Endringer

I 1628 overtar så ''Anders'', som hadde Bøen til sin død 1658. Han var antagelig sønn av Gulbrand, da han oppkaller ham. Søsteren Ingeborg var gift med Halvor Berg i Andebu og ble 105 år gl. Anders eide i 1650 hele Bøen (bortsett fra det ½ bpd. smør til Høyjord kirke) og Nordre Kleppan og dessuten

Tils. eide han i jordegods 3 bpd. smør og 1 skpd. 11 lispd. tunge. Tidligere hadde han også eid 4 skinn i Røsholt i Lardal og 8 lispd. tunge i Fjell på Ringerike. Med sin hustru Barbro fikk Anders 12 barn, hvorav iallfall 5 døde små. Etter Anders' død satt enken ''Barbro '' med gården til 1664, da hun deler den med sønnen ''Aksel Anderssøn''; også hans søsken eier fortsatt lodder i gården. Aksel hadde 5 barn: 1. Anne, f. 1664. 2. Anders, f. 1666, se ndfr., Bruk 2. 3. Idde, f. 1668. 4. Mari, f. 1671. 5. Margrete, f. 1673. Aksel døde alt 1675, bare 38 år gl.; hans yngste bror Gulbrand var død kort i forveien. Moren Barbro levd helt til 1688. Bøen ble så delt mellom den tredje sønn Tollef Anderssøn (se Bruk 1) og Kristoffer Larssøn Hundsrød, som nå flyttet hit (se Bruk 2).

tolder og skipsreder i Tønsberg ''Mads Gregersen'' (en brorsønn av Anders Madsen) 1708-31. Gården ble bygslet bort til ''Anders Akselsen Bøen '' (om ham, se Bruk 2) og ''Jakob Reiersen'' Nes; fra 1720 til Anders Akselsen alene. I 1731 selger Gregersen gården til Tønsbergkjøpmannen ''Vincents Stoltenberg'', som i 1735 solgte videre til sin svigermor ''Kirsten Jensdatter'', enke etter skipsreder Anders Gregersen (en annen brorsønn av Anders Madsen). Hun avhendet gården igjen i 1740 for 250 rdl. til ''Mads Hansen Fjugstad'' i Borre, som alt året etter selger videre for 280 rdl. til søskenbarnet ''Ellef Andersen Bøen'' (om ham, se Bruk 2). Han lånte 250 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. Fra Ellef gikk gården i 1742 for 350 rdl. til

''Asgaut Torstensen'' 1749-58. Hadde tidligere hatt gård på [[Sukke ]] (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes angitt). F. 1705, d. 1783. Også Asgaut lånte penger av Seeberg, 200 rdl. I 1758 solgte han halve gården ( ¼ av Bøen) for 175 rdl. til sønnen Even (se Bruk 1 a) og beholdt resten selv (se Bruk 1 b).

''Even Asgautsen'' 1758-63. F. 1733 på Sukke, d. 1808. I 1762 flyttet Even til [[Herre-Skjelbred ]] (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes) og solgte året etter Bøen-bruket for 420 rdl. til

''Jakob Olsen'' 1763-70. Var fra Lardal, d. 1770, 48 år gl. G. 1762 m. Anne Olsdatter fra Nes, d. 1822 på Herre-Skjelbred, 83 år gl. En bror av Jakob, Hans, bodde på Klopp i Ramnes. Barn: 1. Ole, f. 1762. 2. Johannes, f. 1765, g. 1792 m. Berte Andersdatter fra Prestegården. 3. Ingeborg, f. 1767. 4. Ingebret, f. 1770. Jakob lånte 1763 160 rdl. av Anders Hansen Skaug. Ved skiftet etter Jakob sto boet i netto 96 rdl.; blant løsøret nevnes: ¼ i Bøen sagredskap 4 rdl., ? 1/8 i Åletjønn sagredskap 3 rdl., ¼ i kvern m. fullt tilbehør på Bøen 2 rdl. Enken giftet seg igjen 1772 m.

''Anders Olsen'' 1772-94. Anders og Anne fikk barna: 1. Jakob, f. 1773. 2. Jøran, f. 1774. 3. Olea, f. 1776, g. 1801 m. Ingebret Evensen Herre-Skjelbred. Anders flyttet i 1794 til ''Skjelbred '' (s.d., Bruk 1 b.b) og solgte Bøen-parten for 699 rdl. til ''Anders Ellefsen'', som nå ble eier av hele Bøen (om ham, se Bruk 2).

''Asgaut Torstensen'' (se ovfr.) fortsetter på denne part fra 1758 til sin død 1783. I 1764 låner han 200 rdl. av Mad. Marta Nilsdatter, enke etter Andreas Trulsen Wulfsberg i Tønsberg. Ved skiftet etter hans annen hustru, Marte Andersdatter, i 1766 ble jordegodset taksert til 300 rdl., og boet sto i 142 rdl. netto. Asgaut giftet seg 3. gang 1768 m. Mari Knutsdatter fra Nes; ingen barn sammen. S.å. fikk Asgaut og Nils Vestre Høyjord bevilling på Sameie-saga, Ca 1780 overdro Asgaut bruket til stesønnen ''Jakob Jakobsen''. Denne tilsa 1783 Asgaut og hans hustru opphold; s.å. døde imidlertid Asgaut, henved 79 år gl. Snart etter solgte Jakob halvparten (? 1/8 av Bøen) til ''Aksel Ellefsen'' (sønn av Ellef Andersen, se Bruk 2). Denne hadde tidligere bodd et par år på Nes. F. 1753, g.m. Else Nilsdatter Sukke, f. 1757. 6 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Anders, f. 1789, g. 1816 m. Kristine Kjeldsdatter Løvås i Lardal. 2. Ellef, f. 1795. 3. Mari, f. ca 1801. Aksel solgte sin part 1790 til broren Anders Ellefsen (se Bruk 2). Aksel ble siden husmann på Vestre Høyjord, hvor både han og hustruen Else døde i 1810; deres bo var da fallitt. — Jakob Jakobsen solgte 1789 sin part til Anders Ellefsen (se Bruk 2).

''Kristoffer Larssøn Hundsrød'' ca 1677—90. Hans og familiens personalia, se under ''Hundsrød'', som han overtok i 1694. Neste bruker var

''Anders Akselssøn'' ca 1690—1733. Var brorsønn av ovennevnte Tollef Anderssøn og f. 1666, d. 1733. G.m. Anne Ellefsdatter, d. 1737. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Aksel, f. 1700, d. 1728. 2. Edel, f. 1701, g.m. Morten Sebjørnsen Valmestadrød. 3. Marte, f. 1703, g. 1740 m. em. Asgaut Torstensen Sukke. 4. Anne, f. 1706, g.m. em. Hans Guttormsen Berg i Høyjord. 5. Ellef, f. 1710, se ndfr. Anders innløste i åra 1698—1701 sine søsken og ble eier av hele bruket. Anders fikk dertil i 1704 bygselseddel på [[Lille-Dal ]] (s.d.) og bygslet også fra 1714 (først sammen med Jakob Reiersen Nes) og utover i 20-åra Bruk 1 av Mads Gregersen. Etter Anders' død hadde enken gården til hun døde i 1737; deretter overtar eneste gjenlevende sønn

''Anders Ellefsen'' 1777—1827. F. 1746, d. 1831, g. 1779 m. Kari Jakobsdatter Skjeau, f. 1754, d. 1833. Av 3 barn vokste 2 opp: 1. Mari, f. 1780, g. 1802 m. Klaus Mathiassen [[Vestre Høyjord ]] (se d.g.). 2. Olea, f. 1782, g. 1813 m. Halvor Taraldsen, bruker på Bøen, se ndfr. Som omtalt i det foregående, kjøpte Anders i åra 1789—94 de øvrige parter av Bøen, slik at fra 1794 til 1827 var ''hele Bøen samlet på én hånd.''

I 1794 kjøpte Anders av Guttorm Hansen for 120 rdl. hugstretten (ikke grunn og havn) til ? 1/8 av Seterskogen på Herre-Skjelbred. Det fortelles om ham at når hestene ble 16 år, ble de skutt og skrottene brukt til bjørneåte. De ble lest ned med tømmer og stein. I 1827 ble Bøen m. Himberg igjen delt, idet Anders solgte den ene halvdel til dattersønnen Mathias Klausen (se videre bnr. 1) for 800 spd. + opphold og den annen halvdel til svigersønnen Halvor Taraldsen (se videre bnr. 2) for samme pris + opphold. Anders var, delvis ved sitt giftermål, blitt en meget holden mann: ved skiftet etter ham i 1832, sto boet, som var gjeldfritt, i den betydelige sum 1697 spd. netto.