815
redigeringer
Endringer
'''56 Østre Nøklegård'''
'''Navnet''' uttales ''nø'kklegål kklegå'''l''''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.
'''Bålag:'''
| |
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3. * 1888: 9. * 1904: 9. * 1950: 19.
'''Antall personer.'''
* 1711: 4.* 1801: 11. * 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.
'''Andre opplysninger.'''
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.
I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».
Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.
Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.
==Eiere==
Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står Even Torp som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren Nils Evensen Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av Erik Amundsen, som bodde her en kort tid; han flyttet til Lerskall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester Just Schiøller ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til Ole Jensen fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.
== Brukere ==
Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.
''Ole Jensen'' 1721—44. Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se [[Vestre Hotvedt]], Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se [[Gusland]]. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.
===Bruk 1===
''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. Sukke(søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på Tolsrød, 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til [[Tolsrød]] (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,
''Nils Nilsen'' 1817—51. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i Sagrønningen. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).
=== Bruk 2 ===
''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. Kjærås, f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. Ådne, f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i Nedre Ambjørnrød. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn
''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[Vestre Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i Sagrønningen, g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. Ø. Nøklegård (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. Sjue, f. 1811; de ble husmannsfolk i Saga u. [[Østre Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).
=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)=Bruksnumre==
=== '''Bruksnr. 1''' (skyld 89 øre)===
Kalles '''Nedistua.'''
''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til
''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på Bjuerød og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene
''Johan '' og ''Rolf Christiansen 1936-49''1936–49. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror
''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: 1. Kjell Einar, f. 1946, g. m. Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1. Roger f. 1967 (, personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit. Denne skogteigen fikk bnr.30ndfr. Eiendommen ble i 1994 overtatt av sønnen
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog fra bnr. 6, Ragnar og Svein Tveit. Denne skogteigen fikk bnr. 30. Eiendommen ble i 1994 overtatt av sønnen [[Fil:056 001 Østre Nøklegård.jpg|200px|mini|Bnr.1 fra gardskart.skogoglandskap.no]] ''Kjell Einar Christiansen'' 1994—1994–2019. F. 1946, d. 2026, g. m. Henny Askedal, ektesk. oppl. 2 barn: 1. Roger f. 1967, d. 2018 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972 (personalia se bnr. 32). Gården blir overdratt til dattersønnene: ''Emilie Næss Knutzen'' (¼) og ''Michael A. Knutzen'' (¼) + ''Joachim K. Knutzen'' (½) 2019–26. De selger til ''Steffen Bergum Hauglid'' og ''Maren Emilie Leegaard'' 2026–. Steffen f. 1999 og Maren Emilie f. 2003 (se [[Stålerød]] bnr. 27).
Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.
'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling: ''' 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.
====Oppdatering 2012====
* '''Drift:'''Besetning 1960-åra:''' var 0 dyr. Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.* '''Bebyggelse:''' Fjøs gjort om til verksted i 1990.
''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i Granasne, d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. Ådne, f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror
''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn
''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, d. 2001, se bnr. 19. [[Stålerød]] kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til
''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av
''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Barn: 1. (Tor Anders ) Staffan Lindstrøm,'' f. 1956, d. 2021. 2. Hilde Kristin f. 1960 (se ndfr.). Gården drives nå av sønnen Staffan. ''(Tor Anders ) Staffan Lindstrøm''1979–93. F. 1956,d. 2021. Han overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem fram til 1993.Da beholdt han bnr. 7 og 11 og solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster m/ektefelle ''Hilde Kristin Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' 1993–2010. Hilde f. 1960 (se også [[Gusland]] bnr. 8) og Knut f.1963 i Horten.Pelebas, er pelebas/maskinfører.3 barn. : 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer , f.1988 Tbg., bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer , f.1990 Tbg. , bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer , f.1992 Tbg., bosatt Andebu.År I 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 2 og 3 til ''Knut Hammer''2010–.Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''
Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk. Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grisehus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.
Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.
Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle [[Fil:056 002-Bortistua-Østre Nøklegård.jpg|200px|mini|Bnr.2 fra gardskart.skogoglandskap.no]](en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.
Det står ei stor eik som tuntre på gården.
'''Antikviteter: ''' Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.
'''Besetning ''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. '''Avling: ''' 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.
====Oppdatert 2013====
===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===
Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).
Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.
===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===
Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se Langevannstua, [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til
''Hans Kristian Mathisen'' 1918—37. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, Tolsrød, f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum ([[Nes]], bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan]] i Høyjord, bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas ([[Nes]], bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', Tolsrød, som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til
''Reidar Tolsrød'' 1939—70. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, Ellefsrød, f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, d. 2019, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen, seinere Åsgårdstrand. 2. Berit Synnøve, f. 1938 (se ndfr.). Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød'' og ''Berit Stange'' 1974–2000. Magnar Tolsrød solgte i 2000 sin halvdel til sin søster ''Berit Synnøve Stange'' 2000–. F. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 , d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo(se ndfr.). 3.Irene Stange f.1968 Ramnes , g.m.Andrea Vargiu. Bosatt Sardinia i Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''. Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 ¼ av gården til sin sønn ''Rainer Stange''. F. 1964 Ramnes, bosatt Oslo, samboer med Per Olav Hagen, Oslo. Rainer Stange er Professor professor i landskapsarkitektur. Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.
Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. '''Avling: ''' 800 kg korn, ca. 15 t poteter. ====Oppdatering 2014==== * '''Drift:''' Fra 1996,beitedyr og skogdrift.
===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===
''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til
''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.
''Kristen Andersen '' 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i Ambjørnrød. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i Trolldalen. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor Solstua (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).
Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.
==='''Bruksnr. 6 ''' (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===Kalles '''Nordistua.'''
''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn
''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på Ø. Nøklegård; de bodde i Sagrønningen (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på Ø. Høyjord; se bnr. 1, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.[[Fil:056.006.001.jpg|mini|200px|Mathilde (Tilla) Nøklegård.]]
''Kristian Abrahamsen'' ca. 1910—42. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster
''Inga Bakke'' 1942-53 g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn
''Harald Tveit'' 1953—74. F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moa-feltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar'' og ''Svein Tveit'' 1974–90. Gården ble forpaktet av faren Harald Tveit. Svein er f. i Borre og arbeidet i næringsmiddelindustrien. Han og Torunn, (var husmor/butikkmedarbeider), har barna: 1. Monica Hynne Tveit, f. 1975, d. 2008. Arbeidet som drosjesjåfør. 2. Roger Hynne Tveit, f. 1972, prosessoperatør og g. m. Monica Røyne Tveit, f. 1973. I 1990 fradelte og solgte Ragnar og Svein Tveit en skogteig på 128 mål til Aranka Christiansen se bnr. 1. Ragnar og Svein Tveit solgte i 1990 bnr. 6 til
''Ragnar og Svein Tveit 1974-1990''. Gården ble forpaktet av faren Harald Tveit.I 1990 fradelte og solgte Ragnar og Svein Tveit en skogteig på 128 mål , til Aranka Christiansen se bnr.1.Ragnar og Svein Tveit solgte i 1990 bnr.6 til''Ruth Børresen'' og ''Erling Sem'' 1990-20141990–2014.Ruth Børresen f. 1950 Sfji Sandefjord. Datter av Astri Bakkeland f. 1915 i Våle d. 2007 i Sandefjord. og John H. Holtan, f. 1923 Tønsberg, d. 1984 i Sandefjord. G.m Børre Børresen, f. 1946 i Ulefoss, d. 1994. Ekts. oppl. 3 barn. 1.Thomas Børresen f.1971 Larvik, g.m Kristin Vorvik, f. 1970 i Trondheim. Bosatt i Sandefjord. 2. Heidi Børresen f. 1972 ii Larvik, g.m Finn Ødegård, f. 1968 i Sandefjord. Bosatt i Sandefjord. 3. Linda Børresen, f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.Erling Sem, f. 1947 i Sandefjord. Sønn av Ragnhild Pettersen, f.1915 i Larvik, d.1991 i Sandefjord, og Erling Sem, f.1903 i Sandefjord, d.1979 i Sandefjord. G.m. Nina Asbjørnsen, f. 1949 i Sandefjord. Ektesk. oppl. 2 barn. 1.Henning Andre Sem f. 1976. Sfj. , bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f. 1977 Sfj. , bosatt Oslo.]
Ruth Børresen og Erling Sem solgte eiendommen i 2014 til
[[Fil:056 006-Nordistua-Østre Nøklegård.jpg|200px|mini|Bnr.6 fra gardskart.skogoglandskap.no]]
''Cathrine Borghild Grøner'' og ''Kjeld Fredrik Noel Backen'' 2014–. Cathrine f. 1986 i Asker. Datter av Christian Fredrik Grøner, f. 1953 i Oslo og Ragnhild Stagnes, f. 1954 i Bergen. Kjeld Fredrik, f. 1975 i Oslo. Sønn av Ragnar Backen, f. 1947 og Lillian Kari Ødegaard, f. 1947.
Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.
'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.
==== Oppdatering 2013 ====
* '''Areal:''' Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal. * '''Bebyggelse:''' Framhuset ble totalrenovert i 1991. Uthuset totalrenovert i 1992. Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.* '''Drift:''' Innlagt borevann i 2005. '''Besetning''' : Fra 1991-2003 2 hester. Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterforete saupå vinterfor. Fra 2006 2 hest hester på beite.Fra 2014 5 hester. Driver aktivt med dressurridning.
===Sagrønningen===
Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til Store Ambjørnrød og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i Ambjørnrød (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i Hvitstein-Rønningen og flyttet dit (se ''Hvitstein'', bnr. 16, hvor alle personalia finnes).
Sammen med Kristian i Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Øbodde hans søster, Bredine Sofie Johansdtr. Nøklegårds grunn (bnr, f. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr1860, d.1896, Bruk 2)g. I Sagrønningen bodde ca1891 m. 1890 selfanger ishavsfarer ''Kristian JohansenHans Olaf Olsen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] 1868 på Bakke (sønn av Johan BerntsenOle Rolighet, se [[Torp]], bnrsom da var husm. 3på Bakke). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnrd. 16, hvor alle personalia finnes)1900; de fikk 1892 sønnen Ole.
I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».
===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===
Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følgertil 1993 da Staffan selger bnr. 2 men beholder bnr. 7 og 11.
''(Tor Anders) Staffan Lindstrøm 1993–. F. 1956, d. 2021. Gift 2015 m. Pichchakorn fra Thailand. Hun hadde ei datter fra før som han adopterte: Stang Lindstrøm.
===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===Kalles '''Østistua.'''
Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til
''Ivar Iversen '' 1861—80.'' F. 1823 i S. Slettingdalen, d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke ]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se [[Sukke ]] i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i Nedre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke ]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til
''Kristian Nilsen 1880—98''1880—98. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. Stålerød, f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til[[Fil:056.006.002.jpg|mini|200px|Kristian Kristoffersen Nøklegård.]] ''Kristian Kristoffersen 1898—1912''1898—1912. F. 1864 på Vestre Hallenstvedt, styrmann og skipsfører, drev også som bygde slakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra Skarsholt, f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, V. [[Vestre Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearbeider. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli ([[Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. [[Ellefsrød ]] (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til
''Johan A. Nøklegård 1912-36''1912–36. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til
''Jacob Holtan 1936-40'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).
''Dagny Jespersen 1940-47Johan Skaug''1947–50, Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannenpersonalia, hvalskytter Jespersen var se [[Østre Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg]] i England). Hun solgte Høyjord, bnr. 8 1), som i 1947 1950 for kr. 11 14 000 solgte videre til
''Johan Skaug 1947-50Ingvald Næss'' (personalia, se Ø1950—95. HøyjordKom hit fra [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 28, og Berg i Høyjord9 (s. d.). F. 1910 d. 1995, bnrskogsarb. 1), som i 1950 for krug. 14 000 solgte videre til
''Ingvald NæssIngar Dagfinn Balto'' 1950—19951995—2023. Kom hit fra VF. Hallenstvedt, bnr1950 i Porsanger. 9 (sSveiser. d.). F. 1910 dKjøpte eiendommen av arvingene til Ingvald Næss. 1995, skogsarbSamboer med Elisabeth Helga Guse f., ug1952 Oslo.De solgte til
''Ingar Dagfinn BaltoHeidi Sabine Kaltvedt'' 1995—og ''Markus Kaltvedt'' 2023–. Heidi f. 1984 (se [[Store-Dal]] bnr. 19). Markus f. F1984. 1950 i PorsangerBarn: 1. Tristan f. Sveiser2010. Kjøpte eiendommen av arvingene til Ingvald Næss2. Samboer med Elisabeth Helga Guse Kornelia f.1952 Oslo2011.
==== Oppdatering 2015 ====
===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===
===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===
Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følgertil 1993 da Staffan selger bnr. 2 men beholder bnr. 7 og 11.
''(Tor Anders) Staffan Lindstrøm 1993–. F. 1956, d. 2021. se bnr. 2 og 7 for personalia.
===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===
Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).
===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===
Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''
===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===
Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.
''André Moen'' og ''Annika Sander'' 2019–. André f. 1986 og Annika f. 1987.
===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===
''Heidi Sabine Kaltvedt'' og ''Markus Kaltvedt'' 2023–26. Personalia se bnr.8. De solgte til
''Robin Fevang Fjellstad'' 2026–. F. 2003.
=== Bruksnr. 17, Snippen, Nøklegårdsvn. 46 ===
''Torbjørg Hammer'' solgte i 1996 eiendommen 1970–96. Solgt til ''Ingar Dagfinn Balto''1996–2023. Personalia se bnr.8. ''Heidi Sabine Kaltvedt'' og ''Markus Kaltvedt'' 2023–
===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===
Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av ''Bent Adler Gebeche Larsen'' 1995–2018, f. 1958 i Stavanger/Tønsberg, d. 2017. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie, f. 1923 og Knut Larsen, f. 1919. Samboer med Ragna Haugan, f. 1972 i Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydahl, f. 1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan, f. 1951, bopel Haugan i Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche, f. 2002, . 2. Johanna Haugan Gebeche, f. 2007. Etter dødsfallet tar samboeren over: ''Ragna Haugan'' 2018–.
===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn. 26 (skyld 10 øre).===
Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' 1947–53 (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød''1953–64, f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 Neste eier var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg''1964—77, deretter ''Torbjørn '' og ''Inger Hagen''1977–2013 . ''Frank Hansen'' og ''Pauline Ward'' 2013. Frank f. 1958, Pauline f. 1960. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte. Solgt i 2013 fra Inger Hagen og Torbjørn Hagen til Frank Hansen og Pauline M.Ward.
===Bruksnr. 21, Fjellheim, Nøklegårdsvn. 90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. Hans Kristian Olsen 1951–77. Han solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'', f1977–2018. F. 1949 i Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud, f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud, f. 1974 i Tønsberg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud, f. 1975 i Tønsberg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud, f. 1981 i Tønsberg, gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes. ''Åge Lima'' 2018–2025 ''Alexander David Hurst'' og ''Annica Sofie Hurst-Wika'' 2025–. Alexander David f. 1992 og Annica Sofie f. 1991. ===Bruksnr. 22 ===Utskilt i 1951 fra bnr. 6. ''Morten Johan Spiten'' 2025–. F. 1956. ===Bruksnr. 23 ===Utskilt i 1955 fra bnr. 2 ''Lars Kristian Kirkeby'' 1969–. F. 1942. ===Bruksnr. 24 ===Utskilt i 1958 fra bnr. 6. ''Morten Johan Spiten'' 2025–. F. 1956. ===Bruksnr. 26 ===Utskilt i 1958 fra bnr. 6. ''Stine Gunn Konglevo'' 2012–. F. 1965. ===Bruksnr. 27, Lillekollen, Nøklegårdsvn. 60===
===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 og solgt til sønnen ''Roger Christiansen'', f1999–2018. F. 1967, distriktsleder d. 2018. Distriktsleder på betongstasjon. (Personalia,se også bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. , 2 barn. : 1. Mathea Christiansen, f. 1998. 2. Einar Christiansen, f. 1999. Etter Roger dør i 2018 blir eiendommen overført til barna. Einar Christiansen selger 2024 andelen sin til søsterens samboer Andreas Ruggesæter. ''Mathea Haugan Christiansen'' og ''Andreas Ruggesæther'' 2018–. Mathea f. 1998 og Andreas f. 1995.
===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 og solgt til dattera ''Hilde Askedal Christiansen'' 1999–2015. F. 1972 (se også bnr. 1). Gift 1. gang med Jan Petter Knutzen, f. 1970 i Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn: 1. Michael Aleksander, f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim, f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst. Ny samboer kjøper seg inn i 2015: ''Hilde Askedal Christiansen'' og ''Johnny Hoff 2015-'' 2015–. Hilde f. 1972 og Johny f. 1968.
===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 i 2002 og solgt til ''Tore Theodorsen'' 2002–04. Solgt videre år 2004 til ''Anita Haugbjørg f'' 2004–. F. 1966 i Lørenskog, miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. : 1. Mats Haugbjørg , f. 1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth , f. 1990 Tbg. Bosatt , bosatt i Andebu , -far Svein Erik Falleth.3. Simen Haugbjørg Falleth , f. 1993 Tbg. Bosatt , bosatt i Andebu, -far Svein Erik Falleth.
==Husmenn==
''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til Ådnestua, hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania , Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.
Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på Nøklegårds-''eie''; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.
'''Damsrønningen ''' var husm.plass under Ø. Nøklegård (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' Marte Sofie, f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).
Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).
Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.