9 144
redigeringer
Endringer
=== Beliggenhet og natur. ===
Andebu herred, med hovedsognet av samme navn og anneksene Høyjord og Kodal, ligger omtrent midt i Vestfold og grenser ingen steder til sjøen. Bygda danner en overgang mellom de nokså flate og åpne traktene i Sem og det vide utsynet i Arnadal og Sandar på den ene side og Lardal og Hedrum på den annen side, som i hele sin lengde domineres av det ene mektige Lågen-vassdraget. Størsteparten av Andebu er dekket av skogkledde åser, med dyrket mark langs de fire vassdragene som løper gjennom bygda i sydlig eller sydøstlig retning. De østlige og sydlige deler av herredet med sine trivelige knatter og vekslende utsyn har et vennligere preg enn de vestligste strøk i alle tre sogn, som med sine nokså høye, bratte åser og trange daler gir et tyngre, men også villere og mer dramatisk inntrykk. Merkedamselva har sitt utspring i Vivestad, renner gjennom den østlige del av Høyjord og hovedsognet og danner her en jevnt bebygd, 1,5 km bred dal, som på østsiden har skogkledde åser over mot Ramnes-delet; fra venstre opptar denne elva avløpet fra Ilestadvannet. Med nedslagsfelt i traktene nord og vest for gårdene Bøen og Nes i Høyjord (bl.a. fra vannet Kleivaren) kommer en mindre elv, som videre går forbi Hallenstvedt og under forskjellige navn (bl.a. Bergselva) løper i sydøstlig retning gjennom en stor del av hovedsognet, danner Stålerødvannet og flere stryk og fosser (Kjæråsfossen) og faller ut i Askjem-vannet på grensen mot Stokke. Dalen er ganske bred og har mange gårder. Andebus lengste vassdrag er «den vestre elva», som kommer fra Åletjønn og Trollsvann og med tilløp bl. a. fra Langevann vest, under forskjellige navn (Steinselva, Skorgeelva) renner gjennom hele den vestlige del av herredet og danner flere stryk og fosser, inntil den faller ut i Goksjø syd for Trollsås. Denne dalen er nokså trang og temmelig tynt befolket, bortsett fra den nederste del. Det siste vassdrag av betydning er Svartoa (øverst kalt Bølevannsbekken). Den løper gjennom vestre Andebu langs delet mot Hvarnes, videre gjennom vestre Kodal, danner Heievannet og flere mindre vann og fossefall (Skolifossene) og faller ved Hagnes i Hedrum ut i Storelva som kommer fra Goksjø.
De høyeste åsene i herredet finner vi i den nordvestlige del av Høyjord sogn. Her når Brånafjell 394 m, Åletjønnåsen 369 m og Storås 335 m. Tvers over for disse, i sydøstlig retning og som en barriere mot hovedsognet, ligger Storås ved Skjeau (281 m), og videre Bustingen (269 m), som sammen med Skørsåsane (217 m) og Stålerødåsen innrammer midtre Andebu sogn. I østre Andebu ligger Vetan (178 m) med rester av gammel varde. Mellom hovedsognets midtre del og kirkebygda i Kodal ligger et utstrakt skogsområde uten fremtredende topper. I vestre Andebu, bratt opp fra Trolldalen, hever Dalaåsen seg til 305 m, lenger syd går Brånaåsen mellom Slettingdalen og Svindalen opp i 272 m, og Vardås mellom Bjørndal og Gjerstad 237 m. Lenger syd og øst i Kodal er landskapet mere småkupert: Dårestigen er på 147 m og Stiåsen 148 m o. h.
Til Andebu hører helt eller delvis 35 innsjøer, de fleste av liten utstrekning. De største er Askjemvannet i hovedsognet, 0,37 km2 stort (bare delvis i Andebu), Ilestadvannet i Høyjord, 0,34 km2 og Åletjønn i Høyjord, 0,2 km2; en mindre del av Goksjø hører inn under Andebu.
I vannene og elvene er det åbor (her kalt tryte), ørret, hisling og ål. I de nedre deler av vassdragene fins også gjedde, og hvor den har fått overtaket, er ørreten forsvunnet. I senere år, etterhvert som de gamle sagfossene er blitt nedlagt, har gjedda aket seg stadig lenger oppover.
=== Fjellgrunn og jordsmonn. ===