Endringer

  '''Navnet'''. Skrives 1475 a Siavghom = «på Sjue», 1575 Siuge, 1604 Siffue, 1723 Siufve, 1801 Siuve, 1865 Sjuve, 1888 og senere Sjue. Iflg. Rygh må skrivemåten fra 1475 være å forstå nærmest som á Sjávum, en flertallsform av gno. ''sjár '' ell. ''sjór '' «sjø, innsjø. Navnet betyr da «gården ved sjøen (vannet)». I Vestfold finnes gårdsnavnet Sjue også i Hof (Vassås), Ramnes (Fon) og Sandar.

'''Matrikulerte brukAntall personer.''' *18381711: 6. 2 *1801: 22 *18881845: 7. 27 *19041865: 9. 40 *19501891: 22.55

'''Antall personerAndre opplysninger.''' *1711: 2. *1801: 22. *1845: 27. *1865: 40. *1891: 55.

'''Sag og kvern.''' ''Sjue-saga'' nevnes alt 1612, og det året med en skur på 400 bord. Noen skurtall videre utover i hundreåret: 1630: 100 bord, 1636: 200, 1643: 50, 1661: 500 og 1663: 1600 bord. Skattet 1661 7 rdl. Ved forordningen av 1688 ble Sjue-saga «priviligert», med årlig bevilget kvantum 1680 bord. I 1718 ble det skåret 1680 bord, i 1720 hele 2640 bord, mere enn på noen annen sag i hele Andebu prestegjeld det året; Nomme-saga hadde nok mere, men den lå da i Hedrum pr.gj. De følgende år var skuren igjen noe mindre. I 1754 oppgis det bevilgede kvanutm til 1440 bord. I 1780 får Even (feil for Elling?) Knutsen og Hans Hansen en ekstra bevilling på 240 bord årlig på Sjue-saga. I 1839 var ny sag blitt bygd på Sjue. I besiktelsen over den, som var rekvirert av Sjues oppsittere, heter det at saga var tømret og forsynt med ett sagblad. Det er tilstrekkelig vann til skur vår og høst. Sjue-skogen kan bare levere ubetydelig tømmer, hvis den ikke skal forringes. Skur for fremmede kan det ikke påregnes mye av. Lagrettet skjønnet at det årlig kunne skjæres 8 tylfter. — Sjue-saga ble revet ca. 1950.

==Sag Det omtales ''kvern'' på Sjue fra slutten av 1600-tallet og utover. I 1723 kalles den «flomkvern til husfornødenhet». I senere tid tok den nok også noe leiemaling. I 1865 er husmann Nils Tronsen, 63 år, også møller på Sjue-mølla. Han var født i Borre; hustruen Inger Marie Jensdatter, 45 år, var fra Ramnes. Mølleren bodde i ei lita stue øst for dr. Krageruds nåværende sommerbolig på Sjue. Sjue-mølla stanset driften i slutten av 1800-tallet. Oscar Bergh forteller at i 1890-åra stjal ungdommen seg inn der og hadde den fineste danseplass på loftet. Melstøvet hadde gjort gulvet ualminnelig godt egnet for det nye øyemed. Men denne «mølledriften» var jo ikke særlig produktiv, og kvern==Sjue-bøndene, som var gode «dissentere», likte som rimelig kunne være, ikke at mølla deres ble brukt på denne måten. Sjue-mølla ble revet kort før århundreskiftet.

Første oppsitter vi hører om er ''Helge'', som var kirkeverge i 1575. I 1593 står ''Anbjørn '' som bruker, i 1604 ''Orm'', i 1605 ''Mattis'', 1612—20 ''Ole '' (Oluf). 1622-28 er ''Knut '' leilending på Sjue. Han er kirkeverge 1624. Døtrene Anne og Elin nevnes; han dør 1628. 1629—35 ''Mattis'', med sønnene Even og Jens. Så følger

''Sebjørn Simenssøn '' 1637—ca. 60'', som var både eier og bruker av Sjue. Han kom hit fra Nordre Myre i Fon; hustruen Anne var datter av den rike Kristoffer Store Fon. Hennes søster Mari var g. m. Rasmus Guttormssøn Berg i Høyjord. I 1635 sees Sebjørn å eie Vestre Klopp og Dal i Ramnes, samt Fekja u. Skjeau; Klopp solgte han da han kjøpte Sjue. I 1643 sees han dessuten å ha fått lodder i Bakstvål og Jonsrud i Våle og Fostre i Fon; antagelig er dette hustruens medgift. Og i 1664 har han ytterligere ervervet lodder i Lefsrød i Ramnes, i Ektvedt, i Hogstvedt i Vassås og i Lensberg i Sem. Det kan altså ikke ha vært av tvang når han ca. 1660 solgte Sjue til Jens Olssøn Fossan (se ovfr. under Eiere). Av barn hører vi om sønnene Albret, se ndfr., Simen, som kom til Valmestadrødr Valmestadrød, Abraham, som bodde på Søndre O i Vivestad, og døtrene Anne og Ingeborg. Sebjørn døde i 1668, og sønnen Albret, som altså var leilending, overtok.

''Albret Sebjørnssøn 1668—92''1668—92. F. 1639, d. 1702. Hustruen Kari var datter av den rike Erik Ruelsrød, og Albret fikk betydelig medgift med henne, nemlig 17 mk. smør i Vestre Gallis og smålodder i Ruelsrød-fossen og Kjærås. Og etter faren arvet han parter i Vestre Dal i Ramnes, i Fostre i Fon m.m. Albret og Kari hadde 10 barn, 1 døde som spebarn, de øvrige var: 1. Jakob, f. 1666, d. 1691. 2. Anne, f. 1669, g. m. Nils Gunderssøn Vestre Dal i Ramnes. 3. Sibille, f. 1670, g. m. Anders Larssøn Østre Hasås i Kodal. 4. Abraham, f. 1672, d. 1688. 5. Else, f. 1674, g. m. Peder Danielssøn Vestre Hasås. 6. Isak, f. 1676, kom til Buer I i Arnadal, siden til Anholt i Stokke og så til Stangeby på Nøtterøy. 7. Kari, f. 1678. 8. Anne d.y., f. 1680, g. m. Tor Pederssøn Vestre Gallis i Kodal. 9. Ingeborg, f. 1682. Albrets hustru , Kari , døde 1689, 50 år gl.; et par år senere flytter Albret til Vestre Dal i Ramnes, hvor han døde 1702. Neste bruker (også eier) var

''Jon Anderssøn '' 1694—1702.'' Hadde kjøpt gården 1684, men flyttet visst hit først 1694. F. på Horn i Ramnes, g. m. Sønnau Kristoffersdatter fra Sørum i Våle. Barn: 1. Anders; satt 1715 som fange i Tyrkiet. 2. Tollef, overtok etter faren på Bøteigen. 3. Kari, g. 1720 m. Svend Olsen, Gjerpen i Undrumsdal. 4. Randi, g. m. Hans Kristensen Mellom Jerpekjønn. Jon flyttet til Bøteigen i Ramnes og solgte Sjue i 1702 for 238 rdl. til Nils Bråvoll og Kristen Fuske (sønn av Lars Hundsrød), som straks solgte videre til neste eier og bruker, Kristens brorsønn

''Halvor Hansen '' 1702-11.'' Var fra Fuske i Arnadal, d. 1711; hans far var Hans Larsen fra Hundsrød, som eide Fuske sammen med broren Kristen. G. m. Ingeborg Olsdatter Sukke, f. 1681. 3 barn på Sjue, hvorav 2 døde små; den tredje, Ole, f. 1709, var ved farens død bare 1 ½ år gl., og morbroren Even Olsen Sukke ble formynder for ham. Det var denne Ole som kom til Bjørke i Våle og i sin tid var Våles rikeste mann. Ved skiftet etter Halvor sto boet i den meget betydelige sum 569 rdl. netto. Gården Sjue med sag og kvern ble taksert til 300 rdl.; Halvor hadde dessuten pantegods i Hole i Lardal. Tidligere hadde han også eid parter i Skaug, Fuske, Sukke og Myre, mest arvelodder, som han etter hvert hadde avhendet. Ved skiftet gikk halve Sjue til enken Ingeborg og den annen halvpart til eneste barn, Ole. Ingeborg giftet seg straks igjen med en sønn av lensmann Peder Jenssøn Fossan (se under Eiere),

''Paul Pedersen '' 1711—41.'' F. ca. 1690, d. 1741. Lensmann i Andebu 1714-41, bodde på Sjue. 7 barn med Ingeborg Olsdatter, hvorav 6 vokste opp: 1. Halvor, f. 1712, overtok etter faren, se ndfr. 2. Svend, f. 1714, d. 1769, g. m. Marte Marie Kristensdatter fra Åsgården i Borre. Kjøpte 1742 Nordre Fossan i Fon sammen med broren Peder. Lensmann i Ramnes 1742-55. 3. Else, f. 1716, d. 1742. 4. Jochum, f. 1718, kom til Valmestad i Vivestad, d. på Fossan i Fon 1780. G. 1743 m. enken Agnete Jørgensdatter på Valmestad, f. 1708 på Gulli i Sem. 5. Anne, f. 1721, d. 1753, g. m. Jørgen Hansen Sunneklepp i Våle. 6. Peder, f. 1723, d. 1769, hadde Søndre Fossan i Våle. G. m. sitt søskenbarn Else Jakobsdatter fra Aker i Sem, f. 1735, d. 1769. Ingeborg d. 1732, og Paul Pedersen giftet seg igjen året etter med Marte Sørensdatter Arøe, d. 1760, 61 år gl. I morgengave fikk hun av sin mann 1 sølvkanne til verdi 45 rdl. og 8 rdl. til sort taft til en kledning. 4 barn med henne, hvorav 2 vokste opp: 7. Jens Bernhoff, f. 1735, skipper, eide først Bakken i Våle, kom senere til Bjørkeskog i samme herred. 8. Mathis, f. 1740, kom til Mellom Firing i Ramnes. Foruten Sjue overtok Paul Pedersen i 1723 også Nordre Fossan i Fon etter faren, lensmann Peder Jenssøn. Samtidig arvet han etter sin far part i Nedre Skjelland, som han dog solgte til oppsitteren. Det var virkelig rikdom på Sjue nå: ved skiftet etter Ingeborg Olsdatter i 1732 sto boet i netto 1001 rdl.; blant løsøret nevnes en sølvkanne til verdi 35 rdl. I 1734 kjøpte han av stesønnen Ole Halvorsen Bjørke dennes arvede halvpart i Sjue m.m. for 366 rdl. Ved skiftet etter Paul Pedersen lød boet på 895 rdl. netto; blant løsøret nevnes 8 bøker: 1 salmebok, 1 huspostill, «Paradisets Urtegaard», «Den blodige Brudgom», Kingos salmebok, «Troens kamp», «Den norske Lovbog» (antagelig Christian V's Norske Lov). Etter Paul Pedersens død ble Sjue overtatt av eldste sønn

''Halvor Paulsen '' 1741-53.'' F. 1712, d. 1753. Overtok også vervet som lensmann i Andebu etter faren. G. 1739 m. Olava Sørensdatter Arøe, d. 1771, 61 år gl. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ingeborg, f. 1739, g. 1760 m. Halvor Larsen Søndre Torp i Våle. 2. Anne, f. 1745, g. 1766 m. Peder Olsen, bruker på Sjue, se ndfr., Bruk 2. 3. Søren, f. 1748, bor 1787 hos sin svoger på Torp i Våle; er «svagelig på forstanden». 4. Paul, f. 1750, bor likeså hos svogeren Halvor Torp og er «syg og skrøpelig». Halvor kjøpte i 1743 av sine brødre bortimot 2 bpd. smør i Sjue for 97 ½ rdl. Året etter kjøpte han av sin stemor Marte Sørensdatter dennes halvpart i gården for 300 rdl. og lånte 1745 150 rdl. av Anders Hansen Mellom Jerpekjønn. Men alt det følgende år selger Halvor denne halvpart tilbake til stemoren for 293 rdl.; denne låner nå på sin side 150 rdl. av Anders Stensen Mellom Jerpekjønn. Alt i 1740 hadde Halvor kjøpt Nedre Skjelland for 430 rdl., men solgte denne gård igjen i 1743 for 600 rdl. til Iver Iversen. Ved skiftet etter Halvor i 1754 ble hans eiende halvdel i Sjue med Va 1/2 i sag, kvern og husmannsplasser taksert til 357 rdl., og boet viste en netto på 695 rdl.

Etter Halvor Paulsens død ble hans halvpart i 1754 for takstbeløpet solgt til oberstløytnant ''Caspar Fredrik Hagemann'', som samme år solgte videre for 500 rdl. til 6 forretningsmenn i Holmestrand. Denne halvpart ble snart etter for 575 rdl. overtatt av den ene av disse, ''Nils Jansen'', som i 1754 av Halvors stemor, Marte Sørensdatter, hadde kjøpt dennes halvpart for 500 rdl. I forbindelse med dette store kjøp lånte han 1000 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen, Narverød i Slagen, mot pant i gården. Nils Jansen var da nå eier av hele Sjue. Han solgte igjen 1758 for 1112 rdl. til ''Ole Torstensen 1758—61.'' Var fra Bekkevar i Lardal, f. ca. 1732, g. m. Anne Marte Heckelmann. Også han lånte penger av fyrforvalter Michelsen. Ole delte Sjue i to like deler, idet han i 1758 solgte den ene halvpart for 556 rdl. til Nils Pedersen Lindsholm (se videre Bruk 1) og i 1761 den annen halvpart for 540 rdl. til Ole Mortensen Fogstad (se videre Bruk 2).

''Nils Pedersen '' 1758-65.'' Var fra Øvre Lindsholm i Lardal, f. ca. 1727, g. 1756 m. Anne Helliksdatter. Barn: 1. Alis, f. 1756 på Lindsholm. 2. Helene, f. 1760. 3. Pernille, f. 1763. Nils solgte igjen ved skjøte tgl. 1765 for 756 rdl. til

''Even Hansen 1765—88''1765—88. F. ca. 1719, d. 1801 på Sjue. Hadde i 1750-åra hatt gårdparten Øverby u. Traneby i Norderhov, som han solgte 1764 og flyttet til Sjue. G. m. Gunhild Torgersdatter (visstnok fra Hønefoss-kanten). Av deres 10 barn ser det ut til at bare 4 vokste opp: 1. Hans, f. ca. 1751, overtok etter faren, se ndfr., Bruk 1 a. 2. Ingeborg, f. 1758, g. 1782 m. Abraham Tjøstolfsen. 3. Gunhild, f. 1764, d. 1783. 4. Ole, f. 1774, g. 1802 m. Kari Sandersdatter fra Prestegården i Høyjord; de kom først til Øvre Ruteig i Våle, senere til Vestre Kile i Ramnes. Even delte i 1767 gården, solgte den ene halvpart (= ¼ av Sjue) for 510 rdl. til Knut Andersen (se Bruk 1 b) og beholdt selv den annen halvpart (se Bruk 1 a).

''Hans Evensen 1788—1817''1788—1817. F. ca. 1751, d. 1817. G. 1790 m. Gunhild Kristoffersdatter, d. 1853, 86 år gl. 4 barn (foruten 2 som døde små): 1. Gunhild, f. 1792, g. m. Kristoffer Jensen, f. 1796 på Herstad i Hof; de bodde 1833-47 på Øde Solberg i Botne og deretter på Bås i samme bygd. Hans døde der 1859, Gunhild 1866 på Knatten i Botne. 2. Anne, f. 1795, g. 1824 m. Anders Hansen Sønset, bruker på gården, se ndfr. (bnr. 1). 3. Elen, f. 1799, d. 1809. 4. Kristoffer, f. 1803, overtok etter faren, se ndfr. Etter Hans' død ble gården inntil sønnen Kristoffer ble myndig, noen år drevet av enken

''Kristoffer Hansen '' ca. 1824—33''. D. ugift 1833, 29 år gl. Gården gikk så over til svogeren Anders Hansen Sønset (se videre bnr. 1).

''Knut Andersen '' 1767-77''. Var fra Skjåset i Sigdal, d. 1777, 58 år gl. G. m. Ingeborg Ellingsdatter. 9 barn: 1. Nils, f. ca. 1751, g. 1774 m. Anne Mikkelsdatter Einarsrød; bodde først på Einarsrød, senere på Skaug. 2. Ragne, f. ca. 1754. 3. Elling, f. ca. 1756, overtok etter faren, se ndfr. 4. Anders, f., ca. 1758, bodde i Mørken i Ramnes. 5. Even, f. ca. 1761. 6. Knut, f. ca. 1763, kom til Lyngås i Ramnes. 7. Sidsel, f. ca. 1767. 8. Gjertrud, f. 1769, d. 1776. 9. Kari, f. 1772. Etter Knuts død gikk gården ved skjøte tgl. 1779 fra de øvrige arvinger over til eldste sønn

''Elling Knutsen '' 1779-83''. F. ca. 1756. Flyttet snart til [[Aulesjord ]] (s.d.) og solgte Sjue-bruket 1783 for 520 rdl. til

''Ingebret Johannessen 1783—1805''1783—1805. F. ca. 1738, d. 1813. Vi kjenner ikke hans herkomst. G. 1) m. Inger Olsdatter, d. 1783, 47 år gl. 2 barn: 1. Bent, d. 1786, 20 år gl.; han var «feste viet» med piken Nilia Kristensdatter fra Smaleng u. Jarlsberg og hadde med henne sønnen Bent Bentsen, f. 1786. Nilia ble 1787 g. m. Rasmus Rasmussen Prestegården. 2. Johannes, f. ca. 1779, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) 1787 m. enken Gunhild Halvorsdatter fra Glenne i Lardal, f. ca. 1738 på Nordre Hval Hvål i samme bygd, d. 1807 på Sjue. Hun hadde tidligere vært g. m. em. Sjul Olsen Glenne og hadde med ham barna: 1. Tollef, f. 1768. 2. Gunhild, f. 1775. 3. Ragnhild, f. 1779. Ingebret solgte i to omganger, 1797 og 1805, sin ¼ med sag og kvern for 500 + 1 200 rdl. til sønnen

''Johannes Ingebretsen 1805—31''1805—31. F. ca. 1779, d. 1831. G. 1806 m. Anne Katrine Andersdatter Aulesjord,, f. 1779, d. 1834. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1807, overtok etter faren, se ndfr. 2. Inger Marie, f. 1810, g. 1841 m. Helge Paulsen Hynne. 3. Anne Kirstine, f. 1814, g. 1840 m. em. Anders Larsen Rolighet (Lien), f. på Gran 1803; de bodde på [[85_Berg#Bruksnr._4_.28skyld_mark_1.2C18.29|bnr. 4 på Berg i Høyjord ]] (s.d.). 4. Johan, f. 1818, d. ugift på Herre-Skjelbred 1893. Johannes hadde ved odels-skjøte av 1805 kjøpt av brorsønnen Bent Bentsen dennes odelsrett for 150 rdl. Ved skiftet etter Johannes ble jordegodset på denne ¼ av Sjue taksert til 600 spd., og boet sto i netto 657 spd. Gården ble utlagt eldste sønn,

''Anders Johannessen '' 1831-37''. Flyttet til [[85 Berg|Berg i Høyjord ]] (s.d., hvor personalia finnes) og solgte Sjue-gården 1837 for 1100 spd. til

''Ole Helliksen '' 1837-67''. F. 1806 i Kleppanmoen i Andebu sogn, d. 1868 (kjørte seg ihjel i hjel på veien fra Tønsberg). G. 1834 m. enken Idde Kristensdatter Ellefsrød, f. på Ådne 1789, d. 1866. Hun hadde tidligere vært g. m. Halvor Sørensen Store-Dal, som bodde på Ellefsrød. Ole og Idde hadde ingen barn sammen, men Idde hadde flere barn av forrige ekteskap. I senere år hadde de fosterdatteren Helle Hansdatter, f. ca. 1851.

Om Ole Helliksen fortalte Samuel J. Sjue: «Oles slekt var visstnok fra Telemark. Han giftet seg annen gang og fikk to stesønner. Guttenes mor het Idde. Ole mishandlet guttene ille. En gang tok han den ene av småguttene og holdt ham i brønnen med hodet under vannet. Moren kom til, og hun fikk tak i en nabo. Slik ble gutten hjulpet den gang. Guttene kom til å hate stefaren, og de tenkte at engang skulle han få det igjen. Nesten hver dag gikk de til naboen sønnafor og her fikk de Hans Andersen, som var noe eldre, til å kjenne på armmusklene og prøve om de var blitt sterkere. De planla å reise bust en dag. Det ble noen kraftige unge karer, og en dag sa Hans: «Ja, nå kan dere gå hjem og og gi ham en omgang.» Guttene fulgte rådet. En dag Ole skulle til å gå løs på dem igjen, tok de og gjennomprylte ham så grundig at han mistet lysten på ytterligere mishandling. Guttene het Halvor og Kristian. Kristian var den sterkeste». (Etter Oscar Bergh.)

''Samuel Halvorsen 1867—88''1867—88. F. på Store-Dal 1819, d. 1888; var sønn av den ovenfor nevnte Halvor Sørensen. G. 1842 m. Elen Olea Olsdatter Store-Dal, f. 1823, d. 1896. De hadde tidligere bodd på [[Store-Dal ]] (s.d., hvor ytterligere personalia finnes). I 1875 delte Samuel gården, idet han overlot halvdelen (=? 1/8 av Sjue) til sønnen Hans Samuelsen (se videre bnr. 5) og beholdt den annen halvpart selv (se videre bnr. 4).

''Ole Mortensen Fogstad 1761—66''1761—66. Var fra Fogstad i Hof. Lånte s.å. 290 rdl. av Fredrik Christensen Holst i Holmestrand. Solgte gården igjen 1766 til følgende bruker og ble husmann i Sjue-stua, hvor han døde 1772, 59 år gl.

''Peder Olsen '' 1766-78''. Var antagelig sønn av Ole Mortensen Fogstad, kom siden til Vestre Høyjord og Nordre Sønset og deretter igjen til Berg i Høyjord, hvor han døde 1832, 90 år gl. G. 1766 m. Anne, f. 1745, d. 1826, datter av ovennevnte lensmann Halvor Paulsen Sjue. Barn: 1. Ingeborg, f. 1766, d. 1779 på Vestre Høyjord. 2. Halvor, f. 1768, g. 1794 m. Else Ambrosdatter Østre Høyjord; de kom til Reva i Fon. 3. Ole, f. 1772, g. 1804 m. Gunhild Jakobsdatter, f. 1768 på Mellom Sønset; de kom til [[Nordre Sønset ]] (s.d.), senere til Valmestad i Vivestad. 4. Paul, f. 1774, kom til Berg i Høyjord. 5. Marte Olea, f. 1779 på Vestre Høyjord. Peder Olsen makeskiftet 1778 med Hans Hansen Vestre Høyjord, slik at denne fikk heromhandlede gård på Sjue og Peder kom til Vestre Høyjord.

''Hans Hansen '' 1778-80''. Kalles noen ganger «Sandum» (fra Krødsherad?). Hustruen het Berte; en datter f. 1779 døde året etter. Solgte gården ved skjøte av 1780 (tgl. 81) til

''Anders Olsen 1780—85''1780—85. Vi kjenner ikke hans herkomst. Hustruen het Margit; de fikk 1780 på Sjue datteren Marte. I 1781 selger han til Andreas Christian Wright for 350 rdl. jordstykket eller plassen «Lille Sjue», som året etter ved skylddelingen ble satt til en skyld av 13 ? 1/3 mk. smør; den finnes imidlertid ikke senere med særskilt skyld i matriklene. Anders selger i 1785 Bruk 2 for 900 rdl. til

''Jakob Kristensen '' 1785-99''. F. på Torp i Andebu 1758, d. 1799. G. m. Marte Gulliksdatter, f. 1756 på Nedre Tørstad i Sandar, d. 1822. Barn: 1. Sibille Elisabet, f. 1786, g. 1817 m. Ole Levorsen Sønset. 2. Kristen, f. 1788, overtok halve gården, se ndfr. 3. Anne Marie, f. 1792, g. 1810 m. em. Ole Nilsen Hynne. 4. Hans, f. 1793, d. 1818. 5. Abraham, f. 1795, d. 1806. 6. Gullik, f. 1798, overtok halve gården, se ndfr. Ved skiftet etter Jakob i 1799 ble jordegodset taksert til 1100 1 100 rdl., og boet sto i netto 1312 1 312 rdl. Enken, ''Marte Gulliksdatter'', satt nå med gården noen år, til hun i 1802, 45 år gl., giftet seg igjen med ''Ole Ålvesen 1804-20'', f. 1778 på Vittersen i Tjølling, stesønn av Sander Jakobsen, Prestegården i Høyjord. Han og Marte hadde ingen barn sammen. Ole delte i 1806 gården, idet han solgte den ene halvpart ( = ¼ av Sjue) for 580 rdl. (« som kjøperens verge og farbror Ingebret Christensen Torp har erlagt ») til stesønnen Kristen Jakobsen (se videre Bruk 2 a) og beholdt resten selv (se videre Bruk 2 b).

''Kristen Jakobsen '' 1806-31''. F. 1788, g. 1810 m. Karen Olea Kristensdatter fra Sukke i Fon, f. 1789. Barn: 1. Inger Olea, f. 1811, g. 1835 m. Jakob Andersen Nøklegård. 2. Anne Marie, f. 1814. 3. Karen Andrea, f. 1817. 4. Maren Helene, f. 1819, d. 1839. 5. Marte Kristine, f. 1822, g. 1854 m. Johan Isaksen Bakke i Andebu sogn. 6. Jakob, f. 1825. 7. Elen Elisabet, f. 1827. 8. Kirsten Karine, f. 1831. Kristen delte i 1831 bruket, idet han for 480 spd. solgte halvdelen (= ? 1/8 av Sjue) til Elling Østensen (se videre bnr. 7) og beholdt resten selv (se videre bnr. 6). Se også Valmestadrød, bnr. 2. 

''Gullik Jakobsen '' 1820-40.'' F. 1798, g. 1822 m. Berte Sofie Eriksdatter Berg i Andebu, f. 1800. 11 barn (de 2 siste på Høyjord), hvorav bare 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1826, d. 1851, ugift. 2. Elen Marie, f. 1830, g. 1861 m. Hans Jørgen Pedersen Mørken i Ramnes. 3. Anders, f. 1834, d. 1917 på Stusrød i Ramnes, g. 1878 m. Helene Marie Kristensdatter, f. 1838 i Vegger i Andebu, d. før 1917. De bodde lenge på Gjøtterød i Ramnes. 4. Andrine Lovise, f. 1836, g. 1862 m. skolelærer, senere bankkasserer Ole Sørensen, Gulli i Andebu. 5. Hans Kristian, f. 1840. I 1816, altså før han hadde overtatt heromhandlede bruk, forpakter Gullik Oppistua på Mørken i Ramnes mot 15 rbd. årlig avgift. I 1830 delte Gullik bruket sitt og solgte halvparten (= ? 1/8 av Sjue) for 500 spd. til Ole Larsen (se videre bnr. 3) og beholdt foreløbig resten selv (se videre bnr. 2).  ==Bruksnummere==