73. Sukke

73 Sukke

Navnet, som også finnes flere andre steder på Østlandet, betyr iflg. Rygh «forsenkning, fordypning» (jfr. Andebu-dialektens «sokk» med same betydning og verbet sekke «synke»). Det skrives 1593 Sucke, 1668 og 1723 Suche, 1801 Sucche, 1838 og senere Sukke. — Gårdsnavnet Sukke finnes i Vestfold dessuten i Andebu sogn, i Botne og i Fon. På 1600- og først på 1700-tallet nevnes to underbruk, Holan (et engestykke) og Hundsåsen (et skogstykke); disses betydning er usikker, da skrivemåten er svært varierende. Det første har vi enda en levning av i Holan bru.

Bålag: Sjue-gårdene, Nedre Prestegården, Østre Høyjord (Høyjordsenga), de tre nordre Sønset-gårdene, samt de andre Sukke-gårdene (med Heimdal).

Skylden. Sukke var før 1667 fullgård, med skyld 1 skpd. mel. Underbrukene hadde i skyld: Holan 1 ½ ort og Hundsåsen 1 ort. Dessuten ble fossen regnet særskilt. I 1667-matrikkelen blir Sukke med underbruk satt for tredingsgård og får i samlet skyld 1 ½ skpd. tunge, fordelt slik: hovedbølet 1 skpd., 4 lispd., Holan 4 lispd., Hundsåsen 2 lispd. Fossen var lenge ikke særskilt skyldlagt; i 1681 sattes den ved takst i 3 ½ lispd. tunge, i 1723 i 3 lispd. tunge. 1838 (hele Sukke): 7 daler 1 ort 6 skill. 1888 og 1904: 12 mark 60 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Geiter	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	1	8	6	8	4	1
1667	1	2	8	4	6			42	Sår 10 t, trær 4 t
1723	1	1 ½	9		6			32	1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 9 t, 4 skj. havre
1803	2	2	8						10 à 12 t
1820	2	2	9						8 t havre
1835	2	3	8		10	2			¼ t rug, 1 ¾ t bygg, 13 t havre, 7 t poteter
1865	1	3	10		7	2		120 skpd.	½ t hvete, 2 t bygg, 7 t havre, 4 t poteter	6 7 5 5
1875	2	4	10	11	14	3			⅝ t hvete, 1 ½ t bygg, 11 havre, 11 ½ t poteter.

Matrikulerte bruk.

• 1838: 3
• 1888: 3
• 1904: 5
• 1950: 16

Antall personer.

• 1711: 2
• 1801: 9
• 1845: 11
• 1865: 10
• 1891: 16

Andre opplysninger.

• 1667: Skog til hustømmer og smålast. Intet rydningsland; humlehage has. Sag og kvern til husbehov.
• 1723: Skog til husbehov. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart.
• 1820: Skog til husbehov, slett havn. Lider av vannflom.
• 1865: God beliggenhet, stenig grunn. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 27 spd. Innmarken mest av god eller middels beskaffenhet.

Sukke var ¾ dragonkvarter fra ca. 1750.

Sag og kvern.

Sukke-fossen var regnet for den verdifulleste i sognet og ble tidlig ansett som en egen eiendom som omsider også fikk særskilt skyld. Her var både sag og kvern.

Saga nevnes alt 1615 med en skur på 450 bord det året. Noen skurtall videre utover på 1600-tallet: 1630: 300 bord, 1635: 500, 1643: 50, 1661: 1500; som en ser, svært varierende. I 1649 skattet den 4 rdl. Ved forordningen av 1688 ble Sukkesaga «priviligert», med årlig bevilget kvantum på 840 bord. I den følgende tid ble det dog til dels skåret adskillig mer; således i 1720 over 1500 bord, året etter 840, det bevilgede kvantum; 1724 igjen 960 bord, osv.

Sukke-fossen må i gammel tid ha hørt under Herre-Skjelbred. Den oppføres nemlig 1625 i Rosenkrantz'enes jordebok over Skjelbred gods og settes for en avgiftsverdi av 6 daler. Det tilføyes: Sukke sag «tilholder Gunde Lange sig og lader bruge». Dette betyr muligens at det var tvist om eierretten mellom Rosenkrantz'ene og Gunde Lange, som den gang eide begge Høyjordsgårdene. Fossen oppføres dog ikke senere under Skjelbred, heller ikke blant Langes gods. Fossen og saga fulgte etter hvert gården og kom dermed på oppsitternes hender, men i 1754 ble halvparten i den kjøpt av oberstløytnant Hagemann, som s.å. selger videre til 6 Holmestrands-folk for 300 rdl. En av disse, Ole Heegaard, får kort etter skjøte på saga for 346 rdl.; han selger den 1767 til eieren av Sukke, Nils Madsen. S.å. kjøpte Mikkel Evensen Myre ¼ i Sukke-saga; denne part forble lenge hos oppsitterne på Myre. I 1780 fikk Sukke-saga ny sagbruksbevilling, også nå på 840 bord årlig kvantum, til utførsel ved Tønsberg tollsted.

Ved en skjønnsforretning i 1787 heter det at sagbrukets hus er gamle, så nye må bekostes. Også redskapen er gammel, men til dels brukelig. Reparasjon av saghus og redskap vil koste 40 rdl. I 1816 holdtes besiktelse av saga. Saga hadde ett blad, og vassdraget var tilstrekkelig høst og vår. Vannfallet er måtelig, så saga går noe langsomt. Det var f.t. lite tilgang på tømmer fra Sukke og Myre, da skogen var svært uthugget. Annet tømmer (særlig fra Sønset) skjæres sjelden. Lagrettet fant at det årlig kunne skjæres 6 tylfter tømmer. — Sukke-saga ble drevet til ca. 1890.

I 1661 og 1667 nevnes kvern til husbehov, og i 1723 at gården i samme foss som saga har en flomkvern til husbehov, med halv damstokk med Østre Høyjord. 1770 ble Sukke-kverna, med 1 par steiner, satt til 64 skill, i årlig avgift. Kverna var for det meste i oppsitternes eie.

Om Sukke-mølla, se bnr. 5.

Eiere

Ca. 1600 eier Even Østre Rugland i Brunlanes part i Sukke, og i 1624 hører vi at sønnen Anstein Evenssøn eier ½ skpd. mel i gården. Anstein solgte snart Sukke-parten, som fra 1636 sees å tilhøre Kjell Ommundrød (Amundrød) i Brunlanes; Holan eies i 1630 av Reiar Grytenes i Våle. I 1649 eier Kjell Ommundrød fortsatt halvparten og har bygselen, mens oppsitteren Nils og Peder Fon hver har ca. ¼ . I 1661 er oppsitteren kommet seg såpass opp at han eier halve hovedbølet, begge underbrukene og noe i fossen. Den andre halvparten av hovedbølet og halve fossen eies av Kjell Ommundrøds arvinger. Bygselretten er delt. Ommundrød-folket beholdt mindre lodder i Sukke enda en tid, men hovedparten tilhørte oppsitterslekten. Denne blir etter hvert, særlig ved giftermål, velstående, og i 1690-åra ble oppsitteren eier av hele gården. Senere har Sukkes oppsittere vært selveiere. Se ellers under Brukere.

Brukere

I 1590-åra bor Reiar her; deretter skifter oppsitterne raskt: ca. 1605 Peder, i 1612 Jon, 1613 og 17 Nils (samtidig også en Anders). Fra 1620-åra til sin død i 1640 er Ole bruker. 5 barn nevnes: Peder, f. 1627; Nils, f. 1629; Ragne, f. 1634; Gunhild, f. 1637, d. ca. 1678, g. m. Simen Sebjørnssøn Vestre Dal i Ramnes, som senere kom til Valmestadrød (s.d.); Anders, f. 1640. Oles enke Ingeborg giftet seg igjen med

Nils Mortenssøn 1642-90. Han eide 2/3 av Ilestad, men fra først av ingenting i Sukke. I 1649 har han ervervet ca. 1/5 ; i 1650-åra selger han parten i Ilestad og blir eier av vel halvparten i Sukke. Etter hvert løste han inn mer, slik at han i 1668 eier ¾ av hovedbølet, begge underbrukene og halve fossen; resten eides fortsatt av Ommundrød-folket. Nils var lagrettemann i 1660- og 70-åra. Ut i 1670-åra skiftet Nils med barn og stebarn. Sukke fikk derfor i 70- og 80-åra svært mange lottseiere. En stedatter var blitt gift med Anders Knutssøn Døvle; han døde ung og etterlot seg en flokk døtre, som hadde arveparter her. En annen stedatter var gift til Valmestadrød. Selv hadde Nils med Ingeborg to sønner, Ole, f. 1642, og Morten, f. 1645. Morten kom til Hynne. Ca. 1675 delte Nils gården med Ole, som hadde gjort et godt parti, idet han var blitt gift med en av Even Torps døtre, Else, og med henne fikk arvelodder i Torpegodset. Ole nevnes 1679 som «skyss-skaffer». Nils Mortenssøn levde helt til 1690 og ble 87 år gl. Samtidig døde sønnen Ole; det var likferd etter far og sønn på samme dag, og «de kom i samme kiste», sier kirkeboken. Ole og Else fikk 6 barn, hvorav bare 4 vokste opp: 1. Even, f. 1676, bruker på Sukke, se ndfr.; 2. Jakob, f. 1679, se ndfr.; 3. Ingeborg, f. 1681, g. 1) m. Halvor Hansen Sjue, 2) m. lensmann Paul Pedersen Sjue. 4. Mari, f. 1684, g. m. Tor Kristensen Kolkinn.

Ole Nilssøns enke, Else Evensdatter, satt nå med hele Sukke noen år. Hun ble ca. 1694 gift igjen med Anders Larssøn av den rike Hundsrød-familien, og det Ble nå virkelig velstand på Sukke. De eide også Nordre Myre, halve Østre Nøklegård og parter i Vestre Nøklegård, Skaug og Berg i Andebu. Anders døde alt 1698, bare 38 år gl., og Else måtte for annen gang overta gården og nå også de øvrige eiendommer. Partene i Nøklegård og Berg solgte hun i 1704 til broren, den kjente Nils Evensen Bråvoll. Året etter overga hun Sukke til eldste sønn Even, mens Jakob (g. m. Eli Hansdatter, søster av broren Even Olsens hustru) fikk Nordre Myre (s.d.). Else døde 1709, 63 år gl. — som «en smuc kvinde», heter det i kirkeboken.

Even Olsen 1705—26. F. 1676, d. 1726. G. 1) m. Sibille Hansdatter fra Fuske i Arnadal, d. 1713. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: 1. Else, f. 1709, g. 1) m. Erik Hansen Nordre Myre (s.d.), 2) m. Morten Larsen Myre. Ved skiftet etter Sibille i 1713 sto boet netto i den betydelige sum 316 rdl. G. 2) m. Anne Ellefsdatter fra Årholt i Skjee. Even og Anne fikk 5 barn: 2. Sibille, f. 1715, d. 1742. 3. Ole, f. 1717, d. 1739. 4. Mari, f. 1720, d. 1739. 5. Eline (Helene), f. 1723, g. m. Ole Hansen Sukke (se ndfr.). 6. Anne, f. 1725. Even innløste i 1710 for 120 rdl. de arvelodder i Sukke og Myre som tilhørte hans bror Jakob (denne hadde 1707 flyttet til Vik i Sem og kjøpte senere også Aker og flyttet dit) og hans to søstre, Ingeborg og Mari. Even eide dermed helt ut både Sukke (med fossen) og Nordre Myre. Hustruens arvepart i Fuske hadde han tidligere solgt til Hans Vogn på Fossnes. Det var virkelig velstand på Sukke nå. Midler var kommet fra to gode gårder, Torp og Hundsrød. Sukke med underbruk og foss taksertes i 1713 til 150 rdl., Nordre Myre til 66 rdl. Og Even Olsen hadde en sølvkanne i huset til en verdi av 12 rdl., dvs. 1 ½ gang prisen på den beste hest og 4 ganger prisen på ei ku. Even døde 1726, og enken giftet seg igjen ca. 1728 med Asgaut Torstensen ca. 1728—49. F. 1705 på Prestegården i Høyjord, d. 1783 på Bøen. G. 1) m. Anne Ellefsdatter (se ovfr.), d. 1739, 43 år gl. 3 barn sammen: 1. Edel, f. 1729, g. m. Abraham Kristensen Herre-Skjelbred. 2. Even, f. 1733,se under Bøen. 3. Ingeborg, f. 1738, g. m. Ellef Abrahamsen Skatvedt. G. 2) 1740 m. Marte Andersdatter Bøen, f. 1703, d. på Bøen 1766. 2 barn, som begge døde små. Asgaut solgte i 1731 sin første hustru Anne Ellefsdatters arv i Myre (18 mk. smør) etter hennes første mann Even Olsen, til Erik Hansen Myre for 60 rdl. I 1732 kjøper han for 66 rdl. Jakob Olsen Viks arvepart i Sukke etter broren Even Olsen (11 lispd. tunge) og låner samtidig 84 rdl. av Jakob mot pant i de 2/3 han nå eier i gården (1 skpd. tunge, nemlig de 9 lispd. tunge Anne Ellefsdatter arvet etter sin første mann Even Olsen, pluss de 11 lispd. han nå har kjøpt av Jakob Vik). I 1749 kjøper Asgaut gård på Bøen (s.d.) og selger s.å.. sitt gods i Sukke ved odelsskjøte for 247 rdl. til

Ole Hansen 1749-52. F. 1725 på Gran. Hadde tatt gården ved odel på vegne av sin hustru Eline (Helene), som var datter av Even Olsen Sukke (se ovfr.), og som Ole hadde ektet 1748. Lånte 170 rdl. av kommandørkaptein Mohrsen i Tønsberg mot pant i gården. I 1750 selger Ole halve Sukke for 170 rdl. til Mads Eriksen og i 1752 den annen halvdel samt andel i sag og kvern for 150 rdl. til oberstløytnant Hagemann. S.å. flyttet Ole til Nordre Myre, som han hadde kjøpt i 1750; kom senere til Gran (s.d., hvor hans og familiens personalia er inntatt).

Sukke er da nå noen få år delt i to. Den ene halvdel eies fra 1750 av Mads Eriksen fra Huflåtten i Arnadal. Men han er gammel (d. 1765 78 år gl.) og selger 1757 sin part for 150 rdl. og opphold, til sønnen Nils Madsen (se ndfr.); om sagas og kvernas skjebne i disse år, se ovfr. under Sag og kvern. — Den annen halvdel (med kverna) eies av oberstløytnant Caspar Fredrik Hagemann fra 1752 til 54, da han for 120 rdl. selger til Nils Madsen (se ndfr.), som så driver denne halvdel til 1757, da han blir eier av hele Sukke.

Nils Madsen 1757—71. Sønn av ovennevnte Mads Eriksen; d. 1771, 45 år gl.; bror av Erik Madsen Huflåtten i Arnadal. Nils var korporal, senere sersjant. G. m. Mari Gulliksdatter, f. 1733 på Ilestad, d. 1780. Barn: 1. Jakob, f. 1753, bruker på Sukke, se ndfr. 2. Else, f. 1757, g. 1781 m. Aksel Ellefsen Bøen. 3. Mads, f. 1759, g. 1781 m. Edel Rasmusdatter Hotvedt, f. 1757; de kom til Mellom Sønset. 4. Mari, f. 1761, d. 1790, g. 1781 m. salmaker Anund Anundsen, Sukke-eie. 5. Anne, f. 1765. Nils lånte 1757 i forbindelse med kjøpet av gården 298 rdl. av Ole Heegaard; betalte tilbake i 1768. Han betalte i 1761 Erik Mortensen (da på Bjørndal i Kodal, senere på Bjune i Ramnes) 60 rdl. for hans odelsrett til Sukke (Eriks mor Else var datter av Even Olsen Sukke). I åra 1763—66 eide han også en part av Herre-Skjelbred. I 1767 kjøper Nils av Holmestrandsmannen Ole Heegaard sagbruket på Sukke samt «en oppbygd husmannsplass» for 346 rdl., men solgte s.å. ¼ i saga for 60 rdl. til Mikkel Evensen Myre (jfr. ovfr. under Sag og kvern). Ved skiftet etter Nils sto boet i netto 172 rdl. Etter hans død satt enken Mari Gulliksdatter i uskiftet bo fra 1771 til 1779, da hun for 450 rdl. og opphold solgte gården til eldste sønn

Jakob Nilsen 1779-86. F. 1753, g. 1779 m. Edel Ellefsdtr. Bøen, f. 1750. Barn: 1. Nils, f. 1781. 2. Ellef, f. 1784. 3. Mari, f. 1789 (på Skaug). Jakob flyttet 1786 til Skaug og solgte s.å. Sukke til to, Rolf Larsen og sønnen Abraham Rolfsen, med en halvpart på hver. Gården blir derved delt, og vi behandler videre de to parter hver for seg; se Bruk 1 og Bruk 2

Bruk 1

Rolf Larsen 1786-1811. Faren Lars Jonsen var kommet fra Komnes i Sandsvær og bodde på Nedre Lønn i Vivestad. Rolf var f. i Komnes 1734, d. på Sukke 1814. Han kom hit fra Øde (Nordre) Sønset (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Rolf hadde for halve Sukke med sag- og kvernerettigheter betalt 455 rdl. kontant (og betalte nok også samme beløp kontant for den annen halvdel, som ble tilskjøtet sønnen Abraham Rolfsen, se Bruk 2). Rolf solgte ved skjøte av 1811 sin halvdel for 500 rdl. + opphold (verdsatt til 140 rdl. pr. år) til sønnen

Abraham Rolfsen 1811—17. Hans personalia, se Bruk 2. Abraham eide i dette tidsrom hele Sukke, uten heftelser. I 1817 solgte han heromhandlede halvpart for 1 000 spd. + forbehold om opphold, til sin eldste sønn

Anders Abrahamsen 1817—69. F. 1798, d. 1869. G. 1820 m. Gunhild Marie Larsdatter fra Mellom Firing i Ramnes, f. 1798, d. 1870. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Lars Johan, f. 1823, d. 1878. Var i sin ungdom i Sverige og ble en dyktig smed, men førte et noe urolig liv og fikk ikke overta gården. G. 1874 m. Andrine Kristensdatter Sjuestua, d. 1935. 2. Inger Sofie, f. 1826, d. 1887 på Sukke, g. 1854 m. Kristian Guttormsen Gran; de kom senere til Sukke (se ndfr., bnr. 2). 3. Andrine Lovise, f. 1830, d. 1870, g. 1852 m. Kristoffer Larsen Bråvoll, f. 1828. 4. Karen Olea, f. 1835, d. 1903 i Botne, g. 1855 m. Ole Larsen Prestegården, f. 1830; de kom til Bråvoll (s.d.). 5. Abraham, f. 1840, overtok etter faren, se ndfr. Anders ervervet i 1820-åra også parter i sag- og kvernefossen under Østre Høyjord. Ved forretninger avholdt 1832 og 1841 foretok Anders og broren Lars den formelle deling av Sukkes innmark og utmark mellom seg. I 1845 kjøpte Anders også Lars' part (se Bruk 2). Anders satt nå med hele Sukke og rettighetene i Høyjordfossen. I 1851 kjøpte han også Myregårdenes rettigheter i Sukkesaga og fossen. Anders Abrahamsen var medlem av formannskapet 1840-43 og 1852—55, derav som viseordfører 1840—43 og 54—55. Ved skjøte av 1870 solgte enken og barna gården med rettigheter for 3500 spd. og opphold for enken (verdsatt til 150 spd. pr. år) til yngste sønn

Abraham Andersen, f. 1840, d. 1926, ugift. Han delte med én gang gården, idet han i 1870 solgte den ene halvdel til sin svoger Kristian Guttormsen Gran (se videre bnr. 2) og beholdt noen få år den annen halvdel (se videre bnr. 1).

Bruk 2

Abraham Rolfsen 1786-1829. F. på Øde Sønset 1767, d. på Sukke 1837. Eneste gjenlevende barn av Rolf Larsen (se Bruk 1). Prisen på denne halvdel var 455 rdl., som for Bruk 1. G. 1795 m. Ingeborg Åsmundsdatter fra Nes i Høyjord, f. 1774, d. 1836. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anders, f. 1798, se Bruk 1. 2. Lars, f. 1800, se ndfr. I 1794 kjøpte Abraham for 260 rdl. til uthugst «all den skog som måtte finnes» på Botn i Fon. I 1807 lånte han 600 rdl. av Andebupresten F. C. O. Faye. Han kjøpte i 1811 av sin far også den annen halvdel av Sukke, og hadde nå hele gården til 1817, da han solgte sistnevnte del for 1000 spd. til eldste sønn Anders (se Bruk 1). Abraham var en velholden mann, holdt et gjestfritt hus og var en meget ansett mann i bygda. Sammen med Jørgen Larsen Skarsholt ble han i 1814 valgt til å representere Andebu menighet på det møte hvor distriktets Eidsvollsmenn skulle utpekes. I 1822 kjøpte Abraham gården Botn i Fon for 500 spd. og i 1836 for 370 spd. et bruk på Herre-Skjelbred (s.d.). Sønnene Anders og Lars delte Botn mellom seg i 1841, men begge solgte sine Botn-parter igjen etter få år. I 1829 solgte Abraham sin gjenværende halvdel av Sukke for 1000 spd. kontant til sin yngste sønn

Lars Abrahamsen 1829-41. F. 1800, d. 1861, g. 1) 1835 m. Johanne Marie Jakobsdatter fra Nordre Hillestad i Botne, f. 1811, d. 1842 (av tuberkulose). 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Abraham, f. 1840, som senere overtok Nordre Hillestad etter faren. G. 2) 1843 m. sin kusine Anne Kirstine Nilsdatter fra Nes i Høyjord, f. 1821, d. 1898; de fikk 3 barn sammen. Ved et deledokument av 14/9 1832 fastslo Lars og broren Anders delingen av bruken av jorder og husbygningene, og ved en formell delekontrakt av 18/9 1841 ble delene mellom deres to halvparter av gården oppmerket. I 1841 kjøpte Lars for 3000 spd. Nordre Hillestad av svogeren Jørgen Skjørdal og flyttet dit. (Om Lars Abrahamsens og slektens videre skjebne, se Aksel og Olav Hillestads bok «En Vestfoldslekt: Familien Hillestad og tilknyttede slektsgrener», Holmestrand 1963, særlig s. 127 og flg.) Lars solgte i 1841 sin halvdel av Sukke med anpart i Høyjord-fossen for 2000 spd. til

Nils Hansen Botten. Nils døde imidlertid kort etter, og skjøtet for overdragelsen ble ikke tinglyst. Handelen ble da behandlet av skifteretten i hans dødsbo. Det ble avgjort at Nils Hansens kjøp skulle overtas av Even Kristensen (fra Sjue i Vassås), som fikk skjøte i 1845 (tgl. 1852). Even solgte igjen s.å. for 1400 spd. til eieren av den annen halvpart av Sukke,

Anders Abrahamsen 1845—69, som nå satt med hele Sukke til sin død 1869 (Anders' personalia, se Bruk 1). Gården gikk så over til sønnen Abraham Andersen (om ham, se Bruk 1 og bnr. 1) som i 1870 delte Sukke, idet han da solgte den ene halvdel til Kristian Guttormsen Gran (se videre bnr. 2) og selv beholdt den annen halvdel noen få år (se videre bnr. 1).

Bruk 3 (Myre-part i fossen og saga.)

Denne foss- og sagparten, som fra gammelt hadde hørt til på Myre, hadde gl. skyld 12 mk. tunge og blir i 1838-matrikkelen satt i 10 skill. I to omganger, i 1842 og 1844, selger Nirild Torstensen Myre rettigheten (sammen med parter av Myre) til Nils Nilsen Myre, som i 1851 selger den videre til Anders Abrahamsen, eieren av hele Sukke (se ovfr.); dermed inngår parten i hovedbølet og utgår som eget bruk.

Bruksnumre

Bruksnr. 1.

Oppsto ved den nye deling av Sukke i 1870 (se ovfr.).

Abraham Andersen 1870-73; hans personalia, se ovfr., Bruk 1. Abraham beholdt selv til 1873 denne del, som han da solgte til følgende bruker etter å ha skilt ut bnr. 3 (s.d.). Abraham selv, som var ugift, kjøpte så Søndre Høyjord, hvor han drev som handelsmann en tid. Deretter hadde han forskjellig arbeid; på sine gamle dager bygde han et lite hus på Berg i Høyjord, hvor han døde i 1926. Dermed var det ute med denne minneverdige slekt på Sukke.

Ole Hansen 1873-1902. F. i Lille-Dal (Norendal) 1843, d. 1925. Hadde tidligere vært i Lille-Dal og på Gran. G. 1873 m. Marte Marie Nilsdatter, f. på Sjulstad i Lardal 1839, d. 1908. Barn: 1. Hans, f. 1873, d. 1951, lærer ved Prestbyen skole 1900—04, deretter lærer i Sandar, Vaggestad krets, 1904—35. G. m. Mina Hansdatter Kjærås. 2. Nils, f. 1874, se ndfr. 3. Magna, f. 1876, ugift, d. 1927 på Sønset. I 1893 ble utskilt bnr. 4 (s.d.). Ved skjøte av 1902 solgte Ole gården for kr. 6700 til sine sønner Hans og Nils; Nils drev gården i alle år.

Nils Olsen 1902-22. Hans solgte i 1921 sin halvpart i gården for kr. 3000 til broren Nils. Denne, som var f. 1874, d. 1922, var også smed. Han ektet 1898 Johanne Marie Andersdatter Høyjord, f. 1873, d. 1962. Barn: 1. Margit, f. 1899, se ndfr. 2. Karen Lovise, f. 1902, g. 1924 m. hvalf. Lorents K. Berg, f. 1902, se ndfr., bnr. 9. 3. Olga Marie, f. 1904, g. 1928 m. jordbruksarb. Jakob Næss, f. 1902. 4. Aslaug, f. 1910, g. 1929 m. kjøpm. Thorvald Kristian Skaug, f. 1906. 5. Kristine, f. 1914, g. 1935 m. hvalf. Lars Evensen, f. i Lille-Dal 1907; de kom til Nordre Sønset (s.d.). Etter Nils Sukkes død satt enken Johanne Marie Sukke i uskiftet bo fra 1922 til 1943. I 1942 ble utskilt bnr. 12 (s.d.) og i 1943 bnr. 13 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1943 solgte Johanne Marie Sukke gården for kr. 25000 (hvorav for løsøre kr. 7000) til datteren

Margit Løken 1943—73. F. 1899 d. 1973, g. 1923 m. kjøpm., senere gbr. Aage Juliussen Løken, f. 1897 på Nordre Løken i Botne, d. 1977. Barn: 1. Oddvar, f. 1923, d. 1936. 2. Marit, f. 1924, g. m. drosjesjåfør Finn Baggerød, Horten. 3. Arne, f. 1927, d. 1944. 4. Ingrid, f. 1936, g. m. Odd Bakkeland, f. 1934. Aage Løken hadde tidligere vært kjøpmann på Ringshaug. I 1946 ble utskilt bnr. 14 (s.d.), i 1948 bnr. 15 (s.d.) og i 1949 bnr. 16 (s.d.). Løkens døtre Marit Baggerød og Ingrid Bakkeland overtok gården i 1977 og solgte den s.å. til

Sukke bnr. 1 NIBIO.

Knut Bærland 1977-2013. fra Slagen, f. 1948. Ifølge frivillig ordning med landbruksmyndighetene skal kjøperen beholde innmarken m/bygninger mens skogen dels tillegges nabogården (bnr. 2), dels blir utbyggingsområde for boliger og industri.

Anders Bærland 2013-. Anders Bærland, f. 1974 i Slagen, gartner, flyttet til Andebu 1980, sønn av Turid Bærland, f. 1946 og Knut Bærland, f. 1948 i Slagen. Samboer 1999 m. Lena Svartangen, f. 1980 Høyjord, datter av Berit Svartangen, f. 1956 og Bjørn R. Svartangen, f. 1953.

Bnr. 1 har ifølge opprinnelig bygdebok en matrikkelskyld på mark 4,17. Gården har ca. 90 mål innmark og 200 mål skog. Det er utskilt en rekke tomter etter 1950. Våningshuset bygd ca. 1740, restaurert ca. 1900, uthus bygd i 1890-åra. Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 15 høns.

Oppdatering 2017

Gården utgjør idag 199 mål, hvorav 100 mål er fulldyrket og skog etc. utgjør tils. 99 mål etter at bnr. 73 er lagt inntil og i tillegg gnr. 80 bnr. 3.

• Bebyggelse Våningshus er restaurert utvendig i 2003. Nytt tak, kledning og vinduer samt pipe.
• Drift. Nydyrket 5 mål og grøftet. Eget veksthus med kommersiell blomsterproduksjon.

Bruksnr. 2.

Oppsto ved den nye deling av Sukke i 1870, da Abraham Andersen solgte denne halvdel til svogeren

Kristian Guttormsen 1870-90. F. på Gran 1822, d. 1890. G. 1854 m. Inger (Ingeborg) Sofie Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887; de hadde tidligere hatt gård på Gran (s.d., hvor øvrige personalia finnes). Kristians arvinger solgte i 1896 bnr. 2 og 3 (s.d.) for tils. kr. 19900 til eldste sønn

Guttorm Kristiansen 1896—99. F. på Gran 1857, d. 1916 i Tønsberg. G. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870. Barn (1-3 f. på Sukke, de øvrige i Tønsberg): 1. Kristian Sukke, f. 1895, d. i Oslo 1978. Kom inn i Wilh. Wilhelmsens rederi i Oslo, hvor han avanserte raskt og i 1938 ble direktør for Den Norske Syd-Amerikalinje. G. 1940 m. enkefru Annichen Thea Linnekogel, f. 1900, datter av rittmester Carl Jacob Sommerfelt og h. Thora, f. Schweigaard. Var medlem av Norges Eksportråd, Fraktkontrollen, m.v. 2. Ingeborg Sofie, f. 1897, g. m. Thoralf Johansen, f. 1895, smed i Tønsberg. 3. Asbjørn Sukke, f. 1898, d. 1937 i New York. Kom inn i Wilh. Wilhelmsens rederi, som sendte ham til Amerika, hvor han hadde en betydelig stilling i rederiets avdelingskontor. G. 1922 i Baltimore m. Elise Annette Hansen. 4. Rolf Sukke, f. 1901, hvalf., g. m. Kamille Engebretsen, Nøtterøy, f. 1900; bopel Nøtterøy. 5. Gunnar Sukke, f. 1904, lagerekspeditør, ugift; bopel Tønsberg. 6. Knut Sukke, f. 1904, maskinist, g. m. Agnes Clarisse Høiseth, f. 1907 i Trondheim; bopel Oslo. 7. Ragnhild Sukke, f. 1907, kontorfullmektig, ugift; bopel Tønsberg. 8. Maren Sofie Sukke, f. 1910, hjemmeværende. 9. Aksel Sukke, f. 1912, d. 1918. — Guttorm Kristiansen var også møller og smed. Han flyttet 1899 til Tønsberg. Ved auksjonsskjøte tgl. s.å. ble bnr. 2 og 3 for kr. 12300 solgt til Guttorms bror

Anders Kristiansen 1899—1900. F. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864, d. 1934. Anders solgte i 1900 bnr. 3 og det utskilte bnr. 5 for kr. 5500 til Johan Bjerknes og sin halvdel av Sukke (bnr. 2) for kr. 8826 til følgende bruker og flyttet til Tønsberg, hvor han drev slakterforretning. D. 1909 etter en kjøreulykke.

Kristoffer Olsen Dahl 1900-03. Hans personalia, se under Nordre Sønset, bnr. 2. Han solgte i 1903 videre til sønnen

Olaf Kristoffersen Dahl 1903-10. G. m. Nikoline Nilsdatter fra Tuften i Vivestad, f. 1880, d. 1909. 4 barn født på Sukke, hvorav 2 døde som spebarn; de øvrige var: 1. Gudrun, f. 1904. 2. Kristoffer, f. 1906. Olaf Dahl flyttet til Oslo og solgte gården 1910 for kr. 14000 til Hans Nilsen Tuften. I 1913 ble utskilt «Ysteritomta» (bnr. 6, s.d.). Tuften solgte videre 1914 for kr. 29000 til

Thorvald Olsen Skjelbred 1914—24. Hadde tidligere hatt gård på Herre-Skjelbred (s.d., bnr. 22, hvor hans og familiens personalia finnes). Kjøpte i 1931 bnr. 8, «Eik» (s.d.). Thorvald solgte i 1924 gården for kr. 24 000 til sønnen

Hans Kristian Thorvaldsen 1924-34. F. i Aulesjord 1898, d. 1968. G. 1) 1923 m. Agnes Otilde Nilsen fra Lofterød på Nøtterøy, f. 1899 (far: styrmann Søren Nilsen), d. 1931. Barn: 1. Harry, f. 1923, sjåfør og sagarbeider, g. 1943 m. Kristine Helene Aulesjord, f. 1920, se også Østre Høyjord, bnr. 21. 2. Torbjørn, f. 1925; bor i Bærum. 3. Eline Marie, f. 1927, g. m. Johan Sommerstad, f. 1924; bopel Slagen. 4. Sverre, f. 1929. G. 2) 1936 m. Karen Mathilde, f. 1902, datter av Kristian Jørgensen Høyjord. Barn: 5. Bjørg, f. 1937, gift Andersen og bor på Eik i Slagen. Hans T. Sukke ble rammet av den økonomiske krise, og i 1934 ble gården ved tv.auksjon solgt for kr. 21200 til kjøpmann Carl Bjørnskau, Tønsberg. Ved auksjonsskjøte av 1935 ble eiendommen for kr. 24000 solgt videre til følgende bruker. Hans flyttet til «Eik» (bnr. 8) og arbeidet som sagmester.

Sukke bnr. 2, Kr. Sommerstads gård.

Kristian Sommerstad 1935—79. F. på Sommerstad i Andebu 1896, d. 1983, g. 1923 m. Karen Sofie Johansdatter Næss, f. 1896, d. 1979. Sommerstad hadde tidligere bestyrt Herre-Skjelbred for skipsreder Raaum og deretter vært forpakter på Andebu prestegård. Barn: 1. Johan, f. 1924, d. 2019, g. m. Eline Marie, f. 1927, d. 2016, datter av ovennevnte Hans Kristian Thorvaldsen; bor i Slagen. 2. Knut Jakob, f. 1929, d. 2006, kontorsjef hos Asbjørn Døvle A/S, Sem, g. m. Evi Bentsen fra Bergen, lærerinne i Høyjord. 3. Haldis Gurine, f. 1936, g. m. Olaf Bentsen, bankmann på Hønefoss; bor der. I 1938 ble utskilt bnr. 10 (s.d.) og i 1941 bnr. 11 (s.d.). Sommerstad har hatt mange kommunale tillitsverv.

Johan og Eline Marie Sommerstad 1979—91. Personalia, se ovenfor, overdro til sønnen:

Sukke bnr. 2 Gårdskart fra NiBIO.

Kjell Sommerstad 1991—2020. Kjell Sommerstad, f. 1955 i Tønsberg, salgsleder, flyttet til Andebu 1997 fra Tolvsrød, sønn av Johan og Eline Marie Sommerstad, g. m. Hanne Opsahl, f. 1958 i Kløfta. Barn: 1. Kjell Kristian Sommerstad, f. 1989 i Tønsberg, ingeniør, 2. Katrine Opsahl Sommerstad, f. 1992 i Tønsberg, sykepleier. Overdratt til sønnen

Kjell Kristian Sommerstad, 2020-.

Bnr. 2 har en iht. opprinnelig bygdebok en matrikkelskyld på mark 5,44. Gården har ca. 110 mål innmark og ca. 250 mål skog, mest barskog, og beliggende øst for innmarken, mot Ilestad-vannet. Det er utskilt en rekke tomter etter 1950; kommunalt boligfelt planlegges her. Inngjerdet hage, hvor Kr. Sommerstad har plantet ca. 30 frukttrær og endel bærbusker. Bebyggelsen består av framhus og uthus bygd ca. 1890, bryggerhus og hønsehus bygd 1939. Grasfrø avles på gården. Vannledningen utbedret av Kr. Sommerstad. Han hadde hele tiden eget treskeverk.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 8 ungdyr, 65 høns. Avling pr. mål: 180 kg hvete, 225 kg havre, 2000 kg poteter.

Oppdatering 2017

Gården utgjør i dag 470 mål, hvorav 190 mål er fulldyrket og skog etc. utgjør tils. 280 mål etter at det er kjøpt inntil 25 mål og solgt ut 7 mål.

• Bebyggelse:. Det er bygd nytt våningshus på 180 m2 i 1997.
• Drift:. Det er plantet 10 000 nye granplanter og senket/stensatt 174 m elv i 2014 samt 50 m i 2016. Ellers er drift stort sett som før, men oppdatert.

Bruksnr. 3 (skyld 91 øre)

Omfattet halvparten av sag- og kvernefossen (opprinnelig delvis tilhørende Østre Høyjord) med sag og mølle samt halvparten i sag- og mølletomta. Jfr. bnr. 5.

Utskilt fra bnr. 1 i 1873 og av Abraham Andersen ved skjøte av s.å. solgt til Kristian Guttormsen (se bnr. 2), hvis arvinger i 1896 solgte videre til sønnen Guttorm Kristiansen. Ved auksjonsskjøte av 1899 ble parten (sammen med bnr. 2) solgt til Guttorms bror Anders Kristiansen. Denne solgte s.å. bnr. 3 og 5 (s.d.) for tils. kr. 5500 til brukseier Johan Bjerknes, Lensberg, som i 1912 for kr. 6600 avhendet rettighetene til mølleeier J. A. Strøm (om ham, se bnr. 5). Etter dennes død i 1928 solgte enken parten for kr. 19 000 til mølleeier Lars Skjelbred (om ham, se bnr. 5).

1979—1993 Leif og Ragnar Skjelbred.

1993—1999 Ragnar Skjelbred

Sammenføyd 1995 m. bnr. 5, 32, og 39.

1999—2001 Sukke Mølle AS

2001—2004 Kvelde Mølle AS

2004— Ole Kristian Skjelbred. Ole Kristian, f. 1953 i Høyjord(Tbg), bonde, eldste sønn av Lars Johan Skjelbred, eier fra 1987 av gnr. 78, bnr. 8 hvor personalia gis, bosted Herre-Skjelbred 17.

Bruksnr. 4, Heimdal (skyld mark 1,05).

Utskilt fra bnr. 1 i 1893 og ved auksjonsskjøte tgl. 1894 for kr. 4000 solgt til

Heimdal ca. 1906. Til h. Samuel Egtvedts landhandel.

Samuel A. Egtvedt 1893—1911. F. 1861 på Søndre Ektvedt i Vivestad, hadde tidligere vært landhandler på Svinsholt i Ramnes. D. 1951 på Furu (se bnr. 7). G. 1885 m. Kristiane Marie Eriksdatter, f. 1859 på Ellefsrød i Andebu (senere kom familien til Gallis-Ødegården), d. 1941. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Karen Aranka, f. 1889, g. m. Kolbjørn Aadne, f. 1887, d. 1968, avdelingssjef ved Framnæs mek. Værksted A/S; bopel Sandefjord. 2. Agnes Marie, f. 1890, g. m. Olav Ellingbø, f. 1888, d. 1968, kontorsjef i Mobil Oil A/S Norge, hovedkontoret, Oslo; bopel Oslo. 3. Aleksander, f. 1892, d. 1954, lagermann ved Framnæs mek. Værksted; bopel Sandefjord. 4. Sigrid Elfrida, f. 1894, g. m. Hans Georg Hansen, f. 1885, d. 1939, salgsrepr. for Tønsbergs Margarinfabrikk; bopel Tønsberg. 5. Ragna Dorthea, f. 1900, g. m. Bjarne Egenes, f. 1896, d. 1944, bryggerimester ved Sandefjords Bryggeri; bopel Sandefjord. Her på Heimdal drev Samuel landhandel, først i et hjørnerom i framhuset, som var blitt bygd alt i 1888-89. Senere ble bygd uthus og særskilt hus for butikk og lager. Opprinnelig var tomta bare på et par mål; senere kjøpte Samuel inntil 40 mål innmark og et lignende areal skog. Han brøt også opp endel ny jord. I 1911 flyttet Samuel Egtvedt til Teglhagen ved Tønsberg og solgte eiendommen og landhandelen til følgende eier for kr. 21 500. I 1920 kom han tilbake til Høyjord (se Sukke, bnr. 7, «Furu»). Var medlem av formannskapet 1929—31 og i en årrekke med i Andebu Sparebanks styre og forstanderskap, og var formann i Østre Høyjords innkjøpslag.

Anton Larsen Kjæraas 1911-13. F. 1887 på Kjærås, d. 1959. G. 1911 m. Elise Marie Edvardsdatter Hallenstvedt, f. 1887, d. 1984. Barn: 1. Lars. f. 1912, utvandret til Canada 1928, skogsarb.; hustru Clara. Adr. Grand Forks, B.C., Can. 2. Erling, f. 1916 på Honerød, bensinhandler, Galleberg, g. m. Gudrun Hjartnes, f. 1926 i Strandebarm. 3. Kaare Olav, f. 1920 på Tveitan i Sem, avdelingsform. i Vestfold avd. av Norsk Sjømannsforbund. G. m. Aase Andersen, f. 1917 i Sandefjord. Bopel Sandefjord. Anton Kjæraas solgte Heimdal i 1913 til Thorvald O. Skjelbred, eieren av Sukke, bnr. 2 (s.d.), for kr. 24 500; denne solgte 1917 for kr. 27 500 tilbake til Anton Kjæraas, som i mellomtiden hadde hatt bnr. 2 på Honerød. Men alt i 1919 avhendet Kjæraas eiendommen og forretningen igjen for kr. 49 000 til Olav Holtung og kjøpte i 1921 Tveitan i Sem, som han solgte s.å.

Olav Holtung 1919-26. F. 1890 på Nordre Holtung i Fon, g. 1915 m. Laura Marie Løken, f. 1891 i Hillestad. 5 barn: 1. Oddmund Johannes, f. 1916. 2. Sverre, f. 1917. 3. Bjarne, f. 1920. 4. Ivar, f. 1922. 5. Ragnar, f. 1924. Holtung flyttet i 1926 til Revetal, senere til Sørli (Mellom Firing) i Ramnes, hvor han drev som rutebileier (flere oppl. under Mellom Firing, bnr. 5, i Ramnes bygdebok). Heimdal solgte han i 1926 for kr. 27 000 til

Eival Eugen Ellefsen 1926-28. F. 1892, g. m. Marta Elenore Larsen, f. 1897. Datteren Gerd, f. på Heimdal 1926. Ellefsen solgte igjen 1928 Heimdal og forretninger for kr. 28 800 til

Ole Sukke 1928-42. F. 1900 på Herre-Skjelbred, d. i Sem 1975. G. 1921 m. Trine Marie Skaug, f. 1900, d. 1967. Hadde tidligere hatt gård på Sjue i noen år (se gnr. 74, bnr. 7). 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Else, f. 1921, g. 1944 m. rutebilsjåfør Helge Gravdal, f. 1918. 2. Inger, f. 1923, g. m. gbr. Paul Lunde, Tjøme. I 1936 ble utskilt bnr. 9 (s.d.). I 1942 solgte Ole Sukke Heimdal til følgende eier for kr. 48 125 (hvorav for løsøre kr. 7 125) og flyttet til Sem, hvor han kjøpte hus og i mange år drev som sagmester.

Arthur Andersen 1942-43. F. 1909, g. m. Sigfryda Larsen, f. 1908; datteren Eli Johanne, f. 1942 på Heimdal. Solgte alt 1943 for kr. 51 500 (for løsøre kr. 9 000) til

Otto Storhaug 1943—50. F. 1912, g. m. Åsta Rokke, f. 1910. 2 barn f. på Heimdal: Brit Inger, f. 1944, og Åse, f. 1946. Storhaug solgte igjen i 1950 for kr. 44 500 til Anton L. Kjæraas, som hadde eid Heimdal en gang tidligere, se ovfr. Kjæraas som i tiden 1924—37 hadde drevet med skogsarbeid, dels i Canada, dels i Stokke, drev nå Heimdal og forretningen til sin død i 1959. Enken solgte 1960 begge deler til sin brorsønn

Jørgen Hallenstvedt 1960—90. F. 1918, d. 2003, sønn av Dina og Anton Hallenstvedt, g. 1947 m. Gudrun Gjelsås fra Arnadal, f. 1918, d. 2016, datter av Emma og Anton Gjelsås. Barn: 1. Bjørg Irene, f. 1949, g. m. Oddvar Sørensen, f. 1949; bopel Stavnum, Stokke. 2. Gunnar, f. 1954, d. 2018, g. 1975 m. Solveig Hasås, f. 1952; bopel Døvle, Arnadal. Jørgen Hallenstvedt var klokker i Høyjord 1968—78. Han eide også en gård på Døvle i Arnadal.

Bjørg og Oddvar Sørensen 1990—2013. Fra Stokke.

Birkelund og Sommerstad AS 2013—2016. For bebyggelse i Heimdalsåsen. Skilt ut den gamle butikken med annen bebyggelsen på ca. 3 mål til bnr. 86, som ble revet i 2017 for ny bebyggelse på 6 leiligheter. Resterende areal ca. 25 mål.

Maurer AS 2016—. Fra Jørpeland. For bebyggelse i Heimdalsåsen.

Bruksnr. 5, Sukke mølle (skyld 60 øre).

Eiendommen, som sammen med bnr. 3 (s.d.) utgjør Sukke mølle med tilhørende fossefall, dam og oppdemningsrett, ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og sammen med bnr. 3 av Anders Kristiansen s.å. solgt til

brukseier Johan Bjerknes, Lensberg i Sem 1899-1912. Sukke-mølla var blitt bygd opp av nytt i 1890-åra på gammel møllegrunn. Den hadde til å begynne med et svært vasshjul, nærmere to husetasjer høyt. Vinters tider, når isen kom. måtte det ofte hugges løs. Det var et vanskelig og slitsomt arbeid. Ved Sukke-dammen var det tidligere to bruer, for elva hadde dannet en øy, og på den sto Kvennestua, hvor mølleren bodde før i tiden. Det var et ganske lite hus med kjøkken og stue. Den sto til ut i 80-åra. Samuel Egtvedt kunne huske at i 1870-og 80-åra bodde det her en enke som het Marte, med flere sønner. De hadde det nok svært smått. I flomtiden kunne en sitte i Kvennestua og fiske i dammen gjennom det søndre vinduet. Det hendte at forvillede trestokker under storflom slapp gjennom lensa og kom forbi og dunket i veggen, så enken måtte opp og se hvem det var som ville inn. — Guttorm Kristiansen (om ham, se bnr. 2) skjøttet møllebruket til 1899, da han flyttet til Tønsberg. Møllermester etter ham var Thorvald Andersen, f. 1870 på Søndre Fossan i Våle. G. m. Inga Sofie Matiasdatter. De bodde først et par år i Sprenebakken. Barn: 1. Helga Marie, f. 1893. 2. Anton Severin, f. 1896. 3. Mathias, f. 1899. 4. Anders, f. 1901. Thorvald flyttet 1905 til Våle, sønnen Thorvald, f. 1907 (se Våle Bygdebok, s. 1281).. J. A. Strøm, som kom til Høyjord i 1907, var så visstnok møllermester resten av Bjerknes' tid som eier, inntil Strøm selv kjøpte mølla i 1912.

Johannes A. Strøm og h. Johanne Larsdatter.

Johan Bjerknes' kjøp av Sukke-mølla var ledd i større planer. Han kjøpte opp flere mølle- og damrettigheter og prøvde å skaffe stabilere driftsvann i vassdraget ved å demme opp noen mindre vann lenger oppe. Men resultatet svarte ikke til forventningene, og Bjerknes måtte gi opp. I 1912 solgte han bnr. 3 og 5 for kr. 6 000 til

mølleeier Johannes Andersen Strøm 1912—28. F. 1864 i Herrestad, Göteborg og Båhuslän, d. 1928. G. m. Johanne Larsdatter, f. 1888 i Odeberg, Elfsborg län. Familien kom til Høyjord i 1907; de hadde tidligere bodd i Sarpsborg. Barn: 1. Karl, f. 1885, g. 1908 m. Ellen Bergersen; kjøpte 1913 Herland mølle i Lardal, d. 1966. Sønnene Knut og Bjørn driver Herland-mølla i dag. 2. Marie Olivia, f. 1889. 3. Mathilde Josefine, f. 1891, g. 1911 m. sjømann Alfred Olsen Langelo, f. i Skjee 1883. 4. Gustav Adolf, f. 1893. 5. Augusta Sofie, f. 1895, g. 1919 m. sjømann Julius Johansen Sundseth, f. 1886 (se Solvang, gnr. 69, bnr. 8). 6. Hulda Wilhelmine, f. 1896, g. 1922 m. sjømann Hans Prebensen Holt, f. 1 Ramnes 1890. 7. Anna Otilie, f. 1900, g. 1921 m. gbr. Olav Johan Andreassen Særvoll, Ramnes, f. 1896 i Fusa.

J. A. Strøm moderniserte mølla og gikk over til turbindrift. I 1927 oppgis følgende maskineri: I 1. etasje maskinhus, inneholdende stjernehjul med sylinder-utveksling for turbin ved siden av mølla. I 2. etasje spiss- og skallemaskin med transmisjon, 1 dobbelt valsestol med sentrifugalsikt og aspirasjon, 2 par sammalingssteiner, 1 siktekvern, grynestein og havrerens. Maskintørke i eget tørkehus. I 1926 ble det ialt malt ca. 100 000 kg korn, derav ca. 15 000 kg av hvert av kornslagene hvete, rug og bygg og ca. 55 000 kg havre. Etter mølleeier J. A. Strøms død solgte enken i 1928 mølla og fossrettighetene for kr. 19 000 til

mølleeier Lars Skjelbred 1928— . F. 1906 på Herre-Skjelbred, sønn av Thorvald Olsen, som i 1914 kjøpte bnr. 2 på Sukke (se ovfr.). G. m. Anna Sofia Sjuve, f. 1905 i Hillestad. Barn: 1. Trygve, f. 1927, designer hos Axel Thv. Marthinsen, Eik Sølvplett, g. m. Tone Vadder, Skien, f. 1929; bopel Vear, Stokke. 2. Leif, f. 1928, møller, 3. Ragnar, f. 1932, møller, g. m. Gerd Holtan, f. 1937; bopel Skogly, Høyjord. I 1929 moderniserte Skjelbred mølla og gikk over til delvis elektrisk drift. Senere har det stadig vært foretatt fornyelser og utvidelser. Det er anskaffet ny skallemaskin og plansikt med dobbelt valsestol. I 1942 kom nytt såkornrenseanlegg med beiseapparat, i 1954 ny korntørke for allslags korn, beregnet på 1 ½ tonn i timen. I 1966 ble den første kornsiloen satt opp, og senere er flere kommet til, slik at lagerkapasiteten er oppe i 1900 tonn. I 1950-åra gikk man helt over til elektrisk drift, og den gamle Sukke-dammen ble sprengt og veltet i hølen nedenunder. Lars Skjelbred overdro i 1954 sin damrett til endel eiere på Sukke, Sjue, Herre-Skjelbred, Prestegården, Østre Høyjord og Sønset for kr. 14 000. Mølla har nå 3 manns betjening, hvorav 2 er sønner av Skjelbred. Arthur Gabriel Mikaelsen (se bnr. 12) arbeidet ved mølla fra 1934 til sin død i 1959. Mølleeier Strøm hadde bygd et mindre våningshus syd for mølla. Skjelbred rev dette huset og bygde i 1947 nytt to-etasjes våningshus på tomta. Lars Skjelbred ble i 1934 utsatt for et uhell som gjorde at han ble delvis lam og må bruke rullestol. Likevel har han ikke bare skjøttet driften av mølla, men dessuten i mange år vært regnskapsfører for bygdas innkjøpslag og for Høyjords og Vivestads driftskredittlag.

Sukke Mølle.

Bruksnr. 5, Oppdatering 2017

Eiere se bnr. 3

• Bebyggelse. Møllebygningene består uforandret, men er bortleid og bolighuset er omgjort til 4 utleie leiligheter i 2017.

• Drift. Ragnar og Leif overtok mølla etter sin far Lars Skjelbred 1979. Leif gikk ut av bedriften 1993, og Ragnar fortsatte alene til 01.07.1999, da sønnen Kjetil overtok driften og dannet Sukke Mølle AS. (Det var samme dagen som Statens kornforretning kunngjorde at Felleskjøpet overtok kjøpeplikten på alt Norsk-produsert korn). Mølledriften ble lagt ned i 2001, samme år som den ble solgt til Kvelde Mølle AS. Kornmottaket fortsatte til 2005. Deretter ble lokalene utleid.

• Div. Bnr. 5 er nå en utgåttmatrikkelenhet da den i 1995 ble sammenføyd m. bnr. 3, 32 og 39. Dessuten er bolighuset utskilt som bnr. 46, og mølleanlegget har fått bnr. 3.

Bruksnr. 6 Ysteriteigen - (skyld 4 øre).

Sukke Ysteri og Sukke Landhandel.

Utskilt fra bnr. 2 i 1913. Alt tidligere, fra 1899, hadde det vært drevet ysteri på Sukke av et interessentskap av bønder. I 1900 nevnes 2 ystersker på Sukke, Josefine Georgine Kristiansdatter fra Barkost i Hillestad, f. 1871, og Magna Johansdatter Sjue, f. 1882. A. Kranstad forpaktet ysteriet fram til 1907, deretter ble det et par perioder forpaktet av grosserer Kristian Kolkinn, Oslo, som så i 1915 kjøpte bnr. 6 for kr. 500 av Hans Nilsen Tuften. Det var også landhandel her. Kolkinn hadde ysteriet og landhandelen til 1920, deretter Anton Kjæraas 1920-24. Så overtok Simon Larsen (f. på Fresti i Ramnes 1881); Aksel Bjune fra Ramnes var bestyrer for ham på slutten. Larsen avhendet ysteriet og forretningen i 1935 til Kristen Barkhald og flyttet visst så til Horten. Barkhald var den siste som drev ysteriet; det ble nedlagt i 1946. Anton Kjæraas bestyrte forretningen, «Sukke Landhandel» 1937-46. I 1948 kjøpte Barkhald «Ysteri-teigen» (bnr. 10, s.d.). Han solgte 1946 bnr. 6 til Thoralf Thorsen fra Stokke for kr. 25 000 (hvorav for løsøre kr. 515). Denne, som også kjøpte bnr. 10, solgte snart bnr. 6 og 10 for tils. kr. 34 000 til Henry Holmen, som igjen i 1946 avhendet disse eiendommer til

Karsten Anker Halum 1946-52. F. 1920 på Halum, g. 1948 m. Oddveig Kristiansen, f. 1920 i Ytre Sandsvær. Han restaurerte og pusset opp den store bygningen, hvor det foruten butikk er 3 leiligheter. Halum, som er drosjeeier, drev sammen med sin hustru landhandelen til 1952. Halum kjøpte i 1948 parsellen «Trekanten» (bnr. 15), som da ble utskilt fra bnr. 1. Han leide 1952 bort forretningen til Thorleif Johre fra Drangedal, dernest ble den bortleid til Knut Tommesen, Kviteseid. I 1956 solgte Halum bnr. 6, 10 og 15 for tils. kr. 48 500 til Hans Kr. Hoff. Forretningen ble så bortleid til en Lardalsmann, men ble nedlagt ca. 1960. Hans Kr. Hoff har fremdeles disse eiendommene. Han startet i 1962 et bilopprettingsverksted her, og utvidet dette i 1967. Hoff er fra Lardal, f. 1921, g. m. Else Marie Torp fra Andebu, f. 1923. — Halum kjøpte i 1954 8 mål tomt på Sjue av Lars Andreassen, hvor han satte opp en større bolig for seg like ved chausseen. I 1963 kjøpte han av Lars A. Sjues enke bnr. 2 m.fl. på Sjue.

07.05.1984 - Solgt til Anne Trine og Hans Einar Smidsrød.

Karoline Evensen Gran og Torbjørn Barth Gran 1990-. Torbjørn B. G., f. 1954 i Andebu, møbelsnekker, sønn av Lilly Gran, f. 1916, d.1998, og Edvard Gran, f. 1912, d. 1986; personalia se Gran bnr.5. G. m. Karoline E. Gran, f. 1957 i Andebu, datter av Oddrun Evensen Berg, f.1919 og Harald Evensen, f. 1914. Barn: 1. Simen Gran, f. 1979 i Andebu, låsesmed/bilmekaniker, g./samboer m. Tina Natalie Fevang Gran, f. 1983 i Andebu, bosted Skjelbred Andebu. 2. Magnus Gran, f. 1982 i Andebu, lastebilmekaniker, g./samboer m. Line Marie M. O. Gran, f. 1985 i Andebu, fagarbeider, bosted Andebu. Hele bygningen har gjennomgått restaurering hele tiden fra 1990 til 2017. De 4 hyblene i 2. etg. er omgjort til 1 leilighet på 120 m2.

Bruksnr. 7, Furu (skyld 6 øre).

Tomt på 3 mål, med en større hage. Utskilt fra bnr. 2 i 1919 og ved skjøte tgl. 1923 for kr. 1 500 solgt til kjøpm. Samuel Egtvedt, som bygde her. Han hadde tidligere vært landhandler på Heimdal (se Sukke, bnr. 4, hvor hans og familiens personalia finnes). Hovedbygningen på Furu sto ferdig i 1921. Egtvedt var medlem av sparebankens styre 1928—41 og av forstanderskapet 1927—42. Etter Samuel Egtvedts død i 1951 ble Furu overtatt av arvingene Aranka Aadne, Agnes Ellingbø, Aleksander Egtvedt, Sigrid Egtvedt Hansen og Ragna Egenes for en verdi av kr. 23000. Ved skjøte tgl. 1952 solgte de eiendommen for samme pris til Thorleif Marthinsen 1952-77. Rørlegger, tidligere rutebilsjåfør og landhandler (se Myre, gnr. 69, bnr. 16, «Bjerke», hvor hans og familiens personalia er inntatt). I 1977 ble eiendommen overtatt av sønnen

Arne Marthinsen 1977–2019.

23.09.2019 - overdratt til Else Marthinsen

23.09.2019 - solgt til Signe Mellefoss Eriksen. Hun er skyldt til Kristiane Marie Ektvedt, f. Eriksdatter, g. m. Samuel Ektvedt, (se over). Hun var søster til Signes tippoldefar, Ingvald Eriksen fra Østre Gallis-Ødegården, (født på Ellefsrød). Signes mor er Aud Harriet Eriksen, datter til tidligere fylkeskonservator i Vestfold, Erling Eriksen. Han var sønn til Einar Eriksen, sønn av nevnte Ingvald Eriksen.

Bruksnr. 8, Eik (skyld 9 øre).

Denne parsell på 6 mål innmark og ca. 10 mål skog ble utskilt fra bnr. 2 i 1930 og av Hans T. Sukke for kr. 600 solgt til faren Thorvald Olsen Skjelbred, som tidligere hadde eid bnr. 2 (s.d.) og før det igjen hadde hatt gård på Herre-Skjelbred (se gnr. 78, bnr. 22, hvor Thv. Skjelbreds personalia finnes). Thv. Skjelbred satte opp hovedbygningen på Eik i 1932; ellers er der bryggerhus med vedskjul og redskapsrom. Sønnen Hans Sukke (se bnr. 2) flyttet også hit ca. 1936. Thv. Skjelbred døde 1952, 78 år gl. Arvingene solgte Eik ved skjøte tgl. 1953 for kr. 15 000 ( ¾ av verdien) til medarvingen

Hans Sukke 1953-68. Hans og familiens personalia, se bnr. 2. Enken Karen Mathilde overtok parten etter Hans' død 1968; overdro den 1975 til sin datter Bjørg, g. Andersen, som bor på Eik i Slagen.

21.05.2012 - Overdratt til Harald Andersen og Hans Einar Andersen. Solgt til

Steen Grønbech og Nina Synnøve Grønbech 2012-2022. Steen Grønbech, f. 1963 i Roskilde DK, murer, flyttet til Andebu 2012; sønn av Linda og Jørgen Grønbech, fra Næstved DK. G. 2006 m. Nina Grønbech, f. 1977 i Tønsberg, husmor, datter av Bodil Topstad, f. 1953 i Re, og Sverre Topstad, f. 1951 i Re. Barn: 1. William Grønbech, f. 2010 i Drammen, 2. Andreas Grønbech, f. 2012 i Drammen.

12.01.2022 - solgt til Line Eide og Stian Strandenes Røste

22.05.2023 - solgt til Hanne Lofstad og Preben Edvardsen Jonsmyr

Bruksnr. 9, Grønvoll (skyld 5 øre).

Utskilt fra bnr. 4 i 1936 og solgt til hvalf. Lorents K. Berg, som bygde her. Hadde tidligere drevet kolonialforretning i Tønsberg og landhandel på Smidsrød (Ektvedt) i Vivestad. Kjøpte 1927 husene på Adolf Fon's gård på Herre-Skjelbred; flyttet deretter til Grønvoll. F. 1902 på Berg i Høyjord. G. 1924 m. Karen Lovise Nilsdatter Sukke, f. 1902, d. 1956. Barn: 1. Inger, f. 1924, g. m. Arne Flåtten, se ndfr. 2. Nils, f. 1926, industrirørlegger og sveiser, g. m. Inger Jorde fra Drangedal, f. 1933; bopel Gårdbo, Slagen. 3. Anne Marie, f. 1931, g. m. maskinist Per Henry Berg, bopel Åfoss, Skien. Lorents K. Berg flyttet 1958 til Hystad ved Sandefjord og solgte bnr. 9 s.å. til svigersønnen

Arne Flåtten 1958—1995 .F. 1922 i Lardal, bygningssnekker. G. m. Inger Berg, datter av forrige eier, f. 1924. Barn: 1. Svein Arne, f. 1944 Høyjord, stortingsmann for høyre, g. m. Berit Ekheim, f. 1944; bopel Sandefjord, senere skilt og g. m./samboer m. Wenche Mohr, sykepleier. bosted Oslo 2. Kirsten, f. 1950, kontordame, g. m. Thorleif Orskaug, f. 1952, platearbeider; bopel Vivestad. Overtatt av Inger Flåtten 1995 og s.å. sammenføyd med bnr. 22.

29.08.2024 - overdratt til Svein Arne Flåtten

Bruksnr. 10, Ysteriteigen (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og kjøpt av Kristen Barkhald, som noen år senere solgte parten til Thoralf Thorsen. Bnr. 10 har fra 1996 fulgt bnr. 6 (s.d.) og hatt samme eiere som dette.

Bruksnr. 11, Knabben (skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 2 i 1941. Eier N. Singdahl Hansen. I 1968 solgt til Edvin Engen.

01.06.1981 - Overdratt til Rolf Stensholt

09.07.1991 - Overdratt til Signe Marie Stensholt

09.07.1991 - Solgt til Svein Ivar Olsen

20.01.2023 - Overdratt til Gun-Lis Mari Olsen

Bruksnr. 12, Aas (skyld 1 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1942; kjøpt av Arthur Gabriel Mikaelsen, som bygde der. F. 1898 i Solbergelva, N. Eiker, d. 1959. Arbeidet ved Sukke mølle siden 1934. I 1959 ble eiendommen solgt til Lars Gåsland, Vivestad, i 1968 til Arne Gåsland.

06.10.1987 - Solgt til Odd Bakkeland.

Bruksnr. 13, Norhaug (skyld 4 øre).

Utskilt fra bnr. 1 i 1943 og kjøpt av hvalf. Lars Evensen. Hans og familiens personalia, se Nordre Sønset (gnr. 82, bnr. 3). Tomta ble i 1968 overdratt til Karsten Halum og i 1970 solgt til Yngvar Sulutvedt. Personalia, se gnr. 74 bnr.23.

02.08.2000 - Solgt til Lena Ulrika Widlund og Kjell Oskar Sulutvedt. Solgt til

Kjell Oskar Sulutvedt 2012-. Kjell Oskar Sulutvedt, f. 1973 i Andebu(Tbg), oljearbeider, særlig interessert i jakt og fiske, sønn av Yngvar og Inga Marie Sulutvedt, f. 1944; g. m. Ulrika Widlund, f. 1967 i Ørebro, Sverige, datter av Gunilla og Kenneth Widlund i Ørebro. Skilt i 2011. Barn: 1. Madicken Widlund Sulutvedt, f. 2001 i Andebu(Tbg), 2. Kajsa Widlund Sulutvedt, f. 2003 i Andebu(Tbg).

Bruksnr. 14, Krona (skyld 4 øre).

Tomta er på ca. 4 mål og ble utskilt fra bnr. 1 i 1946. Kjøpt av Erling Rohve, som bygde her i 1947. F. i Fon i 1907, g. 1929 m. Aslaug Myhre, f. 1910, datter av Ingvald Kristensen Myhre. Barn: 1. Else, f. 1929, g. m. kjøpm. Arne Marthinsen, se gnr. 69, bnr. 16 («Bjerke»). 2. Hjørdis, f. 1930, g. m. Paul Berg, f. 1919; bopel Sem. 3. Irene, f. 1934, g. m. Gunnar Honerød, f. 1934; bopel Høyjord. Rohve var utdannet som murer, ble senere hvalf. og var under hele siste krig ute i handelsflåten. Skipet han var med ble angrepet flere ganger, men slapp hver gang vel fra det.

05.11.2003 - Overdratt til Aslaug Rohve

05.11.2003 - Overdratt til Hjørdis Berg, Else Marthinsen og Irene Honerød

05.11.2003 - Solgt til Claus Rune Bulken Kollane og Linda Margrethe Hammarstrøm

18.08.2004 - Overdratt til Linda Margrethe Hammarstrøm

Bruksnr. 15, Trekanten (skyld 1 øre).

Utskilt 1948 fra bnr. 1 og kjøpt av Karsten Halum (om ham, se ovfr. bnr. 6), som i 1956 solgte parten igjen sammen med bnr. 6 og 10 til Hans Kr. Hoff. Samenføyd 12.12.1996 med bnr. 12.

Bruksnr. 16, Skoglund (skyld 2 øre).

Tomta, som er 1,3 mål stor, ble utskilt fra bnr. 1 i 1949. Våningshus oppført 1950, uthus med vedskur, hønse- og grisehus. Eier rutebilsjåfør Nils Mørken, f. på Gislerød i Ramnes 1916, d. 1977, g. 1948 m. Astrid Kamilla Gran, f. 1923,. datter av Thorvald E. Gran, Andebu.

01.03.1977 - Overdratt til Astrid Kamilla Mørken.

26.02.2007 - Overdratt til Jan Rune Mørken og Sverre Mørken

06.08.2008 - til Rita Sanner Hansen og Joachim Stang.

14.03.2011 - Overdratt til Joachim Stang.

4.06.2021 - Solgt til Arild Engevik Nilsen.

Bruksnr. 17, Elverhøy (skyld 2 øre).

Tomta, som er 1,4 mål stor, ble utskilt 30.07.1952 av Reidar Svartangen fra bnr. 1.

06.05.1992 - Er overdratt fra Reidar Svartangen til Ragnhild Svartangen

24.08.1995 - Solgt til Turid Trevland Rye-Johnson og Trygve Rye-Johnson

07.01.2000 - Solgt til Finn Trevland

16.11.2004 - Solgt til Magnus Gran og Line Marie Maurud Gran

02.05.2011 - Solgt til Marte Haffalden Haugen og Henrik Cederborg

15.04.2014 - Solgt til Henrik Cederborg

3.06.2021 - Solgt til Svein Folke Pettersson

Bruksnr. 18, Kronli (skyld 2 øre).

Tomta, som er 1,2 mål stor, ble utskilt 09.07.1952 av Margit Løken fra bnr. 1 og solgt til Karl Horntvedt 02.01.1953.

04.06.2012 - Solgt til Rasele Tamuliene og Albertas Tamulis

Bruksnr. 19, Skogheim (skyld 2 øre).

Tomta, som er 1,2 mål stor, ble utskilt 26.11.1953 fra bnr. 1 og solgt til Erling Andersen 05.04.1954, som eide fram til sin død i 2017.

9.06.2017 - solgt til Kjetil Myhre og Therese Bu

Bruksnr. 20, Skogly (skyld 3 øre).

Tomta, som er 3,7 mål stor, ble utskilt 14.09.1954 av Monrad Gran fra bnr. 1.

31.07.1965 - Solgt til Rutebilene Farmand As.

12.08.1997 - Solgt til Norgesbuss Invest As. Omfatter også: Gnr 73, bnr 43.

18.08.2008 - Solgt til Myhres Maskinomsetning v/Ivar Myhre.

Bruksnr. 21, Luteplassen (skyld 5 øre).

Tomta, som er 2,6 mål stor, ble utskilt 11.05.1956 av Anton Kjærås fra bnr. 4 og solgt til Sukke Halmlutingslag A/L i juni 1956. Videresolgt til Tradeco AS, Borgheim 1ste kvartal 1974 og til Komisjon AS v/Erik Stolt Nilsen 4de kvartal 1974. Overtatt av Jane Odden Andersen 12.08.1997. Jan Severin Hellebust og Reiulf Mørch 12.03.2001.

Bruksnr. 22, Grønvoll A (skyld 2 øre).

Tomta, som er 0,65 mål stor, ble utskilt 09.06.1958 av Lorenz Berg fra bnr. 9 og solgt til Inger Flåtten, Nils og Anne Mari Berg 18.04.1981, og s. d. videre til Inger Flåtten. Sammenføyd 17.03.1995 med bnr. 9.

Bruksnr. 23, Granlia (skyld 1 øre).

Tomta, som er 1,2 mål stor, ble utskilt 07.12.1959 til Odd Bakkeland fra bnr. 1, som pr 2016 fortsatt sitter som eier.

Bruksnr. 24, Fjell (skyld 2 øre).

Tomta, som er 1,0 mål stor, ble utskilt 17.04.1961 av Jørgen Hallenstvedt fra bnr. 4, og solgt til Hans Einar Solheim 12.07.1961.

01.12.1992 - Solgt til Arve Teien, Solheim Anna, Torbjørn Solheim, Irene Marie Aagesen, Øyvind Solheim, Jørunn Solheim Hotvedt, Inger Sissel Teien Sørensen, Kristian Jacobsen, Halvard Asperheim, Grete Asperheim Hjelvik, Anders Solheim , Marit Sivertsen , Gudrun Solheim og Lillian Pettersen

01.12.1992 - Solgt til Monika Nergård og Tor Anders Solheim

28.10.1993 - Solgt til Tor Anders Solheim

02.08.1994 - Solgt til Randi Helene Rennemo

01.11.2001 - Solgt til Trygve Masvik

29.11.2004 - Solgt til Trine Johansen og Roar Hovet

03.02.2010 - Solgt til Elizabeth Jane Swann og Håkon Gjersvold

26.02.2013 - Solgt til Jarand Inderøy og Lene Emilie Falch Vik

30.11.2015 - Solgt til Dagfinn Myrvollen

Bruksnr. 25, Sævar II (skyld 10 øre).

Tomta, som er 3,7 mål stor, ble utskilt 12.10.1963 av Kristian Sommerstad fra bnr. 2, og solgt til Andebu kommune nov. 1963 og sammenføyd 17.03.1995 med gnr.74, bnr. 31.

Bruksnr. 26, Knutheim (skyld 2 øre).

Tomta, som er 1,5 mål stor, ble utskilt 02.09.1964 av Kristian Sommerstad fra bnr. 2, og solgt til Knut Jakob Sommerstad okt. 1965 og videre til Martin Sommerstad 13.05.1992, og til Berit Ester Olafsen og Jan Olafsen 04.07.2014.

Bruksnr. 27, "Maribu" (skyld 1 øre).

Tomta, som er 0,1 mål stor, ble utskilt 10.06.09.1966 av Kristian Sommerstad fra bnr. 2, og solgt til Jørg Håkon Solberg Febr. 1966. Sammenføyd 17.03.1995 med bnr. 28.

Bruksnr. 28, Maribu (skyld 3 øre).

Tomta, som er 1,5 mål stor, ble utskilt 10.01.1966 av Hans Sukke fra bnr. 8, og solgt til Jørg Håkon Solberg Febr. 1966. Sammenføyd 17.03.1995 med bnr. 27.

18.07.2006 - Solgt til Gunn Hoset.

Bruksnr. 29, Furuli (skyld 1 øre).

Tomta, som er 0,9 mål stor, ble utskilt 28.09.1966 av Kristian Sommerstad fra bnr. 2, og solgt til Kåre Kristiansen Okt. 1966. Sammenføyd 08.04.199? med bnr. 30.

Bruksnr. 30 Furuli 2 - Høyjordveien 773 (skyld 1 øre).

Tomta, som var 1,15 mål stor, ble utskilt 13.12.1968 av Kristian Sommerstad fra bnr. 2, og solgt til Kåre Kristiansen i 1969. Solgt 21.12.1981 til Svein Walter Olsen og 18.12.1984 til Ole Slettingdalen og videre til

Lars Petter Skjelbred 1991-. F. 1962 i Høyjord(Tbg), reperatør, har fagbrev 1983 på reperatør av lette kjøretøy, førerkort på tunge kjøretøy. Har biler, skiturer og campingturer som hovedinteresser. Gift 1995 m. Ann Hilde Westgård, f. 1969 i Elverum. Barn: 1. Charlotte, f. 1994 i Høyjord(Tbg). 2. Lars Martin Skjelbred, f. 2000 i Høyjord(Tbg).

Bruksnr. 31 Skogheim 2 (skyld 1 øre).

Tomta, som er 0,29 mål stor, ble utskilt 12.01.1970 av Margit Løken fra bnr. 1, og solgt til Ingrid Bakkland og Margit Bakkerud Nov. 1983. Overtatt 04.11.1983 av Erling Andersen til 2017, se bnr. 19.

Bruksnr. 32 Sukke Mølle 2 (skyld 1 øre).

Tomta, som er 0,27 mål stor, ble utskilt 12.01.1970 av Margit Løken fra bnr. 1, og solgt til Lars Skjelbred Apr. 1970. Overtatt 04.11.1983 av Erling Andersen. Sammenføyd 17.03.1995 med bnr. 3.

Bruksnr. 33 Sollia (skyld 3 øre).

Tomta, som er 2,37 mål stor, ble utskilt 19.10.1970 av Margit Løken fra bnr. 1, og solgt til Jørg Håkon Solberg Des. 1970. Overtatt 04.11.1983 av Erling Andersen. Sammenføyd 17.03.1995 med bnr. 3.

05.07.2013 - Solgt til Ss Eiendom As.

Bruksnr. 34 Skogli (skyld 2 øre).

Tomta, som er 1,10 mål stor, ble utskilt 08.11.1971 av Kristian Sommerstad fra bnr. 2, og solgt til Ragnar Skjelbred Des. 1971. Sammenføyd 17.03.1995 med bnr. 40.

11.12.2000 - Overdratt av Ragnar Skjelbred til Gerd Skjelbred. Omfatter også: Gnr 73, bnr 51.

04.02.2005 - Solgt til Tone Helen Sletvold og Øystein Orerød

09.03.2009 - Solgt til Øystein Orerød

Bruksnr. 35 Fredheim (skyld 3 øre).

Tomta, som er 2,56 mål stor, ble utskilt 05.08.1975 av Kristian Sommerstad fra bnr. 2, og solgt til Knut Sommerstad Sept. 1975.

08.11.2004 - Solgt fra Knut Jakob Sommerstad til Bjørn Orerød

12.06.2014 - Solgt til Thor Andersen og Britt Andersen

2.05.2021 - Solgt til Jannicke Bjordal og Joachim Stang

Bruksnr. 36 Granly (skyld 3 øre).

Tomta, som er 0,52 mål stor, ble utskilt 02.12.1975 av Margit Løken fra bnr. 1, og solgt til Odd Bakkeland Des. 1975. Sammenføyd 14.07.1995 med bnr. 23.

Bruksnr. 37 Sukke (skyld 42 øre).

Eiendommen, som er 41,90 mål stor, ble utskilt 16.11.1978 av Knut Bærland fra bnr. 2?, og solgt til Kristian Sommerstad 4 kv. 1978, og videre til Johan Sommerstad 4 kv. 1979. Overtatt av Kjell Sommerstad 02.06.1992.

Bruksnr. 38 "Sukke" (skyld 42 øre).

Eiendommen, som er 129,28 mål stor, ble utskilt 16.11.1978 av Knut Bærland fra bnr. 1, og solgt til Andebu kommune 4 kv. 1978 for byggefelter og industriområder.

Bruksnr. 39 "Sukke Mølle" (skyld 1 øre).

Eiendommen, som er 1,15 mål stor, ble utskilt 28.12.1979 av Knut Bærland fra bnr. 1, og solgt til Ragnar og Leif Skjelbred 4 kv. 1979. Sammenføyd 17.03.1995 med bnr. 3.

Bruksnr. 40 Skogly 2 (skyld 1 øre).

Eiendommen, som er 1,12 mål stor, ble utskilt 23.12.1983 av Johan Sommerstad fra bnr. ?, og solgt til Johan Sommerstad 2 kv. 1984 og videre til Ragnar Skjelbred 29.05.1992. Sammenføyd 17.03.1995 med bnr. 34.

Bruksnr. 41 "Modul" - (21,2 mål).

31.01.1985 - Eiendommen ble utskilt av Andebu kommune fra bnr. 38, og solgt til Holand Sag 01.03.1984 og videre til Holand Sag AS 22.07.1993. Eid av Modul Eiendom AS 17.08.1994 til 04.12.2015.

Bruksnr. 42 Sukke Industriområde - (18,1 mål).

25.05.1987 - Eiendommen ble utskilt for Andebu kommune fra bnr. 38?, og solgt til Johannes Veibel Malthe 05.06.1987 og videre til Den Norske Bank 21.09.1994 og solgt s. d. til Modul AS.

Bruksnr. 43 Skogly 2 - (0,75 mål).

11.04.1990 - Eiendommen ble utskilt for Andebu kommune fra bnr. 38, og solgt til Farmand AS 08.08.1990 og videre til Norges Buss AS Invest 12.08.1997.

Bruksnr. 44 Ubebygd tomt - (1,45 mål).

14.12.1992 - Eiendommen utskilt fra bnr. 2, og opprettet 08.02.1993 til Kjell Sommerstad .

Bruksnr. 45 - Utgått (mål).

Utgått matrikkelenhet.

Sukke Mølle, mølleboligen ombygd til utleieleiligheter.

Bruksnr. 46 - Møllaveien 2,4,6 og 8 - (1,5 mål).

24.02.2004 - Eiendommen ble utskilt fra bnr.3 til Sukke Mølle As fra bnr. 3 og jordskiftet 19.09.2013. Mølleboligen er omgjort i 2017 til 4 utleieleiligheter hver på ca. 55 m2.

Bruksnr. 47 - Kronestien 8 - (0.9 mål).

29.06.2004 - Eiendommen ble utskilt fra Andebu kommune til Kjetil Myhre

04.03.2014 - Solgt til Bjørn Orerød og Stine Anita Gran.

Bruksnr. 48 - Kronestien 12 - (1,0 mål).

23.06.2004 - Solgt fra Andebu Kommune til Lilja Synnøve Høiback og Thor Kristian Høiback .

Bruksnr. 49 - Kronestien 14 - (1,0 mål).

14.07.2004 - Solgt fra Andebu Kommune til Pål Robert Kvisle og Gry Skjelbred

07.02.2007 - Overdratt fra Gry Skjelbred til Pål Robert Kvisle

Bruksnr. 50 - Kronestien 33 - (0,9 mål).

06.08.2004 - Solgt fra Andebu Kommune til Hans Kristian Høijord

07.02.2005 - Solgt til Merete Olafsen og Stefan Olafsen

Bruksnr. 51 - Utgått ( mål).

Utgått matrikkelenhet.

Bruksnr. 52 - Vei-arrondering Heimdal - (1,3 mål).

24.12.2004 - Opprettet fra bnr. 4 for Andebu kommune.

Bruksnr. 53 - Heimdalsåsen 5 - (3,9 mål).

14.02.2005 - Utskilt fra bnr. 2 for Andebu kommune 03.03.2005.

Bruksnr. 54 - Kronestien 10 - (0,9 mål).

26.05.2005 - Solgt fra Andebu Kommune til Magnhild Anny Bøe og Ragnar Bøe.

Bruksnr. 55 - Kronestien 31 - (0,9 mål).

15.08.2011 - Solgt fra Andebu Kommune til Gry Belsvik Olafsen og Alexander Olafsen

Bruksnr. 56 - Kronestien 35 - (1,0 mål).

31.08.2005 - Solgt fra Andebu Kommune til Anne Marie Høijord

06.11.2015 - Solgt til Hans Ellefsen Bøen og Solveig Bøen

Bruksnr. 57 - Kronestien 18 - (0,8 mål).

13.10.2014 - Opprettet fra bnr. 38 til Andebu kommune

Bruksnr. 58 - Kronestien 39 - (1,3 mål).

07.05.2008 - Solgt fra Andebu Kommune til Elisabeth Myhre og Trond Myhre.

Bruksnr. 59 - Kronestien 41 - (1,7 mål).

19.08.2008 - Solgt fra Andebu Kommune til Hans Mørken og Turid Heimdal

Bruksnr. 60 - Heimdalåsen ex. tomter - (22,3 mål).

18.09.2008- Birkelund & Sommerstad AS

Bruksnr. 61 - Heimdalsåsen 32 - (0,9 mål).

20.05.2010 - Opprettet fra bnr. 60 og solgt til Ellef Andre Bøen 02.05.2016.

Bruksnr. 62 - Heimdalsåsen 30 - (0,9 mål).

20.05.2010 - Opprettet fra bnr. 60 for Andebu kommune og solgt 17.04.2012 til Halvor Gjelstad Pettersen

Bruksnr. 63 - Heimdalsåsen 28 - (0,9 mål).

20.05.2010 - Opprettet fra bnr. 60 for Andebu kommune og solgt 29.09.2010 til Andreas og Irene Vivestad Aske.

Bruksnr. 64 - Heimdalsåsen 26 - (0,8 mål).

20.05.2010 - Opprettet fra bnr. 60 for Andebu kommune og solgt 29.09.2010 til Morten Angell Andersen og Bente Wahl Hjulstad med like andeler.

Bruksnr. 65 - Heimdalsåsen 24 - (0,8 mål).

20.05.2010 - Opprettet fra bnr. 60 for Andebu kommune og solgt 28.04.2014 til Arve Hallingrød

Bruksnr. 66 - Heimdalsåsen 22 - (0,8 mål).

29.09.2010 - Solgt fra Birkelund & Sommerstad Eiendom As til Stian Kjærås

14.06.2021 - solgt til Bernard Holmedal og Bodil Holmedal

Bruksnr. 67 - Heimdalsåsen 23 - (0,9 mål).

22.12.2011 - Solgt fra Birkelund & Sommerstad Eiendom As til Christoffer Nystuen

24.06.2013 - Overdratt fra Christoffer Nystuen til Caroline Evenrud Bredal

Bruksnr. 68 - Heimdalvsåsen 25 - (0,9 mål).

23.04.2012 - Solgt fra Birkelund & Sommerstad Eiendom As til Andre Klausen

22.03.2016 - Solgt til Ravenna Lopes Thorvaldsen og Øyvind Disch Thorvaldsen

Bruksnr. 69 - Heimdalsåsen 27 - (0,8 mål).

11.03.2013 - Solgt fra Birkelund & Sommerstad Eiendom As til Sindre Evensen

Bruksnr. 70 - Heimdalsåsen 29 - (0,8 mål).

21.07.2011 - Opprettet for Andebu kommune fra bnr. 60 til Birkelund og Sommerstad Eiendom AS

Bruksnr. 71 - Heimdalsåsen 31 - (0,8 mål).

11.06.2012 - Opprettet fra bnr. 60 og solgt fra Andebu kommune til Dag Gøran Andersen og Renate Liland

12.11.2018 - Solgt til Martin Zachariassen og Silje Høiberg

22.04.2021 - Solgt til Thorvald Evensen Pedersen og Trine Lise Fevang

Bruksnr. 72 - Heimdalsåsen 33 - (0,8 mål).

21.07.2011 - Opprettet fra bnr. 60 for Birkelund & Sommerstad Eiendom As.

Bruksnr. 73 - "Sukke" - (14,0 mål).

10.01.2013 - Opprettet fra bnr. 1 til Anders Bærland 22.07.2013 for Sukke Gartneri AS.

Bruksnr. 74 - Heimdalsåsen 65 - (0,9 mål).

07.06.2013 - Opprettet fra bnr. 60 og solgt til Karoline Langevei Kirkevold og Marius Næss med like andeler.

Bruksnr. 75 - Heimdalsåsen 67 - (0,8 mål).

07.06.2013 - Opprettet fra bnr. 60 og solgt fra Andebu kommune til Kjetil Myhre

Bruksnr. 76 - Heimdalsåsen 46 - (0,8 mål).

07.06.2013 - Opprettet fra bnr. 60 og solgt til Mina Nilsson og Kristoffer Orerød 11.07.2013 med like andeler.

Bruksnr. 77 - Heimdalsåsen ?? - (0,9 mål).

07.06.2013 - Opprettet fra bnr. 60 for Birkelund & Sommerstad Eiendom As.

Bruksnr. 78 - Kronestien ? - (2,1 mål).

03.10.2013 - Opprettet fra bnr. 60 for Birkelund & Sommerstad Eiendom As.

Bruksnr. 79 - Heimdaltunet 1-8 og 19-22 - (7,8 mål).

17.01.2014 - Opprettet for 12 boenheter av Andebu kommune

Bruksnr. 80 - Heimdalsåsen 35 - (0,9 mål).

03.10.2013 - Opprettet fra bnr. 60 for Birkelund & Sommerstad Eiendom As.

Bruksnr. 81 - Heimdalsåsen 37 - (0,8 mål).

03.10.2013 - Opprettet fra bnr. 60 for Andebu kommune og solgt til Maren Lovise Sveistrup Tufte og Rune Skjauff med like andeler.

Bruksnr. 82 - Heimdalsåsen 39 - (0,8 mål).

03.10.2013 - Opprettet fra bnr. 60 for Andebu kommune og solgt til Adrian Gran 14.10.2013

Bruksnr. 83 - Heimdalsåsen 41 - (0,8 mål).

03.10.2013 - Opprettet fra bnr. 60 for Andebu kommune og solgt til Kenneth Holthe 11.04.2016.

Bruksnr. 84 - "Jorde ved elva" - (29,1 mål).

04.04.2014 - Opprettet fra bnr. 4 og utskilt 11.11.2015 fra bnr. 86 til Kjell Sommerstad 07.09.2016.

Bruksnr. 85 - Utgått ( mål).

Utgått matrikkelenhet.

Bruksnr. 86 - Høyjordveien 766 - (3,0 mål).

04.04.2016 - Utskilt fra bnr. 84 og solgt fra Modul Eiendom As til Maurer As. Den gamle butikken med annen bebyggelsen revet i 2017.

Husmenn

Vi hører ikke om husmenn på Sukke før i 1759, da er Ole Sukke-eie's datter død, 6 uker gl. I 1763 får Anders Sukke-eie og h. Marte en sønn Mattis, som dør året etter. I 1773 dør Berte Torsteinsdtr. i Sukke-stuen; Kari Andersdatter dør sammesteds 1779, 65 år gl., og i 1779 Åse, 62 år gl. I 1780 bor salmaker Amund Amundsen på Sukke-eie, han gifter seg da med Mari Nilsdatter og får s.å. datteren Anne.