

Sagn. Sagnet om Kloster jomfrua og Jonker'n står i Kulturbindet, s. 500. — På Hundsrød er det også et sagn om en sølvskatt: I kjøkkenet i den gamle (vestre) delen av huset var det en skorstein, og det ble sagt at det var gjemt en sølvskatt enten i skorsteinen eller et sted under gulvet, og om denne skatten gikk den trua at den som rørte den skulle forulykke. Ved restaureringen i 1967 ble skorsteinen og all jorda under gulvet fjernet, men ingenting ble funnet. Det så ut som det var gravd der tidligere.

Antikviteter. Ved besiktigelsen av hovedbygningen i 1967 ble det på østveggen i stua funnet noen tegninger som fylkeskonservatoren mente var fra samme tiden som veggene, nemlig fra det 16. årh., og det var konturer etter noe som kan ha vært høgsetestavle. Fylkesmuseet har fotografi av tegningene. - En kiste fra 1822 med bokstavene A.L.S. (dvs. Anne Larsdatter Sønset), et rundt sybord fra ca 1850, en skjenk fra samme tid, 2 mangletrær fra ca 1850, et skatoll ca 100 år glt., 3 sølv spiseskjeer fra 1836.

Besetning' (ca. 1950): 2 hester, 8-10 kuer, 3-4 ungdyr, 2 griser, 30 høns.

Oppdatering 2014

Kjell Møyland forlangte grensegang i 1979, og ved oppmåling viste det seg at eiendommen var 170 da. større enn antatt.

Jord inkl. hagen er 180 da. Skog er 890 da.Se gårdskart til høyre.

Hundsrød

Nyanlagt skogsbilvei i 1980, 300 m.

Våningshus er restaurert i 1980, 1984, 1985, siste gang i 1990. Bygd nytt redskapshus på 200 m² med korntørke i 1977/1978. Bygd på tresker-/redskapshus i 1990.

Første traktor er kjøpt i 1954. Første slepetresker er kjøpt i 1960. Første selvgående tresker kjøpt i 1972.

I følge et sagn var Hunsrød en av tre gårder i Høyjord hvor det levde folk etter Svartedauen år 1350.

Sommeren 2014 bytta Kristian kledning og vinduer på sydveggen, og etterisolerte. Det blei foretatt en dendrokronologisk undersøkelse av stokkene i den eldste delen av huset da den gamle kledningen var fjernet. Det er bora ut 10 prøver i forskjellige stokker i begge etasjer, og analyseresultatet viser at det meste av tømmeret er hugget vinteren 1629-1630, noen stokker er noe eldre. Huset er antagelig satt opp 1630 i 2 etasjer med mønet nord-syd. Lengde 9,15 m. og bredde 6,75 m. Kovepartiets innvendig bredde er 2,45 m. Tømmeret i den gamle delen er av furu. Tømmeret i den østre delen av huset er av gran. Tore Næss mener at den delen er satt opp en gang på 1700-tallet.

Husmenn

Hundsrødrønningen eller Hundsrødplassen lå på nordsiden av skogen, ved delet mot Honerød. Ca 1830 nevnes plassen Egna, se ndfr. Ole Bøen kan huske et jorde som ble kalt «Egna-jordet». Vi nevner nedenfor husmannsfolkene i kronologisk rekkefølge.

Kristoffer Tangen nevnes som husmann på Hundsrød-eie i åra 1713—16. Han får 1713 sønnen Jakob og 1715 datteren Mari. I 1716 betaler han 1 ort i krigsskatt. Året etter finner vi ham som husmann på Skaug. — Anders Olsen Hundsrødplassen, g.m. Anne Marie Larsdatter, får 1790 datteren Ingeborg, 1795 datteren Eli. I 1801 er familien på en plass under Skaug. — I året 1780 og forbi 1800 omtales Kristen Olsen, i 1801 «husmann med jord», d. 1822, 71 år gl. G.m. Kari Hansdatter, d. 1807, 64 år gl. To barn nevnes: 1. Ole, f. ca 1776, g. 1798 m. Ingeborg Guttormsdatter; de får 1799 sønnen Kristen, 1802 datteren Siri. 2. Helene, f. 1783, g. 1807 m. Hans Larsen Hundsrødplassen. Vi hører om to barn, hvorav 1 vokste opp: Anne Marie, f. 1811, g. 1840 m. Lars Jensen, Vegger. - Husmann Ingebret Rasmussen, g.m. Mari Jakobsdatter, får 1822 sønnen Johan. Ingebrets far, Rasmus Rasmussen, var husmann i Stigen u. Skjeau (s.d.). — Husmann Jakob Jakobsen på Egna u. Hundsrød, f. 1792 i Honerød, d. 1866 på Bøen, g.m. Elen Marie Larsdatter; får 1828 datteren Live Kristine, 1831 datteren Karen Andrea. Jakob kom senere til Bøen, hvor han døde 1866. — Ole Jensen festes som husmann på Hundsrødplassen i 1823 (kontrakten er gjengitt i Kulturbindet, s. 142), d. 1861, 69 år gl., g.m. Karen Nikolaisdatter, f. på Kongsberg, d. 1870, 97 år gl. Sønnen Johan Olsen, f. 1820, fortsetter som husmann her; nevnes siste gang 1861. G. 1) 1840 m. Karen Anne Jensdatter fra Ambjørnrød, d. 1841, 25 år gl. Barn: 1. Ole, f. 1840, g. 1863 (da på Skjeau) m. Helene Marie Jørgensdatter Kjæråsplassen, f. 1818. 2) m. Elen Marie Jonsdatter Skjelbredplassen, f. 1824. Barn: 2. Kristian, f. 1848. 3. Johan, f. 1850. 4. Karen Anne, f. 1853. 5. Preben, f. 1856. Johan Olsen kom deretter til Bøen (Sagrønningen), s.d., flere barn der. - I 1865 finner vi som «husmann med jord» i Hundsrødrønningen Johan Hansen, 26 år, g.m. Elen Sofie Larsdatter; hun døde 1866, 30 ½ år gl. Ingen barn. Johan kom siden som husmann til Nes (Sagbakken), s.d., hvor ytterligere personalia finnes. Olle Andreassen var husmann her fra 1867 til 1873 sammen med kone Sara og datter Julie. De kom fra Sverige og hadde bodd på Lerstang i Ramnes noen år. Olle er Kjell Bergh`s oldefar. Olle kjøpte Sønseth sammen med svigersønn Lars Johan Bergh (se Nordre Sønseth gnr.82 bnr. 1). - I folketellingene av 1875 og 1891 er oppført som husmann her Olaus Pedersen, f. ca 1830 i Stokke, g.m. Helene Andrea Eriksdatter, f. 1825 i Høyjord, d. 1898; de hadde tidligere vært husmannsfolk på Skjeau (s.d., hvor ytterligere personalia finnes). I 1900 er Olaus flyttet vekk.

I 1880-åra var det 120 kr. året i avgift for Hundsrødplassen. Plassen er nå skog. Våningshuset ble flyttet til Solvang i Andebu.