Også kalt Østre Haugan.
'''Navnet''', som uttales hau'ænn, skrives 1587 Hougan, 1593 Hoffuen, 1667 Hougen, 1700 Hovene, 1725 Haugane, 1801 Hauan, 1820 Haugene, 1865 og senere Haugan. Det betyr «haugene» og går tilbake på gno. Haugarnir (bestemt form flertall).
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3. *1888: 3. *1904: 6. *1950: 13.
'''Antall personer.'''
*1711: 9. *1801: 14. *1845: 30. *1865: 19. *1891: 15.
'''Andre opplysninger.'''
*1820: Havn til behov og av skog noe til salg.
*1865: På to av brukene er jorda over middels beskaffenhet, på ett under middels; alminnelig godt dyrket, men meget tungbrukt. Havn noenlunde tilstrekkelig. Nok skog til husbruk; av skogsprodukter av gran, furu, bjørk og bok kan årlig selges for tils. 61 spd.
==Sag og kvern==
Nordre Haugan hadde sag i gammel tid. Første gang nevnt i 1612; det året ble det der skåret 720 bord. Fram til etter 1660 var det betydelig skur på Haugan-saga. Det årlige gjennomsnitt lå på ca. 600 bord. I åra 1661—62 ble det tils. skåret 2160 bord, og det var bøndene Jon og Lars som selv brukte saga. Siden nevnes ikke særskilt sag på Nordre Haugan, heller ikke i 1816, da sagene i prestegjeldet ble besiktiget. I 1820 heter det at Haugan har fri sagskur og maling på Østre Flåtten sag og kvern, og i 1865 at gården har «andel i vannfall». Ca. 1950 opplyser Chr. Haugen at bnr. 1 ikke har hatt vannsag eller kvern, men at bnr. 2 og 3 i gammel tid hadde vannsag sammen i Sagfossen og fri maling ved mølla i samme foss.
==Eiere==
Christianstads part gikk etter hans død over til arvingene. Sønnen Jens Pedersen, som ble prest etter ham, overtok en større part av Haugan. Denne part gikk etter hans død 1715 over til hans enke Karen Winther. Hun døde 1741, og året etter ble parten for 133 rdl. kjøpt av en svigersønn, løytnant Josef Fredrik Rothe, som bodde på Askjem. (Mere om denne prestefamilien, se Kulturbindet, s. 354— 57.) Rothe solgte igjen i 1746 for 200 rdl. til brukeren Aksel Andersen. En annen betydelig part av Haugan, som Christianstads annen sønn Jørgen Pedersen på Vestre Berg i Ramnes hadde arvet, ble av denne i 1715 solgt til en slektning, Are Jensen, som året etter for 80 rdl. solgte sin part til oppsitteren Ole Olsen. Denne solgte året etter videre til klokker Erik Jørgensen. Etter 1746 har Nordre Haugan vært selveiergods. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
Fra ca. 1655 og til langt ut på 1700-tallet finner vi Haugan bruksmessig delt i tre, med hver sin bruker, i det følgende betegnet ved A, B og C.
===A.===
===B.===
''Erik Jørgensen'' har så parten 1716—29, og driver den nok ved siden av klokkergården Gåserød, hvor han bodde. Solgte igjen 1729 til ''Kristen Andersen'', se
===C.===
Fra 1753 til sin død i 1757 står da ''Aksel Andersen'' som ''eneeier'' av Nordre Haugan. Gården ble så delt mellom hans to sønner Jørgen og Anders, se videre Bruk 1 og Bruk 2.
===Bruk 1===
''Aksel Jørgensen'' 1781—1820. F. 1759, d. 1820, g. 1) m. Mari Kristoffersdatter fra Mellom Horntvedt i Skjee, f. 1759, d. 1802. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Jørgen, f. 1787, se Bruk 1 a. 2. Kristoffer, f. 1790, se Bruk 1 b. 3. Else Marie, f. 1798, d. 1867, ug. G. 2) 1803 m. enken Sibille Olsdatter fra Ruelsrød, f. 1748 på Kolkinn, d. 1822. Aksel overdro i 1809 halve gården ( ¼ av Haugan) for 300 rdl. til eldste sønn Jørgen Akselsen (se Bruk 1 a) og beholdt selv resten til 1820, da han for 100 spd. solgte denne til sin annen sønn Kristoffer Akselsen (se Bruk 1 b).
====BRUK 1 a====
''Jørgen Akselsen'' 1809—64. F. 1787, d. 1864, ugift. Etter Jørgens død opprettet broren Kristoffer og søsteren Else Marie gjensidig testamente; se videre ndfr.
====BRUK 1 b====
''Kristoffer Akselsen'' 1820—66. F. 1790, d. 1869, ugift. Skjenket et legat på 200 spd. til Andebu prestegjelds trengende.
Bruk 1 a og 1 b ble i 1866 sammenføyd til ett bruk. Else Marie Akselsdatter døde i 1867 og broren Kristoffer Akselsen 2 år senere. Ved auksjonsskjøte tgl. 1870 ble den samlede eiendom (halve Haugan) solgt til Hans Hansen Lien; se videre bnr. 1.
===Bruk 2===
''Aksel Andersen'' 1786—1850. F. 1768, d. 1850, g. 1) 1790 m. Kari Hansdatter Nordre Heian i Ramnes, f. 1772, d. 1809. De fikk 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne Lisbet, f. 1791, g. 1812 m. Erik Pedersen Hogsrød. 2. Jørgen, f. 1801, g. 1824 m. Karen Olea Kristoffersdatter Aulesjord, f. 1801; bodde på Askjem. 3. Hans, f. 1803, g. 1835 m. Grete Marie Olsdatter Buar i Arnadal, f. ca. 1811. 4. Anders, f. 1805, g. 1837 m. Marte Marie Guttormsdatter fra Rønningen u. Berg, f. 1800. 5. Kristoffer, f. 1807, g. 1835 m. Karen Sofie Andersdatter Granasne, f. 1815; de kom til Kullerød. Aksel Andersen ble g. 2) 1813 m. Gunnor Kristoffersdatter Søndre Stusrød i Ramnes, f. 1785, d. 1873. De fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 6. Kristian, f. 1816, se bnr. 2. 7. Elen Olea, f. 1818, d. 1900, ug., husholderske hos broren Ole. 8. Ole, f. 1824, se bnr. 3. 9. Maren Elisabet, f. 1826, g. 1852 m. Hans Mathiassen Aulesjord, f. 1814, se [[Aulesjord]], bnr. 4. 10. Johan, f. 1832, g. 1856 m. Kirsten Martine Olsdatter [[Søndre Sønset]], f. 1835 (se d.g., bnr. 1). Ved skiftet etter Aksel Andersen i 1851 ble gården delt mellom sønnene Kristian og Ole, som året etter opprettet kontrakt om opphold for sin mor; se videre henholdsvis bnr. 2 og bnr. 3.
==Bruksnummere==
==='''Bruksnr. 1,''' «Oppigården» (skyld mark 6,30)===
'''Antikviteter:''' Gl. vev. Funnet gl. kam av tre.
'''Besetning (ca. 1950):''' 3 hester, 8 kuer, 3 ungdyr, 3 griser, 20 høns. '''Avling: ''' 20 à 25 t hvete, 70 à 100 t havre, 100 à 150 t poteter, 100 à 120 t kålrot.
===Bruksnr. 2, «Nedigården» (skyld mark 4,53)===
'''Marknavn:''' Ringhølmen, Demmingæ, Langvennæ, Brønndælæne, Vepsestykke, Hauen, Setuæ, Fetten, Kurompæ, (i utmarken): Fossen, Molandrønningen, Kønn-brekkæ.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 3 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling''': 15 à 20 t hvete, 40 à 50 t havre, 100 à 150 t poteter.
====Oppdatering 2015====
Hauganveien 33 (Gnr 13, bnr 2) er overdradd fra Johan Skjelland til Inger Skjelland Hansen og Marthe Skjelland Eriksen i 2007. Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 17. Overdragelsen omfatter også Gåserødveien 11 (Gnr 13, bnr 22). Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 26. Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 27. Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 28.
Hauganveien 33 (Gnr 13, bnr 2) er overdradd fra Inger Skjelland Hansen og Marthe Skjelland Eriksen til Ruth Skjelland i 2007.
==='''Bruksnr. 3,''' «Søgården» (skyld mark 3,47)===
'''Besetning (ca.1950:''' 2 hester og 1 à 2 unghester, 7 kuer, noen ungdyr, 2 griser, 1 sau, endel høns. '''Avling''': 20 t hvete, 80 t havre, 120 t poteter, 150 t turnips.
====Oppdatering 2016====
* '''Bygninger:''' Kårbolig på 60 kvm i 1975. Ny driftsbyggning i 1989 på 230 kvm og en i 1996 på 280 kvm.
* '''Drift:''' 41 da jord er kjøpt. 8 da skog er solgt. Gården har nå 149 da til korn og 23 da innmarksbeite. Ammekyr fra 1993. Binæring er juletreproduksjon.
* '''Annet:''' Første traktor i 1956 og første tresker i 1979.
====Feste nr. 1 (1,4 da)====
''Olaf Haugan'' skilte ut en festetomt til ''Stein og Wenche Sigvaldsen'' i 1969. I 1974 selger de huset til ''Thorbjørn Andersen'', som selger til ''Øyvind Hansen'' i 1976. ''Jarle Larsen'' er fester fra 2003.
''Olaf Haugan'' skilte ut en festetomt til ''Stein og Wenche Sigvaldsen'' i 1969. I 1974 selger de huset til ''Thorbjørn Andersen'', som selger til ''Øyvind Hansen'' i 1976. ''Jarle Larsen'' er fester fra 2003.
===Bruksnr. 4, Rønningen (skyld 61 øre)===
Våningshuset har vært bolig for Lars Åsenden, gårdsbestyrer ved Hjemmet for Døve.
===Bruksnr. 5 (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1889 og kjøpt av ''Olaus Andersen'', som la det inntil bnr. 4 (s. d.), som det siden har fulgt.
===Bruksnr. 6, Høimyr (skyld 46 øre)===
Utskilt 1896 fra bnr. 1 og solgt til ''Kristoffer Berntsen'' fra Sukke i Andebu. Følger senere bnr. 2 på [[Gåserød]] (s. d.).
===Bruksnr. 7, Engene (skyld 7 øre)===
Dette jordstykket ble utskilt fra bnr. 2 i 1906 og solgt til ''Olaf Kristiansen Haugan'', eieren av bnr. 3. Parten har senere fulgt bnr. 3, hvortil henvises.
===Bruksnr. 8, Solvang (skyld 25 øre)===
Dette jordstykket på ca. 15 mål ble utskilt fra bnr. 3 i 1908 og av eieren Olaf K. Haugan overlatt hans søster ''Martine Flåtten'' (enke etter Edvard Kristensen Flåtten), som kjøpte Hunsrød-stua og satte den opp igjen som framhus her. Senere eiere var skomaker ''Mathias Spærås'' (f. 1856 i Stokke, d. 1922) og hustru Helene, dtr. av Erik Olsen Kleppanmoen (se d.g.); deretter ''Lars Johan Sætra'' fra Kodal (personalia, se bd. III, s. 561—62), hvis hustru Karen Johanne døde her 1937 og hans selv 1942. Solvang ble nå overtatt av ''Andebu kommune'', som i 1958 solgte husene og ca. 1 ½ mål til
===Bruksnr. 9, Rønningen II (skyld 40 øre)===
Dette jordstykke ble utskilt fra bnr. 3 i 1925 og overdratt ''Johan Haugan'', som la det inntil bnr. 4 og 5 (se ovfr.). Etter hans død solgt til ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14).
===Bruksnr. 10, Rønningen III (skyld 18 øre)===
Dette jordstykke ble utskilt fra bnr. 7 i 1925 og overdratt ''Johan Haugan'', som la det inntil bnr. 4, 5 og 9. Etter hans død solgt til ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14). Bnr. 9 og 10 utgjorde tils. 33 mål.
===Bruksnr. 11, Haugtuft (skyld 2 øre)===
Denne skogtomt ble utskilt fra bnr. 3 i 1932 og solgt til
===Bruksnr. 12, Bokstad (skyld 2 øre)===
Denne skogtomt på 1 mål ble utskilt fra bnr. 3 i 1946 og ryddet og bebygd av ''Nils Gjermundrød'', som i 1953 solgte videre til
===Bruksnr. 13, Skogmo (skyld 2 øre)===
Denne skogtomt på 1 mål ble utskilt fra bnr. 3 i 1946 og ryddet og bebygd i 1948—49 av
''Hans Christian Åsenden'' 1997 - .
===Bruksnr. 14, Solvangjordet (19 da)===
Etablert i 1957 fra bnr. 8 av ''Andebu kommune''. Sammenføyet med gnr. 13, bnr. 29, gnr. 15, bnr. 16 og gnr. 15, bnr. 24.
====Festenr. 1, Solvangv. 2A-C, 4A-C (1,6 da)====
Etablert av ''Andebu kommune'' 1989, som boliger for ungdom i 1990 er overdratt til ''Ungbo Andebu Stiftelsen''.
====Festenr. 2, Flåtten (2 da)====
Etablert av ''Andebu kommune'' i 1990 og festet av ''Hjemmet for Døve'' samme år.
====Festenr. 3 (2 da)====
Etablert av ''Andebu kommune'' i 1992.
====Festenr. 4 (0,7 da)====
Etablert av ''Andebu kommune'' og solgt til ''Roar Skjelland'' i 1994.
====Festenr. 5 (5 da)====
Etablert av ''Andebu kommune'' og solgt til ''Lars Sølversen'' i 1994.
===Buksnr. 15, Juvland (1,5 da)===
Fradelt bnr. 1 av Olaf Haugan i 1963 og solgt til
===Bruksnr. 16, Veimo (1,7 da)===
Ble fradelt bnr. 3 av Olaf Haugan i 1966 og solgt til
===Buksnr. 17, Granly===
Fradelt bnr. 2 i 1971.
===Bruksnr. 18, Festetomt, Haugtun (1 da)===
Fradelt bnr. 3 av Olaf Haugan i 1973 og festet bort til ''Jens Moland'', i 1983 til ''Randi Pedersen'', i 1987 til ''Arne Levorsen Lien'' og ''Liv M. Sørensen'', i 1992 til ''Lisbeth Skoli'' og ''Kjell Skoli'', i 2005 ''Per Ivar Røren'' og ''Janne Anita Røren''.
===Bruksnr. 19, Haugan (39 da)===
Fradelt bnr. 2 i 1973 av ''Johan Skjellland'' og solgt til ''Sverre Kjærås'' i 1974. ''Kristoffer Kjærås'' overtok eiendommen i 1977.
===Bruksnr. 20, Haugan (54 da)===
Fradelt bnr. 2 i 1973 av ''Johan Skjelland'' og solgt til ''Olaf Haugan'' i 1974. ''Christian Haugan'' overtok eiendommen i 1976.
===Bruksnr. 21, Festetomt (0,8 da)===
Fradelt bnr. 3 i 1974 av ''Olaf Haugan'' og festet bort til ''Allan Thompsen'', ''Toril Møyland'' i 1983, ''Øystein Hvam'' og ''Trine Gaasholt Hvam'' i 1991, ''Tone Abrahamsen'' og ''Ole Kristian Akerholt'' i 2000.
===Bruksnr. 22, Haugan, Festetomt (11 da)===
Fradelt bnr. 2 i 1979 av ''Johan Skjelland'' og festet bort til ''Andebu kommune'', fra 1980, ''Sølversen Glassfiber A/S
''
===Bruksnr. 23===
Sammenføyet med bnr. 15.
===Bruksnr. 24, Festetomt Molandsmia===
Fradelt bnr. 3 av ''Christian Haugan'' og festet bort til ''Jens Moland'' med festekontrakt for 99 år.
===Bruksnr. 25, Festetomt (7,5 da)===
Fradelt bnr. 3 av ''Christian Haugan'' i 1983, inngått festekontrakt med ''Andebu kommune''. Kommunen fester bort til ''Trond Erlend Vegger''.
===Bruksnr. 26, Festetomt (6,5 da)===
Fradelt bnr. 2 av ''Johan Skjelland'' og festet bort til ''Andebu kommune''.
===Bruksnr. 27, Haugan Industriområde (3 da)===
Etablert 1986 fra bnr. 2 av ''Johan Skjelland'' og solgt til ''Andebu kommune''.
===Bruksnr. 27, Feste nr. 1 (0,8)===
Etablert 1990 av ''Andebu kommune'' og festet bort til ''Dag Skjelbred''.
===Bruksnr. 28, Festetomt, Haugan Industriområde (23,5 da)===
Fradelt bnr. 2 i 1987 av ''Johan Skjelland'' og festet bort til ''Andebu kommune''.
====Festenr. 1 (2 da)====
Etablert 1988 av ''Andebu kommune'' og festet bort til ''Leif Henry Nesengen''.
====Festenr. 2 ( 1 da)====
Etablert 1992 av ''Andebu kommune'' og festet bort til ''Finn Østegård Nielsen''.
====Festenr. 3, Haugan Industritomt (1 da)====
Etablert 1998 av ''Andebu kommune'' og festet bort til ''Glenn Ludvik Andersen''.
====Festenr. 4, Haugan Industritomt (2 da)====
Etablert 1998 av ''Andebu kommune'' og festet bort til ''Solheim Maskin A/S''.
====Festenr. 5, Haugan Industritomt (2,5 da)====
Etablert 1998 av ''Andebu kommune'' og festet bort til ''Polytank A/S''.
===Bruksnr. 30, Festetomt, Haugan Industriområde (6 da)===
Etablert 1989 fra bruksnr. 3 av ''Christian Haugan'' og festet bort til ''Andebu kommune''.
====Seksjon nr. 1, Festenr. 1 (3,7 da)====
===Bruksnr. 31 (20 da)===
Etablert 1991 fra bnr. 3 av ''Christian Haugan'' og overdratt ''Andebu kommune'' i 1992.
====Festenr. 1, Signo Grantoppen (4,5)====
Denne er overdradd fra Andebu kommune til ''Grantoppen A/S'' i 1996.
====Festenr. 2, Morenev. 2====
''Andebu kommune'' fester bort til ''Adamsrød Kran og Transport As'' i 2003, til ''Solheim Maskin As'' i 2008.
====Festenr. 3, Morenev. 4====
''Andebu kommune'' fester bort til ''Hans Fredrik Thorvaldsen'' i 2003.
===Bruksnr. 32, Solvangv. 6 (0,7 da)===
''Knut Arild Jansen'' er eier i 2003. ''Beate Kristin Lauritzen'' og ''Jon Tarald Hole'' kjøper eiedommen i 2010 med tomt fra ''Andebu kommune'' i 2011.
===Bruksnr. 33 (0,7 da)===
Etablert av ''Andebu kommune'' og solgt til ''Mestereiendom A/S'' i 1995.
====Seksjon 1, Solvangv. 8A====
''Master Eiendom As'' selger til ''Mariann Fadum'' og ''Steinar Fadum'' i 1996. Samme år selger de til ''Brit Lønmo Gabrielli''.
====Seksjon 2, Solvangv. 8B====
''Mestereiendom A/S'' selger til ''Rune Brynjulfsen'' i 1996. Han selger videre til ''Marianne Hoff'' i 1999. I 2007 selger hun til ''Lars Erik Nystuen'' og ''Inger Helen Fevang''. ''Ellen Christin Andersen'' kjøper i 2010 og selger til ''Nina Wium Gylseth'' i 2015.
===Bruksnr. 34 (0,8)===
Etablert fra bnr. 14 av ''Andebu kommune'' og solgt til ''Mestereiendom A/S'' i 1995.
====Seksjon 1, Solvangv. 10A====
Solgt fra ''Master Eiendom As'' til ''Magne Nordbotten'' i 1996. ''Yngve Nordbotten'' sitter med eiendommen fra 2006. Han selger til ''Mats Nilsen'' i 2013. ''Christina Hart'' kjøper i 2014.
====Seksjon 2, Solvangv. 10B====
Master Eiendom As' selger til ''Odd Erling Anglevik'' i 1996. Følgende eiere deretter er ''Hans Olav Søndreeng'' og ''Gro Marita Wilsgård Søndreeng''fra 2002, ''Per Ivar Lindgaard'' fra 2006, ''Inger Lise Fredriksen Haugarvoll'' fra 2008, og ''Dagrunn Gåsholt'' fra samme år.
====Seksjon 3, Solvangv. 10C====
Master Eiendom As solgte til ''Liv Unni Vaag'' 1996. Deretter følger ''Thor Erik Hamre'' og ''Annette Gran'' fra 1999, ''Alexander Hansen'' fra 2002, ''Katrine Riis Bergan'' og ''André Bergan'' fra 2008, ''Torgeir Gran'' fra 2013, ''Odd Langerød'' og ''Sissel Andersen'' fra 2015.
====Seksjon 4, Solvangv. 10D====
Solgt fra Master Eiendom As til ''Leif Håkon Ødegården'' i 1996. Følgende sitter som eiere framover: ''John Goodell'' og ''Bjørg Elisabeth Fadum'' i 2002, ''Krister Andersen'' fra 2010, ''Roy Arne Solheim'' og ''Mona Solheim'' fra 2014.
===Bruksnr. 35 (1,3 da)===
Etablert fra bnr. 14 av ''Andebu kommune'' i 1995 og solgt til ''Mestereiendom A/S''.
===Bruksnr. 36 (0,3 da)===
Etablert fra bnr. 14 av ''Andebu kommune'' og solgt til ''Mestereiendom A/S'' i 1995.
===Bruksnr. 37, (0,7 da)===
Solgt fra Andebu kommune til ''Mestereiendom A/S'' i 1996.
====Seksjon 1, Solvangv. 1A====
Mester Eiendom As solgte til ''Edith Birgitta Edvardsen'' og ''Bjørn Steinar Edvardsen'' i 1996. Disse står som eiere videre: ''Elin Heidi Gabrielli'' i 1999, ''Tove Olsen'' i 2000, ''Per Thomas Arnesen'' i 2002, ''Øystein Bø'' i 2003, ''Ann Kristin Haukjem'' i 2006.
====Seksjon 2, Solvangv. 1B====
Solgt fra Mester Eiendom As til ''Leif Magne Ålborgen'' i 1996. Videre eiere: ''Vidar Olsen'' i 1996, ''Andreas Gauslå Skotner'' i 2004, ''Tony Camara'' i 2012, ''Thomas Karlsen'' i 2013, ''Jim Andre Halvorsen'' i 1914.
===Bruksnr. 38, Håsken (9 da)===
Etablert fra bnr. 3 i 1998 av ''Christian Haugan'' og solgt til ''Andebu kommune''.
===Bruksnr. 39, Håskenv. 214===
Eiendommen er solgt fra ''Andebu Kommune'' til ''Trine Gaasholt Hvam'' og ''Øystein Hvam'' i 2000.
===Bruksnr. 40, Hauganv. 17 (1,6 da)===
Etablert fra bnr. 4 i 2000 av ''Hjemmet for Døve''.
===Bruksnr. 41, Hauganv. 19 (1 da)===
Etablert fra bnr. 4 i 2000 av ''Hjemmet for Døve''.
===Bruksnr. 42, Håskenv. 210===
Solgt fra ''Andebu Kommune'' til ''Glenn Huseby'' i 2000. Senere eiere er ''Arild Engebretsen'' og ''Mona Bø'' fra 2008, ''Wenche Wangberg Borlaug'' og ''Leif Inge Borlaug'' fra 2011.
===Bruksnr. 43, Håskenv. 224===
Tomten er solgt fra ''Andebu Kommune'' til ''Jarle Larsen'' i 2000. Senere eiere er ''Christine Andersen'' og ''Audun Heimdal'' fra 2002, ''Husejin Karalic'' og ''Alma Karalic'' fra 2005.
===Bruksnr. 44, Håskenv. 212===
er solgt fra ''Andebu Kommune'' til ''Bjørnar Skatvedt'' i 2000. Han solgte til ''Rolf Terje Solbak'' i 2005. ''Lasse Hustad'' og ''Linda Bjørklund'' kjøpte eiendommen i 2013.
===Bruksnr. 45, Håskenv. 216===
Eiendommen ble solgt fra ''Andebu Kommune'' til ''Jørn Fridtjof Talåsen'' i 2000.
===Bruksnr. 46, Håskenveien 218===
Solgt fra ''Andebu Kommune'' til ''Ivar Alfred Moland'' og ''Wenche Riis'' i 2000 som selger til ''Mona Bø'' i 2005. I 2007 kjøper ''Jens Petter Støen'' og ''Cecilie Dias Støen'' eiendommen.
===Bruksnr. 47, Håskenv. 220===
Tomten er solgt fra ''Andebu Kommune'' til ''Rolf Terje Christensen'' i 2000.
===Bruksnr. 48, Håskenv. 222===
Tomten er solgt fra ''Andebu Kommune'' til ''Jan Hvitstein'' i 2001.
===Bruksnr. 50, Hauganv. 1===
er overdratt fra ''Andebu Kommune'' til ''Stiftelsen Signo'' i 2007, se bnr. 31, festenr. 1.
===Bruksnr. 51, Solvangv. 12===
solgt fra ''Andebu Kommune'' til ''Inger-Lill Haukjem'' i 2008.
solgt fra ''Andebu Kommune'' til ''Inger-Lill Haukjem'' i 2008.
==Husmenn==