Endringer

'''Matrikulerte bruk'''.

'''Antall personer.'''

'''Andre opplysninger.'''

*1820: Skog noe til salg, havn tilstrekkelig. Gården i god drift.

*1865: Skog til husbehov, tilstrekkelig havn, men på stenig grunn. Jorda mest av god beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 6 spd.

''Langebrekke-saga'' hører vi første gang om i 1635. Det året ble det der skåret 240 bord, og året etter 300 bord. Saga fikk senere 1 lispd. tunge i særskilt takst. Ved sag-bruksforordningen av 1688 kom Langebrekke-saga blant de «reduserte» sager, men det ble fortsatt skåret en god del der. I 1720 var skuren således 672 bord, i 1722 240, i 1721 268 og i 1724 igjen 240 bord. I 1741 fikk Ole Kristoffersen bevilling på 240 bord årlig skur.

Om «sameie-skogen», som Skatvedt, Stulen og Langebrekke hadde felles, se under Skatvedt.

==Eiere==

Fjerdeparten av gården (½ bpd. smør) eides 1575 (og vel også lenge før det) av Høyjord kirke. Parten, som kaltes «ødeplassen Langebrekke», ble til dels bortbygslet særskilt; den ble 1756 ved auksjon solgt til eieren av den øvrige del av gården.

''Kristoffer Jenssøn'' ca. 1677—1706; av uviss herkomst, d. 1706. G. 1) m. Anne, d. 1700, en datter av ovennevnte Ole; 10 barn, hvorav 4 døde små. 2) m. Guri Ellefsdatter; med henne 2 barn: Jakob, f. 1702, kom til Undrum i Sem, Ellef, f. 1703, g.m. Mari Torsdatter Østre Hole, kom til Nordre Haug i Ramnes. Etter Kristoffers død solgte eieren, Peder Torsen Vestre Gallis, som var gift med Kristoffers søster Margrete, parten til Kristoffers eldste sønn,

Ole var g.m. Marte Ellefsdtr. Skatvedt, f. 1679, d. 1758. 4 barn, hvorav 2 levde opp: 1. Anne, f. 1709, g.m. Kristen Torsen Tolsrød (senere Kolkinn), f. 1709. 2. Else, f. 1719, g.m. Simen Kristensen, bruker på gården, se ndfr. Ole ble etter hvert en meget velstående mann. I 1731 kjøpte han for 53 rdl. 2 bpd. 2 mk. smør i Rygg i Sem. Han lånte ut betydelige beløp, både til bønder og offiserer. I 1744 hadde han utestående hele 140 rdl., og i ekstra formuesskatt som ble utlignet det året måtte han betale mer enn noen annen bonde i Andebu, nemlig 3 rdl. 20 skill. Etter Oles død gikk Langebrekke over til svigersønn Simen Kristensen, se ndfr.

''Gregorius (Gregor) Olssøn'' ca. 1679—1718. F. 1644 (sønn av den førstnevnte Ole Langebrekke), d. 1718. Han og hans hustru, hvis navn vi ikke kjenner, fikk på Langebrekke 12 barn, hvorav visst omkr. halvparten døde små. Etter Gregorius' død fikk eieren av hovedbølet, ''Ole Kristoffersen''(personalia, se Part 1) i 1718 bygselseddel for livstid på parten. Etter hans død bygslet Oles svigersønn og neste eier av hovedbølet, ''Simen Kristensen'', parten 1754—56, da han ved auksjonsskjøte fikk kjøpt den for 250 rdl. og derved ble eier av hele gården.

''Ole Nilsen'' 1809—47. F. 1788, d. 1847, g. 1819 m. Maren Hansdatter (som da tjente på Langebrekke), d. 1876, 80 år gl. 7 barn: 1. Nils, f. 1819, overtok halve gården, se bnr. 1. 2. Andreas, f. 1821, overtok den annen halvpart av gården, se bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1824. 4. Guttorm, f. 1826, skredder, g. 1849 m. Hella Olea Olsdatter Mellom Jare i Ramnes, f. 1827; de flyttet 1858 til Nøtterøy. 5. Abraham, f. 1828, d. 1898 på Føyn på Nøtterøy; personalia se Nøtterøy-boka, s. 284 (Bjørnebu, bnr. 17). 6. Ole, f. 1832, g. 1865 m. Helene Nilsdatter Lille-Dal (søster av den kjente «Vesledæl'n»). Flyttet til Dyrsø i Arnadal; 4 barn. Ole var en dyktig bygdespillemann, som spilte rundt omkring både i brylluper, ved andre festlige sammenkomster og på «Holtesalen» i Tønsberg. Han komponerte også selv. Han ble funnet død i veikanten av skolebarn inne i Sem en høstdag ca. 1906. Wilh. Bergh beretter om ham i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», 1967, s. 133—34. 7. Kristoffer, f. 1838, g. 1865 m. Gunhild Marie Kristiansdatter Kleppan, f. 1840; hadde gård i Mørken i Ramnes. Ved skiftet etter Ole Nilsen i 1847 ble Langebrekke delt, idet de to eldste sønner, Nils og Andreas fikk utlagt hver sin gård. Halvparten av framhus og uthus ble da flyttet til Søndre Langebrekke og husene påbygd på begge gårder. Se videre henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1, Nordre Langebrekke''' (skyld mark 3,00)===

''Nils Olsen'' 1847—92. F. 1815, d. 1892, g. 1849 m. Maren Andrea Hansdatter Skatvedt, f. 1823. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mina Katrine, f. 1854, g. 1881 m. Andreas Larsen Trolldalen, f. 1851. 2. Hanna Olava, f. 1857, g. 1882 m. Lars Olsen Bråvoll, f. 1858. 3. Ole, f. 1860, se ndfr. Etter Nils Olsens død solgte i 1893 enken og arvingene bnr. 1 for kr. 6 500 til sønnen

''Ole Nilsen Hesby'' 1893—1906. F. 1860. Hadde i 1886 kjøpt gård på Mellom Hesby i Sem og bodde der, samtidig som han drev Langebrekkegården som underbruk. G. 1886 m. Gina Andrine Kristiansdatter Nordre Haugan, f. 1863. En datter i dette ekteskap var Gina Olette, f. 1895, g. 1917 m. Karl Hynne, Trolldalen; Ole Nilsens videre personalia, se Sem og Slagen bygdebok, s. 226. Ved skjøte tgl. 1906 solgte Ole bnr. 1 for kr. 9 000 til

Olaf Skatvedt kjøpte 1907 også bnr. 7, bnr. 11 (det såkalte «Skatvedt- eller Bjuerød-sameie») og 1918 av Edv. H. Gravdal et jordstykke på 40 mål av Kullerød (gnr. 16, bnr. 2). Olaf Skatvedt hadde rett til å skjære på Bjuerød-saga. Skatvedt solgte sine eiendommer ved skjøte tgl. 1951 for kr. 50 000 (deri løsøre for kr. 15 000) til sønn

Gnr. 6, bnr. 1, gnr. 7, bnr. 11 og gnr. 16, bnr. 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,25. Tils. ca. 110 mål innmark og ca. 700 mål skog, iberegnet det såkalte «Skatvedt- eller Bjuerød-sameiet». Hage m. frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Grasfrø avlet på gården siden århundreskiftet. De to siste eiere har drenert en god del og brutt opp ny jord. I gammel tid hadde gården utslåtter, som nå er lagt til skogen. Den gamle roteveien gikk i sydøst opp til Holtegårdene.

'''Marknavn:''' Svartedæl, Djupedæl.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7—8 kuer, 5 ungdyr, 2—3 griser.

==== Oppdatering 2015 ====

''Sigurd Olsen'' 1945—1985. Tidligere hvalf. i mange år. F. 1905 i Sandar d. 1988, kom hit fra Buar i Arnadal, g. 1935 m. Laura Gravdal, f. 1902, d. 1980. Forpaktet gården 1940—45. Eier også bnr. 2 på [[Bjuerød]] (s.d.) og bnr. 2 og 4 på [[Søndre Holt]] (se disse nr.)Han overdro gården til sin nevø

Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 300 mål skog, mest barskog, beliggende øst for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle roteveien gikk opp til Holt. Av framhuset var den ene halvdel ved delingen i 1847 flyttet hit fra Nordre Langebrekke (se ovfr.), den annen halvdel senere tilbygd; uthuset bygd ca. 1880. Både framhus og uthus restaurert av nåv. eier, som også har bygd bryggerhus og potetkjeller og drenert det meste av jorda.

'''Antikviteter''': Gl. tallerken med bilde av den svenske og norske konge Oscar I og dronning Josephine.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr.

==== Oppdatering 2015 ====

* '''Bebyggelse:''' Sigurd Olsen bygde nytt framhus på gården i 1975, dette ble påbygd og restaurert av Jan Magnus, innflytningsklart i 1990. Uthus ble revet og det ble bygget korntørke i 1985, samt utvidelse av gårdsplass.

* '''Drift:''' Jorder ble planert på 1950 tallet, mens "Kula" på nedsida av Badstua ble planert på 1960 tallet. Merkedamselva ble senket fra Bjure til Søndre Langebrekke fra 1965 til 1967. Det ble kommunalt vann på gården i 2007. Gården er fortsatt bortforpaktet. Det ble skilt fra 2 tomter på gården, en til Asbjørn Moen i 1969 og en til Jan Magnus Olsen i 1970. Se bnr. 4 og 5. Søndre vei ble stengt på slutten av 1980 tallet, ny vei ble forbedret fra nord. I 2014 ble ny vei til alle husene lagt om, inn lengre syd.

===Bruksnr. 3, Utgått (skyld mark) ===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 4, Høyjordveien 69 - (1,6 mål) ===

25.09.1997 - Solgt til ''Laila Synnøve Moen Larsen''

===Bruksnr. 5, Høyjordveien 67 - (0,9 mål) ===

===Bruksnr. 6, Høyjordveien 67 Utvidelse - (0,8 mål) ===

Eier, som bnr. 5

===Bruksnr. 9, Høyjordveien - (1,5 mål) ===

Tomt ubebygd i 2017.

==Husmenn==