Våle

43 Våle

Navnet uttales våle. Den oppr. form må være Válir (flert. av váll), som betyr «rydninger» (ved brann). Samme ord som i bygdenavnene Våle og Våler. Skrives 1612 Vaalle, 1645 Waale, 1661 Vaale, 1723 Waalle, 1801 og 1835 Vaale, 1865 Waale, 1888 og senere Vaale (Våle). — I senere år har noen av slekten tatt opp skrivemåten Wåle.

Oldtidsminner. På Våles grunn ligger mange gravhauger. I Vestf. Oldt., s. 236, beskrives 7 hauger, hvorav 6 ligger 250—300 m syd og sydøst for husene, 1 ligger ca. 150 m nordvest for husene. Haugenes diameter varierer fra 5 til 10 m, 3 av haugene i syd og haugen i nordvest har fotkjede. 3 av haugene bærer spor etter «skattegraving».

Når sagnet forteller at det opprinnelig var meningen at Andebu kirke skulle ha ligget på Vålehedde, men om natten av overnaturlige makter ble flyttet til sin nåværende plass, kan dette da kanskje ha en reell bakgrunn.

Bålag: Døvle, Taranrød, Struten, Boroa, Lerskall, Berg.

Skylden. Den gamle skyld var 15 lispd. mel og 8 kalvskinn, altså nokså stor, men gården ble likevel regnet for ødegård. I 1667-matrikkelen ble den fremdeles satt som ødegård, og skylden ble satt ned til 12 lispd. tunge. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 14 øre.

Matrikulerte bruk.

• 1838: 1.
• 1888: 1.
• 1904: 1.
• 1950: 9.

Antall personer.

• 1711: 4.
• 1801: 6.
• 1845: 4.
• 1865: 6.
• 1891: 5.

Andre opplysninger.

• 1661: Skog aldeles ingen.
• 1663: Skog neppe til brenne og gjerdefang. Litt rydningsjord som oppsitteren er pålagt å rydde. Har humlehage.
• 1723: Temmelig god jord. Ingen skog eller fehavn; setrer hos andre.
• 1803: Ingen skog og ringe havn.
• 1820: Måtelig havn; sågodtsom ingen skog.
• 1865: Jorda mest av middels beskaffenhet. Skog til halvt vedbrenne. Noe knapp havn.

Sag og kvern

I 1620-åra omtales sag på Våle; den brukes av oppsitteren Hans. Skuren var i 1624 120 bord, det samme de to følgende år, og i 1627, 240 bord. Men i 1628 er saga «ødelagt og slett intet brukes derpå», og vi hører ikke mere om den. I senere tid hadde Våle sagrett på Taranrød-saga.

I 1681 takseres en kvernefoss på Våles grunn til ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at kverna har halv maling med Taranrød og halv damstokk med denne gård.

Eiere

Den store jordegodseier Nils Pederssøn Lem på Huseby i Tjølling (som også eide Gravdal) eide i 1624 størsteparten i Våle; oppsitteren eide 2 kalvskinn i gården. I 1650 er Preben v. Ahnen blitt eier av 15 lispd. mel og 2 skinn, og Våle oppføres som hørende med til Skjelbred-godset: oppsitteren har nå 6 skinn. Sammen med det øvrige Skjelbred-godset gikk Våle over til Anders Madsen som pantegods, og i 1661 er Madsen blitt eier av gården. Våle hørte med blant de gårder som Madsen før sin død hadde bestemt skulle avsettes til et legat for de fattige, «Anders Madsens legat». Våle tilhørte dette legatet helt til 1917, og var den av Madsen-legatets gårder i Andebu som sist ble solgt til selveie. Se ellers under Brukere.

Brukere

Hans nevnes her i 1615 og har nok hatt gården en tid før det også; eide 1624, 2 skinn i Våle. Flere barn, hvorav 3 d. små. Overdro gården 1644 til sønn Nils Hanssøn, som levde her helt til 1696, da han døde, 96 år gl. Han hadde mange barn, hvorav 2 d. små. Flere av hans søsken bodde hjemme, og han hadde vanskelig for å greie seg. I 1662 var det tingsvitne for at han av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 3V4 rdl. I 1661 har han delt gården med sønnen Hans, og til ca. 1740 er det nå to leilendinger samtidig på Våle. Vi behandler de to bruk hver for seg.

BRUK 1

Nils Hanssøn fortsetter på denne del til ca. 1664, da han må overgi bygslingen til

Nils Pederssøn ca. 1664—99. D. 1699. Av barn nevnes datteren Live, f. 1667, d. 1699, og sønnen Søren, f. 1670, se ndfr.

Søren Nilssøn ca. 1700—33. F. 1670, d. 1743, g.m. Mari Kristensdtr. Etter Søren fulgte som leilending sønnen

Kristen Sørensen 1733—ca. 43. F. 1705, d. 1766 i Skjeggerød, g.m. Anne Jensdtr., d. 1783, 83 år gl. Barn: 1. Anne, f. 1730, d. 1751. 2. Mari, f. 1733. 3. Simen, f. 1735, ble husm. i Skjeggerød (se Andebu pgd., Husmannsplasser). 4. Idde, f. 1738, d. 1756. 5. Marte, f. 1744 i Skjeggerød. 1 sønn d. liten. Kristen flyttet ca. 1743 til Skjeggerød (s. d.), og bygslingsbruket hans ble visst da overtatt av leilendingen på nabobruket, Tor Gulbrandsen (se Bruk 2), som så bygslet hele Våle.

BRUK 2

Hans Nilsen ca. 1661—1706; sønn av Nils Hanssøn. G.m. Berte Hansdtr. 5 sønner nevnes, hvorav 1 d. ung. D. 1706, 55 år gl. Ved skiftet etter ham taksertes hans løsøre til 23 rdl., og gjelden utgjorde nøyaktig samme beløp. Hans etterfulgtes 1706 av

Kristen Halvorsen 1706—37. D. 1742, 78 år gl. 4 barn nevnes; sønnen Nils, f. 1702, kom til Ådne-stua. Bygslingen overtas 1737 av Tor Gulbrandsen (personalia, se ndfr.), som ca. 1743 også bygsler det andre bruket, og Våle blir nå ett-bruksgård.

Bruksnr. 1 (skyld mark 4,75)

Tor Gulbrandsen ca. 1743—63. Var fra Kittilsby «under Sognedalen på Ringerike»; hadde flere søsken i Andebu (på Ådne, Ø. Nøklegård, Hanedalen) og en bror på S. Istre i Tjølling. D. 1763, 58 år gl. G. 1) m. Malene Kristensdtr., d. 1743, 30 år gl. 5 barn: 1. Randi, f. ca. 1736, bor ug. hjemme i 1763. 2. Gulbrand, f. 1737, se ndfr. 3. Kari, f. 1738, g. 1762 m. Ivar Torsen Lerskall (se d.g.). 4. Mari, f. 1740, g. 1761 m. em. Amund Olsen Stålerød (se d.g.). 5. Kristen, f. 1741. G. 2) 1744 m. Kirsti Guttormsdtr. Omdal i Skjee, d. 1769, 77 år gl. Tor skjøt en sommersdag i 1738 to unge bjørner og i 1754 en voksen bjørn. Han eide part i Nedre Ambjørnrød. Ved skiftet etter ham sto boet i 123 rdl. netto. Blant løsøret: 1 sølvstøp m. innskrift «T.G.S. Aar 1761», 2 ½ rdl. (solgt for 4 rdl.), 1 sølvskje 1 ½ rdl., 1 liten do. 1 ¼ rdl., 1 kakkelovn 14 rdl., smieredskap 12 rdl., sagredskap 9 rdl., 1 kvinnesadel m. bissel 3 ½ rdl., 1 do. 2 ½ rdl., samt 1 lovbok [vel Kristian V's norske lov] 1 rdl. Dødsboets løsøre, bortsett fra nødvendig gårdsredskap m.v., ble solgt ved auksjon 20/7 1763. Som ny bygselsmann tiltrådte eldste sønn

Gulbrand Torsen 1763—98. F. 1737, d. 1802, g. 1767 m. Pernille Hansdtr. Døvle, f. 1743 på Ø. Skorge, d. 1827. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1769, kom til Kjærås (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes). 2. Mari, f. 1771, g. 1794 m. Abraham Kristensen Møyland, f. 1771 (se d.g., Bruk 1); de kom til Døvle (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Helvig, f. 1780, g. 1798 m. Kristoffer Rasmussen, se ndfr. Gulbrand solgte sin arvepart i Nedre Ambjørnrød til oppsitterne på Torp, men kjøpte snart, sammen med Halvor Pedersen Hynne, tilbake hele Nedre Ambjørnrød; solgte igjen i 1765 og 70 til oppsittere på Nøklegård og Ellefsrød. Ved skiftet etter ham sto boet i 199 rdl. netto. Bygslingen ble overtatt av svigersønn

Kristoffer Rasmussen 1798—1858. F. 1774 på Vennerød i Arnadal, d. 1858; hans h. Helvig var f. 1780, d. 1865. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Lars, f. 1799, kom til Bråvoll (se d.g.). 2. Helene Marie, f. 1802, d. 1821. 3. Rasmus, f. 1811, kom til V. Flåtten (se d.g.). 4. Gullik, f. 1816, kom til Herre-Skjelbred (se d.g., Bruk 1 a). 5. Hans, f. 1825, se ndfr. Kristoffer kjøpte i 1822, ? av Lange-vannskogen (kalt «Vålestykket») av Halvor Andersen Stålerød (se Stålerød, bnr. 7). I 1833 kjøpte han V. Flåtten, som han i 1836 overlot til sønnen Rasmus. Etter Kristoffers død ble bygselsbrev på Våle utstedt til yngste sønn

Hans Kristoffersen 1858—96. F. 1825, d. 1902 i Tønsberg, g. 1850 m. Maren Andrine Hansdtr. Døvle, f. 1831, d. 1895. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1851, g. 1882 m. Karoline Johanne Pedersdtr. Øvre Serkland i Våle, drev Nedre Serkland 1884—1903. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1877 m. styrm. Hans Rasmussen fra Tveitan i Sem (sønn av ovennevnte Rasmus Kristoffersen, som en tid også hadde Tveitan); de bodde i Tønsberg. 3. Hanna Martine, f. 1871. Hans Kristoffersen var med og stiftet Andebu Landboforening i 1867; var 1870— 73 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Bygslingen av Våle ble i 1896 overtatt av

Anton Helgesen 1896—1932. F. 1857 på S. Holt i Ramnes (faren Helge Olsen kom senere til V. Hotvedt, bnr. 10, s. d.), d. 1933, g. 1898 m. Marthine Hansdtr., f. 1863 på Vinnelrød-pl. (s. d.), d. 1935. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Helge Wåle, f. 1902, journalist, d. 1978; ug. Etter eks. artium på Voss Landsgymnas arb. han en tid i «Tunsbergeren», Tønsberg, senere ansatt i «Vest-Oppland», Gjøvik, deretter fra 1937 til krigsutbruddet i «Oppland Arbeiderblad». Satt fra 1942 til frigjøringen i tysk fangenskap på Grini, og i «Grini-boken», bd. I og II, har han i to lengre avsnitt gitt skildringer av livet i fangeleiren. Fra 1945 til 1972 journalist i «Arbeiderbladet», Oslo, hvor han i en lengere periode var stortingsmedarb. Hadde betydelige historiske og biografiske kunnskaper og skrev mange artikler om slike emner både i «Arbeiderbladet» og i lokalpressen i Vestfold. Har skrevet avsnittet om «Prester i Andebu» i Andebu Bygdebok, bd. I. (Jfr. intervju 1 «Arbeiderbladet» 26/8 1972.) 2. Hans Kristian, f. 1905, se ndfr. 3. Astrid Marie, f. 1907, ansatt Sem Pleiehjem, ug.; bosatt Sem. Anton Wåle, som i 1917 for kr. 20 500 hadde fått kjøpt gården av Anders Madsens legat, solgte den i 1932 (tgl. 1933) til sønn

Hans Wåle 1932—39. F. 1905, g.m. Ragnhild Kringen, V. Kverne i Arnadal, f. 1906, d. 1972. Barn: 1. Olav Anton, f. 1939, organisasjonssjef i Sems Sparebank, g. 1963 m. Else Lid, Ramnes, f. 1940; overtok gården på Kverne 2.. Elise Marie, f. 1942, g. 1965 m. Tore Dahl Svendsen, Porsgrunn, f. 1939; bosatt Nevlunghavn. 3. Arild Kringen, f. 1946, g.m. Aud Tvindesæter fra Brandbu, f. 1943; bosatt Vik, Sem. — I 1934 ble utskilt bnr. 2, i 1935 bnr. 3, 4 og 5, og i 1939 bnr. 6 (se disse nr.). Wåle, som i 1939 flyttet fra Andebu og overtok svigerfarens gård på Kverne, gjorde i sine ungdomsår i Andebu en betydelig samfunnsinnsats, bl.a. som form. i ungdomslaget, skytterlaget og idrettslaget (selv en god skytter og skihopper) og i tre år form. i Andebu Bondelag. I Stokke var han i en årrekke en ledende skikkelse i det kommunale og politiske liv, bl.a. som ordfører i 8 år. I 1939 (tgl. 1941) solgte han Våle for kr. 20 200 (hvorav for løsøre kr. 3000) til

Ingar Stålerød 1939—46. F. 1906, hvalf. og gbr., d. 1960, g. 1931 m. Karoline Marie Skjelland, f. 1910. Barn: 1. Oddvar Abraham, f. 1937, se bnr. 3. 2. Inger Lise, f. 1943, se bnr. 8. Eide siden 1935 også bnr. 3 og 5 (se disse nr.). I 1946 ble utskilt bnr. 7 og 8 (se disse nr.). Stålerød solgte Våle i 1946 for kr. 36 500 (hvorav for løsøre kr. 12 000) til Severin Gundersen, som i 1948 for kr. 26 500 solgte videre til

Markus Vestby 1948—73. F. 1905 i Kvelde, d. 1973, g.m. Judith Riis fra Ramnes, f. 1919. Barn: 1. Jan, f. 1940, se ndfr. 2. Heidi, f. 1950, g.m. bedriftsøkonom Nils Olaf Evensen fra Sandefjord, f. 1956; bosatt Sandefjord. I 1949 ble utskilt bnr. 9 (s. d.). Enken Judith Vestby hadde gården 1973—77, da den ble overtatt av sønnen

Jan Vestby 1977—- F. 1940, sjøkaptein, g.m. Anne Karin Pedersen fra Bergen, f. 1940.

Bnr. 1 har 134 mål jord og 150 mål skog, mest barskog og beliggende nordvest for innmarken. I senere tid lagt ca. 8000 m drensgrøft og bygd ny utvei mot øst. Hage med frukttrær og bærbusker; kjøkkenhage. Bebyggelse: Framhus glt., restaurert, uthus glt., ombygd 1942, bryggerhus, meget glt., ny kårbygning. Innrettet borevannsanlegg med dypvannspumpe i 1952. Tidligere var det innlagt vann i fjøset fra brønn. På eiendommen ligger Andebu Skiklubbs første skibakke, «Vålebakken». Det første premierenn i hovedsognet ble holdt her i 1919 (se også Kulturbindet, s. 594).

Marknavn (i innmarken): Revævennæ, Skurven.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 6 kuer, 7—8 ungdyr, 5 griser. Tilsådd areal: 35 mål havre, 20 mål bygg, 5—6 mål poteter, 6 mål kålrot.

Bruksnr. 2 og 4, Haug (skyld tils. 7 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1935 og for tils. kr. 788 solgt til

Sigurd Kjæraas 1935—. F. 1913 i Struten, musiker og pianostemmer. Bygde framhus og uthus her. G.m. Magnhild Skjelland, f. 1917. Magnhild Skjelland Kjæraas tok i sin ungdom sangundervisning med flere lærere, bl.a. med Dagny Sandvik i Oslo. Hun har en meget god altstemme, og har gjort seg avholdt i vide kretser med sin sangopptreden i begravelser og brylluper. Har opptrådt som solist i kirkekonserter og har sunget inn flere religiøse plater på Lutherstiftelsen. Fru Skjelland Kjæraas er også en utmerket oppleser, og hun gjorde stor lykke høsten 1977, i TV-posten «Husker du?» med Odd Grythe, da hun både sang og leste historier på gammel Andebu-dialekt. (Intervju i Tbg. Blad 9/8 78.)

Bnr. 2 og 4 er på tils. 5 mål jord og ½ mål skogtomt. Hage med frukttrær og bærbusker.

Antikviteter: Lenestol fra 1779 og en annen stol i rokokkostil; begge er kommet fra Struten.

Bruksnr. 3 og 5, Solbakken (skyld tils. 13 øre)

Utskilt 1935 fra bnr. 1 og for kr. 1200 solgt til Ingar Stålerød (personalia, se bnr. 1), som bygde framhus, uthus og hønsehus her. Stålerød, som i 1939 kjøpte bnr. 1, solgte 1940 bnr. 3 og 5 for kr. 11000 til faren Abraham J. Stålerød. Denne solgte i 1946 for kr. 12 000 tilbake til Ingar Stålerød, som s.å. også ble eier av bnr. 8, «Hestehagen» (s. d.). Etter Ingar Stålerøds død 1960 ble bnr. 3, 5 og 8 overtatt av enken Karoline Stålerød, som giftet seg igjen m. verkstedarb. Oskar E. Svanevik og flyttet til Sem. I 1974 ble bnr. 3 og 5 overtatt av sønn

Oddvar Stålerød 1974—. F. 1937, ingeniør, g.m. Shirley Jean Nash, f. 1933 i Oklahoma.

Bnr. 3, 5 og 8 har en samlet matrikkelskyld på 24 øre. Eiend. har 12—14 mål innmark og ca. 10 mål skog (hvorav ca. 3 mål er frasolgt til tomt for bnr. 9). Hage med frukttrær og bærbusker. Det meste av innmarken er nå regulert til boligfelt.

Bruksnr. 6, Østli (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1939 og av Hans Wåle for kr. 300 solgt til Nils Schjelsbæk, eieren av Døvle, bnr. 2, (s. d.). Senere eiere: Andebu kommune 1953—55, lensmann Hans Bjørnstad 1955—71 (fra 1956 lensmann i Stokke), Wegger & Kvalsvik A/S 1971—73, Kjell Solø 1973—, sjøkaptein, fra Oslo, f. 1928, g.m. Ruth Elisabeth Wenche Solheim fra Oslo, f. 1933; eier også den tilgrensende bebyggelse på Døvle (se d.g., bnr. 2) og er bosatt der.

Bruksnr. 7, Smiehaugen (skyld 5 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1946 og av Ingar Stålerød for kr. 500 solgt til Einar Gulliksen Sem, eieren av Døvle, bnr. 3, som bnr. 7 senere følger.

Bruksnr. 8, Hestehagen (skyld 11 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1946. Eier Ingar Stålerød til hans død 1960, deretter enken Karoline Stålerød, senere g. Svanevik. Fra 1974 overtatt av datteren Inger Lise Sørensen, f. 1943. — Ubebygd skogparsell.

Bruksnr. 9, Jotheim (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 8 i 1949. Ingar Stålerød hadde bygd hytte her i 1946. Solgte 1949 til

Singvald Jensen 1949—-79. F. 1916, var fra Kongsberg, d. 1979, g.m. Margaret Florence Rønning, f. 1921 i Tønsberg, vokste opp i Sandsvær. 3 barn: 1. Anne Kristine, f. 1946, g.m. kjemiing. Bent Johansen fra Råel, f. 1943; bosatt Gulskogen, Drammen. 2. Dag Rønning Jensen, f. 1947, ingeniør, g.m. Dagny Elisabeth Olsen fra Tønsberg, f. 1949; bosatt Tolvsrød, Slagen. 3. Inger Johanne, f. 1955, g.m. ing. og gbr. Oddvar Tørrestad, Sandefjord, f. 1951. Jensen bygde 1960—62 nytt framhus, uthus og garasje. Han var el. montør, ansatt i Sem Elektro A/S, Sem. Hadde tidligere vært møllermester på Hagnes Mølle o.a.st., sist på Bakke Bruk i Våle. Var 1943—45 i tysk krigsfangenskap. — Eiendommen, som er på ca. 3 mål, tilhører nå enken Margaret Jensen.