'''42 Lerskall'''
'''Navnet''' uttales ''lǽ'rskæll''. Den oppr. form var ''Leirskalli'', av ''leir '' «leire», og ''skalli '' «skalle», i gårdsnavn «en tørr, skarp forhøyning». Skrives 1593 Leerskald, 1667 Leerschall, 1801 Lerschal, 1865 Lerskal, 1888 og senere Lerskall.
'''Oldtidsminner.''' Ca. 600 m nordøst for bnr. 4, i delet mot Våle, ligger en naturlig høyde. Dennes øverste del danner, iflg. Vestf. Oldt. en tvilsom gravhaug; men dens konturer er helt utvisket, da den ligger i dyrket mark.
'''Skylden.''' I gammel tid sto Lerskall for fullgård. Dette var urimelig, da skylden bare var 8 lispd. mel. I 1667-matrikkelen sattes gården ned til halvgard, men skylden ble øket til 16 lispd. tunge. 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 5 mark 2 øre.
{| class="wikitable"|+Husdyr, høyavling og utsæd
! !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|2
|3<br \>
( +3 stuter)
|9
|7
|14
|4
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|2
|4
|12
|4
|10
|
|60
|Sår 16 t,<br \>
trær 6 t
|
|- valign="top"
!1723
|2
|3
|16
|
|12
|
|50
|1 skj. hvete,<br \>
2 skj. bl.korn,<br \>
16 t 6 skj. havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|12
|
|
|
|
|16 t
|
|- valign="top"
!1835
|2
|3
|8
|
|4
|2
|
|10 t havre,<br \>
2 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|3
|4
|24
|
|13
|
|214 skpd.
|1 ¾ t hvete,<br \>
¾ t rug,<br \>
2 t bygg,<br \>
19 ¼ t havre,<br \>
12 ½ t poteter
|6<br \>
8<br \>
8<br \>
4<br \>
5
|- valign="top"
!1875
|3<br \>
|5
|19
|5
|11
|1
|
|1 ¼ t hvete,<br \>
1 t rug,<br \>
2 ½ t bygg,<br \>
17 ½ t havre,<br \>
12 t poteter
|
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2. *1888: 4. *1904: 3 (4). *1950: 3 (4).
'''Antall personer.'''
*1711: 4. *1801: 7. *1845: 8. *1865: 13. *1891: 15.
'''Andre opplysninger.'''
*1865: Jorda av vekslende beskaffenhet. Noe knapp havn, på steinete grunn. Skog til husbehov på bnr. 1, på de to andre bruk bare til gjerdefang og halvt vedbrenne; intet salg av skogsprodukter.
'''Kvern.'''
==Kvern== Lerskall hadde en liten kvernefoss, som i 1681 ble taksert til ½ lispd. tunge. Kverna var visstnok i bruk i slutten av 1600-åra, men i 1723 heter det at det ikke har vært noe kvernebruk her på mange år, og det vil heller ikke være grunn til å sette opp noen kvern, «formedelst mangel av vann». I 1820 står det kvern her, men den nevnes ikke i 1865. Det lå kvernesteiner etter kverna langt inn i dette århundreårhundret.
__TOC__
==Eiere==
''Rasmus Hem'' i Undrumsdal eier 1624 en hovedpart, 6 lispd. tunge; i 1635 har ''Truls Døvle'' 5 ½ lispd. Resten eies av oppsitteren, som senere synes å ha ervervet en større del. Men 1661 er gården helt ut kommet i ''Anders Madsens'' eie, hvis etterkommere har den til 1695?1699, da generalløytnant ''Caspar Herman v. Hausmann'' (g.m. en datterdatter av Madsen) makeskifter Lerskall, sammen med en rekke andre gårder, til Jarlsberggreven ''Gustav Wilhelm v. Wedel''. Dennes sønnesønn, grev ''Frederik Anton'' solgte Lerskall i 1738 til oppsitteren. Siden er gården selveiergods. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
I 1604 ''Helge'', fra 1605 til ca. 1615 ''Jon''. Fra 1617 ''Sebjørn'', som hadde gården til sin død 1649; eide 10 mk. smør i Vegger, hvor sønnen ''Søren'' bodde, samt ½ bpd. smør i Bråvoll.
Sebjørn etterfølges av sønnen ''Syvert Sebjørnssøn'', fra 1649 til han døde i 1696, 80 år gl. Syvert var lagrettemann og en ansett mann i bygda; g.m. Mari Jakobsdtr., d. 1712, 82 år gl. 8 barn nevnes, hvorav iallfall 1 d. liten. Sønnen Ole, f. ca. 1655, kom til [[Aulesjord ]] (se d.g., Bruk 1), mens sønnen Sebjørn, f. 1659, kom til [[Valmestadrød ]] (se d.g.). En tredje sønn, Nils, f. 1670, fikk visst gården etter faren, men d. alt 1699, knapt 30 år gl. Syvert eide en liten lodd i Kaldåker u. Nes. På Lerskall var han ihvertfall fra 1661 helt ut leilending. Sy verts Syverts enke ''Mari Jakobsdatter'' står som oppsitter noen år. I 1700 hadde hun en rettstvist med Nils Skarsholt (da på Bråvoll). Mari eide trærne i noe av Stålerødskogen, mens Nils eide grunnen. Nils hadde brent bråte og hugget trær der. Saken ble imidlertid snart ordnet i minnelighet. Kristen Larsen fra [[Hundsrød ]] (se d.g., hvor flere personalia), som hadde eid Fuske i Arnadal, bodde på Lerskall et par år, og hans hustru Marte Hansdtr. fra Borgen, d. her i 1704, 39 år gl.; Kristen flyttet herfra til Gjekstad i Sandar.
''Erik Anundsen'' fikk bygselseddel av Jarlsberg-greven i 1707. Kom hit fra Nøklegård. Var fra Flesberg i Numedal, d. på Lerskall 1736, 97 år gl. G.m. Kirsti Halvorsdtr., d. 1737. En søster av Erik, Mari Anundsdtr., var g. på N. Nordby i Lardal. Mange barn. Av sønnene kom Anund til Brøsrød i Skjee, Knut til N. [[Nedre Gjermundrød ]] (se d.g.), Halvor d. 1730, 23 år gl. Datteren Siri (Sigrid), ug., var amme hos regimentsfeltskjær Thrane i Larvik, Gunhild ble g.m. Kristen Larsen [[Halum ]] (se d.g.); de øvrige døtre het ÅlesAles, g.m. Jens Olsen, Kirsti, g.m. Lars Olsen, og Anne. ''Jens Olsen '' og Ales bodde her i 1730-åra og fikk 3 barn her; Jens var muligens leilending etter svigerfaren. I 1738 solgte Jarlsberg-greven Lerskall for 300 rdl. til
''Hans Hansen 1738—40''1738—40. F. 1707 på Taranrød, d. 1750 på Lerskall; ug. Lånte 180 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. Hans solgte igjen i 1740 for 350 rdl. til
''Borger Jensen 1740—46''1740—46. Var visst fra Møyland, men kom hit fra Buar på Nøtterøy. Han lånte 80 rdl. av Hans. I 1746 selger Borger halve Lerskall tilbake til ''Hans Hansen'', og i 1749 resten til samme kjøper, for i alt 265 rdl. Etter Hans' død ble gården i 1750 solgt til
''Ole Torsen 1750—65''1750—65. Ble klokker i Andebu og flyttet til [[Gåserød ]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Oles eiertid bodde flere familier på Lerskall; de har vel drevet gården for ham: Anders Olsen, d. 1756, g.m. Gunhild Justsdtr. fra Hellenes i Hvarnes, d. 1755, 40 år gl. Videre Torger Tronsen fra Barnes i Hvarnes, g.m. Ole Torsens søster Else Olsdtr., f. 1715 på Kolkinn, d. 1762 på Lerskall; hun var enke fra [[Bråvoll ]] (s. d.). Torger og Else hadde datteren Helvig, f. 1755; fra forrige ekteskap hadde Else datteren Mari Helgesdtr., f. 1751. Ole Torsen solgte i 1765 Lerskall for 495 rdl. til sønn ''Lars Olsen''. Han etterfulgte faren som klokker og bodde i [[Gåserød ]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Lars' eiertid bodde farbroren Ivar Torsen på Lerskall og drev nok gården for Lars. F. 1725 på Kolkinn, d. 1773. G.m. Kari Torsdtr. Våle, f. 1738; de fikk her i 1768 datteren Mari, g. 1751 m. Ole Olsen [[Store-Dal ]] (se d.g.). I boet etter Ivar nevnes blant løsøret: 1 kobberkjele 12 rdl., 1 kakkelovn i den søndre stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole m. blanke knapper 1 ½ rdl. Enken Kari giftet seg igjen 1774 m. em. Åsmund Gulbrandsen Ø. Hallenstvedt. — Skoleholder Lars Knutsen d. på Lerskall i 1771, 60 år gl. Lars Olsen solgte gården i 1782 for 470 rdl. til bror
''Tor Olsen 1782—1820''1782—1820. F. 1754 i GåserødSlettingdalen, d. 1820, g. 1782 m. Else Helliksdtr. Berg, f. 1764, d. 1824. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Sibille, f. 1783, g. 1825 m. Erik Gulbrandsen N. [[Nordre Holt ]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1786, se ndfr., bnr. 1. 3. Hellik, f. 1790, se ndfr., bnr. 3. 4. Erik, f. 1793, skoleholder, deretter lensmann i Andebu, som broren Kristen kunstnerisk begavet; om Erik, se [[Berg ]] i Andebu, Bruk 3. 5. Kristen, f. 1798, kjøpte broren Eriks eiendom på Berg i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Elen Marie, f. 1808, g. 1829 m. Erik Jakobsen [[Døvle ]] (se d.g.). Tor Olsen, solgte i 1807 ¼ av Lerskall til sønn ''Ole'' (se ndfr., bnr. 4) og i 1809 ytterligere ¼ til sønn ''Hellik'' (se ndfr., bnr. 3); formelt delebrev av 20/9 1819. Selv beholdt Tor halve Lerskall til sin død, deretter enken ''Else Helliksdtr''. Ved skiftet etter begge i 1825 gikk Tors del til eldste sønn Ole; se bnr. 1.
[[fil:Lerskallgårdene.jpg|Lerskallgårdene på rekke og rad]]
==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 1,24)===
''Ole Torsen 1825—43''1825—43. Ole hadde fra før også bnr. 4 (s. d.) og eide dermed ¾ av Lerskall. F. 1786, d. 1843, g. 1819 m. Kari Hansdtr. Kjærås, f. 1794, d. 1843 (kort før sin mann). 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else Sofie, f. 1820, d. 1856, g. 1840 m. Hellik Kristensen V. Hallenstvedt; de hadde gård på Lerskall, bnr. 4 (se ndfr.). 2. Tor, f. 1822, d. 1835. 3. Anne Sofie, f. 1825, g. 1845 m. Anders Henriksen Haugberg, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1828, g. 1854 m. gbr. og ordf. Abraham Kristensen [[Vegger ]] (se d.g.). 5. Karen Elisabet, f. 1831, g. 1859 m. Ole Andersen [[Berg ]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 6. Hans, f. 1833, di d. 1855. Ole Torsen solgte i 1842 bnr. 4 (s. d.) for 500 spd. til Hellik Kristensen: Ved skiftet etter Ole og Kari i 1844 viste boet en defisit på 236 spd. Bnr. 1 var s.å. for 921 spd. blitt solgt til [[Fil:042 001 Lerskalljentene-013.jpg|mini|venstre|Trine Johanne, Maren Sofie og Jenny Lerskall]]''Abraham Jakobsen 1844—46''. F. 1810 på Døvle, g. 1844 m. enke Anne Tonette Andersdtr. fra Haugberg, f. 1795 på Sletholt. De flyttet til Ø. Skjelland, bnr. 3 (se d.g.) og solgte Lerskall-gården igjen i 1846 til
''Anders Henriksen 1846—98Abraham Jakobsen''1844—46. F. 1825 1810 på Haugberg, d. 1898Døvle, g. 1845 1844 m. enke Anne Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1825, d. 1873. 10 barn, hvorav 1 dTonette Andersdtr. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrea, f. 1846, g. 1870 m. handelsm. i Tønsberg Hans Anton Svendsen, f. 1843 i Kråkstad; Svendsen var senere lærer og bodde da først på Ljan ved Oslo, fra ca. 1893 på N. Istre i Tjølling (se Tjølling Bygdebok III, s. 630). 2. Hella Andrine, f. 1849, d. 1874; ug. 3. Elen OleaHaugberg, f. 1851, d. 1876 1795 på Skjelland; ugSletholt. 4. Karen Marie, f. 1853, d. 1891, g. 1886 m. sjøm. Lorents Daniel Olsen Berg, f. 1854 på Hynne (faren senere De flyttet til Lien), d. 1889. 5. Bredine, f. 1855, d. 1940, ug.; tjente i mange år hos sin onkel på [[Øvre Skjelland. 6. Henrik, f. 1858, se ndfr. 7. Ole, f. 1862, g.m. Grete Gulliksdtr. N. Hybbestad i Tjølling, f. 1862. 8. Else Sofie, f. 1865, g. 1888 m. skipstømmerm. Olaf Tidemansen Lille-Dal, f. 1867 på Hynne, som omkom på sjøen i 1893; Else Sofie kjøpte så N. Sønset]], bnr. 3 (se d.g.). 9. Martine, f. 1872, d. 1915, g. 1897 m. maskinist Hans Mathias Hansen Kjæraas, f. 1869; de bodde i Sandefjord. I 1871 skilte Anders Henriksen ut og solgte halve Lerskall-gården (bnr. 2, s. d.), men den ble to år senere tatt tilbake på odel av Anders' da ennå umyndige sønn Henrik. Arvingene etter Anders solgte igjen i 1898 gården for kr. 2500 1846 til medarvingen
''Anders Henriksen'' 1846—98. F. 1825 på Haugberg, d. 1898, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1825, d. 1873. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrea, f. 1846, g. 1870 m. handelsm. i Tønsberg Hans Anton Svendsen, f. 1843 i Kråkstad; Svendsen var senere lærer og bodde da først på Ljan ved Oslo, fra ca. 1893 på N. Istre i Tjølling (se Tjølling Bygdebok III, s. 630). 2. Hella Andrine, f. 1849, d. 1874; ug. 3. Elen Olea, f. 1851, d. 1876 på Skjelland; ug. 4. Karen Marie, f. 1853, d. 1891, g. 1886 m. sjøm. Lorents Daniel Olsen Berg, f. 1854 på Hynne (faren senere til Lien), d. 1889. 5. Bredine, f. 1855, d. 1940, ug.; tjente i mange år hos sin onkel på Skjelland. 6. Henrik, f. 1858, se ndfr. 7. Ole, f. 1862, g.m. Grete Gulliksdtr. N. Hybbestad i Tjølling, f. 1862. 8. Else Sofie, f. 1865, g. 1888 m. skipstømmerm. Olaf Tidemansen Lille-Dal, f. 1867 på Hynne, som omkom på sjøen i 1893; Else Sofie kjøpte så [[Nordre Sønset]], bnr. 3 (se d.g.). 9. Martine, f. 1872, d. 1915, g. 1897 m. maskinist Hans Mathias Hansen Kjæraas, f. 1869; de bodde i Sandefjord. I 1871 skilte Anders Henriksen ut og solgte halve gården (bnr. 2, s. d.), men den ble to år senere tatt tilbake på odel av Anders' da ennå umyndige sønn Henrik. Arvingene etter Anders solgte i 1898 gården for kr. 2500 til medarvingen[[Fil:042 001 Lerskalljentene-013.jpg|mini|venstre|200px|Trine Johanne, Maren Sofie og Jenny Lerskall]][[Fil:042.001.Petrea Tveitan.jpg|mini|150px|Petrea Tveitan Lerskall]] ''Henrik A. Lerskall '' 1898-1939''. F. 1858, d. 1939, g. 1880 m. Karen Petrea Jørgensdtr. Tveitan, f. 1856, d. 1940. Hadde ca. 1880—93 drevet gård på [[Tveitan]], bnr. 3 (s. d.), og var farens medbruker på Lerskall 1893—98. Som ovfr. nevnt, hadde han forlengst hjemmel også på Lerskall, bnr. 2, som i 1905 ble formelt sammenføyd med bnr. 1. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1882, se [[Skaug]], bnr. 8. 2. Maren Sofie, f. 1886, g. 1907 m. senere lensmann i Andebu Olaf Bakkeland; personalia, se N. [[Nordre Sønset]], bnr 3. 3. Trine Johanne, f. 1889, d. 1955, g. 1915 m. Gustav Bakkeland, Våle, f. 1887. 4. Jenny, f. 1896, drev i 1930-åra en forretning i Tønsberg sammen med Anna Bakkeland Hagen og holdt søm- og vevkurs flere steder. Var 1939—46 hos fru Christensen på N. Nes i Slagen. D. 1962 i Tønsberg; ug. Henrik Lerskall hadde kommunale tillitsverv. Ved skifteskjøte fra dødsboet etter Henrik og Petrea Lerskall ble bnr. 1 og 2 i 1940 for kr. 25 000 solgt til dattersønn
[[Fil:042 001 Tømmerdrift nordigården 2011.jpg|mini|tømmerdrift "der nord"]]
''Trygve Bakkeland 1940—53''1940—53. F. 1913, d. 1980, g. 1934 m. Esther Lovise Hesby fra Sem, f. 1913. Barn: 1. Bjørg, f. 1936, fullm., g.m. Arne Kaalsaas, ektesk. oppl; bosatt Skien. 2. Aud, f. 1942, g.m. telemontør Torjus Rui fra Kviteseid, f. 1937; bosatt Sandefjord. 3. Tor, f. 1947, bankmann på New Zealand, g. der. Hans h., som er fra Australia, driver dagligvareforretn.; bosatt Christ-churchChristchurch, New Zealand, seinere Adelaide i Australia. Bakkeland, som var utdannet ved Politiskolen, var lensmannsbetjent 1931—42, forr.fører i Andebu Trygdekasse 1938—64, trygdesjef 1964—80. Han var varaordfører 1948—51, troppsjef i Mil.org 1941—44, områdesjef 1944—45, etter krigen noen år omr.sjef i HV; form. i Andebu Skytterlag 1950—53 og 1956—66, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1956—74, de siste 4 år som formann. Bakkeland skilte i 1953 ut en tomt, bnr. 6 «Hedde», hvor han bygde hus, og solgte Lerskall-gården s.å. for kr. 42 000 til
''Nils Ellefsen 1953—78''1953—78. F. 1915 på Valmestadrød, d. 1987, gbr. og lastebileier, g. 1942 m. Hilda Møyland, f. 1918, d. 2003. Barn: 1. Anne Lise, f. 1943, se ndfr. 2. Ruth (tvilling), f. 1946, g.m. gbr. Svein Borge, Førum i Ramnes, f. 1943. 3. Gerd, f. 1946, g.m. gbr. og snekker Harald Lysebo fra Kvelde, f. 1940; bosatt Kvelde. Nils Ellefsen flyttet i 1978 til sin svigersønns bolig «Eikely» på Lerskall og overdro s.å. gården til svigersønn
''Bjarne Aulesjord '' 1978—2004. F. 1939'', d. 2022 gbr., maler og tapetserer, g.m. Anne Lise Ellefsen, f. 1943. Barn: 1. Ronny, f. 1969, d. 2016, se bnr. 10 Eikely. 2. Cecilie, f. 1974, bosatt i Sandefjord.Solgt for 3 mill. til[[Fil:042.001.Gårdskart.jpg|200px|mini|gårdskart fra skogoglandskap.no]] ''Antje Heinrich'' og ''Jørn Erik Bøe'' 2004—. Antje Hedwig Heinrich, f. 1966 i Duisburg, av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Jørn Erik Bøe, f. 1963 i Moss, av foreldrene Aud f. Nilsen f. 1930, d. 1994, og Karl Bøe, f. 1926, d. 2014. Antje Heinrichs barn fra tidligere forhold: 1. Elise Heinrich Haukeland, f. 1987 og 2. Amund Emil Heinrich Haukeland, f. 1991. Felles barn: 3. Karl Joachim Heinrich Bøe, f. 1994 og 4. Aud Hedwig Heinrich Bøe, f. 1995.
Antje Hedwig Heinrich fBnr. 1966 i Duisburg1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2, av foreldrene Eva f50. Gården har ca. Stang Lund i Tønsberg 1937 100 mål innmark og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrichca. 120 mål skog,fmest barskog og beliggende nord for gården. Heimehavn i Brandenburg (1935-2004) skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og Jørn Erik Bøe, fbærbusker. 1963 Humlehage i Mossgammel tid. Grasfrø avles på gården. Den gamle utvei mot øst, over Håv, ble nedlagt etter omleggingen av foreldrene Aud fhovedveien i 1925. Nilsen Bebyggelse: Framhus bygd 1901, uthus 1896, påbygd 1918, bryggerhus 1904 (bygd nytt etter brann), skur; tidligere smie, revet i 1930-1994 åra. Nils Ellefsen bygde nytt uthus og Karl Bøe fredskapshus. 1926 Vann innlagt i fjøset i 1890- 2014åra, senere også i framhuset. Antje Heinrichs barn fra tidligere forhold: Elise Heinrich Haukeland f. 1987 og Amund Emil Heinrich Haukeland fVannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. 1991Har hatt hestevandring; el. Felles barn: Karl Joachim Heinrich Bøe f. 1994 og Aud Hedwig Heinrich Bøe f. 1995. [[Fil:042.001.Gårdskart.jpg|mini|gårdskart fra skogoglandskapmotor anskaffet i 1920-åra.no]]
Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,50. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 120 mål skog, mest barskog og beliggende nord for gården. Heimehavn '''Marknavn''' (i skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Humlehage i gammel tid. Grasfrø avles på gården. Den gamle utvei mot øst, over Håv, ble nedlagt etter omleggingen av hovedveien i 1925. Bebyggelseinnmarken): Framhus bygd 1901Dammen, uthus 1896Lykkjetangen, påbygd 1918Sommærsfjøs-setoæ, bryggerhus 1904 Jonsemyræ og Jonsebakkæne (bygd nytt etter brannbrutt opp av en svenske som het Jonas), skur; tidligere smieJakobs nylende, revet i 1930Rønnings-åra. Nils Ellefsen bygde nytt uthus og redskapshus. Vann innlagt i fjøset i 1890-åraekræ, senere også i framhuset. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet i 1920-åra.====Oppdatering 2015====Uthus ble ombygget i perioden 2006 - 2010: Det ble bygget høytørke på låvenGælteryggen, fjøsVåleåkern, silo og rotvekstrom i 1. etg. ble bygget om til stall og utstyrs- og forrom. Møkkakjeller ble bygget om til stall. Driften er omlagt fra kornproduksjon til hesteavl og grasforproduksjon i samme periodeSmiehauen.
Marknavn '''Besetning (i innmarkenca. 1950): Dammen''' 2 hester, Lykkjetangen6 kuer, Sommærsfjøs-setoæ4 ungdyr, Jonsemyræ og Jonsebakkæne (brutt opp av en svenske som het Jonas)2 griser, Jakobs nylende, Rønnings-ekræ, Gælteryggen20 høns. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, Våleåkernca. 4000 kg havre, Smiehauen8 à 10 000 kg poteter.
Besetning (ca. 1950)====Oppdatering 2015====Uthus ble ombygget i perioden 2006 – 2010: 2 hester Det ble bygget høytørke på låven, 6 kuerfjøs, 4 ungdyr, 2 griser, 20 hønssilo og rotvekstrom i 1. etg. Avling: Cable bygget om til stall og utstyrs- og forrom. 1500 kg hvete, caMøkkakjeller ble bygget om til stall. 4000 kg havre, 8 à 10 000 kg poteterDriften er omlagt fra kornproduksjon til hesteavl og grasforproduksjon i samme periode.
===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,26)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1871 og for 700 spd. solgt til ''Lars Johan Olsen Berg'' (personalia, se [[Berg ]] i Andebu, bnr. 9), som i 1873 for 825 spd. solgte bruket til den ennå umyndige Henrik Andersen Lerskall, som var odelsberettiget. Bnr. 2 følger siden bnr. 1, som det i 1905 også formelt ble sammenføyd med.
==='''Bruksnr. 3 ''' (skyld mark 1,26)===[[fil:julekort-Lerskall.jpg|mini|200px|Lerskall en kald vintermorgen]]''Hellik Torsen'' 1809—23. F. 1790, d. 1823. G. 1) 1815 m. Gunhild Jakobsdtr., d. 1820, 27 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Tor, f. 1817, se ndfr. G. 2) 1822 m. Mari Olsdtr., f. 1797 på Bråvoll; ingen barn. Mari giftet seg igjen 1827 m. Anders Hansen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). Ved skiftet etter Hellik ble gården utlagt sønnen''Tor Helliksen'' 1824—52. F. 1817, g. 1845 m. Maren Olea Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1820, d. 1851. Barn f. på Lerskall: 1. Hans Mathias, f. 1846, tjente i 1867 på Unneberg i Sandar. 2. Kirsten Andrine, f. 1848. Tor, som 1858 sees å være flyttet til Fevang i Sandar, solgte bnr. 3 i 1852 til Jørgen Jakobsen. Denne, som ble g. til [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte i 1858 Lerskall-gården til
''Hellik TorsenNils Larsen'' 1809—231858—94. FKom hit fra Haugberg, men var f. 17901822 på Hynne, d. 18231894, g. G1862 m. 1) 1815 mBerte Sofie Helliksdtr. Gunhild JakobsdtrV.Hallenstvedt, f. 1834, d. 1820, 27 år gl1900. 2 5 barn, hvorav : 1 vokste opp: Tor. Lars Johan, f. 18171863, se ndfrd. G1876. 2) 1822 m. Mari OlsdtrHans Kristian, f. 1868, snekker, d. 1893; ug. 3.Elen Sofie, f. 1797 på Bråvoll1871, sypike, d. 1905; ingen barnug. 4. Mari giftet seg igjen 1827 mEdvard, f. Anders Hansen Berg i Andebu (1875, se dndfr. 5. Andrine Lovise, f.1878, stelte i mange år huset for broren Edvard; senere g.m. em. Torger Nilsen Nøklegård (se [[Østre Nøklegård]], bnr. 21, hvor personalia finnes). Ved skiftet Arvingene etter Hellik ble Nils og Berte Sofie solgte i 1903 gården utlagt sønnenfor kr. 3000 til medarving[[filFil:julekort-Lerskallinitialer.jpg|mini|Lerskall en kald vintermorgen200px|Hans Kristians initialer]]''Edvard Nilsen'' 1903—25. F. 1875, d. 1941 i Tønsberg; ug. Flyttet til Tønsberg og solgte bnr. 3 i 1925 for kr. 16 000 til Henrik Torp, som i 1936 flyttet til [[Torp]], bnr. 6 (s. d., hvor personalia finnes) og solgte Lerskall-gården for kr. 13 000 til
''Tor HelliksenOlav Hallenstvedt'' 1824—521936—74. F. 1817, g1905 på Ø. 1845 m. Maren Olea Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1820Hallenstvedt, d. 1851. Barn f1985. Var i mange år på Lerskall: 1hvalfangst. Hans Mathias, f. 1846, tjente Under annen verdenskrig var han i 1867 New York og Canada og var da en tid gårdsbestyrer på Unneberg i Sandar. 2. Kirsten Andrine«Eidsvoll», fStatens feriehjem for sjøfolk utenfor New York. 1848. Tor, som 1858 sees Se omfattende biografi om han ved å være flyttet til Fevang i Sandar, solgte bnr. 3 i 1852 til Jørgen Jakobsen. Denne, som ble g. til Ø. trykke på navnet her; [[Olav_Hallenstvedt|Olav Hallenstvedt (se d]].g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte i 1858 Lerskall-gården til
''Nils Larsen'' 1858—94G. Kom hit fra Haugberg, men var f1937 m. 1822 på HynneMagnhild Skjelland, d. 1894, g. 1862 m. Berte Sofie Helliksdtr. V. HallenstvedtHolt, f. 18341915, d. 19001973. 5 barnBarn: 1. Lars Johan, f. 1863, d. 1876. 2. Hans Kristian, f. 1868, snekker, d. 1893; ug. 3. Elen SofieTorbjørn, f. 1871, sypike1946, d. 1905; ug. 4. Edvard, f. 18752017, se ndfr. 5. Andrine Lovise, f. 1878, stelte Olav Hallenstvedt overdro i mange år huset for broren Edvard; senere g.m. em. Torger Nilsen Nøklegård (se Ø. Nøklegård, bnr. 1, hvor personalia finnes). Arvingene etter Nils og Berte Sofie solgte i 1903 1974 gården for kr. 3000 til medarvingsønnen
''Edvard NilsenTorbjørn Hallenstvedt'' 1903—251974—2017. F. 18751946, d. 1941 2017 i Tønsberg; ug. Flyttet til Tønsberg og solgte bnr. 3 Chelmsford i 1925 for krEngland siviling. 16 000 til Henrik Torp(brubygging, som eksamen fra Heriot-Watt University i 1936 flyttet til TorpEdinburgh 1970), bnrg. 6 (sm. Eileen Wright fra Edinburgh, f. 1946, d., hvor personalia finnes) og 2021; bosatt Chelmsford i Essex i England. Ingen barn. Etter Torbjørns død solgte Lerskall-gården for kr. 13 000 enken Eileen eiendommen til
''Olav HallenstvedtWiebke Heinrich'' 1936—742019—. F. 1905 på Ø. Hallenstvedt. Var i mange år på hvalfangst1968 av foreldrene Eva, f. Under annen verdenskrig var han Stang Lund i New York og Canada og var da en tid gårdsbestyrer på «Eidsvoll», Statens feriehjem for sjøfolk utenfor New York. G. Tønsberg 1937 m. Magnhild Skjelland, Holtog Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 19151935 i Brandenburg, d. 19732004). Barn: Torbjørn, fSøster til Antje Heinrich på bnr. 1946, se ndfr1. Olav Hallenstvedt overdro i 1974 gården til sønnen
''Torbjørn Hallenstvedt'' 1974—[[Fil:042. F003. 1946Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]Bnr. 3 har 37 mål innmark og ca. 60 mål skog, mest barskog og beliggende nordvest for husene. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus bygd antagelig ca. 1830, sivilinguthus glt. , fjøs tilbygd 1928, bryggerhus glt., hønsehus bygd 1930, sommerfjøs (brubyggingfoto, eksse Kulturbindet, s. fra Heriot-Watt University i Edinburgh 197099). Har hatt hestevandring, gel.mmotor anskaffet i 1920-åra. Eileen Wright Part i treskeverk fra Edinburgh, f1938 Til stallen vannledning i gamle trerør. Til fjøs og hovedbygning innlagt vann i 1930-åra. 1946; bosatt Chelmsford, Essex, EnglandVannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer.
[[Fil:initialer'''Marknavn''' (i innmarken). Go'dokk.jpg|mini|venstre|Hans Kristians initialer]]
Bnr. 3 har 37 mål innmark og '''Besetning (ca. 60 mål skog, mest barskog og beliggende nordvest for husene. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse1950): Framhus bygd antagelig ca. 1830''' 1 hest, uthus glt.4 kuer, fjøs tilbygd 19281 ungdyr, bryggerhus glt.1 gris, hønsehus bygd 1930, sommerfjøs (foto, se Kulturbindet, s25 høns. 99)'''Avling:''' Ca. Har hatt hestevandring700 kg hvete, elca. motor anskaffet i 1920-åra. Part i treskeverk fra 1938. Til stallen vannledning i gamle trerør. Til fjøs og hovedbygning innlagt vann i 1930-åra. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer.[[Fil:042.003.Gårdskart2000 kg havre, ca.jpg|mini|gårdskart fra skogoglandskap5000 kg poteter.no]]
====Oppdatering 2015====
Hønehus revet, sommerfjøs tatt ned, restaurert av Tore Ness, og satt opp igjen på samme sted, i Godokk, ferdig 2015. Dugnad på sommerfjøs sommeren 2013.[http://www.youtube.com/watch?v=wNt8Jgeb2AY] Nordre fløy av det gamle uthuset ble revet i 2004. og resten, fjøs og vognskjul reparert samme år. Under rivingen ble det funnet en grunnstein i muren hvor sønnen til Nils Larsen, som eide gården da, hadde hugget inn sine initialer. Sønnen hans, Kristian, ble bare 25 år gammel. Adr. Lerskall 1
Hønehus revet, sommerfjøs tatt ned, restaurert av Tore Ness, og satt opp igjen på samme sted, i Godokk, ferdig 2015. Dugnad på sommerfjøs sommeren 2013.[http://www.youtube.com/watch?v=wNt8Jgeb2AY] Nordre fløy av det gamle uthuset ble revet i 2004=='''Bruksnr. og resten4''' (skyld mark 1, fjøs og vognsjul reparert samme år. Under rivingen ble det funnet en "grunnstein" i muren hvor sønnen til Nils Larsen, som eide gården da, hadde hugget inn sine initialer. Sønnen,hans Kristian ble bare 25 år gammel. Adr Lerskall 126)===
[[Fil:Immanuel023.jpg|mini|200px|Brigg Immanuel]]
''Ole Torsen'' 1807—42. Foruten denne ¼ av Lerskall hadde Ole 1825—43 også bnr. 1 (s. d., hvor alle personalia finnes). Han solgte i 1842 bnr. 4 for 500 spd. til
Marknavn ''Hellik Kristensen'' 1842—81. F. 1817 på V. Hallenstvedt, d. 1896, g. 1840 m. Else Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1820, d. 1856. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1845, sjøm., d. 1874 (omkom idet han falt overbord på reise fra Savannah med skipet «Nordkyn»), ug. 2. Ole, f. 1848, maler, d. 1935 i Tønsberg, g. 1) 1882 i innmarkenTønsberg m. Anne Marie Jørgensdatter, f. 1848 på Nøtterøy, d. 1896, en sønn, Haakon, f. 1883; g. 2)m. Hedvig Theoline Halvorsen, f. 1851 i Borre, d. 1937. 3. Abraham, f. Go1851, se ndfr. Hellik overdro i 1881 gården til sønn[[Fil:042.001. Abraham Helliksen Lerskall.jpg|mini|150px|venstre|Abraham Helliksen Lerskall.]] [[fil:Andrine Haugberg.jpg|mini|150px|Andrine Haugberg]]''Abraham Helliksen'' 1881—1918. F. 1851, d. 1935 på Nygård, g. 1878 m. Karen Andrea Andrisdtr. Bøen, f. 1849, d. 1917. Barn: Else Sofie, f. 1879, d. 1899. Abraham var sjøm. i sin ungdom og farte som styrmann på briggen «Immanuel», hvor eier og skipper var naboen, senere lensmann Jens G. Larsen. Ved siden av gårdsbruket hadde Abraham Helliksen i åra 1890—1909 stillingen som herredskasserer i Andebu. Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1918 bnr. 4 for kr. 16 600 til ''Hans K. Haugberg'dokk' (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 1), men kom i 1934 tilbake til Andebu. Haugberg solgte bnr. 4 i 1937 for kr.15 000 til
Besetning ''Einar Stålerød'' 1937—64. F. 1904 på [[Stålerød]], d. 1986, g. 1932 m. Agnes Karoline Ådne, f. 1913, d. 2003 (case gnr. 266 bnr. 19502). Barn: 1 hest. Kristian, f. 1932, se ndfr. 2. Marit, f. 1934, d. 2006, g.m. el. sveiser Svein Dahl fra Arnadal, f. 1932, 4 kuerd. 1986; bosatt bnr. 9 Bjørkelund (Lerskall). 3. Eva, 1 ungdyrf. 1939, d. 2022, g.m. veiarb. Johannes Aasrum fra Hedrum, f. 1933, 1 grisd. 2014; bosatt Nanset, 25 hønsLarvik. Avling[[Fil: Ca042.004.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap. 700 kg hveteno]]Stålerød har hele tiden arbeidet som snekker, først hjemme på Stålerød, caog i 1947 oppførte han på Lerskall trevarefabrikk (spes. 2000 kg havreskafteproduksjon), som han har drevet ved siden av gårdsbruket. I 1964 skilte han ut og beholdt selv det areal på ca. 5000 kg poteter.3 mål som bebyggelsen står på, og overdro gården forøvrig til sønnen
===Bruksnr''Kristian Stålerød'' 1964—2003. 4 (skyld mark F. 1932, g. 1. m. Berit Lovise Lakskjønn, f. 1934; datter til Anne, f. Furuheim 1907, og Kristian Lakskjønn, f. 1903. Barn: 1. Edgar,26f. 1957. Ekteskapet oppløst. G. 2 g. m. Reidun Møyland (se gnr. 244 [[Døvle]] bnr. 5 Stigen)===. Bor på «Tun», utskilt fra bnr. 4 i 1955. Øst for denne bolig har Kristian Stålerød etter overtagelsen av gården oppf. driftsbygning og to større grisehus; driver med slaktegris og har et betydelig salg av avlsdyr. Har vært form. i Vestfold Svineavlslag. Han solgte i 2003 til sønn og svigerdatter
[[Fil:Immanuel023.jpg|mini|300px|Brigg Immanuel]]''Ole Torsen 1807—42Edgar Stålerød'' og ''Inger Merete Juel Stålerød''2003—. Foruten denne ¼ av Lerskall hadde Ole 1825—43 også bnrInger Merete er f. 1962 og er datter til Ingvald Lie, f. 1937, og Ingrid Aas, f. 1940. Barn: 1 (s. dAnne Gine, f. 1985; datter Agnes Emilie, f. 2012. 2. Einar Kristoffer, f. 1987, g.m.Susanne Renee Jacobsen; sønn Ingvald Johannes, hvor alle personalia finnes)f. Han solgte i 1842 bnr2021. 4 for 500 spdEdgar kjører ferdigbetong. til
''Hellik Kristensen 1842—81''Bnr. F4 har ca. 1817 på V40 mål innmark og ca. Hallenstvedt70 mål skog, dmest granskog og en del bjørk, beliggende nordvest for husene. 1896Heimehavna, g. 1840 m. Else Sofie Olsdtr. Lerskall«Ospelunden», fer ved innmarkens østre del. 1820, dHage med frukttrær og bærbusker. 1856Grasfrø avles på gården. 5 barn, hvorav 3 vokste oppDen gamle bebyggelse (utskilt fra gården) består av: 1. KristenFramhus, fbygd ca. 18451830—40, sjømuthus glt.med flere nyere tilbygg, d. 1874 (omkom idet han falt overbord på reise fra Savannah med skipet «Nordkyn»)bryggerhus, ug. 2. Oleskurbygning, f. 1848begge bygd i 1920-åra, maler; ugtrevarefabrikk 1947. 3. AbrahamVann til framhuset innlagt i 1937, f. 18 51støpt brønn i 1944, se ndfr. Hellik overdro vannboringsanlegg i 1881 gården til sønn[[fil:Andrine Haugberg1955 sammen med tre naboer.jpg|mini|200px|venstre|Andrine Haugberg]]''Abraham Helliksen 1881—1918''Har hatt hestevandring, el. Fmotor fra ca. 1851, d1920. 1935 på NygårdTreskeverk sammen med Stålerød, gbnr. 1878 m1.
Karen Andrea Andrisdtr. Bøen, f. 1849, d. 1917. Barn: Else Sofie, f. 1879, d. 1899. Abraham var sjøm. i sin ungdom og farte som styrmann på briggen «Immanuel», hvor eier og skipper var naboen, senere lensmann Jens G. Larsen. Ved siden av gårdsbruket hadde Abraham Helliksen i åra 1890—1909 stillingen som herredskasserer i Andebu. Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1918 bnr. 4 for kr. 16 600 til ''Hans K. Haugberg'' (personalia, se Haugberg, bnr. 1), men kom i 1934 tilbake til Andebu. Haugberg solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 15 000 til
''Einar Stålerød 1937—64'Marknavn'''. F. 1904 på Stålerød, g. 1932 m. Agnes Karoline Ådne, f. 1913. Barn: 1. Kristian, f. 1932, se ndfr. 2. Marit, f. 1934, g.m. el. sveiser Svein Dahl fra Arnadal, f. 1932; bosatt Bjørkelund (Lerskalli innmarken). 3. Eva, f. 1939, g.m. veiarb. Johannes Aasrum fra Hedrum: Go'dokk, f. 1933; bosatt NansetHåv, LarvikVålesniken.
[[Fil'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns, noen ender og kalkuner, bier. '''Avling:042''' Ca.0011200 kg hvete, ca. Abraham Helliksen Lerskall2000 kg havre, ca.jpg|mini|200px|venstre|Abraham Helliksen Lerskall5000 kg poteter.]]
Stålerød har hele tiden arbeidet som snekker, først hjemme på Stålerød, og ====Oppdatering 2024====* '''Drift:''' Første traktor kom 1960. Her var kuer fram til 1961. Nå er det produksjon av 800 slaktegris i 1947 oppførte han på Lerskall trevarefabrikk (spesåret med 30 purker. skafteproduksjon), som han har drevet ved siden av gårdsbruket75 da jord blir leid. I 1964 skilte han ut * '''Bygninger:''' Våningshus ble bygd 1956 og beholdt selv det areal på carestaurert 1980. 3 mål som beyggelsen står på, 2 grisehus er satt opp i 1969 og overdro gården forøvrig til sønnen-73. Nytt redskapshus 1975. Garasje.
''Kristian Stålerød 1964—===Bruksnr. F. 1932'', g.m. Berit Lovise Lakskjønn, f. 1934. Bor på «Tun», utskilt 5 Tun===Utskilt fra bnr. 4 2 i 1955. Øst for denne bolig har Kristian Stålerød etter overtagelsen 1954 av gården oppf. driftsbygning og to større grisehus; driver med slaktegris Trygve Bakkeland og har et betydelig salg av avlsdyr. Har vært form. i Vestfold Svineavlslag. [[Fil:042.004.Gårdskart.jpg|mini|gårdskart fra skogoglandskap.no]]solgt til
Bnr. 4 har ca. 40 mål innmark og ca. 70 mål skog, mest granskog og endel bjørk, beliggende nordvest for husene. Heimehavna, «Ospelunden», er ved innmarkens østre del. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle bebyggelse (utskilt fra gården) består av: Framhus, bygd ca. 1830—40, uthus glt. med flere nyere tilbygg, bryggerhus, skurbygning, begge bygd i 1920-åra, trevarefabrikk 1947. Vann til framhuset innlagt i 1937, støpt brønn i 1944, vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med ''Einar Stålerød, bnr. 1.'' 1953—
Marknavn (i innmarken): Go'dokk, Håv, Vålesniken===Bruksnr.6 Hedde===
Besetning (caUtskilt fra bnr. 1950): 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns, noen ender og kalkuner, bier. Avling: Ca. 1200 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.i 1953 av
===Bruksnr''Trygve Bakkeland'' 1953–80. Se bnr. 1 hvor personalia er oppgitt. Enken, ''Ester Bakkeland'', solgte i 1985 til ''Kjell Ellefsrød'' 1985—. F. 1951 på [[Bakke]] bnr. 10 Skaubo (se denne), sjåfør, g.m. Rita, f. Ormestad 1951 i Ramnes, saksbehandler i Andebu kommune (foreldre: Jørgine f. 1930, d. 1993 og Johan Arnt Ormestad f. 1916, d. 1981). Barn: 1. Cathrine, f. 1972 (se [[Berg]] bnr. 37). 2. Therese, f. 1981, g.m. Kjetil Thorgrimsen Marker. f. 1976. (Barn: Ånund, f. 2012, Åsne, f. 2016). Bosatt i Skien kommune. 5 Tun===
Utskilt Bebyggelse: Kjell Ellefsrød flyttet og gjenoppbygde deler av det gamle stabburet fra Ellefsrød bnr, 4 i 1955 og solgt til ''Kristian Stålerød 1955 - xxxx''. 1 som hagestue på sin eiendom.
===Bruksnr. 6 Hedde7 Utgått===Utgått matrikkelenhet
Utskilt fra bnr===Bruksnr. 1 i 1953 av ''Trygve Bakkeland'' 1953 - 1980. Se bnr 1. Enken, ''Ester Bakkeland'' solgte i 1985 til8 Utgått===Utgått matrikkelenhet
''Kjell Ellefsrød 1985''-===Bruksnr. F. 1951 på gnr. 64 9 Bjørkelund===Utskilt fra bnr. 10 Skaubo, sjåfør, g.m. Rita Ormestad f 1951 i Ramnes, saksbehandler i Andebu kommune. (Foreldre: Jørgine og Johan Arnt Ormestad) Barn: 1. Cathrine f. 1972, gift med Sigmund Berg, f. 1969. Personalia, se gbnr. 41 bnr. 37 Kirrilbakken. 2.Therese f. 1981, gift med Kjetil Thorgrimsen Marker. f.0000. (Barn: Ånund Ellefsrød Marker f. 2012). Bosatt i Skien kommune.3
Bebyggelse09. Nåværende eier flyttet og gjenoppbygde deler av det gamle stabburet fra Ellefsrød bnr 1 som hagestue på sin eiendom01.1962 - Overdratt til Svein Dahl
===Bruksnr02. 9 Bjørkelund===06.2006 - Overdratt til Marit Dahl 02.06.2006 - Overdratt til Kjell Dahl
Utskilt fra bnr23. 3 06.2006 - Solgt til Inger Ottersen og solgt tilKurt Johansen
===Bruksnr. 10 Eikely===
09.10.1978 - Overdratt til ''Nils Ellefsen''
04.05.1999 - Overdratt til ''Hilda Ellefsen''
25.06.1999 - Solgt til ''Ronny Aulesjord''
21.04.2017 - Overdratt til ''Anne Lise Aulesjord'' og ''Bjarne Aulesjord''
21.04.2017 - Solgt til ''Sondre Moen Dahl'' og ''Synne K Hvam Magnesen''
16.08.2021 - solgt til ''Marianne Moen Dahl'' og ''Thorbjørn Dahl''
===Bruksnr. 11 Utgått===
Utgått matrikkelenhet
===Bruksnr. 12===
Gårdstunet og skaftefabrikken fra bnr. 4.
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964 til
Einar Stålerød. 1964– Personalia se bnr. 4.
Seinere eier er
''Reidun Møyland Stålerød'' –2024. F. 1934. Hun selger til
''Malin Larsen-Hagen'' og ''Sigurd Agnar Larsen-Hagen'' 2024–.
===Bruksnr. 13===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.
Eier er Margareth Florense Jensen f. 1921, d. 2023
===Bruksnr. 14===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.
Følger bnr. 9 Bjørkelund.