Endringer

''Nils'' heter het brukeren i 1593 og 1604. Deretter følger til ca. 1624 ''Anders'', som visst var barnløs.''Svend Pederssøn'' er så oppsitter fra ca. 1624 til han døde 1658. Han kom visst fra Ø. Flåtten og var av Torpe-slekt. Som nevnt var han blitt eier av 3 ½ bpd. smør i gården, vel ved pantelån, sannsynligvis fra Anders Madsen, som snart etter Svends død er blitt eier av størsteparten av Ådne. Minst 9 barn. Etter Svend ble sønnene Peder og Jørgen oppsittere på Ådne (se ndfr.); sønnen Kristen bodde også her, d. 1694. Sønnen Nils var 1664 i tjeneste i [[Andebu prestegård]]. Peder og Jørgen Svendssønner ble så leilendinger på hver sin halvpart av Ådneperioden 1593—1604.

''Jørgen SvendssønAnders'', fvar bruker 1605—ca. 1633, hadde halvparten til sin død 1699. Var g. to ganger. 14—15 barn, hvorav 4—5 d. små. Eldste sønn Svend og en sønn av ham igjen, Lars, kom begge til Trolldalen (se d.g.). Av Jørgens øvrige barn hadde sønnen Kristen først halve Ådne (se ndfr.) og kom deretter til Einarsrød (se d.g.), Knut kom til Ø. Hotvedt (se d.g.), av døtrene ble Randi g.m. Torsten Sørenssøn Lille-Dal (se d.g.), og Marte ektet Rasmus Mikkelssøn på Brunlanes1624; han var visst barnløs.

''Peder SvendssønSvend Pederssøn'', d. 1658, er så oppsitter ca. 1624—58. Han kom visst fra Ø. Flåtten og var av Torpe-slekt. I 1643 eide han 6 mrk. smør i en ikke spesifisert gård. Fra 1646 oppføres han imidlertid som hadde den andre halvdelen eier av 3 ½ bpd. smør i Ådne, var vel ved pantelån, sannsynligvis fra Anders Madsen, som snart etter Svends død er blitt eier av størsteparten av Ådne. I 1647 eide Sven også ½ bpd. smør i [[Vestre Nøklegård]]. Trolig g. m. Mari, d. 1660 på Ådne. Barn: 1. Peder, f. 1624, dse nedenfor. 2. Inger, f. 1627. 3. Kirsti, f. 1629. 4. Anders, f. 1631. 1673; etterlot et par mindreårige barn5. Hans bruk ble 1674—78 bygslet av ''Jakob Erikssøn'' fra RuelsrødJørgen, som deretter kom til Øf. Høyjord (1633, se nedenfor. 6. Ole, f. 1636. 7. Kristen, f. 1638, d.g1694 her. 8.Nils, hvor personalia finnes)f. Jakob ble etterfulgt som leilending til forbi 1690 av ''Kristoffer Torssøn''1641, som visst hørte til Kjærås- tjente 1664 halvt på Ådne og Torpe-slektenhalvt i [[Andebu prestegård]]. Hadde jordlodder i Tolsrød og V9. NøklegårdAnne, f. 3 barn nevnes1644.

Peder og Jørgen Svendssønner ble så leilendinger på hver sin halvpart av Ådne.  ''Jørgen Svendssøn'', f. 1633, d. 1699, brukte halve Ådne 1658—99. Var g. to ganger. 14—15 barn, hvorav 4—5 d. små. Eldste sønn Svend og en sønn av ham igjen, Lars, kom begge til Trolldalen (se d.g.). Av Jørgens øvrige barn hadde sønnen Kristen først halve Ådne (se ndfr.) og kom deretter til Einarsrød (se d.g.), Knut kom til Ø. Hotvedt (se d.g.), av døtrene ble Randi g.m. Torsten Sørenssøn Lille-Dal (se d.g.), og Marte ektet Rasmus Mikkelssøn på Brunlanes. ''Peder Svendssøn'', f. 1624, d. 1673, brukte den andre halvdelen av Ådne 1658—73. Barn: 1. Hilleborg, f. ca. 1655, d. 1658. 2. Svend, f. 1658, ukjent bosted, men den senere brukeren Peder Svendsen må være hans sønn. 3. Mari, f. 1661. 4. Live, f. 1665. Bruket ble så bygslet av ''Jakob Erikssøn'' fra Ruelsrød, f. 1644, d. 1699, bruker 1674—78. Jakob flyttet til [[Østre Høyjord]] (se d.g., hvor personalia finnes). På Ådne ble han etterfulgt som leilending av ''Kristoffer Torssøn'', f. ca. 1644, bruker ca. 1678—etter 1690. Han hadde jordlodder i [[Tolsrød]] og [[Vestre Nøklegård]]. Kristoffer flyttet til Søndre Sem i Sandar, der han bodde i 1701. G. m. Berte Evensdatter fra Torp, f. 1644, d. 1712, enke etter Knut Olssøn på Nedre Møkkenes i Skjee. Barn: 1. Mari, f. 1679, var 1718 enke på Ambjørnrød under [[Torp]]. 2. Dorte, f. 1681, g. 1716 m. Søren Hansen, bruker på Østre Hystad i Sandar. 3. Anne, f. 1684. d. 1685. ''Anders Nilssøn 1699—1704'', f. 1663 på Taranrød, d. 1724 i Sandefjord. Han var sønn av skredderen Nils Håkonsen (se husmenn under [[Stålerød]]). Anders hadde bygslet [[Vegger]] (se d.g.), men fikk 1699 skjøte på hele Ådne. Det ser ut til at presten Christianstad har hjulpet ham med penger til kjøpet av Ådne. Anders var kirkeverge. Han kom senere til Sandefjord, der han gikk under navnet ''Anders Aadne'' og ble involvert i flere rettssaker. Bl.a. var han i 1707 tiltalt for i sitt hus «under prediken ei alene at udtappe øl og brændevin til Nils Jonsen fra Larvik, men også at have overfalt Nils, fordi denne havde beskyldt Anders for tyveri av hans penge». Retten kunne ikke anse det for lovmedholdelig når Anders (etter dennes utsagn) «ikke hadde visst bedre end at straffe ham med en kjepp, andre sådanne lige grovelig sindede til exempel og avsky». Anders ble dømt til å betale det høye herskap 6 lodd sølv (eller 3 rdl.) i slagsmålsbøter og 3 lodd i helligdagsbrøde. G. 1) m. Mari Hansdatter, f. ca. 1634, d. 1712 i Sandefjord. G. 2) 1713 m. Kari Olsdatter, f. ca. 1678, d. 1758 i Sandefjord. Barn med Kari: 1. Mari, f. 1714, g. 1732 m. Iver Holch, bodde i Tønsberg. 2. Peder, f. 1716, d. 1720. 3. Nils, f. 1717, bodde 1740 i Larvik, dro siden utenlands, og i 1752 visste man ikke om han var i live eller ikke.