9 144
redigeringer
Endringer
Hvalbåtene ble offisielt rekvirert 8. juli 1940, og noen dager senere fikk Kaptein Andresen og verkstedbestyrer Bull beskjed om at følgende hvalbåter skulle leveres til Nova Scotia:
{| class="wikitable"
|-
! style="background:#ffdead;" | Pelagos-hvalbåter
|-
! Kos II (248 GT)|| Kosmos II-hvalbåterKos I (248 GT)||Pelagos-hvalbåter Gos I
|-
! Kos IV (248 GT)|| 1 Kos XIII (258 GT) || Baker Gos VIII
|-
! Kos V (248 GT) || Kos XIV (258 GT) 4 || Pølsemaker Gos IX
|-
! Kos VI (248 GT)|| 1 Kos XV (258 GT) || Tømmermenn
|-
! Kos XVII (258 GT) || 2 Kos XVI (258 GT) || Matroser og Lettmatroser
|-
! Kos XVIII (258 GT)|| 2 || Elektriker
|-
! Kos XX (356 GT)|| 1 || Maskinister
|-
! H J Bull (573 GT)|| 1 || Maskinister
|}
Ti andre Kos-hvalbåter som lå i Walvis Bay skulle leies ut til Den britiske marinen, og av disse måtte fire leveres til skipsverft i Durban.
Den 19. juli ble Olav og 230 andre som ikke hadde noe med kokeriets framdrift å gjøre, avmønstret og satt i land. Det var verkstedbestyrer og visekonsul, ingeniør E. O. Bull, som undertegnet avregningen til Olav, og det viste seg at fra 20. april hadde Olav fått et 60% “krigstillegg”. Etter at han hadde betalt 15% skatt, trekken (til Magnhild på Lerskall), slappen og andre småutgifter, hadde han 1.075,88 kroner igjen. Det var en stor og nyttig sparegris å ha til seinere!