Endringer

10 t poteter ||

[[Fil:Fowler.jpg|mini|200px|Bulldozeren sitter fast etter å ha rygga ut i elva våren 1950. Deering-traktoren i Flåtten måtte til for å få bulldozeren opp. Foto: Odd Gallis]] 

Bergselva ble rettet ut og gravd i 1871—78 og siden rensket opp etter behov. I 1948—49 ble elveløpet senket ved et stort fjellsprengningsarbeide i Moafossen, og elva oppover mot Stålerødvannet gjort dypere og bredere med gravemaskin. I dette reguleringsarbeidet deltok to Moen-gårder, Flåtten, 5 Berggårder, 2 [[Haugberg]]gårderHaugberggårder, 3 [[Stålerød]]gårder Stålerødgårder og 1 [[Kolkinn]]gårdKolkinngård.  __TOC__ 

''Halvor'', antagelig sønn av Lars. D. 1646, g.m. Ingeborg Bøen, d. 1688, 105 år gl. Med henne fikk han en lodd i Kleppan i Høyjord. Halvor var kirkeverge. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1612, kom til [[Mellom Sønset ]] (se d.g.). 2. Rollef, f. ca. 1614, se ndfr. 3. Tollef, f. ca. 1624, se ndfr. 4. Helge, f. 1628, kom visstnok til V. Vestre Hotvedt (se d.g.). 5. Hans, f. 1630, kom til [[Kjærås ]] (se d.g.). 6. Knut, f. 1633. Etter Halvors død hadde enken Ingeborg sammen med sønnen Tollef først gården noen år. Eldstesønnen Rollef bygslet nemlig nabogården Kleppan 1634—ca. 1655. Han overlot så sin eldste sønn Kristen denne gård og flyttet hjem til Berg, som nå ble delt mellom ham og Tollef. Bygslingen av Madseparten av gården ble nok da også delt mellom de to oppsittere.

''Rollef Halvorssøn'', f. ca. 1614, drev da sin del fra ca. 1655 til sin død i 1678. Barn, se under [[Kleppan]]. Både han og broren Tollef var lagrettemenn og altså ansette menn i bygda. Etterfulgtes av sønnen ''Halvor Rollefssøn'', 1678—ca. 1710. F. 1648 på Kleppan. 3 barn nevnes, som alle d. små. Halvor må visst være flyttet vekk ca. 1710, men beholdt sin part i gården. — Rollefs bror Tollef Halvorssøn, f. ca. 1624, hadde sin del av Berg fra ca. 1655 til han døde i 1693. Flere barn, hvorav to d. små. Sønnen ''Halvor Tollefssøn'' overtok; f. 1654, d. 1730. Halvors bror Kristen Tollefssøn, f. 1658, d. 1722, bygslet først [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter [[Trolldalen]] (s. d.). Hans sønn, ''Tollef Kristensen'', f. 1693 på Nøklegård hadde så Berg fra ca. 1725 til ca. 1743. G.m. Marte Andersdtr., d. 1742, 46 år gl. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Rollaug, f. ca. 1722. 2. Kristian, f. 1726. 3. Mari, f. 1727, g.m. Tarald [[Hanedalen ]] (se d.g.). 4. Marte, f. 1730. 5. Anne, f. 1736. Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen av Oslo hospital for 30 rdl. Tollefs bror ''Kristen Kristensen'', f. 1698 på Nøklegård, som hadde part i gården, var medbruker noen år; han flyttet til Haugberg. Sammen med Hans Vogn på Fossnes hadde Kristen kjøpt Madse-parten Madseparten av Berg (halve gården), som de i 1729 for 161 rdl. solgte til Tollef Helliksen (se ndfr.). Tollefs søster Dorte Kristensdtr., f. 1689, ble g.m. Jakob Amundsen [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). En annen søster, Ingeborg, ble g.m. Helge Amundsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Tollef Kristensens hustru Marte d. 1742; deretter holdtes auksjon over dødsboets jordegods, som for 204 rdl. ble solgt til Tollef Helliksens sønn ''Hellik'' Tollefsen (se ndfr.). Tollef Kristensen flyttet til Lauvås u. [[Haugberg]].

''Tollef Helliksen'' hadde halve Berg fra 1729 til han døde i 1739, 61 år gl. Tollef var fra Snørud i [[Rollag]], Numedal. G.m. Siri Olsdtr., d. 1748, 50 år gl. 2 barn nevnes: 1. Hellik, f. ca. 1720, se ndfr. 2. Marit (Marte), f. ca. 1724, g.m. Kristen Knutsen [[Østre Flåtten]] (se d.g.). Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen for 30 rdl. av Oslo hospital. Etter hans død satt enken ''Siri Olsdatter '' med gården noen år. Hun kjøpte 1741 halve Ulfsåsen av Tollef Kristensen for 30 rdl. Straks etter ble gården overtatt av sønnen

''Hellik Tollefsen 1743—80''1743—80. D. 1780, 61 år gl. Ved skifter etter begge foreldrene, ved innløsning av søsterens lodd i gården samt ervervelsen av nabobruket (auksjonen 1743, se ovfr.) sto Hellik fra 1748 som eier av hele Berg samt halvdelen av Berg/Kleppans sag- og kvernebruk. Tollef Kristensens sønn Kristen Tollefsen, som mente seg odelsberettiget til halve Berg, lyste riktignok pengemangel i 1757, men Hellik fikk i 1770 tingsvitne for at han og ingen annen var eier av hele gården. G. 1745 m. Berte Eriksdtr. Gåserød, f. 1721, d. 1801 (dtr. av klokker Erik Jørgensen). 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Edel, f. 1753, g. 1776 m. Abraham Kristensen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 2. Erik, f. 1760, se ndfr. 3. Else, f. 1764, g. 1782 m. Tor Olsen [[Lerskall]] (se d.g.). Ved skiftet etter Hellik i 1781 sto boet i netto 782 rdl. Gården med husebygninger taksertes for 800 rdl. Berg ble så overtatt av sønnen ''Erik Helliksen'' 1781—1819. F. 1760, d. 1830 på Østre Høyjord, lensmann i Andebu 1799—1821. G. 1) 1783 m. Idde Jakobsdtr. Vestre Hotvedt, f. 1761, d. 1784; 1 sønn, som d. straks. G. 2) 1786 m. Anne Elisabeth (Lisbet) Andersdtr. fra Nedre Horntvedt i Skjee, d. 1816, 48 år gl. (Erik hadde gården på Horntvedt 1795—99.) 5 barn sammen: 1. Hellik, f. 1787, se ndfr. 2. Gunhild Marie, f. 1789, g.m. Kristoffer Hansen Kjærås; se også ndfr. 3. Anders, f. 1793, se ndfr. 4. Berte Sofie, f. 1800, g. 1822 m. Gullik Jakobsen Sjue. 5. Elen Andrea, f. 1804, d. 1819. G. 3) 1819 m. Anne Dorthea Halvorsdtr. Østre Høyjord, f. 1800 på Reva i Fon, d. 1888 på Sønset. 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 6. Elen Andrea, f. 1820, g. 1844 m. Kristen Eriksen, f. 1822 på Askjem-pl.; de bodde på Myre og i Elta. 7. Andreas, f. 1826, d. 1900 i Tønsberg, ishavsfarer (bl.a. med Svend Foyn) og skipstømmerm., g. 1854 m. Marthe Marie Nilsdtr. Strøm fra Tønsberg, f. 1828, d. 1918. Erik Helliksen hadde først hele Berg og halve [[Kleppanmoen]] (se d.g.; om Berg-oppsitternes videre eierforhold til parter av Kleppanmoen i det hele, se under d.g.). I 1810 solgte Erik halve Berg til sønn Hellik Eriksen (se Bruk 1) og i 1814 ¼ til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a). Den resterende ¼ beholdt Erik til 1819; det året var det skifte etter hustruen Anne Elisabeth, og parten ble utlagt enkemannen og de 5 barna; den ble innløst av sønnen Anders (se Bruk 2 b). Erik sluttet som lensmann i 1821, uvisst av hvilken grunn, og flyttet med sin 3. hustru til svigerfarens gård på [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 2).

''Hellik Eriksen 1810—19''1810—19. F. 1787, d. 1819, g. 1812 m. Else Olsdtr. Vegger, f. 1792 på [[Bråvoll]]. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Andreas Helliksen, f. 1815, se ndfr. Ved skiftet etter Hellik i 1820 gikk det halve av Bruk 1 til den umyndige Andreas (se Bruk 1 a), ¼ til enken Else (se Bruk 1 b), og ¼ ble i 1822 ved auksjon for 370 spd. solgt til den nye lensmann Erik Torsen Lerskall (se Bruk 1 d). Detaljert delingsforretning for hele Berg ble holdt 30/10 1820 (Tingb. 20, fol. 203, S. Jarlsb.).

''Andreas Helliksen '' fikk altså i 1820 utlagt denne halvdel, men det halve derav ble overdratt bestefaren Erik Helliksen (se Bruk 1 c) for dennes tilgodehavende i boet etter Hellik Eriksen. Resten av Bruk 1 a, se videre bnr. 3, hvor også Andreas' personalia finnes.

Enken ''Else Olsdatter'', som fikk utlagt denne fjerdepart, giftet seg igjen i 1821 m. em. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.). Hellik solgte parten igjen i 1828 til lensmann Amund Fougner; den inngikk i bnr. 8 (s. d.).

''Erik Helliksen '' fikk altså i 1822 (ved påtegning på skiftet av 1820) utlagt denne fjerdedel. Derav solgte han straks fra parten Bergs-Enga (se Bruk 1 ca) for 150 spd. til eierne av Halum og Øde-Hotvedt. Resten solgte Erik i 1823 for samme pris til sønnen ''Anders Eriksen '' (jfr. Bruk 2 b).

«Bergs-Enga». Solgt 1822 til ''Hans Andersen Øde-Hotvedt '' og ''Kristen Olsen Halum''. Ble benyttet som husmannsplass under Halum (se ndfr. under Husmenn og Kulturbindet, s. 142). Fra før sto det her et lade, nå ble det også satt opp stue og et nytt uthus med fjøs. Det kunne føs 2 kuer og 2—3 sauer her. Parten ble ved skjøte tgl. 1854 solgt til ''Andreas Helliksen Berg '' og inngikk i bnr. 3 (s. d.).

Denne siste fjerdepart ble altså 1822 solgt til lensmann ''Erik Torsen [[Lerskall]] '' og inngikk i hans øvrige eiendom (se ndfr, Bruk 2 a og 2 b).

''Anders Eriksen '' 1814—21. Personalia, se [[Askjem]], Bruk 1 b.b. Anders solgte parten i 1821 for 800 spd. til faren ''Erik Helliksen'', som året etter for samme pris solgte videre til svigersønn ''Kristoffer Hansen Kjærås '' (personalia, se d.g.). Denne solgte i 1823 for 1000 spd. videre til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''; nærmere om ham, se ndfr.

Erik Helliksen hadde denne part videre 1814—19. Ved skiftet det året etter hans 2. hustru Anne Elisabeth ble parten utlagt Erik og de 5 barna; den ble innløst av ''Anders Eriksen'', som i 1823 også kjøpte Bruk 1 c. S.å. solgte han det hele til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''. Denne ble derved eiende ¾ av Berg (samt part i Kleppanmoen); om denne samlede eiendom, se Bruk 3. Anders ble g.m. en enke på [[Askjem ]] og flyttet dit (se d.g., Bruk 1 b.b, hvor personalia finnes).

''Erik Torsen Lerskall'' var lensmann i Andebu 1821—25, og bodde da på Berg. Var valgmann i 1823. F. 1793, d. 1825, ug. Hadde 1810—16 vært skoleholder i V. Andebu. Likesom broren Kristen hadde Erik litterære og kustneriske interesser. I 1816 skrev han «En Sang om Sommerens komme» (gjengitt i Kulturbindet, s. 511—12, se artikkel av Per Thoresen i «[[Vestfold«Vestfold-minne]]» minne» 1973), i 1817 «Luthers Minde» i anl. 300-års-jubileet for reformasjonen, i 1818 diktet «Til en ædel Pige paa Hendes Fødselsdag». Erik var også interessert i rosemaling, og han har etterlatt seg en håndskreven bok, datert 1809, om rosemalingens finesser. Ved sin død eide Erik Torsen ca. ¾ av Berg og part i Kleppanmoen. Året etter holdtes auksjon over hans eiendom, som for 2600 spd. ble solgt til bror

''Kristen Torsen Lerskall 1826—29''1826—29. F. 1798, d. 1829. G. 1826 m. Karen Marie Hansdtr. [[Trolldalen]], f. 1805, d. 1833. De fikk en sønn, som d. liten. Kristen solgte i 1826 ⅛ av Berg for 400 spd. til broren Ole Torsen Lerskall (se Bruk 3 a), og 1828 ytterligere ¼ av gården for 1100 spd. til samme Ole og Anders Hansen Berg (se Bruk 3 b). Også Kristen drev med rosemaling, og det er sannsynlig at han (eller broren) bl.a. har dekorert den vakre kisten fra 1819 som står avbildet i Kulturbindet (plansje ved s. 256); se ellers Per Thoresens ovennevnte art. og Ragnar Nordbys art. i «Vestfold-Minne», bd. IV (1940). Og at også Kristen hadde dikterevner, viser det «Impromptu» (dvs. dikt skrevet på stående fot), som han skrev den 18/10 1818, «før han blev tillat at lægge Reiseklæderne af, inden han gjorde Vers». Vi siterer herfra:

''Ole Torsen Lerskall '' (personalia, se Lerskall) hadde denne part i åra 1826—28, da han for 200 spd. solgte det halve av den til lensmann ''Fougner '' og i 1832 et stykke av Halvorsmyr og resten av sin part til samme kjøper. Disse parter inngikk i bnr. 8 (s. d.).

Kristen Torsen solgte i 1828 denne ¼ av Berg til ''Ole Torsen '' og ''Anders Hansen''. (Delebrev av 26/10 1828.) Av sin halvdel solgte Ole i 1831 for 200 spd. en part til Amund Amundsen og 1835 resten for 100 spd. til samme kjøper; se videre bnr. 9 (Bergsløkka). Anders Hansens halvdel, se bnr. 2.

===Bruksnr. 1===(skyld mark 3,31)===

''Kristoffer Jakobsen 1832—84''1832—84. F. 1807 på [[Døvle]], d. 1884. Han og h. Karen Marie Hansdtr. (se ovfr.) fikk 1833 en sønn, som d. straks; også Karen Marie d. s.å. De hadde opprettet gjensidig testamente. Kristoffer giftet seg igjen i 1836 m. Karen Olea Abrahamsdtr. [[Ådne]], f. 1814, d. 1900. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristian, f. 1836, se ndfr. 2. Anne Sofie, f. 1843, g. 1872 m. gbr. Søren Jespersen Gjelsåsen i [[Arnadal]], f. 1831 på [[Vike]]. 3. Karen Marie, f. 1848, d. 1933, ug., bodde på Berg. 4. Johanne Andrea, f. 1853, g. 1883 m. gbr. Samuel Gulbrandsen [[Gusland]] (se d.g.). Kristoffer hadde også part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 1 b.b og bnr. 1). Etter hans død ble gården overtatt av sønnen[[Fil: Søren Berg 1.jpg|mini|venstre|200px|Berg, Sterke Kristians gård. Slik så det ut på Berg fram til 1972,da Søren døde. Foto: Bente Gulli]]''Store-Kristian|Kristian Kristoffersen 1884—1917''. F. 1836, d. 1917, ug. Han var uvanlig stor og grovbygd og hadde svære legemskrefter, derfor ble han kalt «Store-Kristian Berg». På sesjonen ble han målt til 6 fot og 6 tommer, dvs. ca. 2,05 m. Det går ennå frasagn i bygda om hans bedrifter. Mange av dem er gjengitt i Kulturbindet, s. 562—65 (m. bilde) og i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», s. 139—43. Etter Kristians død solgte arvingene ved skjøte tgl. 1918 Kleppanmoen bnr. 1 for kr. 3000 til Einar H. Moen og ved skjøte tgl. 1919 hovedbølet på Berg for kr. 22 000 til søsterdatter[[Fil:Berg-bnr.1-bnr.2 1961.jpg|mini|200px|Berg, bnr. 1 og 2. Bildet tatt i 1961. Foto: Widerøe's Flyveselskap]]''Karen Marie Berg'' 1919-55. F. 1876 i Stokke, d. 1955, g. 1897 m. jordbruksarb. Kristian Hansen, Berg, f. 1874, d. 1905. Barn: Søren, f. 1897, se ndfr. I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 13, i 1934 bnr. 15, i 1936 bnr. 17 og i 1943 bnr. 19 (se disse nr.). Gården ble i 1956 overtatt av sønn''Søren Berg'' 1956-72. F. 1897, d. 1972, ug. Eiend. ble 1972 av skifteretten etter takst solgt til Ragnar Berg og bror Paul Kristian Berg (personalia, se bnr. 3) i fellesskap.

''[[Store-Kristian|Kristian Kristoffersen]] 1884—1917''. F. 1836, d. 1917, ug. Han var uvanlig stor og grovbygd og hadde svære legemskrefter, derfor ble han kalt «Store-Kristian Berg». På sesjonen ble han målt til 6 fot og 6 tommer, dvs. ca. 2,05 m. Det går ennå frasagn i bygda om hans bedrifter. Mange av dem er gjengitt i Kulturbindet, s. 562—65 (m. bilde) og i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», s. 139—43. Etter Kristians død solgte arvingene ved skjøte tgl. 1918 Kleppanmoen bnr. 1 for kr. 3000 til Einar H. Moen og ved skjøte tgl. 1919 hovedbølet på Berg for kr. 22 000 til søsterdatter[[Fil:Berg-bnr.1-bnr.2 1961.jpg|mini|400px|Berg, bnr. 1 og 2. Bildet tatt i 1961. Foto: Widerøe's Flyveselskap]]''Karen Marie Berg 1919-55''. F. 1876 i [[Stokke]], d. 1955, g. 1897 m. jordbruksarb. Kristian Hansen, Berg, f. 18741918, d. 1905. Barn: Søren, f. 1897, se ndfr. I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 13, i 1934 bnr. 15, i 1936 bnr. 17 og i 1943 bnr. 19 (se disse nr.). Gården ble i 1956 overtatt av sønn''[[Søren Berg]] 1956-72''. F. 1897, d. 1972, ug. Eiend. ble 1972 av skifteretten etter takst solgt til Ragnar Berg og bror Paul Kristian Berg (personalia, se bnr. 3) i fellesskap.[[Fil: Søren Berg 1.jpg|mini|venstre|Berg, Sterke Kristians gård. Slik så det ut på Berg fram til 1972,da Søren døde. Foto: Bente Gulli]]''Ragnar Berg, f. 1918''1989, herredsagronom, g.1941 m. Astrid Engnes, f. 1920 i [[Hof]], d. 1994. Barn: 1. Arne, f. 1942, gikk bl.a. Vestfold Landbruksskole og Luftforsvarets befalsskole, er nå kaptein i Luftforsvaret og tjenestegjør på Kjeller; ug. 2. Sigrund, f. 1947, d. 2005. 3. Rolleiv, f. 1949, gikk etter ex. artium Vestfold Landbruksskole, hadde 2 års ingeniørutdannelse i Malmø og tok i 1977 eks. som bachelor of science (sivilingeniør) ved Univ. of Wales i Cardiff; senere arb. i forskj. firmaer i Sandefjord. G. 1976 m. Kjersti Haukaas fra Sandefjord, f. 1952; bosatt Sandefjord.

'''Marknavn. ''' I innmarken: Kjirillbakken, Hælvorsmyr, Sauehauen, Setoløkkæ; i utmarken: Kleivåsen, Møltemyråsen, Søllåteråsen, Kuåsen, Kjoneroæ, Krappgatæ, Signes grind, Milebakken. '''Antikviteter.''' Rosemalt kiste fra 1819 (nå på Fylkesmuseet; bilde, se Kulturbindet, plansje ved s. 256), gl. rokk med to sneller (se bilde i Kulturbindet, s. 281, nå på Fylkesmuseet). Mange gl. dokumenter, som også nå er på museet.

Antikviteter'''Besetning (ca. Rosemalt kiste fra 1819 (nå på Fylkesmuseet; bilde1950):''' 2 hester, 4 kuer, 2 ungdyr, se Kulturbindet2 griser, plansje ved s10 høns. 256), gl'''Avling:''' Ca. rokk med to sneller (se bilde i Kulturbindet1000 kg hvete, sca. 2813000 kg havre, nå på Fylkesmuseet)ca. Mange gl. dokumenter, som også nå er på museet6000 kg poteter.

Besetning (ca===Bruksnr. 1950): 2 hester(skyld mark 1, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 10 høns. Avling: Ca. 1000 kg hvete, ca. 3000 kg havre, ca. 6000 kg poteter.18)===

===''Anders Hansen'Bruksnr' 1831—38. F. 1808 på Kjærås (bror til ovennevnte Kristoffer Hansen), d. 1838, g. 1827 m. Mari Olsdtr. (enke etter Hellik Torsen Lerskall), f. 1797 på Bråvoll, d. 1863. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1828, kom til Ellefsrødrønningen, deretter til Hasås-Sætra (se [[Vestre Hasås]], Husmenn, hvor personalia finnes). 2'''===. Ole, f. 1837, se ndfr. Enken Mari giftet seg 3. gang 1841 m. gbr. Abraham Helliksen [[Vestre Hallenstvedt]] (skyld mark 1personalia, se d.g.),18som i 1846 også kjøpte bnr. 2 i Kleppanmoen. I 1855 ble utskilt en part av Rønningen (inngikk i bnr. 4) og i 1863 ble utskilt bnr. 5 (se disse nr.). Abraham solgte i 1864 Berg, bnr. 2, for 1000 spd. til stesønn[[Fil:Ole Andersen Berg 1857 - 1926.jpg|mini|200px|Ole Andersen Berg, 1857-1926]]

''Anders Hansen 1831—38Ole Andersen''1864—1924. F. 1808 på [[Kjærås]] (bror til ovennevnte Kristoffer Hansen)1837, d. 18381926, gbr. og skomaker, g. 1827 1859 m. Mari Karen Elisabeth Olsdtr. (enke etter Hellik Torsen Lerskall), f. 1797 på [[Bråvoll]]1831, d. 18631885. 3 7 barn, hvorav 2 vokste opp1 d. liten; de øvrige var: 1. HansAnders, f. 1861, d. 1921, skomaker, bodde på Berg; ug. 2. Ole, f. 18281863, kom til Ellefsrødrønningen, deretter til Hasås-Sætra [[Kolkinn]] (se Vd.g. Hasås, Husmenn, hvor personalia finnesbnr. 2). 23. OleHans, f. 18371866, se ndfr. Enken Mari giftet seg 34. Karen Marie, f. 1868, d. gang 1841 m1890. gbr5. Abraham Helliksen VAnne Helene, f. Hallenstvedt (personalia1874, se d.g1960, arb. som hushjelp forskj. steder; ug. 6. Andrine, f.)1876, som i 1846 også kjøpte bnrd. 2 i Kleppanmoen1889. I 1855 1873 ble utskilt en part av Rønningen bnr. 7 (inngikk i bnrs. d. 4) og . Ole solgte i 1882 parten i 1863 ble utskilt Kleppanmoen (en firkantet teig syd for veien, mellom bnr. 5 (se disse nrog bnr.6)til Erik Olsen. Abraham solgte Ole lånte i 1864 Berg, bnr1866 400 spd. av Nissens legat; innfridd 1873. 2, I 1924 solgte han gården for 1000 spdkr. 4000 samt husvær, taksert til stesønn[[Fil:Ole Andersen Berg 1857 - 1926kr.jpg|mini|Ole Andersen Berg100 årlig, 1857-1926]]til sønn

''Ole Andersen 1864—1924Hans Olsen''1924—41. F. 18371866, d. 19261941, gbr. og skomaker, g. 1859 1893 m. Karen Elisabeth OlsdtrAmalie Otilde Iversdtr. LerskallSkjeggerød, f. 18311871, d. 18851951. 7 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. AndersKaren Elise, f. 18611894, dg. 1923 m. 1921maler Emil Eriksen, skomakerf. 1880, bodde på Bergd. 1950; ugbopel Tønsberg. 2. OleAndrine Mathilde, f. 18631896, kom til [[Kolkinn]] (se d.1966, g.1918 m. hvalf. Henry Johnsen, bnrf. 1891 i Oslo, d. 2)1971; bopel Nøtterøy. 3. HansMargit Kristine, f. 18661897, se ndfrg. 1926 m. 4verkstedarb. Karen MarieAnders Christoffersen, f. 18681888 på O i Vivestad, d. 18901959; bopel Nøtterøy. 4. Ole, f. 1900, se ndfr. 5. Anne HeleneHella Andrea, f. 18741907, d. 19601990, arbg. som hushjelp forskj1940 m. stederfjøsrøkter Kåre Hansen Røed, f. 1916 i Oslo; ugbopel Tønsberg. 6. AndrineIngrid, f. 1914, d. 1997, g. 1939 m. gbr., senere vaktmester Adolf Skau, f. 18761906 i Høyjord, d. 18891976; bopel Sem; personalia, se [[Skaug]], bnr. 1. I 1873 1934 ble utskilt bnr. 7 16 (s. d.). Ole solgte Etter Hans Olsens død satt enken ''Amalie Berg'' i 1882 parten i Kleppanmoen (en firkantet teig syd uskiftet bo til 1951, da hun for veien, mellom bnrkr. 7500 solgte gården til sønnen[[Fil:241.002. 5 og bnr001. 6) til Erik Olsenjpg|mini|200px|Berg Gnr. 2, Gårdskart etter Skog og landskap]]''Ole lånte i 1866 400 spdBerg'' 1951—78. av Nissens legat; innfridd 1873F. I 1924 solgte han gården for kr1900, d. 4000 samt husvær1979, taksert til krug. 100 årlig, Solgte gården i 1978 til sønnpleiesønnen

''Hans Olsen 1924—41Harald Karsten Eriksen''1978—2003. F. 18661937 i Andebu (se [[Vestre Skorge]] bnr. 8), dstyrm. 1941, gbr. og skomakernå ansatt i fengselsvesenet, g. 1893 m. Amalie Otilde Iversdtr. [[Skjeggerød]]Reidun Sofie Vegger, f. 18711940, d. 19512016. 6 3 barn: 1. Karen EliseOtto, f1961 (se bnr. 1894, g. 1923 m. maler Emil Eriksen, f. 1880, d. 1950; bopel Tønsberg25). 2. Andrine MathildeBirger, f. 18961965, d. 19662019, g. 1918 m. hvalfBari E. Henry JohnsenA. Hanh fra USA, f. 1891 i Oslo1963, d. 1971; bopel Nøtterøy2021. 3. Margit Kristine, f. 1897, g. 1926 m. verkstedarb.[[Fil:241.002.001.jpg|mini|Berg Gnr. 2, Gårdskart etter Skog og landskap]] Anders Christoffersen, f. 1888 på O Bodde store deler av det voksne livet sitt i Denver i [[Vivestad]], dUSA. 1959; bopel Nøtterøy3. 4. OleEdmund, f. 19001969, personalia se ndfr. 5Harald og Reidun bygde hus på bnr. Hella Andrea25, futskilt fra bnr. 1907, g2. 1940 mBnr. fjøsrøkter Kåre Hansen Røed2 har 33 mål innmark og 25 mål skog, f. 1916 i Oslo; bopel Tønsberg. 6. Ingridmest granskog og litt furu, fbeliggende nordvest for gården. 1914, gHage med frukttrær og bærbusker. 1939 mGrasfrø avles på gården. gbr., senere vaktmester Adolf SkauBebyggelse: Framhus og uthus, fbegge gl. 1906 i Høyjord, d. 1976sommerfjøs; bopel Sem; personalia, uthuset er delvis tømret (se [[Skaug]]bilde i Kulturbindet, bnr. 1. I 1934 ble utskilt bnr. 16 (s. d.421). Etter Hans Olsens død satt enken Amalie Berg Vann innlagt i uskiftet bo til 1951, da hun for krfjøset ca. 7500 solgte gården til sønnen''Ole Berg 1951—78''1895. FHar hatt hestevandring. 1900, dTidligere treskemaskin alene. 1979, ug. Solgte Harald solgte gården i 1978 2003 til pleiesønnenyngste sønn

''Harald Edmund Eriksen 1978—''2003—. F. 1937 1969 i Andebu, styrmg., nå ansatt 1994 i Grorud kirke i fengselsvesenet, g.Oslo m. Reidun Vegger, Helene Aanerud f. 1940; de bor nå 1967 fra Grorud i et hus på tomt utskilt fra bnr. 2.BnrOslo. 2 har 33 mål innmark og 25 mål skog, mest granskog og litt furu, beliggende nordvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelsebarn: Framhus og uthus, begge gl1., sommerfjøs; uthuset er delvis tømret (se bilde i Kulturbindet, sSofie f. 421)1997. Vann innlagt i fjøset ca2. 1895. Har hatt hestevandringAsbjørn f. Tidligere treskemaskin alene1999.

'''Marknavn: ''' I gl. dokumenter nevnes Sommerfjøsløkka og Svenskeløkka.

'''Antikviteter. ''' Gl. kiste, glt. framskap, hengeskap fra 1849, lite rosemalt skrin fra 1796, gl. rokk med lite hjul, gl. dokumenter.

'''Besetning (ca. 1950): ''' 3 kuer, 2 ungdyr, 1 gris. '''Avling: ''' 600 kg hvete, 600 kg havre, 2500 kg poteter.

==='''Bruksnr. 3'''===(skyld mark 2,05)===

''Andreas Helliksen 1820—75''1820—75. (Jfr. ovfr., Bruk 1 og Bruk 1 a.) F. 1815, d. 1893 på S. Skjeggestad i [[Ramnes]], g. 1837 m. Berte Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt f. 1814, d. 1871. 4 barn, hvorav 1 d. straks; de øvrige var: 1. Elen Sofie, f. 1844, d. 1861. 2. Grete Andrine, f. 1849, g. 1873 m. Preben Larsen [[Prestegården ]] i Høyjord (se d.g., hvor personalie finnes), som flyttet til S. Skjeggestad. 3. Hans, f. 1853, d. 1862. Andreas kjøpte i 1854 også «Bergs-Enga» (se ovfr., Bruk 1 cac.a). Hadde også part i pl. Rønningen samt part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 3). Andreas solgte i 1875 Berg bnr. 3 for 1650 spd., samt parten i Moen for 50 spd., til[[Fil:Lars P. Berg f.1885.jpg|mini|150px|Lars P. Berg, født 1885]]''Paul (Pål) Larsen 1875—1910''1875—1910. F. 1824 på [[Hynne]], d. 1921, 97 år gl. Kom hit fra [[Nes-Bergan]] i Høyjord. Om hans tidligere virksomhet, se Ragnar Bergs bok «Av samme rot», s. 96—98; i denne boka er også og så fyldig omtale av hans sønner og deres etterslekt. G. 1875 m. Andrine Nilsdtr. [[Lille-Dal]], f. 1845, d. 185,51895. 5 barn, hvorav de to eldste d. små (skarlagensfeber), de øvrige var: 1. Kristiane Mathilde, f. 1883, d. 1912. 2. Lars Johan, f. 1885 (tvilling), se ndfr. 3. Nils Kristian, f. 1885, d. 1972. Emigrerte i 1908 til USA., hvor han etter en tid ble eier av en stor farm i Wallace i South Dakota, samtidig som han forpaktet et betydelig areal; i 1949 brukte han i alt ca. 3000 mål jord. G.m. Clara Andrea, f. Bale, f. 1892, d. 1971 (ved bilulykke); se intervju med to av sønnene i Tbg[https://www. Blnb. no/items/ee30c78f74114fa80c5a44a8cf790ae0?page=4 Tønsbergs blad 24/12-74]. Paul hadde også en tid en part av Rønningen (se bnr. 4). Han solgte gården i 1910 for kr. 5000 til sønn[[Fil:Sigrid Berg f.Løverød f.1891.jpg|mini|150px|Sigrid Berg født Løverød, født i 1891]]''Lars P. Berg 1910—69''1910—69. F. 1885, d. 1976, g. 1911 m. Sigrid Løverød, f. 1891 i [[N. Slettingdalen]], d. 1972. Barn: 1. Astrid Kristine, f. 1913, g. 1939 m. sivilagronom, senere jordbruksrevisor Magnus Tvedten, f. 1912 i [[Tjølling]]; bopel [[Gjerpen]]. 2. Ragnar, f. 1918, se bnr. 1. 3. Paul Kristian, f. 1925, se ndfr. Lars og også broren Nils Kristian, så lenge han var hjemme, var svært interessert i smiing og sagskurd. De fikk satt opp smie, snekkerverksted og sag; den første sirkelsaga ble drevet med hestevandring. Lars fikk mye arbeid med husbygging, han satte opp både nytt framhus, uthus og øvrige bygninger. Han var 1942—43 formann i Andebu landbrukslag.

«Høsten 1899 var det auksjon på Berg i lensmann Jens Larsens bo. Den varte i hele 3 dager. Det var ikke sjelden før i tida at store auksjoner varte i to-tre dager. Auksjonen etter den rike Helene Aasen i 1898 varte også i 3 dager. På alle auksjoner var det noen som sto ved et lite bord og solgte brus og kaker. En av de mest kjente var «Godte-Hella», kjerringa til: Andreas Rånerød, de bodde i et hus på Bakke ved Gjelsåsen i Arnadal. Da Andebu Skytterlag satte opp dansegolv i Rønningen på Hans Moens grunn, forbeholdt Hans seg retten til å handle med brus og godter. De tjente visst 100 pst. på brusen, så det var god forretning. Ved alle konfirmasjoner sto det også noen utenfor kirken og solgte brus og godter, men det fulgte nok adskillig spetakkel med denne handelen, og presten Thaulow fikk slutt på det. Han kom ut på kirkebakken og jaget dem vekk.»

I 1969 solgte Lars P. Berg gården til sønnsønnen

''Paul Kristian Berg 1969—2004''1969—2004. F. 1925, d. 2018, g.m. Margrethe Musland, f. 1924 i Nedstrand i Ryfylke(foreldre: Marie og Anders Musland); hun var lærer ved [[Andebu ungdomsskole]]. Barn: 1. Lars Anders, f. 1966, se nedaforndfr. 2. Sigmund, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, g. m., Cathrine Ellefsrød, f. 1972 fra Hedde. Se bruksnrbnr. 37. Berg gikk 1948—50 Vestfold Landbruksskole; i ca. 10 år var han sløydlærer ved [[Andebu barne- og framhaldsskole]]. Siden 1972 medl. av formannskapet, varaordfører 1972—75, ordfører 1976—79 og igjen fra 1980; også flere andre kommunale tillitsverv. Eier også bnr. 1 (s. d.). Han solgte i 2004 gården for kr. 1 200 000 til sønnen

''Lars Anders Berg, 2004—''2004—. F. 1966, samboer med Tone Pedersen Kerre, f. 1969 på [[Nøtterøy]] . (Foreldre: Vidar og Anne Marie Pedersen). Barn: 1. Andrea Pauline Kerre-Berg, f. 2006. 2. Selma Oline Kerre-Berg, f. 2009. Lars Anders Berg er fra xxxx banksjef i Sparebank 1 i Horten. Tone Pedersen Kerre er sykepleier på Osebergklinikken på Nøtterøy.[[Fil:241.003.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 3, Gårdskart etter Skog og landskap]]Bnr. 3 har 90 mål innmark og ca. 50 mål skog, mest granskog, beliggende et stykke øst for husene. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avlet på gården. I den senere tid er mye av jorda blitt drenert. Bebyggelse: Glt. framhus, oppført ca. 1840 (visstnok av halvdelen av den opprinnelige store hovedbygningen på bnr. 1), samtidig med det gl. uthuset, som ble revet i 1926, etterat nytt uthus var bygd i 1924. En ny framhusbygning satt opp 1927, påbygd 1946. Videre has bryggerhus, bygd 1902/03, hønsehus 1937/38 og snekkerverksted 1944. Tidligere smie, revet 1913, og ved- og vognskjul satt opp istedet, og sirkelsag ved siden av; i 1930 bygd ny sirkelsag med el. motor på vestsiden av hovedveien. Det har vært kjone på gården (der hvor hønsehuset nå er).

'''Marknavn. ''' I innmarken: Maurbærje, Blåmyræ, Øgården, Halvorsmyr, Moæbakkæne, Kringlæ (før elva ble rettet ut), Hamnetraene.'''Antikviteter: ''' Glt. roskap (antagelig malt av Jens Meyer), glt. stueur, engelsk verk.

'''Besetning (ca. 1950): ''' 2 hester, 1 fole, 5 kuer, 2 ungdyr, 2 à 3 griser, 30 à 40 høns.ndash;I 1949 var åkerarealet nesten dobbelt så stort som i 1910, og samtidig var også høyavlingen omtrent dobbelt så stor.

===Bruksnr. 4===(skyld 24 øre)===Part av '''Rønnnigen.'''

''Nils Guttormsen 1841—69''1841—69. F. 1810 på Kjærås, d. 1891 i Tønsberg. Var en tid postbud. G. 1) 1837 m. Karen Marie Sørensdtr., f. 1814 på [[Rød]]-pl., d. 1854. De fikk 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Guttorm, f. 1837. 2. Karen Sofie, f. 1844. 3. Kristoffer, f. 1848. 4. Olava, f. 1850. G. 2) 1857 m. Anne Marie Larsdtr., f. 1826 i Rolighet ([[Ambjørnrød]]) søster til Paul Larsen Berg. 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Laurits, f. 1860. 6. Kristian, f. 1862, matros, d. 1890 på Færøyene under reise med skipet «Franklin». 7. Kristiane, f. 1865, d. 1890, g.m. Ole Kristian Auen i [[Hof]]. Nils fikk i 1855 kjøpt ytterligere tre parter av Rønningen; selgere var lensmann Larsen, Abraham Helliksen og Andreas Helliksen. Han solgte snart det halve av eiendommen til Erik Olsen (se bnr. 6). Resten solgte han 1869 til sønn ''Kristoffer Nilsen'', som året etter solgte videre til ''Paul Larsen'', den senere eier av bnr. 3; salget skal ha omfattet «det sydøstlige jorde i Rønningen og den søndre Rønningskogen med Kjørelegda og Kastet». Paul avhendet i 1891 innmarken for kr. 800 til ''Hans Olof Sagrønningen'', som i 1894 solgte jorda videre til ''Thore Thorsen Kleppanmoen''; skogen ble noe senere solgt til Thore Thorsen og naboen Hans Eriksen, mens lensmann Jens Larsen kjøpte husene, som snart ble revet. Bnr. 4 følger senere [[Kleppanmoen]], bnr, 5 (s- .d.).

===Bruknr. 5===(skyld 5 øre). ===1/16 i '''Bergsfossen'''.

===Bruksnr. 6===(skyld 10 øre)===

==='''Bruksnr. 7''', Boroa(skyld 18 øre)===

(skyld 18 øre)Utskilt 1873 fra bnr.2 og året etter av Ole Andersen solgt til

Utskilt 1873 fra bnr. 2 og året etter av ''Ole Andersen'' solgt til ''Søren Andersen'' 1874—93. F. 1810 på Solum i [[Arnadal]], d. 1855, g. 1846 m. Inger Olea Isaksdtr., f. 1815 i Løverød, d. 1903. Søren var både [[gjørtler]], børsemaker og kobbersmed; laget bl.a. låser og dombjeller som var godt likt. Ole Amundsen Berg laget skjefter til børsene og satte børsene sammen. Søren hadde hatt den andre parten av Boroa (se bnr. n???11) allerede fra 1847. 3 barn: 1. Andreas, f. 1846, se Lauvås ([[Haugberg]]). 2. Johan, f. 1849, kom til [[Honerød]] (se d.g.). 3. Mina Katrine, f. 1851, se ndfr. Søren solgte i 1893 bnr. 7 og 11 for kr. 1400 til datteren Mina Sørensdtr., som i 1902 ved verge for kr. 1300 + føderåd solgte videre til ''Anton Johansen''. Denne avhendet i 1904 gården for kr. 2500 til [[fil: Boroa 1.jpg|mini|200px|Boroa på tidlig 50 tall]] [[fil: Boroa 4.jpg|mini|150px|venstre|Alfhild og Wenche Steier]]

''Simen K. Berg 1904—39''1904—39. F. 1875 i [[Arnadal]] (bror til Anton Hagen), d. 1958 i [[Gåserød]]; var veivokter 1914—58. G. 1906 m. Elen Andrine Andersdtr., f. 1864, d. 1934. Barn: Astrid Konstanse, f. 1908, g.m. Casper Idland, [[Gåserød]], f. 1906; flyttet til Sem. Simen K. Berg solgte i 1539 1939 bnr. 7 og 11 for kr. 8500 til grosserer

''Olaf Horntvedt 1939—46''1939—46. F. 1889 på Horntvedt i [[Ramnes]], d. 1946, g. 1916 m. Mathilde Hvittingsrud fra [[Hillestad]], d. 1937. Horntvedt kjøpte i 1940 også gnr. 47, bnr. 14 (Aspedal), s. d. Arvingene i boet etter Olaf Horntvedt og hans hustru solgte i 1950 Boroa og [[Aspedal]] for kr. 60 000 til [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]kaptein i handelsflåten, ''Eilif Gunvald Steier[http://www.warsailors.com/singleships/hermod.html] f. 1908'' i Drammen, d. 1965, g.med Alfhild Helene Steier f. 1911 i Drammen, d. 2000. Barn:1. Aud Margaret Steier Griem, f. 1947 i Drammen. G.m. Peter Uwe Griem, f. 1937 i Hamburg. (Barn: Siv Marit Griem, f. 1982 i Hamburg). 2. Wenche Elisabeth Steier Bjønness f. 1951 i Andebu. G.m. John Wong Olsen Bjønness, f. 1950 i Shanghai, Kina. (Barn: Mary Elisabeth Bjønness, f. 1970 i Tønsberg. Jan Eilif Bjønness, f. 1975 i Tønsberg). [[Wenche skrev senere en artikkel om barndommen i Boroa]], senere skrev hun og Hans Anders Kjærås et utvidet historie om barndomsminner i Struten og Boroa, les den her; [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf|//www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]][[Fil:041.007 Gårdskart.jpg|mini|200px|Boroa - skogoglandskap.no]]I 1964 solgt til''Ole Henning J. Seth'' 1964—, skolesjef i Andebu. Fra Haram, f. 1919, d. 1999, g.m. Nelly, f. Rønningstad 1921 i Ringsaker, d. 2002. 3 barn: 1. Tove, f. 1949, sosionom, g.m. Knut Ivar Aasland fra Notodden, landbruksutdannet. 2. Oddveig, f. 1951, musikkførskolelærer; bosatt Ålesund. 3. Jostein, f. 1954, stud. theol., g.m. cand. mag. Sigrun Fiskå fra Strand i Rogaland, f. 1955; bosatt i Oslo.

Kaptein i handelsflåten, ====Oppdatering 2019====*'''Eilif Gunvald Steier[httpBebyggelse://www.warsailors.com/singleships/hermod.html] f. 1908'' ' Falleferdig låve revet i Drammen, d2001. 1965, g.med Alfhild Helene Steier f. 1911 i Drammen, d. 2000.[[Fil*'''Drift:041.007 Gårdskart.jpg|mini|Gårdskart fer skogoglandskap.no]] Barn:1. Aud Margaret Steier Griem f. 1947 i Drammen. G.m. Peter Uwe Griem f. 1937 i Hamburg. Barn: Siv Marit Griem f. 1982 i Hamburg. 2. Wenche Elisabeth Steier Bjønness f. 1951 i Andebu. G.m. John Wong Olsen Bjønness, f. 1950 i Shanghai, Kina. Barn: 1. Mary Elisabeth Bjønness, f. 1970 i Tønsberg. 2''' Slutt på grisehold ca. Jan Eilif Bjønness f. 1975 i Tønsberg1980. [[Wenche skrev senere en artikkel om barndommen i Boroa]], senere skrev hun og Hans Anders Kjærås et utvidet historie om barndomsminner Første traktor i Struten og Boroa, les den her; [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf|//www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x2001.pdf]] I 1964 solgt til*'''Areal:'Ole Henning J. Seth 1964—'', skolesjef i Andebu. Fra [[Haram]], f. 1919, g.m. Nelly Rønningstad, f. 1921 i Ringsaker. 3 barn: 1. Tove, f. 1949, sosionom, g.m. Knut Ivar Aasland fra Notodden, landbruksutdannet. 2. Oddveig, f. 1951, musikkførskolelærer; bosatt Ålesund. 3. Jostein, f. 1954, stud. theol., g.m. cand. mag. Sigrun Fiskaa fra Strand i [[Rogaland]], f. 1955; bosatt i OsloEiendommens areal er 97 mål.

Bnr===Bruksnr. 7 og 11 og gnr. 47, bnr. 14 har en samlet matrikkelskyld på 59 øre. Gården har ca. 25 mål jord og ca. 40 mål skog. Bebyggelse: Det gamle framhuset var bygd ca. 1850; nytt våningshus oppført av grosserer Horntvedt8 Lensmannsgården (skyld mark 4, likeså uthus og stabbur. Besetning (ca. 194030): 1 hest, 2 kuer, 1 okse, 2 griser, 1 geit, 20 høns. Ca. 1950 ingen besetning.===

==='''BruksnrDenne gård ble etablert i åra 1828—36 ved lensmann Fougners kjøp av parter fra naboene Hellik Abrahamsen (Bruk 1 b) og Ole Torsen (Bruk 3 a) samt et jordstykke fra Andreas Helliksen, i alt utgjørende ca. 8,''' Lensmannsgården===¼ av hele Berg. Samtidig ervervet han også parter i [[Kleppanmoen]] (skyld mark 4se d.g.,30bnr. 5).

Denne gård ble etablert i åra 1828—36 ved lensmann Fougners kjøp av parter fra naboene Hellik Abrahamsen (Bruk 1 b) og Ole Torsen (Bruk 3 a) samt et jordstykke fra Andreas Helliksen, i alt utgjørende ca. ¼ av hele Berg. Samtidig ervervet han også parter i Kleppanmoen (se d.g., bnr. 5). ''Amund Fougner 1828—40''1828—40. D. 1840, 52 år gl. Var kommandersersjant og hadde tidligere bl.a. bestyrt sagfogderiet på Hønefoss og vært bruksfullmektig på Falkensten i [[Borre]]. Fougner var lensmann i Andebu 1825—40. G. 1833 m. Andrea Jørgine Gjersøe, f. i [[Tønsberg]], d. 1860, 50 år gl. Ekteskapet var barnløst. Enken giftet seg igjen 1842 m. Fougners etterfølger i embedet,[[Fil:Lensmann Henrik Weyer Larsen f.1812.jpg|mini|150px|Lensmann Henrik Weyer Larsen]]''Henrik Weyer Larsen 1842—89''. F. 1812 i Larvik, d. 1889. Lensmann i Andebu 1842—89. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Amunda, f. 1844, g.m. kjøpm. A. F. Gjersøe, [[Tønsberg]]. 2. Jens Gjersøe f. 1852, se ndfr. Lensmann Larsen skaffet seg etter hvert et inngående kjennskap til bygda og nøt stor anseelse hos bygdefolket. Blant hans mange tillitsverv kan nevnes at han var form. i [[Andebu Sparebank]]s Sparebanks styre og forstanderskap fra starten i 1863 til 1869 og var medlem av Andebu Landboforenings første styre fra 1867 og utover. Larsen var kjent for sin uvanlige punktlighet og nøyaktighet; derom vitner hans etterlatte gårdsdriftsregnskaper og innbofortegnelser, samt de 5-årsberetninger han sendte inn til [[Jarlsberg Fogderi]].

''Jens Gjersøe Larsen 1890—95)''1890—95. Fikk skjøte 1890, kjøpesummen var kr. 14 000. F. 1852, d. 1919. Larsen hadde tidligere vært skipsfører (om dette, se J. Liverød i Kulturbindet, s. 222). Lensmannsbetjent 1888, lensmann 1889—99. G. 1880 m. Petra Rasmine Tyvold, f. 1856 i [[Eid]], d. 1929 (hun var dtr. av lensmann Jacob Tyvold i [[Ramnes]]). 11 barn: 1. Jacob Tyvold, f. 1881 i Ramnes, d. 1927, g.m. Mina Hansen Buer og ble gbr. i [[Sandar]]. 2. Henrik Weyer, f. 1883 i [[Ramnes]], d. 1927, bosatt i USA; ug. 3. Ragna Charlotte, f. 1885, d. 1963, kontordame, bosatt i [[Sandefjord]]; ug. 4. Jørgen, f. 1886, d. 1956, ansatt ved [[Framnæs mek. Verksted]], bosatt i Sandefjord; ug. 5. Astrid, f. 1888, d. 1972, g.m. kaptein Karl Løken, Sandefjord. 6. Ingrid, f. 18501890, d. 1927i Sandefjord, g.1911 m. kjøpm. Thor N. Paust, f. 1884 og d. 1972 i Sandefjord. 7. Erling, f. 1891, g.m. Solveig Solberg; han d. under 2. verdenskrig på Filippinene, hvor han var ansatt ved en gullmine. 8. Petra Jensine, f. 1893, d. 1983, g.m. disponent Hjalmar Johansen, bosatt i Sandefjord. 9. Valborg Marie, f. 1896, d. 1967, g.m. butikksjef Anders Wenaas, bosatt i Sandefjord. 10. Peter Lund Brandt, f. 1898, d. 1955, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 11. Andrea KarolineCaroline, f. 1900, d. 1993, g.m. maskinsjef Anker G. Dahl, bosatt i Sandefjord. (Slektsoppl. gitt av fru Andrea Dahl.) Etter at han var trådt tilbake fra lensmannsvervet, flyttet han til Skarhaug på Framnes og arbeidet som skipsmo-dellarbskipsmodellarb. ved Framnæs mek. Verksted. Berg-gården ble overtatt av Jens G. Larsens svoger, kjøpm.''A. F. Gjersøe'', Tønsberg. Ved auksjonsskjøte tgl. 1906 ble gården for kr. 15 000 kjøpt av

''Anton Bjørndal 1906—39''1906—39. Lensmann i Andebu 1905—27. Hadde tidligere hatt gård på [[Gjerstad]] og på [[Bjørndal]] (se d.g., med oppioppl. om hans offentlige og øvrige virksomhet i tiden i Kodal). F. 1857 på [[Østre Hallenstvedt]], d. 1939 på Berg, g. 1883 m. Idde Martine Abrahamsdtr. [[Sletholt]], f. 1858, d. 1887. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Marie, f. 1883, se ndfr. Ved siden av lensmannsbestillingen var han [[Hypotekbanken]]s Hypotekbankens kommisjonær for Andebu, Ramnes og Stokke og kommisjonær for [[Norges Brannkasse]]. Var medl. av herredsstyret i 40 år (1886—1925), derav som ordfører i 11 år, medl. av forstanderskapet i [[Andebu Sparebank]] 1888—1914, derav som form. 1893—1913. For sin innsats i det offentlige liv ble han i 1927 tildelt borgerdådsmedaljen i sølv. Kjøpte i 1912 også eiend. [[Trolldalen#Bruksnr._9.2C_Dala.C3.A5sen_.28skyld_96_.C3.B8re.29|Dalaåsen]] gnr. 54,bnr. 9, og i 1916 [[Trolldalen#Bruksnr._2.2C_Bj.C3.B8rkedalen_.28skyld_40_.C3.B8re.29_Ofte_kalt_.C3.98vre_Bj.C3.B8rkedalen|Bjørkedalen]] gnr. 54, bnr. 4 (se disse nr.); i 1914 kjøpte han, sammen med sin svigersønn Kristian Gallis, eiend. [[Svindalen]], gnr. 68, bnr. 5 og 6 (se disse nr.), og i 1937 gnr. 41, bnr. 17 (Rønningen) og bnr. 18 (se disse nr.).

Bjørndal hadde det meste av tiden som medbruker svigersønnen, herredskasserer Kristian Gallis, f. 1880 på Vestre Gallis, d. 1939, g. 1908 m. Agnes Marie Bjørndal, f. 1883, d. 1939. Kristian Gallis var herredskasserer i 30 år; delte kontor med lensmannen og var også lensmannsfullmektig. Var i 5 år form. i Andebu Ungdomslag, medl. av herredsstyret i flere perioder og var skolestyre-formskolestyreform. 1925—26 og 1929—33, viseform. 1923—24, medl. av [[Elverk]]ets Elverkets styre 1922— 27; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1927—39 og av bankens styre 1935—39. Hadde sterke kulturhistoriske interesser, således foresto han i en årrekke bibliotekvesenet i bygda og ledet arbeidet med restaureringen av den gamle Hynnestua, som nå står på [[Fylkesmuseet]] i Tønsberg. I 1910 kjøpte han eiend. [[Trolldalen]], gnr. 54, bnr. 5 (s. d.), i 1927 [[Svindalen]], bnr. 2, i 1928 bnr. 4 og 7 og i 1933 bnr. 8 (se disse nr.). Fru Agnes Gallis var i 1925 form. i Andebu Sykepleieforening, og var den første form. i Andebu Bondekvinnelag 1928—30. 3 barn: 1. Arne, f. 1908, d. 1997 i Oslo, g. 1938 m. cand. mag. Guri (Gudrun) Reinaas, f. 1911 i [[Levanger]] , d. 2006; bopel Oslo. 2 barn: Anton Andrej, f. 1942, d. 1952 (ved bilpåkjørsel), og Aud Birgitte, f. 1939, d. 2014, keramiker, g. 1970 m. verktøymaker i NRK Stig Anfinsen, f. 1944 i [[Trondheim]]; , d. 2023, bopel Oslo.[[Fil:Kristian Gallis, Odd, Arne, Anton Bjørndal og Agnes Gallis foto. 1917.jpg|mini|200px|Fra venstre: Kristian Gallis, sønnene Odd og Arne, Anton Bjørndal, Agnes Gallis, f. Bjørndal. Bildet tatt i 1917]]Arne Gallis ble mag. art. 1936 i slaviske språk, dr. philos. 1947, var bibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1936—51, førstebibliotekar der 1951—57, dosent i slaviske språk 1957—67, professor 1967—75. Bestyrer av Slavisk-baltisk institutt 1961—71. Lengere studieopphold i flere slaviske land. Har levert en rekke avhandlinger og art. om slaviske språk samt oversettelser av slaviske forfattere m.v. Red. av nærværende Andebu Bygdebok. Medl. av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo siden 1949 og av Videnskapsakademiet i Beograd fra 1981. Arne skrev i 1991 en selvbiografisk bok; Fra Vestfold til Balkan", den han kan du lese her.[http://www.nb.no/nbsok/nb/427d09f44e0e0ac8fd153ad9fe165467?index=3#3] Han redigerte også Johan Liverøds beretninger i boka "Med Johan på sjø og land" Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/75eb4c85bd918b7f5b0745ee95284caa#0] 2. Odd, f. 1912, se ndfr. 3. Ida Merete, f. 1918, g. 1940 m. kjøpm. Leif Kolkinn, øvrige personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu pgd., feste nr. 10). Etter Kristian Gallis' og Anton Bjørndals død i 1939 ble deres eiendommer for kr. 102 100 (hvorav for løsøre kr. 20 600) av arvingene solgt til medarvingen[[Fil:Case Rex.jpg|mini|venstre|200px|Første traktoren på Berg, Case R-ex 37modEX 1937-mod. Brukt mye til leiekjøring under krigen.]]

''Odd Gallis 1939—82''1939—82. F. 1912, d. 1988, g. 1938 m. Randi Kristiansen, [[Kongsberg]], f. 1914, d. 2005.Jobbet som syerske som ung, reiste siden til Paris og senere til Algerie som au-pair. Jobbet senere som hjelpepleier på Fossnes sentralhjensentralhjem. Barn: 1. Gunnar, f. 1948, personalia se ndfr. 2. Sverre, f. 1952, trailersjåfør, g. 1975 m. Marit Irene Lunde, f. 1953 i [[Vivestad]]; bopel [[Askjemfeltet]]. Odd Gallis hadde tidligere, etter eks. ved Oslo handelsgymnasium, arbeidet fem år på shippingkontor i Oslo og i Frankrike, deretter fire år i trelastbransjen i Nord-Afrika. Medl. av formannskapet 1956—59 og 1964—67, derav som varaordfører 1958—59, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—72, troppsfører i [[Mil.org]]. Tilrettela for trykning lærer Ole Bråvolls store ordsamling, «[[Vestfoldmål«Vestfoldmål. Ord og vendinger fra Andebu]]» Andebu» (1964).Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/df1d952fa6df9c7a06c1e8db62edc4d5?index=1#3] Odd Gallis solgte i 1982 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 54254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 68268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn

''Gunnar Gallis 1982—''1982—2023. F. 1948, maskinholder, g. 1970 m. Astrid Tangen, tekstilkunstner, datter av Anne Dorthea (1918 - 20131918—2013) og Martin Tangen (1918 - 20131918—2013), f. 1951 i [[Stokke]], d. 2025. Barn: 1. Kristian André, f. 1973, personalia se ndfr. 2. Helene, f. 1977, bopel Oslo. 3. Sigmund, f. 1980, bopel Skjeggerødveien. Eieren drev med ungdyr og gris de første årene etter overtakelsen, så kun korndrift. Gårdssag med dieselmotor ble bygget 1992, smie/gårdsverksted ble reist 2005. Det provisoriske fjøset som ble bygd etter uthusbrannen i 1944 er gjort om til snekkerbod. Ble æresmedlem i Vestre Andebu vel i 2023. Gunnar Gallis solgte i 2023 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn  ''Kristian André Gallis'' 2023—. F. 1973, master i geofag, g. 2009 m. Anja Vatne, f. 1975 på Romsås i [[Oslo]]. Barn; : 1. Ylva Dorthea , f. 2010, Åsmund, f. 2014. 2. HeleneÅsmund, f. 1977, bopel Oslo, 3. Sigmund, f. 1980 bopel [[Skjeggerødveien]]2014.

[[Fil:041.008.Gårdskart.jpg|mini|200px|skogoglandskap.no]]'''Antikviteter''': 1 stueur mrk. Baltzar Lindem (Sandsvær), 1 do. mrk. Peder Bierke af Toten, 1 krus m. sølvlokk mrk. I.A.M. I.O.D. 1756, 1 budstikke mrk. C.XIV J. (Carl Johan). Ved uthusbrannen i 1944 strøk det med ei stor jernbeslått kiste (fra Hallensvedt?); beslaget, som ble funnet igjen etter brannen, er mrk. K.C.D. 1675.

'''Marknavn''': Ru'lykkjæ, Kontorvennæ (nord for hovedbygningen, lensmannskontoret lå oppr. i bygningens nordre ende), Spon, Bannærsdælen, Stælltrae, Kålgars-siken Kålgarssiken (en bekk), Hælvorsmyr, Svenskelykkjæ, Øgården, Rønningen. Navn i utmarken: Skauåsen, Kjærringrønningæne.Under krigen var det 6 kuer på Berg, de het: Grådona, Dansegull, Høilin, Krona, Nettlin og Morgenfru. To hester, Granhild og Blykongen (Blykongen var visst påtenkt som traver, men svarte ikke helt til forventningene, derav navnet. Men det var en klok hest som det ble snakket om selv etter at traktoren kom).

'''Besetning (ca. 1950): ''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns, 6 ender.

Det ble boret etter vann sammen med "bnr. 33 Vestråt" i 1976. Eierern drev med ungdyr og gris de første årene etter overtakelsen, nå kun korndrift. Gårdssag med dieselmotor ble bygget 1992, smie/gårdsverksted ble reist 2005. Det provisoriske fjøs som ble bygd etter uthusbrannen i 1944 er gjort om til snikkerbod. Store deler av [[Svindalen 68]] 268/8 og Bjørkedalen 54254/4 under [[Trolldalen]] ble vernet ved frivillig vern, se disse bruk. Se også ellers [[Medium:241.008.001.jpg|kart over de 3 eiendommene her.]] ===Bruksnr. 9 Bergslykkja (skyld 50 øre)=== ''Amund Amundsen'' 1831—51. Kom hit fra [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor alle personalia finnes). Kjøpte av Ole Torsen Berg i to omganger, 1831 og 1835, for tils. 300 spd. I 1836 solgte han for 30 spd. rettigheten i Moafossen til Vestre Haugan (se ndfr., bnr. 10), i 1841 sin part av Rønningen til Nils Guttormsen (se bnr. 4), og i 1844 en part til sønn Ole Amundsen, som i 1847 solgte den videre til Søren Boroa (dette må være bnr. 11, se ndfr.). Amund d. 1851, og i 1854 solgte enken og arvingene bnr. 9 til sønn

===''Ole Amundsen'Bruksnr' 1854—84. F. 1810 i Ambjørnrød, d. 1894. G. 1834 m. Anne Marie Helgesdtr., f. 1812 i Dalen u. Trolldalen, d. 1877. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1835, g. 1866 m. gbr. Abraham Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 2. Hans Kristian, f. 1837. 3. Lars Johan, f. 1840, skomaker, g. 1877 m. Martine Larsdtr. Vestre Gallis, f. 1854; de kom til Solum i Arnadal. 4. Elen Sofie, f. 1842, g. 1864 m. Aksel Kristoffersen Kullerød, f. 1835; de kom til Dyrsø i Arnadal. 5. Andreas, f. 1844, g. 1865 m. Maren Sofie Hansdtr. fra Askjem-pl., f. 1845. 6. Maren Elisabet, f. 1846, g. 1871 m. Lars Larsen Moland u. Andebu pgd., f. 1841. 7. Ole, f. 1851, d. 1923 på Gravdal. 8. Karen Olea, f. 1854, se ndfr. Ole Amundsen solgte i 1884 bnr. 9for kr. 2200 + opphold til svigersønn[[Fil:Karen Olea Olsdatter Berg f.1854 og Oluf Hansen Berg f.1847.jpg|mini|150px|Karen Olea Berg og Oluf Berg]] [[Fil:Berg gnr 41 bnr 9 Bergslykkja lite 3 1959 011.jpg |venstre|mini|350px|Bergslykkja 1959, den gamle veien, kan tydelig sees bak gården. Foto Widerøe]]''Oluf Hansen''1884—1912. F. 1847 i Nössemarken sokn i Sverige, gbr. og skipstømmerm., i mange år på selfangst i Nordishavet; d. 1912. G. 1879 m. Karen Olea Olsdtr., f. 1854, d. 1917, kalt Bergslykkja===dtr. av foreg. bruker. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hilda Anette, f. 1879, g. 1920 m. Olaf Aleksandersen Moen (skyld 50 ørese [[Kleppanmoen]], bnr. 6). 2. Hagbart Olaf, f. 1881, lærer i Slagen, deretter på Borgestad ved Porsgrunn, hvor han d. 1942; g.m. Olava Aaby, f. 1881 i Grimstad, d. 1952. 3. Klara Josefine, f. 1884, d. 1965, g. 1903 m. skipsbygningsarb. Hans Peder Johannesen Undrum, f. 1873 i Ramnes, d. 1953; bopel Tønsberg. 4. Hjalmar Anton, f. 1889, d. 1958 på Teie, Nøtterøy. Hadde maskinistutdannelse i marinen og var maskinist på hvalfangst og i handelsflåten. G.m. Anna Løverød, f. 1884, d. 1959. 5. Kristian, f. 1891, se ndfr. 6. Karl Otmar, f. 1895, se [[Nordre Holt]]. Etter Oluf Hansens død satt enken Karen Olea Berg i uskifte, til hun i 1915 for kr. 4500 + opphold solgte bnr. 9 til sønn

''Amund Amundsen 1831—51Kristian O. Berg''1915—74. Kom hit fra [[Kleppanmoen]] (se F. 1891, d.1974, g.m. Karoline Kristiansdtr., f. 1888 i Støland, Hvarnes, d. 1957. Barn: 1. Olav, Bruk f. 1914, se ndfr. 2 b. Karen, hvor alle personalia finnes)f. Kjøpte av Ole Torsen Berg i to omganger1915, 1831 og 1835, for tilsg. 300 spd1937 m. I 1836 solgte han for 30 spdlastebileier Håkon Næss, f. rettigheten i 1914; personalia, se [[MoafossenNes]] til , bnr. 29. 3. Helma, f. 1917, g. 1941 m. gbr. Lars [[Vestre HauganGravdal]] (se ndfrd.g.). 4. Oddrun, f.1919, bnrg. 1942 m. gårdsbest. 10)Harald Evensen, f. 1914 i 1841 sin part av Rønningen til Nils Guttormsen (Lille-Dal; personalia, se bnr[[Torp]]. 5. Ragnhild, f. 4)1921, og i 1844 en part til sønn Ole Amundseng. 1943 m. byggform. Anders Skarsholt, som i 1847 solgte den videre til Søren Boroa (dette må være bnrf. 111923; bopel Hegtun, se ndfrBerg. 6.)Knut, f. Amund 1928, d. 18511936. Han omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet 29/12-1936 sammen med Kjell Torp, Freberg.[[Fil:241.009.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 9, Gårdskart etter Skog og landskap]] De hadde sparket utover den speilblanke isen og et stykke ut for Kolkinn-oset gikk de gjennom og druknet. Kristian O. Berg hadde, foruten noen år i 1854 solgte enken koffardifart [http://nn.wikipedia.org/wiki/Koffardi], over 30 turer på hvalfangst, og arvingene hver sommer drev han med murarb. Under 2. verdenskrig var han reparatør ved «Norwegian Seamen's Center» i London. I 1927 ble utskilt bnr. 9 14 (s. d.). Etter Kristian O. Bergs død solgte arvingene gården til hans sønn

''Ole Amundsen 1854—84Olav Berg''1974—2002. F. 1810 i Ambjørnrød1914, d. 1894. G. 1834 m. Anne Marie Helgesdtr., f. 1812 i Dalen u. [[Trolldalen]], d. 1877. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 18352002, g. 1866 1938 m. gbr. Abraham Andersen Ø. Nøklegård (se d.g.). 2. Hans Kristian, f. 1837. 3. Lars Johan, f. 1840, skomaker, g. 1877 m. Martine Larsdtr. [[Vestre Gallis]]Gudrun Kjærås, f. 1854; de kom til Solum i [[Arnadal]]. 4. Elen SofieStruten, f. 1842, g. 1864 m. Aksel Kristoffersen Kullerød, f. 1835; de kom til Dyrsø i Arnadal. 5. Andreas, f. 1844, g. 1865 m. Maren Sofie Hansdtr. fra [[Askjem]]-pl., f. 1845. 6. Maren Elisabet, f. 1846, g. 1871 m. Lars Larsen Moland u. [[Andebu pgd]]., f. 1841. 7. Ole, f. 18511918, d. 1923 på Gravdal. 8. Karen Olea, f. 1854, se ndfr. Ole Amundsen solgte i 1884 bnr. 9 for kr2014. 2200 + opphold til svigersønn[[Fil:Karen Olea Olsdatter Berg f.1854 og Oluf Hansen Berg f.1847.jpg|mini|Karen Olea Berg og Oluf Berg]] [[Fil:Berg gnr 41 bnr 9 Bergslykkja lite 3 1959 011.jpg |venstre|mini|Bergslykkja 1959, den gamle veien, kan tydelig sees bak gården. Foto Widerøe]]''Oluf Hansen 1884—1912''. F. 1847 i Nössemarken sokn i Sverige, gbr. og skipstømmerm., i mange år på selfangst i Nordishavet; d. 1912. G. 1879 m. Karen Olea Olsdtr., f. 1854, d. 1917, dtr. av foreg. bruker. 8 barn, hvorav 6 vokste oppBarn: 1. [[Hilda Anette]]Edel, f. 18791939, g. 1920 m. [[Olaf Aleksandersen Moen]] (se Kleppanmoen, bnr. 6). 2. Hagbart Olafsveiser på Kaldnes John Georg Johansen, f. 1881, lærer i [[Slagen]], deretter på Borgestad ved [[Porsgrunn]], hvor han d. 15421933; gbosatt Døvlehamna.m. Olava Aaby. 32. Klara JosefineTurid, f. 18841950, g. 1903 m. skipsbygningsarb. Hans Peder Johannesen Undrum, f. 1873 i Ramnesekspeditrise; bopel Tønsbergbosatt Lillehammer. 4. [[Hjalmar Anton]], f. 1889, dBerg drev motor- og mek. 1958 på Teie, Nøtterøy. Hadde maskinistutdannelse i marinen verksted og var maskinist bensinstasjon på hvalfangst og i handelsflåten. G.m. Anna Løverød, f. 1884, d. 1959. 5. Kristian, f. 1891, se ndfr. 6. Karl Otmar, f. 1895, se [[Nordre Holt]]Døvlehamna. Etter Oluf Hansens Olav Bergs død satt enken Karen Olea Berg i uskifte, til hun i 1915 for kr. 4500 + opphold solgte bnr. 9 ble gården solgt til sønndattersønn

''Kristian O. Berg 1915—74Tor Johansen''2002—23. F. 18511957 (Foreldre: Edel Berg og John Georg Johansen), d. 1974pensjonist/miljøterapeut, g.m. Karoline Kristiansdtr.samboer med hjelpepleier Tove Fløgum, f. 1888 1958 i Støland, [[Hvarnes]], d. 1957Etnedal (foreldre: Ole og Kjellaug Fløgum). Barn: 1. John OlavFløgum, f. 1914, se ndfr. 2. Karen, f. 1915, g. 1937 m. lastebileier Håkon Næss, f. 1914; personalia, se Nes, bnr. 29. 3. Helma, f. 1917, g. 1941 m. gbr. Lars Gravdal (se d.g.). 4. Oddrun1992, f. 1919markedsfører, g. 1942 m. gårdsbest. Harald Evensen, f. 1914 i [[LilleIT-Dal]]; personalia, se [[Torp]]konsulent Jeanette Davidsen. 52. RagnhildSondre Fløgum, f. 19211996, ganleggsmaskinførerlærling. 1943 m. byggform. Anders Skarsholt, f. 1923; bopel Hegtun, Yngste sønn tar over ''Sondre Berg. 6. Knut, f. 1928, d. 1936. Han omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet 29/12-1936 sammen med Kjell Torp, Freberg.[[Fil:241.009.001.jpg|mini|Berg Gnr. 9, Gårdskart etter Skog og landskap]] De hadde sparket utover den speilblanke isen og et stykke ut for Kolkinn-oset gikk de gjennom og druknet. Kristian O. Berg hadde, foruten noen år i koffardifart [http://nn.wikipedia.org/wiki/Koffardi], over 30 turer på hvalfangst, og hver sommer drev han med murarb. Under 2. verdenskrig var han reparatør ved «Norwegian SeamenFløgum''s Center» i London2023–. I 1927 ble utskilt bnr. 14 (s. d.)F. Etter Kristian O1996. Bergs død solgte arvingene gården til hans sønn

Etter Olav Bergs død ble gården solgt til dattersønn ''Tor Johansen'Marknavn''' (Foreldre: Edel Berg og John Georg Johansen)Myråkern, f. 1957Svenskebakken, pensjonist/miljøterapeutVesleeng, samboer med hjelpepleier Tove FløgumDåpæn, f. 1958 i Etnedal. Barn: 1. John Olav FløgumRønningen (nord for den gamle veien), f. 1992, markedsfører, g.m. IT-konsulent Jeanette Davidsen. 2. Sondre Fløgum, f. 1996, anleggsmaskinførerlærlingSulland (ved Stålerødvannet).

Marknavn: Myråkern, Svenskebakken, Vesleeng, Dåpæn, Rønningen (nord for den gamle veien), Sulland (ved Stålerødvannet). ===Bruksnr. 10===(skyld 5 øre)===1/16 i '''Bergsfossen.'''

1/16 i Bergsfossen. Utskilt 1836 fra bnr. 9 og solgt til ''Erik Gulliksen V. Haugan''. Rettigheten fulgte senere [[Vestre V. Haugan]].

===Bruksnr. 11, Boroa===(skyld 25 øre)===

Utskilt 1844 fra bnr. 9 (s. d.) og solgt til ''Søren Andersen''; personalia, se bnr. 7, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Solhaug(skyld 3 øre)===[[Fil: Gundersen.jpg|mini|venstre|100px|Gundersen var pedell på lokalet]][[Fil:Solhaug justert 2.jpg|mini|100px|Solhaug da lokalet stod nybygd i 1908. Foto: Kristian Gallis]](skyld 3 øre)

===Bruksnr. 13, Freberg=== (skyld 3 øre).===

kjøpm. ''Matias K. Torp 1927—77''1927—77. F. 1900 på V. Haugan, d. 1982, g. 1921 m. Bertha Sofie HynneTorp, f. Hynne 1902 i [[Arnadal]], død 1988. Drev dagligvareforretning m. bensinpumpe (SHELL) her i 40 år, 1927—67. Barn: 1. Nanna Johanne, f. 1921, d. 2009 , g.m. Anton Hallenstvedt, f. 1930, d. 2014, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 1. 2. Kjell, f. 1925, d. 1936, omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet sammen med Knut Berg, se ovfr., bnr. 9. 3. Sonja Irene, f. 1929, d. 2011 sosialassistent, g.m. Gunnar Aspelund, f. 1929 på Torp, omkom på sjøen i 1962. 4. Kjellau, f. 1937, g.m. verkstedeier Gunnar Karlsen fra Sandefjord, f. 1935; bosatt [[Sandefjord]].Ved skjøte av 1977 overdro Matias K. Torp og h. Bertha Torp bnr. 13 som gave (verdi kr. 60 000) til barna ''Nanna Hallenstvedt, Sonja Aspelund og Kjellau Karlsen''.

===BruksnrVed skjøte av 1977 overdro Matias K. 14, Aasheim=== Torp og h. Bertha Torp bnr. 13 som gave (skyld 14 øreverdi kr. 60 000)til barna

''Nanna Hallenstvedt'', ''Sonja Aspelund'' og ''Kjellau Karlsen''. Seinere eiere er: ''Roar Borge'' og ''Maneesai Buakai Borge''. De solgte i 2013 til ''Leif-Arne Pedersen'' og samboer ''Sara Nergård'' 2013—. Leif-Arne f. 1989 i Tromsø (foreldre Liliane og Alf Edvind Pedersen), Sara f. i 1992 i Stokke (foreldre Jørgen Nergård og Torunn Gran). ===Bruksnr. 14, Aasheim (skyld 14 øre)===  Utskilt fra bnr. 9 i 1927 og solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 2), som bygde husene her s.å. Han flyttet herfra

[[Fil:Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug-1.jpg|mini|200px|Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug. Foto K. Gallis]]

''Henrik Skaug '' ca. 1932—34''. F. 1905 på [[Lerskall]], oppvokst på [[Skaug]], hvalf., d. 1934, g. 1931 m. Alfhild Nøklegård (pleiedtr. til forr. eier), f. 1907 i [[Sem]].Barn: Anker Johnny, f. 1932. Enken Alfhild Skaug flyttet til Tønsberg (nå bosatt Teie), hvor hun i 40 år arbeidet i Adolf Fons slakterforretning; fikk Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Hun solgte bnr. 14 i 1935 til

''Inger Mathilde Pettersen'' 1935—58. F. 1891 på Stålerød, d. 1958, g. 1918 m. sjøm., jordbruksarb. ''John Hilding Pettersen'', f. 1890 i Bohuslän i Sverige, d. 1968 på Re i Ramnes. Barn: Anker Johnny1. Håkon, f. 1918, kontormann på Nordisk Aluminium, Holmestrand, g. 2. gang m. Marit Grønnerud fra Eidskogen, f. 19321933. Enken Alfhild Skaug flyttet 2. Arve, f. 1921, d. 1943 ved krigsforlis (båten ble torpedert); ug. 3. Trygve, f. 1923, se ndfr. 4. Erling, f. 1928, d. 2007, verkstedarb., g.m. hjelpepleier Reidun Møyland, f. 1934, datter av Harald Møyland, f. 1909, d. 1977, og Rachel Klavenes, f. 1912, d. 1998; bosatt Lyngholt (Døvle). 5. Karsten, f. 1931, materialforvalter, g.m. Wenche Berg fra Sem, f. 1934; bosatt Knausen (Berg, bnr. 20), s. d. — I 1946 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 20 (s. d.). Bnr. 14 ble i 1958 solgt til barna, ''Håkon'', ''Trygve'', ''Erling'' og ''Karsten'' Pettersen, som s.å. solgte til bror ''Trygve Pettersen'' 1958—2005. F. 1923, d. 2005, ug. Kjøpte i 1980 også [[TønsbergStålerød]] , bnr. 3 (nå bosatt Teiese d.g.). Boet ble solgt til sønnesønnen til broren Erling ''John Martin Pettersen'' 2005–2019. F. 1984, hvor hun personalia se gnr. 47 [[Stålerød]] bnr. 3. Han solgte i 40 år arbeidet i Adolf Fons slakterforretning2019 til broren ''Halvor Gjelstad Pettersen'' 2019– fikk Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Hun solgte bnrF. 1991. 14 Tømrer, faglig leder i 1935 tiltømrerfirmaet Viftrup & Pettersen AS. Samboer med Marit Guntveit. Barn: 1. Einar f. 2022.

===Bruksnr. 15 og 16, Bergshaugen(skyld 4 øre)=== Utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1934 og solgt til ''Andebu fortidslag''. Her ble som et lite bygdemuseum for Andebu satt opp den gamle Hynnestua samt kjona fra Berg . Bygningene ble i 1958 flyttet til Fylkesmuseet i Tønsberg; se også Kulturbindet, s. 398—400 (m. foto). ===Bruksnr. 17, Rønningen (skyld 4 65 øre)===

Utskilt Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1934 1936 og av Karen Marie Berg for kr. 2000 solgt til Andebu fortidslagfhv. lensmann ''A. Her ble som Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8. Det er et lite bygdemuseum for Andebu satt opp den gamle Hynnestua samt kjona fra Berg. Bygningene ble i 1958 flyttet til Fylkesmuseet firkantet stykke, stor skog nå, lengst nord og øst i Tønsberg; se også Kulturbindet, sRønningen. 398—400 Karen Marie (Karnmarjæ som vi sa) romlet gjennom gården (m. fotoLensmannsgården)med høyslea da de skulle hente høyet langt oppe i Rønningen, fortalte Odd.

===Bruksnr. 1718, Rønningen===Roa (skyld 65 7 øre).===

Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 6 i 1936 1937 og av Karen Marie Berg for kr. 2000 solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8. Det er et firkantet stykke, stor skog nå, lengst nord og øst i Rønningen. Karen Marie (Karnmarjøæ som vi sa) romlet gjennom gården (Lensmannsgården) med høyslea da de skulle hente høyet langt oppe i Rønningen fortalte Odd.

===Bruksnr. 1819, RoaGranli (skyld 1 øre).===(skyld 7 øre)[[Fil:Johan Eriksrød.jpg|mini|180px|Johan Eriksrød.]]

Dette jord- og skogstykket ble utskilt Utskilt 1943 fra bnr. 6 i 1937 1 og solgt til fhv. lensmann A. Bjørndal. Parten følger senere bnr. 8.

===Bruksnr''Johan Eriksrød'' 1943—70. F. 1891 i Gjerpen, d. 1970, g.m. Maren Jørgensen, f. 191895 i Gjerpen, d. 1976, 7 barn: 1. Thormod, f. 1919, g.m. Karen Alma Mathisen, Vegger, Granli===f. 1932; bosatt Fjelltun ([[Fil:Johan EriksrødTorp]]). 2. Borgny, f. 1922, d. 1967, g.m. ekspeditør Nikolai Olsen fra Elgesem, Sandefjord, f. 1920, d. 1969; bosatt Sandefjord. 3. Therese, f. 1925, g.m. gbr. og veiarb.jpg|mini|Johan EriksrødArne Halvorsen, f.1921, se [[Hvitstein]], bnr. 10. 4. Margot, f. 1928, g.m. gbr. Håkon Bergan, Vivestad, f. 1925. 5. Jørgen, f. 1930, sjøm., ug.; bosatt Tønsberg. 6. Edith, f. 1934, g.m. murer Kåre Edvardsen, Stampa, f. 1935; bosatt Solheim (skyld 1 øreSvartsrød). 7. Jorun, f. 1939, g.m. gbr. Finn Abrahamsen, f. 1927; bosatt Arnadal. Etter Eriksrøds død ble bnr. 19 overtatt av enken ''Maren Eriksrød'', som i 1975 solgte parten til

Utskilt 1943 fra bnr. 1 og solgt til ''Johan Eriksrød 1943—70Leif Haugo''1975—2026. F. 1891 1951 i Hol i [[Gjerpen]]Hallingdal, d. 1970verktøymaker, g.m. Maren JørgensenIvarna Eriksrød (sønnedatter av tidligere eier), f. 1895 1956 i GjerpenAndebu, se Fjelltun, d[[Torp]]. 1976, 7 barnBarn: 1. ThormodThorleif, f. 19191973, g.m. Karen Alma Mathisen, VeggerElin Sperre, f. 1932; 1974 i Ramnes, bosatt Fjelltun (bnr. 2 Vestigården på [[TorpStålerød]]). 2. Borgny, f. 1922, d. 1967, g.m. ekspeditør Nikolai Olsen fra Elgesem, SandefjordTorstein, f. 19201977, d. 1969; bosatt Sandefjordbopel Sem. 3. Therese, f. 1925, g.m. gbr. og veiarb. Arne Halvorsen, f. 1921, se Hvitstein, bnr. 10. 4. MargotIngvild, f. 19281980, gs.m. gbr. Håkon Bergan, Vivestad, f. 1925. 5. JørgenMoland, f. 1930, sjøm., ug.; bosatt Tønsberg. 6. Edith, f. 1934, g.m. murer Kåre Edvardsen, bopel [[StampaØstre Flåtten]], f. 1935; bosatt Solheim ([[Svartsrød]]). 7. Jorun, f. 1939, g.m. gbr. Finn Abrahamsen, f. 1927; bosatt Arnadalbnr. Etter Eriksrøds død ble bnr17. 19 overtatt av enken ''Maren Eriksrød'', som i 1975 solgte parten Leif selger til sønnedatter

''Leif Maren Haugo 1975—''2026–. F. 1951 i [[Hol i Hallingdal]], verktøymaker, g.m. Ivarna Eriksrød, f. 1956 i Andebu2003, se Fjelltun, [[Torp]]. Barn: 1. Thorleif, f. 1973, g.m. Elin Sperre f. 1974 i Ramnes, bosatt også bnr. 2 Vestigården på [[Stålerød]]. 2. Torstein, f. 1977, bopel [[Sem]], 3. Ingvild, f. 1980, s.m. Jørgen Moland, bopel Andebu.

===Bruksnr. 20, Knausen===(skyld 3 øre).===

 ''Karsten Pettersen 1961—''1961—2000. F. 1931 på Berg, d. 2000, materialforvalter, g.1963 m. Wenche Janet Synnøve Berg Pettersen fra Sem, f. Berg 1934, d. 2009. Barn: 1. Rune, f. 1963, g.1985 m. May -Liss Nordkvelle f. 1964. 2.Kari f.1967.Etter dødsfallet hans overdras til enka  ''Wenche Janet Synnøve Pettersen'' 2000—09.Ved hennes død overdras eiendommen til barna Rune og Kari Pettersen. 2Kari kjøper ut Rune samme år.  ''Kari, fPettersen'' 2009—. F. 1967, helsefagarbeider. Overtok barndomshjemmet i 2009/10. Gift 1991 med Jan Petter Røisgård, f. 1964i Stokke, yrkessjåfør. Bosatt i Stokke. Skilt 2009. Samboer 2014 med Lennart Grimholt, f. 1968, ingeniør fra Hvittingfoss. 4 barnBarn: 1. Silje Pettersen Røisgård, f. 1990, førskolelærer. Samboer med Torstein Sommerstad, f. 1986, tømrer. Bosatt på [[Gulli]], Andebu. (Se Gårdsnummer/bruksnummergnr.21 bnr.13). 2. Jostein Pettersen Røisgård, f. 1995, yrkessjåfør. Bosatt i Stokke[[Lille-Dal|Vesledal]] (se gnr. 95 bnr. 16). 3. Synne Pettersen Røisgård, f. 2000(tvilling), skoleelev, student. 4. Linnea Pettersen Røisgård, f. 2000(tvilling), skoleelevstudent. Kari giftet seg i 2017 med Lennart Grimholt, f. 1968, ingeniør fra Hvittingfoss. Foreldre: Mai Backer og Borger Grimholt. Kari Pettersen har bidratt aktivt i Andebu ungdomslags revygruppe siden 1982- dd. ===Bruksnr. 21 Hegtun===Utskilt fra bnr. 9 i 1953 av Kristian O. Berg og solgt til svigersønnen ''Anders Skarsholt'' 1953–95. Byggform. f. 1923, d. 1995. G. 1943 m. Ragnhild Berg, f. 1921, d. 2001. Barn: 1. Arna f. 1945, g.m. Sven Kenneth Skarpås fra Eik. 2. Laila, g. m. Sverre Lakskjønn. 3. Johnny f. 1950. 4. Frank f. 1954. 5. Birger f. 1961, se ndfr.. Enke Ragnhild tok over etter Anders' død, men selger alt året etter til yngste sønn og svigerdatter ''Birger Skarsholt'' og ''Anne Marie Iversen'' 1996–. Birger f. 1961 var i en del år filialsjef i Andebu sparebank. Anne Marie er f. 1961. Hun satt i kommunestyret i Andebu. Barn: 1. Håkon f. 1991. 2. Erlend f. 1994.

''Anton Hallenstvedt''f. 1930, d. 2014, som bygde hus her i 1955. Gift men med Nanna Johanne TorpHallenstvedt, f.Torp 1921, d. 2009, datter av Matias og Berta Torp. Barn; : 1.Inger Johanne, f . 1954, døde bare fire dager gammel. 2. Magne Edvard, f. 1956. Hallenstvedt solgte i 2011 eiendommen for kr 1 550 000 til  ''Arne Olav Haukland '' 2011–. F. 1957.

Utskilt fra bruksnr. ? 2 av Ole Berg i 19?? 1965 og solgt til  ''Harald Eriksen'' 1965–84. (Personalia se bnr. 2). Han solgte til sønn og svigerdatter ''Otto Eriksen''og ''Birgithe Eikeland Eriksen'' 1984–89. Han Otto f. 1961. g. 1984 m. Birgithe. Ekteskapet oppløst. Barn: 1. Kathrine f. 1987, g.m. Espen Buvoll. 2. Lisa f. 1991. De solgte i 1989 parten for 625 000 til  ''Øystein Langdalen'' (1989–1997)97. F. 1958, d. 2002, overingeniør i Statens vegvesen Vestfold. Han solgte i 1997 for 665 000 til  ''Heidi Hafsås'' 1997–2014. F. 1965, samboer m. Jan Egil Olsli f. 1949 i Hedrum, d. 2026. Barn.: 1. Arne Edvart f. 1987. 2. Jan Roger f. 1989. 3. Ragnhild Marie f. 2003. Heidi solgte til ''Laura Guciuviene'' og ''Linas Gucius'' 2014–. Laura f. 1977 og Linas f. 1975. ===Bruksnr. 26, 27 og 28 Solhaug ungdomslokale===''Andebu ungdomslag'', følger bnr. 12, se denne.

Utskilt fra bruksnrbnr. ? 29 i 1968 og solgt til ''Håvard Dahl 1968''–. F. 1940 i Andebu, g.m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944. Barn: 1. Henning, f. 1965, personalia se [[Torp]] bnr. X, 2. Erlend, f. 1971, personalia se [[Tolsrød]] bnr. 16 Bøe.

''Håvard Dahl'' 1968–. F. 1940 i Andebu, d. 2025, g. 1965 m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944. Barn: 1. Henning, f. 1965, personalia se [[Torp]] bnr. 60. 2. Erlend, f. 1971, personalia se [[Tolsrød]] bnr. 16 Bøe. ===BruksnBruksnr. 30, Tidligere gårdstun fra tidligere bruksnummer 1.=== ===Bruksnr. 31===Skogstykke på 2,7 mål med ei hytte, skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til  ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''. ===Bruksnr. 32===Skogstykke på 27,0 mål skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til  ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.

Utskilt fra bnr. 8 i 197X og solgt til ''Gunnar Gallis'', personalia se bnr. 8. Parten ble i 1982 solgt til faren  ''Odd Gallis'', personalia se bnr. 8. Etter Gallis' død i 1988 ble bnr. 33 overtatt av enke ''Randi Gallis'' som i 2001 solgte parten til sønnesønn  ''Kristian André Gallis'' 2001—2023, personalia se bnr. 8. Han solgte i 2023 til faren

''Kristian André Gunnar Gallis 2001—''2023—, personalia se bnr. F8. 1973 i Andebu, mastergrad i geofag, tekniker i Statens vegvesen, g ===Bruksnr. 2009 m34===Badeplassen ved Stålerødvannet ===Bruksnr. Anja Vatne, f35===Skilt ut fra bnr. 1975 på Romsås 1 i [[Oslo]], mastergrad i geofag, overingeniør i Forsvaret1977. Følger seinere bnr. 19 Granli. Barn: 1 ===Bruksnr. Ylva Dorthea36===Knatten på Solhaug, fskilt ut fra bnr. 2010, 2. Åsmundi 1980, ffølger seinere bnr. 201426 Solhaug.

Utskilt Eiendom på 1,9 mål, utskilt fra bnr. 1 i 2001 og solgt av Paul Kristian Berg til sønn m/ektefelle ''Sigmund Berg''og ''Cathrine Ellefsrød''. Sigmund Berg, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, gift 2005 med Cathrine Ellefsrød, f. 1972, lærer ved Andebu ungdomsskole(Foreldre: Rita og Kjell Ellefsrød, fra se gnr. 42, bnr. 6 Hedde. (Foreldre: Rita og Kjell Ellefsrød). Barn: 1. Eilev Ellefsrød Berg, f. 2006. Sigmund Berg driver pianoverksted i sidebygning oppført . ===Bruksnr. 38===6,7 mål. Utskilt fra bnr. 14 i XXXX2005. Følger gnr. 247 bnr. 3 [[Stålerød]].

Jord- og skogstykke på 6,2 mål. Utskilt fra bnr. 1 i 200? 2007 og følger bnr. 37Kirrilbakken.

==='''Rønningen===Husmannsplassen Rønningen eides av oppsitterne på Berg i fellesskap, inntil 1841, da Rønningen ble utskiftet på de enkelte eiere. Plassen ble brukt samlet av husmannen, som da vel betalte avgift til, evtl. gjorde pliktarbeid for hver enkelt eier i forhold til eiernes brøkandel i hovedbølet. Det var husmann i Rønningen iallfall fra ca. 1750 og til ca. 1854.'''

Nils og Mari var husm.folk der fra 1750-åra til forbi 1770. De fikk 7 barn Husmannsplassen Rønningen eides av oppsitterne på Berg i fellesskap, inntil 1841, da Rønningen, hvorav 4 d. små; ble utskiftet på de øvrige var: 1enkelte eiere. HansPlassen ble brukt samlet av husmannen, f. 1761. 2. Eriksom da vel betalte avgift til, fevt. 1772gjorde pliktarbeid for hver enkelt eier i forhold til eiernes brøkandel i hovedbølet. 3Det var husmann i Rønningen iallfall fra ca. Guttorm, f1750 og til ca. 1775, se ndfr1854.

''Nils Gulbrandsen '' og hMari var husm. Sibille Olsdtr. er i 1780- og 90folk der fra 1750-åra husmtil forbi 1770.folk De fikk 7 barn i Rønningen u, hvorav 4 d. Berg (men det er godt mulig at vi her har å gjøre med Rønningen u. Berg i Høyjord). Følgende barn nevnessmå; de øvrige var: 1. AnneHans, f. 17811761. 2. ElseErik, f. 1785, d. 1808 i Stigen ([[Skjeau]])1772. 3. Ingeborg, f. 1790. 4. Guttorm, f. 1795. 5. Hans, f. 1802 på Herre-Skjelbred, se [[Kleppanmoen]], bnr. 6. 6. Ole, f. 1806 i Stigen u. Skjeau. De ble senere husm.folk på [[Herre-Skjelbred]] og på Skjeau (Stigen)1775, se disse gndfr.

Fra ca''Nils Gulbrandsen'' og h. Sibille Olsdtr. 1800 er i 1780- og utover finner 90-åra husm.folk i Rønningen u. Berg (men det er godt mulig at vi her husmhar å gjøre med Rønningen u. Berg i Høyjord). Følgende barn nevnes: 1. Anne, f. 1781. 2. Else, f. Simen Torsen1785, d. 18181808 i Stigen (Skjeau). 3. Ingeborg, 62 år glf. 1790. 4.Guttorm, og hf. 1795. Guri Jakobsdtr5.Hans, df. 18191802 på Herre-Skjelbred, se [[Kleppanmoen]], 64 år glbnr. 6. 6. Øvrige personaliaOle, se plf. Dammen 1806 i Stigen u. Skjeau. De ble senere husm.folk på [[Herre-Skjelbred]] og på [[Vestre HotvedtSkjeau]](Stigen), hvor de hadde vært husm.folk tidligerese disse g. Simen etterfølges av

Fra ca. 1800 og utover finner vi her husm. ''Simen Torsen'', d. 1818, 62 år gl., og h. Guri Jakobsdtr., d. 1819, 64 år gl. Øvrige personalia, se pl. Dammen u. [[Vestre Hotvedt]], hvor de hadde vært husm.folk tidligere. Simen etterfølges av ''Guttorm Nilsen'', som hadde plassen til 1853 og var den siste husm. i Rønningen. Visst f. 1775, som sønn av de ovfr. nevnte husm.folk Nils og Mari, og d. 1854. Hadde tidligere vært husm. på [[Døvle]] og på [[Kjærås]]. G. 1796 m. Pernille Mathiasdtr., f. 1775 i [[Brudal]], d. 1858. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Mari, f. 1797, g.m. Ole Jørgensen Søndre Rove (Solberg) i [[Fon]], f. 1813. 2. Marte Marie, f. 1800, g. 1837 m. Anders Akselsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., Bruk 2). 3. Inger, f. 1805, g. 1836 m. em. Ole Abrahamsen Gjerla i [[Skjee]]. 4. Anne Kristine, f. ca. 1807, g. 1837 m. Halvor Hansen Gjersø i [[Arnadal]]. y5. Nils, f. 1810, se ovfr., bnr. 4. 6. Karen Anne, f. 1813, tjente i 1834 på Bratte-Kverne. Guttorm ble 1853 av eierne utsagt til fraflytting av plassen, men det kom til et forlik, idet sønnen Nils Guttormsen påtok seg å forsørge sine foreldre i året 1854 mot at eierne overlot Nils bruken av plassen dette året og at fattigvesenet betalte eierne for dette år, 9 spd. 12 skill. Videre skulle Nils få kjøpt det våningshuset foreldrene bodde i og som tilhørte Bergs eiere, men sto på Nils' grunn, for 10 spd. Uthusene ble i 1855 for 5 spd, solgt til en Stangeby (vel Hartvig Stangeby på Fossnes). Den husmannskontrakt som Fredrik Amundsen i 1855 inngikk med lensmann Larsen om bruk av dennes anparter av [[Kleppanmoen ]] (se d.g., bnr. 5), omfattet også Larsens anpart av pl. Rønningen, men bestemmelsen ang. Rønningen ble visstnok ikke forlenget ut over året 1855.

==='''Ødegården.''' På denne plassen bodde ca. 1804—10 skoleholder, senere klokker ''Peder Hansen''; personalia se [[Gåserød]], bnr. 1. Vi hører ikke senere om beboere i Ødegården, men ved delingen av Berg i 1820 nevnes at det står (flere) hus og et lade her. Vi kan ikke påvise hvor husene stod, det er ingen rester etter murer å finne noe sted. '''Bergs-Enga===.''' Var husm.pl. under Halum ca. 1822—54 (se ovfr., Bruk 1 cac.a). Av husmenn her kjenner vi til ''Nils Andersen '' som kom hit fra [[Skarsholt]] og var her fra ca. 1824 og visst til ca. 1837. I kontrakten (se Kulturbindet, s. 142—43) forpliktet han seg bl.a. til å arbeide på teglverket på Halum; jfr. [[Halum]], Husmenn. Personalia, se Askedal ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 14), hvorhen han senere kom. ==='''Kleppanmoen===.'''