85
redigeringer
Endringer
Selvom altså oppsitterne på Kjærås i lange tider var leilendinger, kom de ved dyktighet og rikdom til å spille en betydelig rolle i bygda. Dette gjelder kanskje særlig 1600-tallet, da en av oppsitterne endog ble lensmann i Arendal skiprede (og dermed for en stor del av Andebu).
''Ole (Oluf) '' heter brukeren i 1593 og 1605; d. før 1615, da enken har gården. Han var visstnok den første sorenskriver (tingskriver) i Arendal skiprede. Sorenskriverstillingene ble opprettet i 1591 etter begjæring fra den norske adel under Christian IV`s hyldning på Akershus s.å. (hvor forøvrig Ole Kjærås møtte fra Andebu); sorenskriveren skulle være lagrettens hjelpesmann og fungere som
Ole Kjærås nevnt som sorenskriver i forskjellige forretninger. Som oppsitter etterfølges han av sønnen
''Jakob Olssøn '' ca. 1617—44. Han var lensmann ca. 1625—ca. 1635, var stor jordegodseier og hovedsognets rikeste mann. (Om lensmannstillingene i alminnelighet, se Kulturbindet, s. 379 ff. og L. Berg, «Andebu», s. 139.)
Jakob Kjærås var g.m. Else, datter av borger i Tønsberg Lars (Laurits) Kristoffersen; denne eide part i Søndre Sem i Sandar, som Jakob etter hvert ble nesten eneeier av. En bror av Else var den rike Tønsbergkjøpmann og store jordegodseier Anbjørn Larssøn. Jakob har nok også fått midler gjennom hustruen. Else d. 1669 og overlevde sin mann med hele 25 år. Av Jakobs og Elses barn vokste opp 1 sønn og 7 døtre: 1. Lars, overtok gården, se ndfr. 2. Marte, visstnok g.m. Tolf Tolfssøn Østre Sem i Sandar. 3. Barbro, g.m. Nils Mathiassen Vestre Hotvedt. 4. Viveke, g.m. Mikkel Store-Dal. 5. Mari, g.m. Even Torp. 6. Sara (sinnssyk), d. ug. på Kjærås 1685. 7. Anne, g.m. Erik Ruelsrød. 8. Randi, g.m. Mads Erikssøn Sjuestokk i Stokke. Som vi ser, ble døtre av Jakob inngiftet i noen av bygdas rikeste og mest framtredende slekter. Skiftene etter Jakob og Else er ikke i behold. Kjærås-slekten ble etter hvert svært tallrik og spredte seg vidt omkring, både i Andebu og med greiner til Sandar og Stokke. Men medlemmene holdt hårdnakket fast på sine smålodder i den gamle slektsgården til langt ut i det følgende århundre. Etter Jakobs død i 1644 ble bygslingen av Kjærås overtatt av eneste sønn
''Lars Jakobssøn '' 1644—72. D. 1672, henved 60 år gl. Drev først gården sammen med moren, Else Larsdatter. Vi kjenner ikke hustruens navn. Hadde minst 10 barn, hvorav 5 døde små. Om de øvrige kan nevnes at Jakob overtok etter faren (se ndfr.), Abraham bodde på Østre Tue i Sandar, Augrim på Bjuerød, og Isak hadde halve Østre Sem i Sandar. Mye av farens gods ble skiftet ut til hans mange søsken. Men Lars, som jo eide lite i Kjærås, hadde fortsatt betydelige jordlodder annensteds. Foruten parter overtatt etter faren, f.eks. i Østre Sem, eide han bl.a. Nedre Holand og 18 mk. smør i Himberg under Hundsrød.
Omkr. 1655 ble Kjærås delt, og den andre halvparten ble overtatt av Hans Halvorssøn (se Bruk 2); Lars beholdt sin halvdel (se Bruk 1).
Lars Jakobssøn fortsatte på denne halvdel til sin død. Bygslingen ble så overtatt av sønn
''Jakob Larssøn '' 1672—ca. 1720. F. 1645, d. 1725; hustruen d. 1715, 61 år gl. 7 barn: 1. Siri, f. 1675. 2. Marte, f. 1678. 3. Lars, f. 1681, g. 1) m. Signe Svendsdatter Skjelland; de kom til Gulli (s. d., hvor personalia finnes); g. 2) m. enken Anne Reiersdatter på Møyland, de flyttet først til Nedre Holand, deretter til Møyland (s. d.). 4. Kristoffer, f. 1683, overtok etter faren, se ndfr. 5. Kristen, f. 1687, g.m. Mari Svendsdatter Skjelland; de bodde først på Nedre Holand (s. d.), så på Nedre Torrestad i Sandar (se L. Berg, «Sandeherred», s. 203). 6. Ole, f. 1689, kom først til Nedre Holand, så til Døvle (s. d., hvor personalia finnes). 7. Jørgen, f. 1694, bodde på Sletholt, Gjerla, Bjørndal og til slutt på Berge (s. d., hvor personalia finnes).
Jakob etterfulgtes som leilending av sønn
''Kristoffer Jakobsen '' ca. 1720—46. F. 1683, d. 1748. G. 1) m. Randi Hansdatter fra Vestre Haugan, f. 1696, d. 1724. 3 barn: 1. Anne, f. 1720, d. tidlig. 2. Else, f. 1721, g.m. Jørgen Kristensen Møyland; de kom til Gulli (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Idde, f. 1722, g.m. Hans Jakobsen Kjærås d.e., se ndfr., Bruk 2 b. G. 2) m. Mari Kristensdatter Møyland, f. 1707. Kristoffer og Mari fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 4. Jakob, f. 1727, overtok gården, se ndfr. 5. Randi, f. 1730, g.m. Guttorm Andersen fra Gran; de kom til Mørken i Ramnes og deretter til Myre i Høyjord (se d.g., Bruk 1 a). 6. Kristen, f. 1732, d. 1750 (vanfør og skrøpelig). 7. Ole, f. 1735, dragon, d. 1761 i Holstein, ug. 8. Anders, f. 1737, d. 1770, g. 1766 m. Helene Iversdatter Åsrum i Hedrum, d. 1767. — Kristoffer Jakobsen sto seg godt økonomisk og lånte adskillige ganger ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene deres, således til Ole Jensen Torp, Ingebret Taraldsen Gulli, Jon Andersen Haugberg og Simen Pedersen Lefsrød i Kodal. Han ervervet betydelige lodder i Gulli, Døvle og V. Haugan og fikk med hustruen gods i Møyland, som han i 1740 solgte til svogeren Simen Kristensen. Kristoffer eide lite i Øde-Kjærås, men han bygslet i lengre tid ¼ av dette bruk. Ved skiftet etter ham i 1748 sto boet i 266 rdl. netto. Blant løsøret nevnes: 1 sølvbeger med bokstavene C.I.D. og H.C.D., vektig 8 lodd for 4 rdl. (dette sølvstøp fikk sønnen Kristen som gave fordi han var skrøpelig og vanfør); 1 sølvbeger med bokstaver O.L.S. og M.A.D., vektig 4 lodd for 2 rdl.; 2 sølvskjeer med bokstaver C.I.S. og M.C.D. for 2 rdl. 2 ort. Av bøker: Gerners huspostill og Det nye Testamente. Enken Mari giftet seg igjen 1750 m. Søren Olsen; de kom til Bångunnerød og Mørken i Ramnes, hvor Mari d. 1761; Søren d. 1764 på N. Ektvedt. — Neste leilending var sønn
''Jakob Kristoffersen '' 1746—76. F. 1727, d. 1776, g. 1752 m. Mari Hansdatter Øvre Skjelland, f. 1732. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1755, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1767, g. 1786 m. Anne Paulsdatter Jonsrud i Våle, hvor han hadde gård; kom senere til Bettum og Søndre Lærum i samme bygd, d. 1837 på Haga i Våle. 3. Anund, f. 1772, d. 1845 på Hjelmtvedt i Våle, g. 1793 m. Kari Eriksdatter, d. 1826; hadde 1793—1803 gård på Rånnerud i Våle, deretter på Bettum i samme bygd. — Som sin far og bestefar var Jakob meget vel situert og lånte ut penger til mange sambygdinger. I 1760 sto han tiltalt for «utilbørlig oppsetsighet mot øvrigheten» (sakens detaljer fremgår ikke av tingboken) og ble dømt til å betale 5 rdl. til Akershus stifts tukthus, 5 rdl. til Andebu fattigkasse og 25 rdl. i saksomkostninger. I 1757 kjøpte han 1 ½ bpd. smør i Møyland av onkelen Simen Kristensen; solgte det igjen 1769 til Simens sønn Kristen. S.å. kjøpte han et bruk på Rise i Skjee av Kristen for 464 rdl., men solgte det igjen snart etter. Jakob eide halve Øde-Kjærås og en betydelig part i Gulli. Ved skiftet etter ham viste boet en meget stor netto, hele 1813 rdl. (hvorav løsøre for 231 rdl.); 8 debitorer skyldte boet penger. Blant løsøret nevnes: 2 store tinnfat, 2 rdl.; 1 kobberkjele, 4 rdl.; 1 rød kirkeslede, 3 ½ rdl.; ½ part i sagredskap, 7 rdl.; 1 datter giftet seg igjen 1779 m. em. Kristen Tormodsen Bettum i Våle, f. 1717. Etter Jakob fulgte eldste sønn
''Hans Jakobsen '' [d.y.] 1779—1813. F. 1755, d. 1813. G. 1) 1779 m. Kari Jakobsdatter Tveitan, f. 1760, d. 1786. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mari, f. 1781,g. 1801 m. Kristen Hansen Taranrød (se d.g.). 2. Inger Marie, f. 1784, g. 1803 m. Kristen Olsen Halum (se d.g.). G. 2) 1786 m. Anne Mikkelsdatter Østre Flåtten, f. 1767 på Askjem, d. 1809. Hans og Anne hadde 7 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristoffer, f. 1791, se ndfr. 4. Kari, f. 1794, g. 1819 m. Ole Torsen Lerskall (se d.g.). 5. Maren Katrine, f. 1798. 6. Hans, f. 1803. 7. Anders, f. 1808, kom til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). Også Hans Jakobsen skjøttet sine finanser godt og lånte ut betydelige beløp; ved sin død hadde han utestående tilgodehavender på 1100 rbd. n.v. I 1782 solgte han ½ bpd. smør i Tveitan (ervervet gjennom hustruen) for 180 rdl. I 1809 solgte han sin halvpart i Øde-Kjærås for 1000 rdl. til sønnen Kristoffer. Ved skiftet etter Hans sto boet i netto 1220 rbd. n.v.; ved sin død eide han intet jordegods. Hans Jakobsen d.y. ble etterfulgt som leilending av eldste sønn
''Kristoffer Hansen '' 1813—66. Fikk bygselbrev på halve Kjærås av Carl Stoltenberg i 1820. F. 1791, d. 1866, g. 1819 m. Gunhild Marie Eriksdatter Berg i Andebu (dtr. av lensmann Erik Helliksen), f. 1789, d. 1871. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1819. 2. Erik, f. 1824, se ndfr. 3. Anne Elisabet, f. 1828, g. 1858 m. Hans Kristian Larsen, f. 1822 på Bråvoll; de kom til Prestegården i Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Kristoffer eide halve Øde-Kjærås, som han i 1809 hadde kjøpt av sin far. Han skilte i 1861 ut en part, som han solgte til sønnen Erik (se bnr. 5) og bygslet selv fortsatt resten (se bnr. 4).
Vi går nå tilbake til delingen av Kjærås ca. 1655 og følger den annen halvdel.