Endringer

Hopp til navigering Hopp til søk

Ådne

39 byte fjernet, 21. sep. 2013 kl. 18:45
→‎Brukere og eiere: Endringer som konsekvens av at Nils Svenssøn ikke kom til Stålerød.
== Brukere og eiere ==
''Nils'' heter brukeren i 1593 og 1604. Deretter følger til ca. 1624 ''Anders'', som visst var barnløs.
''Svend Pederssøn'' er så oppsitter fra ca. 1624 til han døde 1658. Han kom visst fra Ø. Flåtten og var av Torpe-slekt. Som nevnt var han blitt eier av 3 ½ bpd. smør i gården, vel ved pantelån, sannsynligvis fra Anders Madsen, som snart etter Svends død er blitt eier av størsteparten av Ådne. Minst 9 barn. Etter Svend ble sønnene Peder og Jørgen oppsittere på Ådne (se ndfr.); sønnen Kristen bodde også her, d. 1694. Sønnen Nils kom til Stålerød (se dvar 1664 i tjeneste i [[Andebu prestegård]].g.).Peder og Jørgen Svendssønner ble så leilendinger på hver sin halvpart av Ådne.
''Jørgen Svendssøn'', f. 1633, hadde halvparten til sin død 1699. Var g. to ganger. 14—15 barn, hvorav 4—5 d. små. Eldste sønn Svend og en sønn av ham igjen, Lars, kom begge til Trolldalen (se d.g.). Av Jørgens øvrige barn hadde sønnen Kristen først halve Ådne (se ndfr.) og kom deretter til Einarsrød (se d.g.), Knut kom til Ø. Hotvedt (se d.g.), av døtrene ble Randi g.m. Torsten Sørenssøn Lille-Dal (se d.g.), og Marte ektet Rasmus Mikkelssøn på Brunlanes.
''Peder Svendssøn'', som hadde den andre halvdelen av Ådne, var f. 1624, d. 1673; etterlot et par mindreårige barn. Hans bruk ble 1674—78 bygslet av ''Jakob Erikssøn'' fra Ruelsrød, som deretter kom til Ø. Høyjord (se d.g., hvor personalia finnes). Jakob ble etterfulgt som leilending til forbi 1690 av ''Kristoffer Torssøn'', som visst hørte til Kjærås- og Torpe-slekten. Hadde jordlodder i Tolsrød og V. Nøklegård. 3 barn nevnes. I 1699 blir så gården innløst av en som tilhørte den gamle Ådne-slekten,
''Anders Nilssøn 1699—1704'', f. 1663 på Taranrød, d. 1724 i Sandefjord. Han var sønn av skredderen Nils Håkonsen (se husmenn under [[Stålerød]]). Anders hadde tidligere bygslet [[Vegger]] (se d.g.), men fikk 1699 skjøte på Ådne. Det ser ut til at presten Christianstad har hjulpet ham med penger til kjøpet av Ådne. Anders var kirkeverge. Han kom senere til Sandefjord, der han gikk under navnet ''Anders Aadne'' og ble involvert i flere rettssaker. Bl.a. var han i 1707 tiltalt for i sitt hus «under prediken ei alene at udtappe øl og brændevin til Nils Jonsen fra Larvik, men også at have overfalt Nils, fordi denne havde beskyldt Anders for tyveri av hans penge». Retten kunne ikke anse det for lovmedholdelig når Anders (etter dennes utsagn) «ikke hadde visst bedre end at straffe ham med en kjepp, andre sådanne lige grovelig sindede til exempel og avsky». Anders ble dømt til å betale det høye herskap 6 lodd sølv (eller 3 rdl.) i slagsmålsbøter og 3 lodd i helligdagsbrøde. G. 1) m. Mari Hansdatter, f. ca. 1634, d. 1712 i Sandefjord. G. 2) 1713 m. Kari Olsdatter, f. ca. 1678, d. 1758 i Sandefjord. Barn med Kari: 1. Mari, f. 1714, g. 1732 m. Iver Holch, bodde i Tønsberg. 2. Peder, f. 1716, d. 1720. 3. Nils, f. 1717, bodde 1740 i Larvik, dro siden utenlands, og i 1752 visste man ikke om han var i live eller ikke.
Anders solgte Ådne igjen i 1704 for 370 rdl. til
117

redigeringer

Navigasjonsmeny