Forskjell mellom versjoner av «Andebu Alders-og sykehjem 1959–1989»
(Ny side: Historikk Behovet for et alders- eller pleiehjem i kommunen ble etterhvert mer og mer påtrengende. Andebu Sykepleieforening var pådriver i denne saken og allerede 26. mai 1937 vedtok ...) |
|||
Linje 121: | Linje 121: | ||
Styrets formann 1984 - 87: Hans Arne Trevland. | Styrets formann 1984 - 87: Hans Arne Trevland. | ||
− | + | - " " 1988 - 91: Knut Bærland. |
Nåværende revisjon fra 20. mar. 2014 kl. 16:33
Historikk
Behovet for et alders- eller pleiehjem i kommunen ble etterhvert mer og mer påtrengende. Andebu Sykepleieforening var pådriver i denne saken og allerede 26. mai 1937 vedtok foreningens styre å ta opp arbeidet for et "hvile- og gamlehjem" i bygden. Som komite ble valgt Hella Trevland, Kodal, Elna Brattestå, Høyjord, og Agnes Gallis og Maren Bakkeland, Andebu. I styremøte 6. mars 1938 ble Agnes Gallis valgt til formann. Det forelå et tilbud om gratis tomt på Bråvoll samt kr. 2.000,- som bidrag dersom bygget ble påbegynt innen 5 år regnet fra 1933.
Komiteen vedtok å be herredsstyret om å velge " 4 skjønnsomme menn" til å tiltre komiteen. I herredsstyrets møte 11. oktober 1937 ble disse valgt: Olaf Kolkinn og Erik Rivelsrød, Andebu, Erling Skarsholt, Høyjord og Olav Strandskog, Kodal.
Den samlede komite hadde møte på Bråvoll 27. oktober s.å. for å se på den tilbudte tomten. Man fant at tomten var pen, men komiteen var redd for at den ble kostbar å bygge på. Særlig gjaldt det veien som måtte bygges og at det var vanskelig å skaffe vann. Noen beslutning ble ikke fattet, men komiteen var enig om å se seg om på forskjellige steder etter en passende tomt. De ville også forhøre seg om det kunne være uttsikter til fri omt på Andebu prestegårds grunn. I et møte 22. november 1937 festet komiteen seg ve to steder på prestegården som det var enighet om å søke å få. Det kom negativt svar fra Kirkedepartementet på denne søknaden. I mellomtiden ble tilbudet om gratis tomt på Bråvoll foreldet.
Det ble jobbet med flere tomtealternativer som imidlertid ikke ga noe resultat. Krigen kom og satte en foreløpig stopper for planene.
Den 11. august 1937 ble det holdt et møte av de 4 komitemedlemmene fra sykepleieforeningen, foreningens styre og andre interesserte hvor det ble bestemt å danne foreninger rundt om i Andebu, Høy jord og Kodal for å skaffe penger til gamlehjem. Foreningene skulle hver for seg arbeide på den mest formålstjenlige måten. Disse foreningene gjorde et imponeerende arbeid og var gode ambassadører for gamlehjemssaken. Da bygget sto ferdig i desember 1959 kunne foreningene overføre i alt kr. 124.000,,til kommunekassen øremerket inventar. Et betydelig beløp etter den tids kroneverdi.
Fra frigjøringen og utover var det fortsatt forsorgsstyret og styrets forrmann som stod for arbeidet med sosial støtte.
Den store saken som ble tatt opp på den tiden, var byggingen av pleieehjem. Saken var reist før krigen, men ble stillet i bero i krigsårene. Det første som måtte klarlegges var hvor pleiehjemmet skulle bygges. Flere tomter ble vurdert, men til slutt ble tomta på Mathilde Hagens eiendom Hagen valgt. Den hadde den sentrale og frie beliggenhet som man mente en slik tomt burde ha. Kommunen fikk hjemmel på tomta 18.7.1956.
Nå kunne planleggingen for alvor ta til. Byggekomite ble valgt med Leif Kolkinn som formann. Arkitekt Ole Bjønness, Tønsberg, ble engaasjert til å tegne og prosjektere bygget med anbudsdokumenter.
I kommunestyrets møte 17.2.1958, sak 6, ble følgende anbud antatt:
Byggmester Anton Hillestad kr. 500.206,- for bygge- og malerarbeidene. Olaf E. Terjesen A/S kr. 153.714,- for vann- varme- og sanitæranlegg. Installatør Kristian Møyland sammen med Paulsen & Paulsen kr. 199.670,- for elektroarbeidene.
De samlede byggekostnader og inventar ble på kr. 1.244.609,- som ble finansiert slik:
Innsamlet ved gamlehjemsforeningene kr 124.000,-, legatmidler kr. 50.000,-, lån kr. 150.000,- og resten kr. 920.609,- av avsatte midler (fond).
Hovedbygget ble innredet med 3 dobbeltrom og 15 enerom, i alt 21 senger. Økonomiavdelingen (kjøkken, vaskeri m.v.), spisestue og salong ble planlagt for utvidelse til 40 senger.
I betjeningsboligen ble innredet leilighet for styreren og 6 hybler. Byggearbeidene ble satt i gang våren/sommeren 1958.
Den 12.12.1959 ble det holdt innvielsesfest. Ordfører Ole Bergan holdt innvielsestalen.
De første pensjonærene flyttet inn i desember 1959. I den første tiden var det ikke fullt belegg. Det rådet en viss tilbakeholdenhet med å flytte til pleiehjemmet. Dette hang nok sammen med at det ble trukket paralleller til tidligere tiders "fattighus" som de eldre hadde kjennskap til. Det gikk imidlertid raskt opp for folk flest at denne sammenligningen var fullstendig grunnløs. Her var det bygget og tatt i bruk et pleiehjem av høy standard som ble drevet etter helt andre prinsipper. Dette var et hjem i ordets beste mening. Pensjonærene betaler jo også for seg. Etter hvert ble plassene opptatt, og ventelistene begynte å bli lange.
Det viste seg at behovet for betjeningsboligen til ansatte ble mindre etter hvert. De ansatte hadde ikke lengre vei til pleiehjemmet enn at de reiste til og fra. De 6 hyblene ble tatt i bruk til godt fungerende aldersshjemspensjonærer. Leiligheten leies f.t. ut som pensjonistleilighet.
Pleiehjemmet ble en viktig del av sosialomsorgen i kommunen. Dette har vært et tilbud som har gitt trygghet i mange hjem. Det er mange som gjennom årene har vært pensjonærer på pleiehjemmet. Det er dessverre ikke utarbeidet noen samlet statistikk over dette, men det dreier seg om et høyt antall personer.
Hjemmets første styrer var Tone Vaagsland. Hun tiltrådte i oktober 1958 og fungerte som konsulent for byggekomiteen og kommunen den første tiden ved innkjøp av utstyr og inventar. Hun måtte slutte som styrer etter ca. et år p.g.a. sykdom.
Senere har følgende vært styrere i kortere eller lengre tidsrom :
Margrethe Gran, Betzy Andersen, Magnhild Trolldalen, Ellen Sofie Kjær.
Nåværende styrer Turid Søgnen tiltrådte 1.2.1988.
Til å lede den daglige driften av hjemmet ble det valgt et styre på fem medlemmer, herav skulle formannen i Andebu Sykepleieforening (nå helselag) være selvskrevent medlem. Formannen på den tiden var Harda Holt.
I kommunestyrets møte 10.6.1959 ble følgende styre valgt: Reidar Askjem, formann, Harda Holt, varaformann, Margit Edvardsen, Ivar Skarsholt og Olaf Høijord. Disse ble gjenvalgt og fungerte fram til 31.12.1964. Fra 1.1.1965 ble sosialstyret også styre for hjemmet. Fra 1.1.1984 ble betegnelsen endret til helse- og sosialstyret.
Administrativt sorterte hjemmet under formannskapskontoret fram til 1.1.1970, da det ble opprettet sosialkontor som overtok arbeidet.
Behovet for flere senger økte etter hvert, og i 1974/75 ble arkitekt Ole Bjønnes engasjert til å utarbeide tegninger og anbudsdokumenter for et tilbygg på nordfløyene med 12 senger i enerom. Det var visse vanskeliggheter med å få godkjent kun enerom i Sosialdepartementet, men til slutt ble planene godkjent.
I kommunestyrets møte 26.8.1976, sak 123, ble de innkomne anbud behandlet. Kommunestyret vedtok å anta følgende anbud:
Byggmester Anton Hillestad kr. 1.181.358,- for bygge- og malearbeidene. Olaf B. Terjesen A/S kr. 257.143,- for vvs.arbeidene.
Paulsen & Paulsen A/S kr. 143.497,- for elektroarbeidene.
De endelige kostnader (bygningsmessige og inventar) ble på kr. 2.802.360,-. Av dette beløpet måtte kr. 1.400.000,- dekkes ved lån. (Når man sammenligner denne kostnaden med byggekostnadene i 1959, ser man hvorledes inflasjonen, dvs. fallet i kroneverdien, har gitt negativt utslag).
Etter bestemmelser fra sentralt hold, ble driften av alders- og sykeehjemmet overført til Vestfold fylkeskommune fra 1.1.1977. Overføringen gjaldt egentlig bare sykehjemsplassene, men det var naturlig at også driftsansvaret for aldershjemsplassene ble overført til fylkeskommunen. Utgiftene for aldershjemsavdelingen ble refundert fra kommunen til fyllkeskommunen. Denne ordning varte til 31.12.1987, da driftsansvaret igjen ble overført til kommunene fra 1.1.1988.
Noen egentlig begrunnelse for denne helomvendingen har en vel ikke fått, men det er nok mest praktisk at styringen av slike institusjoner foregår på lokalt plan.
Alders- og sykehjemmet er blitt en betydelig del av den kommunale virksomheten. Tall fra kommuneregnskapet for 1988 kan belyse dette.
Sum driftsutgifter kr. 8.048.329,42
Sum driftsinntekter kr. 1.954.423,48
Netto driftsutgifter kr. 6.093.905,94
Dette utgjør 14 % av de samlede netto driftsutgifter i kommuneregnskapet. Til å dekke en del av disse utgiftene, er det i rammetilskuddet som kommunen får fra staten innebygget et beløp som skal dekke de netto driftutgifter som fylkeskommunen hadde for å drive sykehjemsavdeelingen ved kombinerte hjem. Dette beløpet utgjorde for 1988 kr. 4.351.000,-. Trekkes dette fra kommunens netto driftsutgifter ovenfor blir kommunens reelle nettoutgifter kr. 1.742.905,-.
Det er f.t. 24 godkjente sykehjemsplasser og 15 aldershjemsplasser ved hjemmet. I tillegg er det 2 avlastningsplasser.
Fra høsten 1988 ble det etablert en skjermet avdeling for senil demente (alderssløvsinn) på 7 senger. Det var 7 sykehjemsplasser som ble omdisponert.
Løsningen var ikke tilfredsstillende på lengre sikt, og kommunestyret vedtok å bygge en egen skjermet avdeling for denne gruppen. Byggearbeidene for denne avdelingen ble påbegynt 1.8.1991 og avdelingen blir tatt i bruk våren 1992. Byggekostnadene blir på i alt ca. 3,9 mill. kr. Vålebygg A/S hadde hovedentreprisen. Avdelingen er på 12 plasser, hvorav 5 plasser er nye.
Pr. 31.12.1991 var det 31,8 godkjente stillingshjemler fordelt på ca 57 ansatte. Av disse var 8 heltidsansatte og resten deltidsansatte.
Utviklingen i sosialsektoren for øvrig skjedde gradvis. I tillegg til den vanlige sosialhjelpen, ble det etablert nye ordninger. Først ble det etaablert tilleggstrygdordninger til de vanlige alders- uføre- og morstryggdordninger. Disse ble administrert av en trygdenemnd med formannsskapskontoret som sekretariat. Tilleggstrygdordningene ble avviklet da folketrygden ble innført fra 1. januar 1967. Denne store sosiale reformen bidro til at kommunene fikk redusert noe av sine sosiale utgifter.
Så kom hjelpeordningene for hjemmene som et kommunalt ansvarssområde. Tidligere hadde Andebu Sykepleieforening drevet en form for hjemmesykepleie siden 1914. Dette drev foreningen med til loven om hjemmesykepleie trådte i kraft fra 1.1.1973. De siste årene foreningen stod for driften ytet kommunen tilskudd med 70% av lønnsutgiftene. Sykepleieforeningen hadde også etablert en hjemmehjelpsordning fra 1.11.1963 som kommunen overtok i 1967.
Andebu Sykepleieforening har gjort en stor innsats i kommunen og vært en pioner i eldreomsorgen i kommunen. Det var foreningen som var pådriver i arbeidet med å få bygget alders- og sykehjemmet og de tok opp saken i kommunen.
Hjelpeordningene for hjemmene består av tre typer: Husmorvikartjeeneste, hjemmehjelp og hjemmesykepleie, nevnt i den rekkefølge som de ble innført. Til å lede husmorvikartjenesten og hjemmesykepleien måtte det ansettes en offentlig godkjent sykepleier med tittel av sykepleiesjef.
Hjemmesykepleien er en viktig del av den "åpne omsorg" i lokalsamfunnnet, og i Andebu kommune er den bygget ut som et tilbud som gir trygghet hele døgnet. Dette sammen med de øvrige ordningene er svært viktig for å kunne gjøre det mulig for eldre og uføre å bo hjemme lengst mulig.
Et annet viktig tiltak i samme retning er byggingen av pensjonistboliiger. Den første pensjonistboligen med 8 leiligheter i 2 etasjer ble bygget på tomta mellom alders- og sykehjemmet og elverket i 1969. Siden er det bygget 24 leiligheter i Andebu, 8 i Høyjord og 13 i Kodal, slik at kommuunen pr. 31.12.91 disponerer i alt 53 pensjonistleiligheter. Disse leiligheetene er ettertraktet, og det er tildels lange ventelister enkelte steder. Leilighetene leies ut på gunstige vilkår.
Etter hvert som utbyggingen av eldreomsorgen skred fram, meldte også behovet for et velferdssenter for pensjonister seg. Et sted hvor pennsjonistene kunne komme sammen til forskjellige aktiviteter. Den nystarrtede pensjonistforening ble også en pådriver i dette.
I kommunestyrets møte 11.9.80, sak 74, ble planene for et velferdsssenter for pensjonister godkjent. Det var planlagt et bygg på 134 m2 grunnflate på tomt bak 2-etasjes pensjonistbolig i Andebu sentrum. Sennteret fikk således en sentral plassering med de fleste av de kommunale pensjonist-boliger i Andebu sogn i umiddelbar nærhet. I et senere kommmunestyremøte ble anbudene behandlet og det ble vedtatt å anta anbuudet fra Entreprenørfirmaet Olaf Heistad A/S, Sandefjord. Kontraktbeløp kr. 525.650,-. Byggekostnadene ble finansiert ved husbanklån og statsstilskudd. Byggearbeidene ble påbegynt i juni 1981.
Innvielsen av pensjonistsenteret ble foretatt av ordfører Ingolf Weggger 26.1.82. Kommunestyret vedtok et eget reglement for driften av Andebu pensjonistsenter. Andebu Pensjonist-forening og Andebu Helseelag står i fellesskap for den daglige drift av senteret og dekker løpende driftsutgifter. Kommunen dekker kapitalutgifter, forsikringer og utvenndig vedlikehold. Helse- og sosialstyret har det overordnede ansvar for senteret.
Pensjonistsenteret er mye i bruk og fyller en viktig funksjon i mange pensjonisters tilværelse både til hverdag og fest. Her må framheves den store kreativitet Andebu pensjonistforening gjennom årene har vist for å aktivisere alle grupper pensjonister. Men også andre foreninger i Andebu som ivaretar funksjonshemmedes og svake gruppers interesser er aktive brukere av pensjonistsenteret.
Det var også behov for velferdssenter i pensjonistenes nærmiljø i Høyyjord og Kodal. Dette ble løst ved at det ble innredet egnede lokaler i sokkkeletasjen i en av pensjonistboligene på Solheim i Høyjord og Saga i Kodal.
Pensjonistsenteret på Saga ble ferdig i mars 1984, mens pensjonisttsenteret på Solheim ble ferdig i juli 1985. For disse sentrene vedtok kommmunestyret 29.11.83 reglement for driften hvor sentrenes primære opppgave skal være til hygge og nytte for alle pensjonister. Andebu Helselag, Andebu Pensjonistforening og Andebu helse- og sosialstyre velger hver sin representant til et kontaktutvalg. Utvalget skal sikre et godt samarbeid innbyrdes, og mellom foreningene og kommunen.
Økningen i tiltak og ikke minst økningen i bosettingen medførte at den sosiale administrasjonen måtte etableres og etter hvert styrkes. Fra 1.1.1970 ble sosialkontoret opprettet med tidligere fullmektig på formannskapskontoret, Kari Stenseth som sosialsjef. Til da hadde forrmannskapskontoret også administrert sosialstyrets saksområde. Det ble etter hvert mer å gjøre på sosialkontoret og pr. 31.12.91 er det ansatt sosialkurator og sosialassistent. Kari Stenseth sluttet i stillingen 15.1.90 p.g.a. aldersgrensen. Fra samme dato tiltrådte Jenny-Marie Lorentzen som sosialsjef. Hun sluttet imidlertid etter 6 måneder (som er prøveperiioden) etter egen oppsigelse. Fra 1.12.90 tiltrådte Leif Oddvar Møller som sosialsjef.
Fra 1.1.88 ble det foretatt en omorganisering av sosialsektoren.
Alders- og sykehjemmet og hjelpeordningene for hjemmene ble skilt ut som egen etat, pleie- og omsorgsetaten, med en pleie- og omsorgssjef som etatsjef.
Før 1.1.65 var det disse organer i sosialsektoren:
Forsorgsstyret, barnevernsnemnda, edruskapsnemnda og styret for pleiehjemmet. Fra denne dato trådte lov om sosialomsorg i kraft, og disse organene ble samlet i et sosialstyre. Dette forenklet saksbehanddlingen, og man må nok si at vedtakene som ble fattet etter omorganiseeringen bygde på mer helhetlige vurderinger av den enkeltes totale livssiituasjon.
Fra 1.1.84 trådte lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehellseloven) i kraft og det ble opprettet egen helseetat (se omtale av denne). Den politiske administreringen ble lagt til sosialstyret som fikk betegnelsen helse- og sosialstyret. Helse- og sosialstyret fungerer som hoveddutvalg i helse- og sosialsektoren. Styret består av 7 medlemmer.
Styrets formann 1984 - 87: Hans Arne Trevland.
- " " 1988 - 91: Knut Bærland.