Vike

35. Vike

Navnet uttales vi`ke og skrives 1314 i Vikum, 1723 Wiige, 1801 Vige, 1838 og senere Vike. Oppr. form iflg. Rygh NG antagelig Vikar, flertall av vik. Brukt om en innbuktning i terrenget eller kanskje om en virkelig bukt av det sammenhengende vann som i eldre tid må ha gått forbi gården og helt over til Kjærås (i dag Vikemyra). Sist på 1800-tallet fant de under graving av ei grøft enden av en pram, med en smidd jernlenke.

Oldtidsminner. Det har vært en stor gravhaug på gården.

Bålag: Sommerstad, Øde-Hotvedt, Skjelland-gårdene.

Vike var en egen gård i middelalderen. Dette fremgår av et diplom, utstedt i Tønsberg i 1314 (DN II, 104). Av det ser vi at Peter lagmanns kone, fru Ragnhild, ved den tid eide et halvt markebol i Vike, som hun brukte til delvis betaling for et parti salt som Asgeir fra Asdal hadde levert hennes mann.

Etter svartedauen er nok gården blitt liggende øde, og har etter hvert smeltet sammen med Øde-Hotvedt, som i sin tur også en tid må ha ligget øde. Fra denne gård er Vike blitt skilt ut ca. 1670. Men Vike var fortsatt lenge ikke særskilt skyldsatt, og Øde-Hotvedts oppsittere, som visstnok fremdeles måtte betale full skatt av det hele, var misfornøyd med dette og forlangte utpå 1700-tallet flere ganger tingsvitner for å få fastslått når og av hvem Vike ble ryddet på ny, samt få en ordning med fordelingen av skylden (og dermed skatten) mellom de to gårder. For retten erklærte flere eldre vitner at ca. 1670 var de to oppsittere på Øde-Hotvedt, Kristen Åsmundssøn og Hans Olssøn, blitt uenige, og Hans hadde da flyttet husene sine over til Vike, som på den tid bare var åkerjord (også kalt «plass»), brukt under Øde-Hotvedt. En annen gang heter det at Hans ble «drévet» fra Øde-Hotvedt. I 1711 erklærte flere vitner for retten at det på Vike ennå kunne påvises åkerteiger som hadde vært der fra gammelt og ennå ikke var opppløyd.

I 1726 ble Vike skyldsatt, og skylden ble satt til 6 lispd. tunge (også angitt som 1 bpd. smør), som da gikk til fradrag i Øde-Hotvedts skyld. Vike blir anført å utgjøre ⅓ av Øde-Hotvedt, senest ved erklæring av 1803 fra begge gårders oppsittere. 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 5 mark 64 øre.

Vike står altså ikke i matrikkelen fra 1667, og oppgavene nedenfor begynner derfor først med 1723-matrikkelen.

Husdyr, høyavling og utsæd

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1723	1	1	5		3		14	1 skj. bl.korn, 5 t havre
1820	1	1	4					4 t havre
1835	1	1	5		5	1		⅛ t hvete, ⅛ t rug, ¼ t bygg, 7 t havre, 5 t poteter
1865	1	2	5		4		60 skpd.	¼ t hvete, ¼ t rug, ½ t bygg, 6 t havre, 4 t poteter	6 8 6 5 5
1875	1	1	5	3	5			¼ t hvete, ¼ t rug, 1 t bygg, 7 t havre, 3 skålpd. grasfrø, 3 t poteter

Matrikulerte bruk.

• 1838: 1
• 1888: 1
• 1904: 1
• 1950: 1

Antall personer.

• 1711: 4
• 1801: 7
• 1845: 11
• 1865: 5
• 1891: 6

Andre opplysninger.

• 1723: Middelmådig, til dels våtlendt jord, skog til gjerdefang og litt til brenne. Fehavn hjemme, temmelig god.
• 1820: Gården i god drift. Tilstrekkelig havn, ikke nok skog til husbehov.
• 1865: Jorda mest av god og middels beskaffenhet, lettbrukt. Mere enn nok havn til besetningen. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og bok kan årlig selges for 4 ½ spd.

Sag

I 1803 fikk Vike for 40 rdl. kjøpt 1/6 av Svartefoss og hadde senere part i sag der sammen med Øde-Hotvedt, Sommerstad og Ø. Skjelland (se også Øde-Hotvedt, Sager).

Eiere

I 1670- og 80-åra eides Vike av Johan Richard von Buchwald på Fossnes. Senere kom gården i Jarlsberg-grevens eie, som i 1723 solgte den til Fossnes' daværende eier, Hans Nilssøn Vogn. Denne solgte igjen s.å. til enken Barbro Jensdtr. Vestre Hotvedt (se d.g.), som snart overlot driften til sønn Nils Hansen. Vike ble dermed selveiergods. Se videre under Brukere.

Brukere

Bruksnr. 1

Hans Olssøn, som altså ca. 1670 flyttet hit fra Øde-Hotvedt og ryddet Vike på ny, var leilending her til sin død. Må ha vært gift to ganger, og fikk i alt 13 barn, hvorav iallfall 5 døde små. En sønn Ole, f. 1667, kom til Vinnelrød (se d.g.); datteren Berte, se ndfr.

Ole Larsen bygsler Vike fra 1708 til 1723, da han overtok bygslingen av Botn i Sandar, hvor han døde 1754; personalia, se L. Berg, «Sandeherred», s. 308. Ole etterfulgtes som leilending på Vike ca. 1725—30 av Hans Gundersen (Gunnulfsen), som tidligere hadde vært på Botn og senere ble eier av Vike, se ndfr.

Nils Hansen 1730—40. Hadde tidligere noen år hatt et bruk på Døvle i Arnadal. G. 1) m. Idde Abrahamsdtr., d. 1737. 4 barn som vokste opp: 1. Hans, f. ca. 1725, kom til Sommerstad (se d.g.). 2. Abraham, f. ca. 1728, d. 1751. 3. Jakob, f. ca. 1733, etterfulgte faren på Vestre Hotvedt (se d.g.). 4. Barbro, f. 1737, ektet 1784 som enke Lars Andersen Rise. De kom til Ellefsrød (se d.g., Bruk 2 a). Nils' mor Barbro Jensdtr., som eide Vike, døde 1738, og han og de øvrige arvinger solgte i 1740 Vike for 142 rdl. til flg. bruker. Nils makeskiftet s.å. med sin halvbror Helge Nilsen og overtok dennes gård på Vestre Hotvedt (se d.g., Bruk 1, hvor Nils' og familiens videre personalia finnes).

Hans Gundersen (Gunnulfsen) 1740—61. D. 1763, 78 år gl. G.m. Berte, dtr. av ovennevnte Hans Olssøn; hun var f. 1686, d. 1769. 3 barn: 1. Mari, g.m. Peder Larsen, se ndfr. 2. Sibille, d. 1794 på Vike, 75 år gl. 3. Else, d. før 1763, etterlot en sønn utenfor ektesk., Peder Jørgensen, se ndfr. Vike ble overtatt av svigersønnen

Peder Larsen 1761—75. F. på Hasle i Fon, d. 1775 på Vike, 67 år gl. G.m. Mari Hansdtr., d. 1758, 38 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Idde, f. 1748. 2. Hans, f. 1750, se ndfr. 3. Helvig, f. 1754, g. 1775 m. Ole Kristensen Ellefsrød; de kom til Nedre Ambjørnrød (s. d.). 4. Ingeborg, f. 1755. Boet etter Peder sto i 64 rdl. netto; blant løsøret: 1 stor kiste m. dobbelt lås og tre jernband over, 1 ¼ rdl. Gården ble overtatt av sønnen

Hans Pedersen 1776—82. F. 1750, g. 1776 m. Kari Jørgensdtr. Ø. Hotvedt, f. 1758. Barn: 1. Peder, f. 1777. 2. Jørgen, f. 1779. 3. Lars, f. 1780, g. 1802 m. Idde Andersdtr. fra Lauvås u. Haugberg, f. 1778; de ble husm.folk på S. Holt (se Søndre Holt, Husmenn). 4. Kari, f. 1782, d. 1794. 5. Ole, f. 1787. Hans, som deretter ble husm. på Vestre Hallenstvedt (se d.g., Husmenn), solgte straks i 1776 halve Vike til Peder Jørgensen og i 1782 resten til samme.

Peder Jørgensen 1782—1819. D. 1819, 67 år gl., g. 1779 m. Kirsti Kristensdtr., f. 1756 på Østre Hallenstvedt, d. 1841. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Jørgen, f. 1786, se ndfr. 2. Kristen, f. 1789, kom til Nordre Slettingdalen (se d.g.). 3. Kristoffer, f. 1793, d. 1811. 4. Else, f. 1796, g. 1820 m. Kristen Abrahamsen Kolkinn (se d.g., bnr. 2). Peder solgte i 1812 halve Vike for 1000 rdl. til sønn

Jørgen Pedersen 1812—21. Ved skjøte av 1821 kjøpte han også av moren den annen halvdel, men døde senere s.å., 34 år gl. G. 1811 m. Anne Marie Jensdtr. Berge, f. 1789, d. 1852. 7 barn, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Idde Kirstine, f. 1811, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1813, g. 1849 m. Lars Larsen Gulli, f. 1815. 3. Inger Sofie, f. 1821, g. 1845 m. Ole Nilsen, Halum, f. 1823 på Skarsholt; deres datter Andrine kom til Kalleberg i Lardal. Ved skiftet etter Jørgen ble Vike utlagt enken Anne Marie Jensdatter, som i 1823 giftet seg igjen med

Jesper Sørensen 1823—ca. 43. F. 1796 på N. Løkje i Skjee. 5 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Jørgen, f. 1826, d. 1852 på Lunde i Vivestad. 2. Ingebret, f. 1829. 3. Søren, f. 1831, g. 1872 m. Anne Sofie Kristoffersdtr. Berg i Andebu, f. 1843; de kom til Gjelsåsen i Arnadal. Jesper kjøpte i 1845 gård på Lunde i Vivestad. Vike gikk nå over til Jørgen Pedersens svigersønn

Hans Jørgensen ca. 1843—85. F. 1811 på Ø. Skjelland, d. 1895 på Askjem. G. 1843 m. Idde Kirstine Jørgensdtr. Vike, f. 1811, d. 1885. 6 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne Martine, f. 1845, g. 1871 m. Henrik Kristoffersen Askjem (se d.g., bnr. 4). 2. Maren Andrea, f. 1852, g. 1876 m. Edvard Hansen Askjem (se d.g., bnr. 3). Hans Jørgensen solgte 1885 Vike for kr. 12 000 til Kristian Eriksen Østre Hotvedt (se d.g., bnr. 3). Denne solgte igjen i 1890 for kr. 14 000 til Kristian Hvidsten, som 1883—1903 var lærer i Skjelland/Berg og Gulli kretser. Hans og familiens personalia, se Bjørndal, bnr. 2, som han deretter kjøpte. Hvidsten solgte Vike ved skjøte tgl. 1904 for kr. 14 000 til Hans Kristoffersen (senere til Nedre Skjelland, bnr. 1, s. d., hvor personalia finnes), som i 1908 for kr. 14 250 solgte videre til

Oskar Hansen Gallis 1908—32. F. 1876, d. 1933. Hadde tidligere sammen med broren Herman hatt Vestre Gallis, bnr. 2 (s. d.). G. 1905 m. Berte Hansdtr., f. 1874 i Sandefjord, d. 1958. Barn: 1. Hans, f. 1905, se ndfr. 2. Harald, f. 1906, d. 1987; reiste 1929 til Australia, kunstmaler, g.m. Billy Sibyl Mearns fra Sumatra, f. 1920; bosatt Adelaide, Australia. 3. Aasmund Wike, f. 1908, d. 1995, entreprenør, g.m. Margith Kleven, f. 1913, d. 1995; fra Nesbyen i Hallingdal; bosatt Sandefjord. 4. Trygve Wike, f. 1911, trelasth., se Vestre Gallis, bnr. 2, hvor personalia finnes. 5. Karsten Wike, f. 1912, d. 1993, platearb., g.m. Gunhild Aase fra Flatdal, f. 1911, d. 1999; bosatt Sandefjord. 5. Helene Marie, f. 1914, d. 1988, g.m. agronom Harald Solberg fra Ytre Enebakk, f. 1922, d. 1996; bosatt Nesodden. Etter Oskar H. Gallis' død ble gården for kr. 23 000 solgt til sønn Hans Vike. Han ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, men fikk i 1937 kjøpt den tilbake for kr. 18 000.

Hans Vike 1933—79. F. 1905, d. 1998, g. 1933 m. Astrid Johanne Hjortesæter, f. 1904 i Eikefjord, Sunnfjord, d. 1937. Barn: 1. Oddbjørg, f. 1934, g.m. hvalf., senere sølvvarearb., Jakob Naug, f. 1924 i Stein, d. 2020; bopel Solvik (Vike, bnr. 2). 2. Tormod, f. 1936, se ndfr. Gården ble i 1979 overtatt av sønn

Vike gnr. 35/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.

Tormod Vike 1979—2005. F. 1936, d. 2016, drev større entreprenørforretning i Sandefjord (tidligere sammen med fetteren Oskar Wike), g. 1967 m. Eva Elin Noer-Johannessen fra Sandefjord, f. 1943; bosatt Sandefjord og Andebu. Gården ble i 2005 overtatt av datteren

Hanne Toril Vike 2005-.

Vike har en matrikkelskyld på mark 5,64. Gården har 160 mål jord, ca. 160 mål skog, mest barskog, og 62 mål myr. Fehavn nord for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage, og det står fremdeles humlestenger. Grasfrø avles på gården. Mange merker etter tjærebrenning og kullmiler. Bebyggelse: Våningshus, bygd ca. 1870, uthus glt., ved- og vognskjul med grisehus. Vann til framhuset innlagt ca. 1916, før det vannledning til uthuset. Har hatt hestevandring; el. motor kjøpt 1942. Tidligere treskemaskin m.v.; skurtresker kjøpt 1949.

Et epletre som tørket for endel år siden, ble kalt «Iddes apal» (vel etter Hans Jørgensens hustru Idde Kirstine).

Marknavn: Sjøllen, Rønningsekræ, Hølmæne, (i skogen:) Vikemyræ, Klokkærhøle (i Vikemyræ, en klokker skal ha mistet livet her).

Antikviteter: En gl. husklokke, merket «Paul Arboen».

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 2 ungdyr, 3 griser, 15 høns.

Avling: Ca. 50 t hvete, ca. 30 t bygg, ca. 40 t havre, ca. 100 t poteter.

Bruksnr. 2, Solvik

(skyld 0,03 øre) 2,9 mål.

Utskilt 1969 fra bnr. 1 til Jakob Naug.

Plasser

Det skal ha ligget en husmannsplass på Rønningsekra, sydøst for husene, men den er nedlagt i gammel tid og lagt til innmarken. Det er også merker etter en nedlagt plass i skogen.

I folketellingen av 1845, som ikke oppgir navn, nevnes at der er to husmenn «uten jord» på Vike. Ellers er ikke husmenn funnet omtalt i kildene