4 691
redigeringer
Endringer
==Bruk 2==
''Augrim Larssøn'' (personalia, se Bruk 1) bygslet også denne halvdel ca. 1685— 99. Deretter til ca. 1704 var en ''Hans '' bruker på denne del; vi vet ellers ingenting om ham. I 1704 solgte Jørgen Pedersen Vestre Berg i [[Ramnes]] denne halvdel for 124 rdl. til
''Svend Andersen'' 1704—08. Han lånte i 1704 80 rdl. av tolder og stadskaptein Lars Hansen i Tønsberg. Svend var altså selveier. I 1707 stevnet han naboen Augrim for retten for å ha «uttalt skjellsord» mot ham, men Augrim sa det var i drukkenskap, så han intet husket. Han ba om tilgivelse og måtte betale 8 ½ daler i omkostninger. I 1708 selger Svend bruket til Augrim, men blir visstnok boende enda noen år på Bjuerød, vel da som Augrims leilending.
''Augrim Larssøn '' står da som eier av dette bruk fra 1708 til sin død i 1718, og har i denne tid hele Bjuerød. I 1719 kjøpte, som tidligere nevnt, eldste sønn Lars Augrimsen (se Bruk 1) begge bruk. Heromhandlede del solgte han 1720 for 168 rdl. til broren
''Ole Augrimsen'' 1720—36. Personalia, se Bruk 1, som han også eide 1729—53. Ole solgte 1736 Bruk 2 med tilhørende sagfossleie for 260 rdl. til
''Jakob Andersen Skatvedt'' 17 36—441736—44. Jakob bodde på Skatvedt og drev heromhandlede bruk som underbruk; personalia, se [[Skatvedt]]. Lånte i 1736 200 rdl. av Jens Klemmentsen i Larvik og i 1738 140 rdl. av Johannes Mauritzen i Holmestrand. I 1744 solgte Jakob Skatvedt Bjuerød-bruket for 260 rdl. til sønn
''Abraham Jakobsen'' 1744—64. Abraham bodde selv på Bjuerød. F. 1716 på Skatvedt, d. 1764, g. 1747 m. Else, f. 1729, d. 1779 på [[Nes]], datter av ovennevnte Ole Augrimsen. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: r1. Sibille, f. 1748, g. 1770 m. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). 2. Jakob, f. 1750, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1753, d. 1769. 4. Ole, f. 1763, se Bruk r1. Abraham lånte i 1744 130 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. Ved skiftet etter Abraham i 1766 sto boet i netto 610 rdl. Gården (halve Bjuerød) ble taksert til 500 rdl. Boet eide ½ i sagredskaper på Bjuerød-saga (5 rdl.) og ½ i 2 par kverner (3 rdl.); blant løsøret nevnes 1 jern kakkelovn — 10 rdl. Enken Else Olsdatter giftet seg igjen 1765 m.
''Abraham Eriksen'' 1765—72. Visst f. 1735 og sønn av klokker Erik Jørgensen, d. 1803 på Nes. 2 barn f. på Bjuerød: 1. Anne, f. 1766. 2. Erik, f. 1771, overtok etter faren på Nes. Personalia ellers, se [[Nes]] (Bruk 1 c), hvorhen Abraham flyttet. Ved skjøte tgl. 1772 solgte han på sin hustrus og sine myndlingers vegne for 357 rdl. henved 2 bpd. smør i Bjuerød til en av sine stesønner,
''Jakob Abrahamsen'' 1772—1801. Sønn av Abraham Jakobsen, f. 1750, d. 1838, g. 1775 m. Kari Mikkelsdatter Askjem, f. 1754, d. 1805. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Abraham, f. 1777, se ndfr. 2. Kari, f. 1779, g. 1800 m. Kristen Nilsen Hørdalen i [[Sandar]]; de bodde i Hørdalen og hadde også halve Solli. 3. Mari, f. 1786. Jakob, som ved kjøp og arv var blitt eier av hele bruket, solgte i 1797 halvparten til sønnen Abraham for 495 rdl. og i 1801 resten til samme for 300 rdl.
''Abraham Jakobsen'' 1801—40. F. 1777, d. 1840, g. 1806 m. Marte Nilsdatter Askjem, f. 1784, d. 1864. 8 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Ole, f. 1820, se ndfr. 2. Karen Anne, f. 1823, g. 1844 m. Mathias Hansen Brattås. Abraham kjøpte i 1801 også halve Solum i Arnadal, nabobruk til Bjuerød, og drev det som underbruk; det gikk videre til sønnen Ole. I 1828 kjøpte Abraham de ⅜ av gården og 3/16 i sag- og kvernebruket som Johannes Johannessen eide (se Bruk 1 b); dermed eide Abraham ⅞ av hele Bjuerød. Se videre bnr. 1.