Øvre Gjermundrød

23 Øvre Gjermundrød

Navnet uttales jæ'rrmenre og skrives 1516 Germunerud, 1575 Giermundrudt, 1667 Giermundrød, 1723 Giermundrøed (øvre) med Kolkind, 1801 Jermunrød, 1865 og senere Gjermundrød. Opprinnelig Geirmundarruð, av mannsnavnet Geirmundr (i dag Gjermund) og ruð. — Om navnet på underbruket Kolkinn, se gnr. 59.

I 1482 selger Audun Askildsson 2 øresbol jord i Gjermundrød til Lavrans Askildsson (Akershusregistret 1622, s. 145). I 1516 selger Halvord Halkellsson på sin hustrus vegne, foruten parter i flere andre gårder, 3 lifskeland i Gjermundrød til Ivar Ivarsson (DN VII, s. 532).

Gjermundrød må være tidlig delt, senest en gang på 1500-tallet. Vi finner gården som to særskilte bruk før 1600: Øvre og Nedre Gjermundrød. Begge var fullgårder, men de var ikke delt likt. Den øvre gården var mye større.

Bålag: De andre Gjermundrød-gårdene, Gulli, Åsen, Kjærås, Nesengen, Furuholmen og Vinnelrød.

Skylden var fra gammelt 15 lispd. malt, 2 ½ lispd. korn og 3 høns; dertil underbruket Kolkinn ødegård, ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble gården satt for tredingsgård og fikk skylden forandret til 1 skpd. 4 lispd. tunge, Kolkinn ødegård fra ½ bpd. til 18 mk. smør. 1838: 4 daler 2 ort 17 skill. 1888 og 1904: 8 mark 77 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	2	2	11	8	12	3
1667	2	2	8	3	8		40	Sår 12 t, trær 5 t
1723	1	2	13		8		40	1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 13 t havre
1820	2	2	6 à 7					6 t havre
1835	5	4	11		6			¾ t bygg, 12 ½ t havre, 10 t poteter
1865	3	2	20		5	2	116 skpd.	⅞ t hvete, ⅝ t rug, 1 ¾ t bygg, 11 havre, 10 t poteter	5 à 6 8 6 à 8 3 à 4 5
1875	3	4	12	6	6	2		¾ t hvete, 1 ⅞ t rug, 3 ⅝ t bygg, 13 t havre, 1/16 t erter, 20 skålpd. grasfrø, 12 ½ t poteter

Matrikulerte bruk.

• 1838: 5.
• 1888: 5.
• 1904: 6.
• 1950: 6.

Antall personer.

• 1711: 5.
• 1801: 15.
• 1845: 27.
• 1865: 28.
• 1891: 19.

Andre opplysninger.

• 1667: Skog til noe hustømmer, samt noe bokeskog. Intet rydningsland. Har humlehage.
• 1723: Skog til gjerdefang, brenne og husreparasjon. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart.
• 1820: God havn. Skog utilstrekkelig til husbehov.
• 1865: Jorda av varierende beskaffenhet. Havn noenlunde tilstrekkelig til besetningen. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og bok kan årlig selges for 4 ½ spd.

Øvre Gjermundrød var på 1600- og 1700-tallet offisersfrigård.

• 1676 er gården utlagt løytnant Jacob Hey,
• 1702 oberstløytnant Ludwig,
• 1715—18 kaptein J. Schrader.

Eiere

Øvre Gjermundrød var fra gammel tid kirke- og krongods. I 1616 eide St. Olavsklostret i Tønsberg 15 lispd. malt, Vivestad kirke 2 ½ lispd. korn og kronen 3 høns. I 1624 har Knut Gjerstad 4 skinn, og dette må være underbruket Kolkinn. I 1630- og 40-åra eide Jakob Kjærås Kolkinn. I 1649 kjøpte adelsmannen Vincents Bildt Olavsklostrets og kronens parter, men ca. 1662 har oppsitteren Kristen fått innløst partene fra Bildts enke Else Friis. Kristen kjøpte også Kolkinn fra Kjærås-folket. I 1660- og 70-åra er det imidlertid enken Marte Manum i Sem som eier Kolkinn; men noe senere er dette underbruket igjen på oppsitterens hånd. Vivestad kirke beholdt sin lille lodd (4 lispd. tunge) til langt ut i det følgende hundreår. Siden ca. 1680 er oppsitterne på Øvre Gjermundrød selveiere, bortsett fra åra 1704—07, da gården eides av hammermester Just Schiøller ved Hagnes. Se ellers under Brukere.

Brukere

Søren heter oppsitteren i 1593 og 1608. Etter ham må visst gården en tid ha vært delt mellom to leilendinger, for i 1621 heter det at Gunder Olssøn betaler 5 daler i førstebygsel av halve Gjermundrød. Men fra ca. 1615 til 1640 oppføres bare én oppsitter, Anders; hans hustru d. 1641. Etterfølges av

Kristen Erikssøn ca. 1640—91, da han døde, 78 år gl. Hustruen het Anne Larsdatter, d. 1692, 52 år gl. Kristen var innflytter, muligens fra Sem. Han må ha hatt midler, for han kjøper først underbruket Kolkinn og senere selve gården. Kristen står først som eneoppsitter, men et par ganger i 1650- og 1660-åra nevnes Lars Anderssøn (vel sønn av ovennevnte Anders) som medbruker; Lars bodde som gift mann på gården ganske lenge, men eide ikke noe i den. Han må være flyttet vekk ca. 1670, og siden er Kristen alene. Kristen må ha vært en ansett mann i bygda, for han står som lagrettesmann i 25 år. Kristen og Anne etterlot seg et eneste barn, sønnen Erik, som arvet gården.

Erik Kristenssøn 1691—1704. F. 1681, d. 1757 på Haukerød i Sandar. Han var ennå umyndig, og «formynderne beklaget seg over at det var vanskelig å verge gården og frembød den flere ganger til salg». Erik flyttet snart vekk; han ektet Kirsten Pedersdatter Wulf (Wolf) fra storgården Melsom i Stokke, var lensmann i Sandar 1717—55 og bygslet Nordre Haukerød av Sandar-presten. Øvre Gjermundrød ble i 1704 for 180 rdl. solgt til hammermester Just Andersen Schiøller ved Hagnes og sønnen Anders Justsen (senere på Skarsholt). De solgte igjen 1707 for 190 rdl. til

Hans Pedersen 1707—37. Var fra Dokken i Svene i Numedal, d. 1737. Han var en av 6 søsken som på denne tiden «utvandret» fra Numedal til Vestfold. Av disse kom foruten Hans, enda 4 til Andebu: Halvor til Nordre Holt og Gravdal, Gulbrand til Gravdal, Gullaug ble g.m. Gunder Åsen og Bodil g.m. Ole Olsen Nordre Haugan. G.m. Kirsti Gulliksdatter, f. 1684, d. 1765 på Skjelbred i Skjee. 10 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kari, f. 1710, g.m. Knut Eriksen Nedre Gjermundrød. 2. Guri, f. 1715, sinnssyk, bodde på Skjelbred. 3. Peder, f. 1718, se ndfr. 4. Gunhild, f. 1723, sinnssyk, d. 1761. 5. Gullik, f. 1725, d. 1739. Etter Hans' død hadde arvingene gården et par år, inntil enken ca. 1739 giftet seg igjen m. Anders Arnesen Skjelbred i Skjee. De bodde visst på Gjermundrød til ca. 1744, da Anders flyttet til Skjelbred og solgte sin part i Gjermundrød (medgift) til stesønnen

Peder Hansen 1744—ca. 90. F. 1718, d. 1798. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 16 barn, hvorav 8 døde små. G. 1) 1742 m. Mari Nilsdatter, d. 1766, 48 år gl. De fikk 7 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 1. Kari, f. 1742, se ndfr., Bruk 1. 2. Margrete, f. 1744, g. 1767 m. Mads Kristoffersen Søndre Holt i Arnadal, f. 1737, d. 1769. 3. Kirsti, f. 1751, g. 1770 m. Ivar Henriksen Trevland, f. 1739 (se Trevland, Bruk 1). 4. Helvig, f. 1754, g. 1778 m. Torsten Fransen Bergan i Skjee, f. 1739. G. 2) 1768 m. Dorte Henriksdatter Trevland, f. 1743, d. 1814 på Trevland; hun virket også som jordmor. 9 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1769, se ndfr. 6. Anne, f. 1773, g. 1795 m. em. Ellef Andersen Skatvedt (se d.g., Bruk 1 b). 7. Henrik, f. 1778, d. 1801, ug. 8. Gullik, f. 1780, g. 1806 m. Gunhild Sibille Kristensdatter Nordre Åshildrød i Hedrum og fikk gård der. I 1746, på vårparten, brente både framhus og uthus for Peder Hansen. Bare en gammel stall og en skørslae sto igjen. Også det meste av løsøret strøk med, men kreaturene ble berget. Dette satte ham og familien i «en forarmet og slett tilstand». Peder har vært en ansett mann i bygda, for han var lagrettemann. Han solgte i 1766 halve gården for 330 rdl. til svigersønn Lars Henriksen (se ndfr., Bruk 1) og beholdt resten selv (se Bruk 2).

Bruk 1

Lars Henriksen 1766—89). F. 1736 på Trevland, d. 1817 på Taranrød, g. 1765 m. Kari, f. 1742, d. 1787, dtr. av ovennevnte Peder Hansen. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Søren, f. 1768, se ndfr. 2. Maren Katrine, f. 1771, g. 1790 m. Hans Gulbrandsen Kjærås (se d.g., Bruk 2 a). 3. Anne, f. 1776, g. 1800 m. Anders Pedersen Vestre Hotvedt. Lars flyttet til Taranrød (se d.g.) og solgte Gjermundrød i 1789 til sønnen

Søren Larsen 1789—1818. F. 1768, d. 1818, g. 1790 m. enke Olaug (Olo) Nilsdatter, Østre Høyjord (se d.g., Bruk 1). 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Else Marie, f. 1795, g. 1882 m. Ole Olsen Gulli (se d.g., Bruk 2). 2. Karen Marie, f. 1799, g. 1821 m. Amund Amundsen, se ndfr., Bruk 2 c. 3. Lars, f. 1802, se ndfr. Søren eide 1796—1804 også Bruk 2 (s. d.) og var dermed i disse åra eier av hele Øvre Gjermundrød. Han solgte i 1815 tredjeparten av den halvdel han hadde igjen til stesønnen Erik Jakobsen (se ndfr., Bruk 1 a). Etter Søren Larsens død hadde enken og de øvrige arvinger restparten i noen år, inntil den i 1827 ble overtatt av sønnen Lars Sørensen. Denne solgte imidlertid i 1828 halvparten til svigersønn Amund Helliksen Moen (se ndfr., Bruk 1 b). Resten beholdt Lars selv; se videre bnr. 1.

BRUK 1 a (Lnr. 113 b).

Erik Jakobsen Gulli (personalia, se Gulli, Bruk 1 b.b) hadde parten 1815 til sin død 1833. Enken Marte Kristine Olsdatter giftet seg igjen året etter m.

Lars Jørgensen 1834—48. Kom hit fra Kjærås (se d.g., Bruk 2 a). F. ca. 1805 på Horntvedt i Skjee, d. 1848. Ingen barn i dette ektesk. Lars hadde i 1832 kjøpt også Bruk 1 b (s. d.). Bruk 1 a og 1 b ble sammenføyd til bnr. 2 (s. d.).

BRUK 1 b.

Amund Helliksen Moen 1828—32, skomaker. G. 1826 m. enke Kristine Kristoffersdatter. Denne part, som i likhet med Bruk 1 a var på 4 lispd. tunge og 3 mk. smør, solgte Amund i 1832 til Lars Jørgensen (se ovfr.), og den inngikk dermed i bnr. 2 (s. d.).

Bruk 2

Peder Hansen (personalia, se ovfr. under Brukere) beholdt etter delingen i 1766 denne halvpart av Øvre Gjermundrød til forbi 1790 (d. 1798, 80 år gl.). Sønnen Hans Pedersen kjøpte i 1789 Gravdal i Skjee og hadde denne gård til 1802, men han må også uti 90-åra ha overtatt Gjermundrød etter faren, for han selger det i 1796 til naboen Søren Larsen (se Bruk 1). I folketellingen av 1801 bor imidlertid Hans igjen på Gjermundrød. S.å. kjøpte han halve Bergan i Skjee av svogeren Torsten Fransen, men hadde det bare noen uker. Søren solgte i 1804 heromhandlede halvdel av Gjermundrød til Leif Gregersen, som i 1806 selger den tilbake til

Hans Pedersen 1806—12. F. 1769, d. 1814. G. 1) 1795 m. Mari Torgersdatter Bettum i Skjee, f. 1775. Barn: (1.) Peder, f. 1796, eide 1833—38 Østre Tue i Sandar og kjøpte så for 1500 spd. av Treschow et bruk på Vestad i Tjølling; ble g.m. enken Anne Marie Klausdatter på Vestad, f. 1800. Hans Pedersen ble snart skilt fra Mari (som i 1804 ektet Ole Reiersen Nordre Lefsaker i Undrumsdal) og giftet seg 2) m. Berte Eriksdatter fra Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1781. Hans og Berte fikk 5 barn: 2. Maren Kristine, f. ca. 1805. 3. Kari, f. 1806. 4. Helene, f. 1808, bodde i Roa under Søndre Åshildrød i Hedrum. 5. Henrik, f. 1810. 6. Lars, f. 1813. Hans lånte i 1807 650 rdl. av Peder Gåsholt i Hedrum. I de følgende år er han engasjert i gårdhandel og hestehandel og kommer til slutt i store økonomiske vanskeligheter. I 1809 kjøper han Nesengen og Furuholmen og selger Nesengen igjen s.å., i 1811 dømmes han til å betale Mathias Fuske 400 rdl. for en heftelse på plassen Årholtstua, i 1812 er han blitt Paul Hansen Narum (?) skyldig 13 900 rdl. for 18 hester, og s.å. pantsetter han for 162 rdl. løsøret sitt til moren Dorte Henriksdatter. I 1812 solgte han Gjermundrødgården til Kristoffer Mathiassen Solli. Deretter bodde han visst på Bjuerød, til han på tragisk måte omkom et par år senere. Det heter i kirkeboken: «Han gikk fra hjemmet 16. novbr. 1814 og fantes død ved Hesby mølle 19. april 1815». Ved skiftet etter ham viste boet betydelig underbalanse.

Kristoffer Mathiassen Solli (fra Sandar) hadde bruket 1812—14, deretter Mikkel Bentsen 1814—17 (personalia, se Svindalen), som for 500 spd. solgte til

Abraham Jensen 1817—23. F. 1774 på Døvle, d. 1826, g.m. Kristine Kristoffersdatter Skarsholt. Hadde tidligere hatt gård på Skarsholt (se d.g., Bruk 2, hvor flere personalia). Han skilte i 1812 ut et uoppryddet engestykke, «Nylendet», som han s.å. solgte til Amund Amundsen; se videre ndfr., Bruk 2 c. Hovedparten solgte han 1823 for 400 spd. til Kristen Abrahamsen, som i 1827 solgte halvdelen til Halvor Kristensen (se Bruk 2 b) og beholdt resten selv (se Bruk 2 a).

BRUK 2 a.

Kristen Abrahamsen 1823—51. F. 1793 på Vestre Skorge (se d.g., Bruk 1 a.a), d. 1870, skomaker, g. 1823 m. Marte Jørgensdatter, f. 1797 på Hynne, d. 1864. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Abraham, f. 1824, se ndfr., bnr. 3. 2. Lars, f. 1828. 3. Maren Olea, f. 1835, g. 1866 m. Ole Olsen, Hotvedt, f. 1842 på Døvle; han ble husm. på Bakke (se d.g., Husmenn). Kristen kjøpte i 1849 også Bruk 2 c (s. d.). I 1851 solgte han til eldste sønn Abraham Bruk 2 c og 2 a; tilsammen danner de bnr. 3 (s. d.).

BRUK 2 b.

Halvor Kristensen 1827—41. F. 1802 på Skjelbred i Skjee. G. 1) 1826 m. Helvig Larsdatter Øvre Horntvedt, f. 1801, d. 1828; 1 barn, som d. liten. G. 2) 1830 m. Else Kristensdatter Horntvedt, f. 1801 på Gjein. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Helle Kristiane, f. 1831. 2. Hans Kristian, f. 1834. 3. Anders Kristian, f. 1841 på pl. Rønningen u. Jarlsberg hovedgård. Halvor bygslet fra 1842 et bruk på Auli i Sem. Gjermundrød-gården solgte han i 1841 til

Hans Kristoffersen 1841—ca. 60. Kom hit fra Stålerød, men var f. på Møyland i 1806, g. 1840 m. Gunhild Marie Olsdatter, f. 1813 i Stein, søster av Osmund Olsen Gusland. 6 barn: 1. Kristoffer, f. 1840. 2. Anne Martine, f. 1843, g. 1869 m. Ole Paulsen Kjærås, f. 1845. 3. Elen Olea, f. 1845. 4. Karen Lovise, f. 1848. 5. Helle Andrine, f. 1850. 6. Karoline Andrea, f. 1854. Hans døde ca. 1860. Boet etter ham var fallitt, og bruket ble i 1867, sammen med en liten utskilt part, solgt ved auksjon til Abraham Kristensen på nabobruket. Se videre bnr. 4.

BRUK 2 c, «Nylendet».

Amund Amundsen 1822—48. F. 1799, d. 1848. G. 1) 1821 m. Karen Marie (dtr. av Søren Larsen d.e., se Bruk 1), f. 1799, d. 1844. 10 barn sammen, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Maren Sofie, f. 1821, g.m. Ole Larsen Ulebakken. 2. Inger Olea, f. 1823, g. 1849 m. Syver Kristoffersen fra Lofstad i Lardal, f. 1824; de flyttet ca. 1850 til Bjørndalen u. Haughem i Sandar. 3. Anne Kirstine, f. 1825, g. 1) 1852 m. em. Nils Andersen, Kjærås, f. 1793 på Møyland; g. 2) 1869 m. em. Guttorm Nilsen, f. 1797, se Ø. Hallenstvedt, bnr. 3 (Våtåsen). 4. Elen Marie, f. 1829. 5. Andrine Marie, f. 1832. 6. Elen Andrea, f. 1835. 7. Lars Kristian, f. 1838. 8. Hans, f. 1840. G. 2) 1846 m. Karen Jørgensdatter fra Kjærås, f. 1815 på Horntvedt i Skjee. Amund og hun fikk 2 barn: 9. Kristoffer, f. 1846. 10. Lovise, f. 1848. Boet etter Amund solgte parten i 1849 til Kristen Abrahamsen (se Bruk 2 a), som i 1851 solgte både den og Bruk 2 a til sønn Abraham Kristensen. Se videre bnr. 3.

Bruksnumre

Bruksnr.1 (skyld mark 1,44).

Bnr. 1 og 2 kalles Nordigården.

Lars Sørensen 1827—63. F. 1802 (jfr. Bruk 1), g. 1) 1826 m. Anne Karine Kristoffersdatter Nesengen, f. 1797 på Aulesjord, d. 1829; 1 barn, (1.) Elen Olea, f. 1827, g. 1846 m. Lars Iversen Årholt i Arnadal. G. 2) 1830 m. Gunhild Hansdatter fra Årholt, f. ca. 1795. 2 barn sammen: 2. Søren, f. 1831, se ndfr. 3. Andrea Marie, f. 1831, g. 1859 m. Anders Mikkelsen Kulerød i Arnadal. Lars solgte i 1863 bruket til sønnen

Gårdskart Øvre Gjermundrød gnr.23 bnr.1

Søren Larsen 1863—72. F. 1831, g. 1) 1859 m. Karen Sofie Kristoffersdatter Stålerød, f. 1826, d. 1860 i barselseng, fikk et dødfødt barn. G. 2) 1862 m. Lovise Halvorsdatter Møyland, f. 1836, d. 1870. 4 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Karen Anne, f. 1863. 2. Gina Olava, f. 1865. 3. Hella Marie, f. 1868. Søren solgte i 1872 gården tilbake til sin far Lars Sørensen, som s.å. solgte den igjen til Nils Eriksen, eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 heretter følger. I 1877 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 5 (s. d.). Bnr. 1 var på ca. 30 mål jord og 50 mål skog.

Ved overdragelsen i 1988 tilOdd Gjermundrød blir den sammenslåtte eiendommen gnr. 1 og gnr.2 benvnt gnr. 23 bnr.1. Overdragelsen omfattet også andel av Gnr 23, bnr 8. Eiendommen ble i 2005 ovrdratt til datter;

Venja Gjermundrød. Noen år senere - i 2010 ble eiendommem overdradd til;

John Inge Stålerød.

Oppdatering 2014 Bruksnr. 1 (skyld mark 1,44).

• Drift Bnr. 1 har i følge gårdskartet 250 mål fulldyrket jord, 22 mål innmarksbeite, 512 mål produktiv skog og 26 mål annet bruksareal, til sammen 810 mål. Se gårdskartet fra Skog og landskap til høyre.

.

Bruksnr. 2 (skyld mark 3,37).

Oppsto ved sammenføyning av Bruk 1 a og 1 b (se ovfr.). Lars Jørgensens enke Marte Kristine Olsdatter solgte bnr. 2 i 1848 til

Nils Eriksen 1848—73. F. 1816 på Gulli, d. 1873, g. 1851 m. Karen Marie Hansdatter Nedre Horntvedt, f. 1821, d. 1898. 6 barn, hvorav 1 døde liten, de øvrige var: 1. Edvard, f. 1852, tekniker, d. 1876, ug. 2. Henriette Elise, f. 1854, g. 1885 m. Rasmus Abrahamsen, se ndfr. 3. Hanna Mathilde, f. 1857. 4. Kristiane, f. 1861, g. 1890 m. Hans Edvard Larsen Årholt i Arnadal. 5. Nella (Nille) Marie, f. 1867, g. 1900 m. Kristoffer Semb i Sem. Nils kjøpte i 1872 også bnr. 1, som senere har fulgt bnr. 2. Etter hans død satt enken Karen Marie Hansdatter i uskiftet bo til 1881, da hun solgte bnr. 1 og 2 til døtrene Henriette Elise og Hanna Matkilde Nilsdøtre. Henriette Elises halvdel gikk over til hennes mann

Rasmus Abrahamsen 1885—1925. Var fra Vennerød i Arnadal, f. 1861, d. 1948; hustruen Henriette Elise d. 1946. Barn: 1. Hilda Marie, f. 1885, d. 1975, g. 1914 m. sjømann Hans A. Gravdal, Arnadal, d. 1977; bosatt i Stokkebyen. 2. Nils, f. 1887, se ndfr. 3. Elise, f. 1890, d. 1913. I 1900 solgte Hanna Mathilde sin halvpart av bnr. 1 og 2 for kr. 6000 til Rasmus. Gården ble i 1925 (skjøte tgl. 1944) solgt for kr. 35 000 (derav for løsøre kr. 5000) samt opphold til foreldrene, til sønn

Rasmus Gjermundrød og h. Henriette Elise Gjermundrød.

Nils Gjermundrød 1925—59. F. 1887, d. 1969, g. 1915 m. Hanna Mathilde Løke, f. 1887, d. 1965. 4 barn:1. Ragnvald, f. 1916, verkstedarb., g. 1946 m. Else Kolkinn, Åsen, f. 1917. 2. Helene, f. 1917, g. 1939 m. Ole Bjure, f. 1912; se Bjuerød, bnr. 1. 3. Harald, f. 1920, se ndfr. 4. Gunnar, f. 1929, gbr. på Løke i Skjee, g.m. Ingrid Gundersen fra Rastad i Sem, f. 1929. Nils Gjermundrød solgte gården i 1959 for kr. 36 000 (heri løsøre for kr. 7000) samt opphold på livstid for foreldrene (5-årlig verdi kr. 3000) til sønn

Harald Gjermundrød 1959—. F. 1920, g.m. Berit Trollsås fra Stokke, f. 1926. Kjøpte i 1967 også bnr. 3 og 4 (se disse nr.).

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,81. Gården har 130 mål innmark og ca. 200 mål skog, bar- og lauvskog, beliggende rundt innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. To utveier, en nordre og en søndre, begge ca. 1 km lange og går ned til riksveien ved Gulli. Framhus bygd 1871, uthus ca. 1860, bryggerhus med ved- og vognskjul samt smie. Vann innlagt til uthuset ca. 1870, det var trerør og trepumpe. Gården har hatt hestevandring, senere el. motor og eget treskeverk. Som tuntre står ei stor eik, antagelig over 200 år gl.

Marknavn: Den vestre del av innmarken kalles Stubberød.

Antikviteter: Totenklokke, ca. 120 år gl., kjøpt på Kongsbergmarken.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 3 griser. Avling: 2000 kg hvete, 6000 kg havre, ca. 100 t poteter.

Bruksnr. 3 (skyld mark 1,93).

Kalles Nedistua.

Oppsto ved sammenslåingen av Bruk 2 a og 2 c (se ovfr.).

Abraham Kristensen 1851—73. F. 1824, d. 1873, g. 1847 m. Anne Tonette Andersdatter Gulli, f. 1824, d. 1880. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Bredine, f. 1847 på Gulli, g. 1879 m. sjøm. Ole Anton Abrahamsen, f. 1856 på Skarsholt. 2. Kristian, f. 1852, se ndfr. 3. Marthine, f. 1855, g. 1884 m. Ole Kristian Paulsen, f. 1862 på Hotvedt-pl. 4. Hella Andrine, f. 1857, ug., bodde på Grav i Arnadal hos søsteren Marthine. 5. Anders, f. 1860, skredder, utvandret i ung alder til U.S.A. 6. Maren Andrea, f. 1863, g. på Virik i Sandar og bodde der. 7. Johan, f. 1865. Abraham kjøpte ved auksjon også bnr. 4 (s. d.). Etter hans død gikk bnr. 3 og 4 over til enken Anne Tonette Andersdatter, som satt i uskifte til sin død i 1880. Ved skiftet etter henne gikk bnr. 3 over til eldste sønn, mens arvingene foreløbig beholdt bnr. 4.

Kristian Abrahamsen 1880—1923. F. 1852, d. 1932, gbr. og skredder. Drev også en tid som skredder i Australia og Amerika. G.m. Martine Sørensdatter, f. 1852 på Solli i Stokke, d. 1949 i Sandefjord. 7 barn. De 4 eldste sønnene utvandret til Amerika. 1. Laurits Anton, f. 1874 i Stokke. 2. Søren, f. 1876, d. 1955. 3. Abraham, f. 1878. 4. Anders, f. 1881, d. 1959 i Brockton, Mass., U.S.A. Her bodde også Søren og Abraham; de drev skredderforretning sammen alle tre. 5. Thorvald, f. 1883, se Nedre Gjermundrød. 6. Klara Marie, f. 1886, g. 1911 m. maskinist Sigmund Antonisen Tørrestad, f. 1886 i Sandar; bopel Sandefjord. 7. Johan, f. 1892, se ndfr. Kristian Gjermundrød kjøpte i 1899 for kr. 4000 også bnr. 4 (s. d.), som senere har fulgt bnr. 3. Gjermundrød var aktiv i bygdas offentlige liv og virksom i avholdsarbeidet. I 1923 solgte han bnr. 3 og 4 for kr. 22 000 samt opphold m.v. til sønn

Johan Gjermundrød 1923—28. F. 1892, d. 1951, skredder, hvalf., g. 1911 m. Nella (Nelly) Sofie Nilsdatter, f. 1890 på Aulesjord, d. 1944. 8 barn: 1. Sverre, f. 1911, maskinsjef, g.m. Ruth Elisabeth Nilsson fra Låne Ryr, Sverige, f. 1914; bosatt Nedre Råel, Sem. 2. Magnhild, f. 1913, g.1) 1930 m. snekkersvenn William Juel Nilsen, f. 1908 i Sandefjord, ektesk. oppi.; g. 2) m. bygningsarb. Abraham Mikkelsen fra Sandar, f. 1913, bosatt Sandefjord. 3. Ingeborg, f. 1914, g.m. sjøm. Thomas Salomonsen, f. 1909; bosatt Sandefjord. 4. Kristian, f. 1917, se Store-Dal, bnr. 13, hvor personalia finnes. 5. Nils, f. 1924, tømmermester, g.m. Gerd Holt fra Stokke, f. 1926; bosatt Kongsvinger. 6. Leif, f. 1926, drosjesjåfør; bosatt Tønsberg. 7. Elsa Martine, f. 1930, g.m. skipsarb., sveiser (ved Gotaverken) Walter Soovik, f. 1930, estlending, svensk statsb.; bosatt Stenungsund, Sverige. 8. Karin, f. 1932, g.m. fabrikkarb. Odd Larsen, f. 1934; bosatt Sandefjord. Gjermundrød ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble i 1928 ved tv.auksj. for kr. 21 500 solgt til hans far Kristian A. Gjermundrød. Etter dennes død i 1932 satt enken Martine Gjermundrød i uskiftet bo til 1937, da hun for kr. 26 000 solgte bnr. 3 og 4 til datteren Klara Tørrestad, som i 1948 for kr. 55 000 og opphold solgte videre til datter fru Randi Kristiane Hotvedt, f. 1912, g.m. skipskaptein Ole Hotvedt, f. 1913, d. 1963; 1 sønn, Per, f. 1948. De forpaktet bort gården, først til Ole Nesengen til 1946, til en Solum 1946—50 og til Ole Sommerfryd 1950—62. Randi Hotvedt solgte igjen 1963 til Thor Helliesen. I 1967 ble bnr. 3 og 4 kjøpt av eieren av nabobruket, Harald Gjermundrød (personalia, se bnr. 2).

Bnr. 3 og 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,85. Gården har 140 mål jord og ca. 250 mål skog, beliggende sydøst for innmarken. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avles på gården. Felles utvei med Nordigården over Stubberød til Gulli. Bebyggelse: framhus, uthus og forpakterbolig; både framhus og uthus har brent i senere tid. Vannledningen forbedret 1939. Gården har hatt hestevandring; senere el. motor og eget treskeverk.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 6—7 kuer og ungdyr; dessuten drives en del med griser. Vanlig avling med korn, poteter og rotfrukter.

Bruksnr. 4 (skyld mark 1,92).

Fortsetter Bruk 2 b (se ovfr.), som i 1867 ved auksjon ble solgt til Abraham Kristensen, eieren av bnr. 3 (s. d.). Etter hans død 1873 overtatt av enken Anne Tonette Andersdatter. Hun d. 1880, og arvingene hadde bruket til 1893, da det for kr. 6700 ble solgt til Amalie Hansen, f. 1861 på Gallis, d. 1912. Ved auksjonskjøte tgl. 1899 ble bnr. 4 for kr. 4000 solgt til Kristian Abrahamsen, eieren av bnr. 3 (s. d.), som bnr. 4 senere har fulgt. I 1899 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 6 (s.d.).

Bruksnr. 5 (skyld 10 øre).

Løkka ca. 1930.

Vedhogst i Løkka ca. 1930.

Vedhugst og kaffepause i Løkka ca. 1930. Alvhild Gallis i forgtunnen. Fotograf Ludvig Gallis.

Dette skogstykke på ca. 70 mål ble utskilt fra bnr. 3 i 1877 og s.å. ved kjøpekontrakt (skjøte 1896) solgt til kjøpmann (senere brukseier) C. F. Isaachsen og konsul Wilh. Wilhelmsen, begge Tønsberg. Disse solgte i 1899 for 1200 videre til Kristian Kolkinn; se Gulli, bnr. 5, som heromhandlede part følger til 1967.

Det ble hogd ved i skogstykket til ysteriet og landhandelen på Gulli. Midtre del av skogstykket som skråner mot Gjermundrødjordene i sør, ble kalt Løkka. Under den andre verdenskrigen ble det dyrket poteter her, og for flere av beboerne på Gulli var Løkka ofte et mål for søndagsutflukter. Etter krigen ble Løkka plantet til med gran. Midt i Løkka er det et naturlig oppkomme.

I 1967 ble skogstykket skilt ut fra Gulli bnr.5 og overtatt av

Hytte på gnr.23 bnr.5.

Anne Myhre og Einar Myhre (personalia, se Gulli, bnr. 5). De har satt opp huser her, som benyttes som feriested.

På slutten av 60-tallet var det en stor militærøvelse i Vestfold. Det ble etablert sambandssentral ved skjulet og luftvernmitraljøse foran hytta. Mange mann overnattet på eiendommen denne helgen, og lørdag var kong Olav V på inspeksjon.

Einar Myhres traktor: Posche.

Anne Myhres kjøkkenhage.

Einar Myhre.

Anne Myhre.

Eierne flyttet fra Bærum til eiendommen i 1986. Hytta ble ombygd og utvidet til bolighus i 1985.

Da Einar Myhre døde i 1989 ble eiendommen overdradd fra Anne Myhre til datter og svigersønn

Gårdskart Øvre Gjermundrød gnr.23 bnr.5

Unni Myhre f.1951 og Leif Arnold Andreassen f. 1949 i Stamsund i Lofoten, bosatt i Kvinesdal, Vest-Agder. Anne Myhre bodde på eiendommen til sin død i 1997. Det ble bygd garasje/ driftsbygning på eiendommen i 2005. Eierne flyttet fra Kvinesdal til eiendommen i 2007, og nytt bolighus ble ferdigstilt i 2008.

Oppdatering 2014 Bruksnr. 5 (skyld 10 øre).

Bnr. 5 har i følge gårdskartet 67 mål produktiv skog og 1 mål annet bruksareal, tils. 68 mål. Se gårdskartet fra Skog og landskap til høyre.

.

Bruksnr. 6 (skyld 1 øre).

Utskilt 1899 fra bnr. 4 og s.å. solgt til skomaker Anders Mathiassen. F. 1875 i Lauvås u. Haugberg, d. 1901, g. 1896 m. Anette Andrine Antonsdatter, f. 1875 på Jerpekjønn i Ramnes, d. 1968. 2 barn: 1. Elen Andrea, f. 1897. 2. Anton Mathias, f. 1899. Enken flyttet til Tønsberg (der g.m. reparatør Oluf Nilsen), hvor hun drev spiseforretning, og solgte parten i 1905 til A. Brecklin Andersen og M. Johansen Trudvang. Bnr. 6 inngår nå i Harald Gjermundrøds gård. Husene er revet og solgt.

Bruksnr. 7

Gnr 23, bnr 7 ble overdradd til Randi Kristiane Hotvedt i 1963.

Husmenn på Gjermundrød

Plassen Verpedal nevnes i slutten av 1600-åra; vi vet ikke om den lå på Øvre eller Nedre Gjermundrød, og vi kjenner ikke navn på husmannsfolk der. Ingen kjenner nå noe til Verpedal.

David Larsen Gjermundrød-eie og h. Inger Olsdatter fikk 1741 datteren Karen, 1744 sønnen Kristoffer. — Kristen Hansens guttebarn d. 1759.

Søren Eriksen Gjermundrød-eie og h. Ingeborg Pedersdatter var husmannsfolk «med jord» her ca. 1800. Søren var i 1801 34 år, Ingeborg 47 år. De fikk 1798 datteren Kirsti, g. 1839 m. em. Gullik Enersen Kullerød, f. 1795 (personalia, se Andebu pgd., husmenn). — Kristen Nilsen står også som «husmann med jord» her i 1801, da 57 år gl., g.m. Alis Sørensdatter, 47 år; ingen barn nevnes.

I plassen Grinda u. Øvre Gjermundrød finner vi fra ca. 1805 og helt fram til midten av århundret husmann Simen Andersen. F. 1777 i Skjeggerød, d. i Grinda 1849. G. 1) 1799 m. Marte Pedersdatter, d. 1810, 39 år gl.; ingen barn. G. 2) 1811 md Marte Bjørnsdatter, d. 1839, 58 år gl. (hun hadde en bror Knut Bjørnsen på Haugberg, d. der 1810, 32 år gl., ug.); 4 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anders, f. 1813, g. 1853 m. Else Johannesdatter Stusrød i Slagen, f. 1829, d. 1908; de hadde et bruk på Stusrød, hvor Anders d. 1904, 91 år gl. 2. Kristian, f. 1821.

Gjermundrønningen, se Nedre Gjermundrød, bnr. 2; ble drevet som underbruk under Nesengen.