9 144
redigeringer
Endringer
ingen redigeringsforklaring
Vi som bodde ute på landet slapp lett fra Blitz-bombingen, men alarmer gikk det veldig ofte, og iblant var det angrep på flyplasser og jernbanestasjoner i området.
== '''HØST OG VINTER I HONEYBOURNE''' ==
=== EN TRIST TID ===
Vår rakryggede Konge hadde den 3. juli atter gjentatt sitt “ NEI ! “ til å godta kravene fra Hitler og Quisling. Dette ble kringkastet over BBC samme dag. Vi nordmenn hadde all grunn til å være stolte av Kongen vår. Da mange sviktet, hadde han grepet roret for Kongeriket Norge i faren stund og levd opp til sitt valgspråk: “ALT FOR NORGE !”. Han var en klok mann som hadde funnet det nødvendig i 30-årene, i all stillhet, å gjøre ledende politikere oppmerksom på den fare som truet og nødvendigheten av å bygge opp et sterkere forsvar, men han hadde talt for døve ører.
Hjemme i Norge hadde det vært mye rot hele sommeren. Våre ynkelige politikere som hadde ført oss ut i krig og okkupasjon var nærmest handlingslammet den første tiden, men i september klarte 2 / 3 deler av Stortinget å avsette Kong Haakon, visstnok mot å få beholde taburetten sin, hvilken “dåd”. Noe senere på året ble alle politiske partier forbudt, unntatt Nasjonal Samling ledet av Quisling.
En kveld var hele den norske gjengen invitert til aftens hos sognepresten, og det var jo en hyggelig avveksling. Vi følte at dette forpliktet og møtte senere til gudstjenete i kirken hans en gang eller to.
England kjempet virkelig med ryggen mot veggen, og som øynasjon var de nesten helt avhengig av forsyninger utenfra. Befolkningen ble derfor oppfordret til å levere inn alt som kunne nyttegjøres, som gamle aluminiumskjeler, stål- og jernskrap, ja, selv de mest kunstferdige smijernsporter og gjerder ble ofret. Gamle klær, skotøy, papir, kartonger, aviser, til og med gamle kjærlighetsbrever ble folk oppfordret til å samle inn. Skolebarn deltok med iver og lyst i innsamling av som kunne komme til nytte.
Den 17. august fikk jeg brevkort fra Det norske registreringskontoret hvor jeg ble beordret til - uten opphold - å melde meg personlig på Registreringskontoret,
Jeg fikk brev fra Håkon kort tid etter, og han fortalte at hans kamerat fra Dalsroa, Helge Dahl, var blitt drept under et luftangrep utenfor en kino, på vei til shelter. Håkon sa at de ved hospitalet hadde talt 37 hull i skjorta hans. Det var triste nyheter og Håkon så frem til et fredligere liv i Honeybourne.
En kveld vi lå og slappet av, gikk det flyalarm, men det gjorde det så ofte uten at vi ble bombet så ingen av oss enset det. Men denne gang ble det anderledes, for plutselig haglet det med brannbomber så det ble lyst som dagen. Jeg, sammen med noen andre i gjengen, løp opp gjennon gjennom frukthaven hvor det var en åpen grav vi kunne søke dekning i, men så langt kom vi ikke før vi hørte hylet fra flere sprengbomber som slo ned ca. 30 m fra oss på baksiden av gårdsbygningene. Det var så sølete der at jeg sto bare på føttene og med hendene mot bakken for ikke å skitne til mine fritidsklær, men da bombene kom riktig nær, la jeg meg pladask ned i søla. Det haglet med småstein og søle omkring oss da bombene eksploderte. Målet for angrepet var jernbanen G.W.R., mellom hovedbanen til London og industribyene lenger vest. Det ble nokså folksomt like etterpå . Stedets Air Raid Warden ,luftvernvakt, oppsøkte oss for å se om alt sto bra til. Det var riktig uhyggelig å se kyr og hester, noen sterkt skadet og andre som løp skrekkslagne omkring i blafringen av lyset fra brannbombene. Sett fra tyskernes side var det et godt resultat med fire bomber. To av dem sprengte jernbanen på hvert sitt sted, og to skadet banelegemet sterkt på to steder. Det fantes ikke luftvernskyts i området så den tyske flygeren hadde hatt god tid på seg til å gå lavt ned og slippe sine bomber i ro og fred. Reparasjonslag kom snart på plass og det tok ikke lange tiden før banen var i bruk igjen. Noen brannbomber var nesten like hele da de hadde gått dypt ned i søla. Riktignok hadde det vært luftangrep på en flyplass ved Camden Town, noe øst for oss noen ganger, men vi hadde ansett oss temmelig sikre i Honeybourne som ikke hadde spesielt viktige mål for bombing.
Håkon fikk jobb og kom en uke eller to senere. Som hvalfanger gled han fort inn i miljøet. Han og Broder Snufs ble riktig gode venner. Håkon, som han kalte Bill, ble buden hjem til ham og så de merkeligste ting, bl.a. at Snufs hadde spikret brødene fast i taket. Dette ble forklart som nødvendig fordi det var så mange rotter i huset. Håkon ga ham en gang et par fine selbuvanter, og Snufs lovte at dem skulle han bruke bare til stas når han og “Missus” skulle ut i landsbyen, men noen dager senere trasket han ned i en grav full av søle og elendighet. med de fine vantene på.
PETTY SESSIONAL DIVISION OF EVESHAM.
County first aforesaid during the hours of darkness at 9.20 p.m., unlawfully did permit a bicycle to be on a certain road called Bretforton Road, without the said bicycle displaying a front light required by and under the Road Transport Lighting Act 1927 from an authorised bicycle lamp as defined by paragraph 19 of the Lighting ( Restrictions) Order 1940, and a red rear light from an authorised rear lamp as defined by paragraph 15 of the said Order, contrary to paragraph 31 of said Order, and contrary to the form of the Statute in such case made and provided.
Summary Jurisdiction sitting at the Police Court, Evesham, in the County ,