299
redigeringer
Endringer
m
''Lars Hansen Gjein'' hadde etter delingen i 1872 selv beholdt den mindre del (det senere bnr. 1, skyld mark 2,01) til sin død. Enken, Andrine Hansdatter, overdro 1876 parten til sønnen Anders Mathias Larsen, som i 1883 selger den til Anders Osmundsen for kr. 8000. Denne blir da nå eier av hele Østre Hasås (skyld mark 14,10).
[[Fil:310.000.001.jpg|300px|mini|Hella Osmundsen Østre Hasås, på 80-årsdagen.]]
''Anders Osmundsen'' 1883-1915. F. 1837 på Østre Gallis (slekten er fra Heia), d. 1915. Ektet 1877 Hella Dorthea Eriksdatter Ellefsrød (av den Stålerød-slekt som stammer fra Numedal), f. 1853, d. 1955 (101 ½ år gl.). Barn: 1. Oskar Adolf, f. 1880, overtok den ene halvdel av gården, se ndfr. 2. DanielAldemar, f. 1883, dro til Amerika i 1904. Giftet seg der og døde 1979 i Clancy, Jefferson, Montana, USA. 3. Emil Sofus, f. 1884, overtok den annen halvdel av gården, se ndfr. 4. Johan Martin, f. 1885, g. 1927 m. Astrid Trevland, se under [[Prestbyen]]. 5. Ragna Marie, f. 1887, g. 1912 m. Edvard Berge. 6. Anna Olava, f. 1890, g. 1923 m. Arnt K. Hasås, se under [[Vestre Hasås]]. 7. Johan Arnt, f. 1896, g. m. Ragna Omtvedt, se under [[Nedre Holand]]. – Anders døde i 1915; enken overlevde ham med 40 år.
''Hella Dorthea Osmundsen'' 1915–30. Etter Anders' død i 1915 ble enken Hella Dorthea sittende i uskiftet bo til 1930. Anders hadde imidlertid i 1904 (skjøte 1918) overdratt halvparten av Østre Hasås til sønnene Sofus og Martin, med ¼ til hver: ved skjøte tgl. 1920 overdrar Martin sin 1/4 til broren Sofus, med hjemmelshaveren Hella Osmundsens billigelse. Ved skylddeling i 1929 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 3 (skyld mark 1,11, bnr. 1 da til rest mark 0,90) og fra bnr. 2 utskilt bnr. 4 (skyld mark 6,69, bnr. 2 da til rest mark 5,40). Hella Osmundsen overdrar så ved skjøte tgl. 1931 bnr. 1 og 2 til sønnen Oskar Osmunsen for kr. 11 000 og ved skjøte tgl. 1930 bnr. 3 og 4 til sønnen Sofus Osmundsen for kr. 10 000. Østre Hasås er da igjen delt i to bruk.
''Oskar Osmundsen'' 1931–58. F. 1880, d. 1958; ugift. Etter Oskars død var det flere rettssaker ang. hvem som hadde best odelsrett. Gården ble 1966 overtatt av to av sønnene til Martin Osmundsen (Prestbyen),
''Ernst Vilhelm Osmundsen,'' f1966–2014. F. 1929, g. m. Ellen Hegdahl, f. 1945i Sandar. Barn: 1. Anette, og f. 1968. 2. Christian, f. 1971 ''Ragnar Grønner Osmundsen'' 1966–2014. F. 1939, g. m. Inger Marie Kjørboe, f. 19391944 i Tønsberg. Ernst og Ragnar Osmundsen overdro gården til ''Johan Martin Osmundsen'' 2014–. Se [[Prestbyen]], bnr.3
Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkel-skyld på mark 6,30. Gården omfatter ca. 110 mål innmark og ca. 600 mål skog.
'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer og ungdyr, 5–6 griser.
====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' Pallefabrikk satt opp i 1977. Gårdssag fra 1987.
* '''Drift:''' Første traktor kom 1966. Kuer fram til 1955 og ungdyr til 1975. Fra 2005 produseres lemmer til steinindustrien.
===Bruksnr. 3 og 4===
''Sofus Osmundsen'' 1930-68. F. 1884, d. 1968. Ektet 1918 Anna Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1973. Barn: 1. Randi, f. 1918, g. 1936 m. Trygve Wike, f. 1911. 2. Anders, f. 1926, g. m. Synnøve Evensen, Bråvoll. Etter Sofus' død ble gården drevet av enken ''Anna'' til hun døde, 5 år senere. I 1975 ble gården overtatt av de to arvingene, ''Anders Osmundsen'' og hans søster ''Randi Wike''.
''Anders Osmundsen'' 1975–2005. F. 1926, d. 2002; g. 1952 m. Synnøve Evensen, f. 1932, d. 2017. Hun er datter til Kristian Evensen, f. 1903, og Karoline Stålerød, f. 1904. Barn av Anders og Synnøve: 1. Osmund, f. 1953. 2. Anne Kristin, f. 1958.
''Osmund Osmundsen'' 2005–. F. 1953. Han var g. m. Liv Eriksen fra Sandar, f. 1951; datter til Einar Eriksen, f. 1907, og Annie Sollund, f. 1912. Ekteskapet oppløst. Barn: 1. Anders Emil, f. 1977 (har barna Karoline Emilie, f. 2012, og Judith Elisabeth, f. 2013, sammen med Elin Margrethe Lilleng).
Osmund var samboer m. Anne Toril Grette fra Sem, f. 1960; datter til Hans Thore Grette, f. 1934, og Anne Kristoffersen, f. 1938. Osmund og Anne Toril har barna: 2. Charlotte, f. 1984 (har sønnen Emil, f. 2005, m. Richard Abell, og Theo, f. 2011, m. Gisle Saga). 3. Kjersti, f. 1989, samboer m. Truls Ravndal.
Osmund var lærer ved Færder videregående skole, bygg og anleggsfag. Han eier også Gallis gnr. 300, bnr. 1
[[Fil:300.001. 300.002 300.010. 310.003. 310.004 311.005 311.018.jpg|200px|mini|NIBIO gårdskart som viser gnr. 300, bnr. 3 og 4 og gnr. 311, bnr. 5 og 18 samt gnr. 300, bnr. 1,2 og 10 ]]
Bnr. 3 og 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,80. Gården omfatter ca. 110 mål innmark og ca. 600 mål skog. Nytt uthus satt opp 1917 av Sofus Osmundsen; ny hovedbygning satt opp i senere år.
''Sag og kvern''. Anders Nilsen fikk i 1783 bevilling til å sette opp en liten sag. Den ble besiktiget i 1816. Det heter at fallet er lite, saga har bare et blad og er en bekkesag; kan bare brukes ved flom høst og vår. Retten fant at saga bare kan skjære to tylfter tømmer årlig, hvilket i regelen kan hugges i gårdens egen skog. – Dammen til saga lå like ut for gårdens tun, med to attholdsdammer. – En liten bekkekvern omtales 1803. Østre Hasås har hatt kjone.
====Oppdatering 2025====
* '''Drift:''' Gnr. 310, bnr. 3 og 4 pluss gnr. 311, bnr. 5 og 18 har til sammen 145 da jord, 1 540 da skog og 50 da annet i følge NIBIOs gårdskart. Jorda er leid bort. Første traktor kom 1952. Det var kuer her fram til 1968.
* '''Bygninger:''' Våningshus fra 1957 ble restaurert 2005. Sidebygning ble gjenreist 2014. På plassen Hov under bnr. 3 ble det bygd skogshusvære 1929.
===Bruksnr. 5 Tillegg til sagtomt mot N. - (7,9 mål)===
''Hasås sag''
==Verpedal==
Verpedal, underbruk under Østre Hasås, var en skogplass som i 1660-åra ble brukt mest til kreaturbeite, men det hadde bodd folk der tidligere: ''Mikkel '' Verpedal døde 1624. Også senere var plassen iallfall til tider bebodd. I slutten av 1600-tallet bor ''Hans '' her; datteren Åse f. 1698. I senere tid har Verpedal til dels vært under plogen (areal 30–35 mål). Ole Larsen Vestre Gallis sådde havre i Verpedal rundt siste århundreskifte, han var den siste som brukte jorda der (antagelig har han hatt den i forpaktning). Idag er Verpedal tilvokst med skog.
==Husmannsplasser==
(Øvre Håv, Rompa, Nedre Håv).
I 1637 nevnes i skattelistene som «husmenn» på Hasås ''Jens'', ''Anders '' og ''Rasmus '' (muligens var de håndverkere); i 1644 finner vi Reer (Reier). Samtlige betaler ½ rdl. i skatt. I 1689 får ''Hans HasasHasås-eiet '' (muligens er dette Hans Verpedal) datteren Marie. På 1700-tallet nevnes ikke husmenn på Østre Hasås, heller ikke 1801. Men deretter flyter opplysningene rikeligere.
Husmannsplasser under ''Østre Hasås '' var ''Øvre Håv'', ''Nedre Håv '' (også kalt ''Vesle Håv'') og ''Rompa''. Da det ikke alltid er på det rene hvilken plass husmennene har bodd på, nevnes de nedenfor stort sett i kronologisk orden.
''Abraham Iversen '' er husmann på Østre Hasås fra ca. 1815 og utover (kalles 1824 «gårdbruker»); gF. 1784 på Pipenholt, d. 1860 på Nedre Løkje i Skjee hos sin sønn Hans som da bodde der. G. 1805 m. Helene Marie Helgesdatter, f. på Berge 1781, d. 1853. Barn født på Hasås: 1. Ingeborg Marie (tvilling), f. 1816. 2. Marte Kristine,f. 1816d. 1853 på Nedre Holand. G. 1848 m. Anders Iversen Nedre Holand f. 1810, d. 1901. 3. Hans, f. 1819, gd. 1902 i Dalen i Kodal. G. 1847 m. Berte Sofie Sørensdarter Sørensdatter fra Trevland-Sagaf. 1822, d. 1893. 4. Maren Andrea, f. 1821, d. 1827. 5. Ivar, f. 1824.
''Nils Hansen '' var «inderst» i ''Håv '' i 1830. F. på Hotvedt 1804, d. samme sted 1879. G. 1828 m. Inger Andrea Abrahamsdatter (kanskje datter av ovenfor nevnte Abraham Iversen), f. ca. 1805. I Håv sønnen Abraham, f. 1830 g. 1850 m. Idde Andrea Jørgensdatter Prestbyen, f. 1822. Nils ble senere husmann i [[Vestre_Hotvedt#Dammen .|Dammen]] under Hotvedt (s.d.), hvor de i åra 1833–51 fikk ytterligere 8 barn.
''Mathias Olsen '' var husmann under Østre Hasås 1865 og 1875, men flytter så til Ormekastet under Vestre Hasås. F. 1826 i Askedal under Hotvedt, d. 1888, g. 1849 m. Andrea Andreasdatter fra Hundstok i Sandar, f. 1827, d. 1904. Barn f. på Hotvedt: 1. Maren Lovise, f. 1850. 2. Olava, f. 1854. (Født på Hasås:) 3. Mina Andrine, f. 1865.
''Johannes Nilsen '' var husmann i ''Håv '' i 1850-åra. F. i Hasås-Sætra 1830, g. 1855 m. Anne Marie Jørgensdatter Liverød, f. 1827. Johannes ble senere gårdbruker på [[Liverød ]] (s.d.).
''Hans Nilsen Logne '' var husmann i ''Håv '' fra ca. 1858 til ut i 70-åra. F. ca. 1828 i Sandar, g. 1855 m. Berte Sofie Kristoffersdater, f. ca. 1831 i Lardal. Barn født på Hasås: 1. Hans, f. 1858. 2. Nils Kristian, f. 1860. 3. Elen Sofie, f. 1862. 4. Edvard Severin, f. 1864. 5. Karen Marie, f. 1866. 6. Anton, f. 1871.
''Hans Mathias Kristensen '' var husmann under Østre Hasås i 1870-åra. Han var fra Skjee og hadde tidligere vært husmann i Burvall; personalia, se under [[Vestre Skorge]], husmenn.
''Hans Kristian Halvorsen '' var husmann i ''Håv '' i slutten av 1870-åra. F. 1849 i Vassås i Hof, g. 1872 m. Maren Olea Jakobsdatter fra Hotvedt i Andebu, f. 1839. Barn: Hanna Annette, f. 1877.
''Anders Mathias Andersen '' var husmann (inderst) i ''Håv '' ca. 1880–92, bodde senere til leie i et hus på den Prestbyen-gården som Ivar Mikkelsen Vestre Hasås hadde kjøpt. F. 1847 (sønn av husmann Anders Andersen og Mari Jonsdatter), d. 1928, g. 1878 m. Berte Marie Abrahamsdatter fra Gallis, f. 1851, d. 1924. Fire barn døde som små. Barn som vokste opp: 1. Nils, f. 1883, sjømann. 2. Abraham, f. 1891, reiste til Amerika. 3. Inga Marie, f. 1894 (på Prestbyen), g. m. em. Emil Stensrud, bor i Sandar. Se også under [[Vestre Hasås ]] og [[Prestbyen]]. Andre som bodde i ''Håv '' i kortere perioder omkring siste århundreskifte:
''Antoni Nilsen'', videre data ukjent; murer ''Alfred Johannessen'', f. 1859 på Hjertongen i Dalsland, Sverige, d. 1912, g. m. Berte Helene Abrahamsdatter fra Gjein, f. 1861 på Teigen i Skjee; ''Kristoffer Larsen'', g. m. Trine Langemyr.
''Anders Martin Kristiansen'', f. på Kjønnerød i Hedrum 1870, d. 1958, g. 1901 m. Elen Sofie Pedersdatter Ådne, f. 1877, d. 1960. De bodde i den lille stua i Håv i over 50 år, de siste åra var de i et lite hus på Prestbyen. Anders drev med mange slags arbeid. I yngre år var han til sjøs, han arbeidet en tid på Framnes og han hadde også skogsarbeid. Dessuten var han en ivrig jeger og fisker, og han fortalte gjerne om sine mange opplevelser på skogen. Før i tida var det mye mere mer vilt enn nå, sa han; engang hadde han skutt 5 tiurer og ei røy på samme dag. I sin ungdom var Anders også en populær spillemann i bygda. Han var i det hele en fargerik og særpreget person.
I ''Håv '' bodde i 1940-åra sjømann ''Kristian Fritzøe'', f. 1898, g. 1922 m. Bergljot Larsen Brekke, f. i Våle 1902. Sønnen Rolf, f. 1930, døde i Håv i 1943.
I plassen ''Rompa '' bodde i 1870- og 80-åra ''Gullik Jakobsen '' fra Dyrsø, sønn av Jakob Andersen Prestbyen. F. 1852 på Brekke, g. 1875 m. Gunhild Marie Hansdatter Hvitstein, f. 1846. Barn født her: 1. Johan Hartvig, f. 1876. 2. Anne Lovise, f. 1884. Samme sted bodde i 1890-åra skogs- og jordarbeideren ''Anders Magnus Vassenius Karlsen'', em., f. 1825 i Vånersborg Vänersborg i Sverige, d. ca. 1900.
I ''Nedre Håv '' finner vi som husmann i 1880-åra og først i 90-åra ''Andreas Pedersen'', f. i Eidsvoll 1851, d. 1909, g. m. Maren Susanne Johannesdatter Liverød, f. 1855. Andreas var gråsteinsmurer. De kom hit fra Stokke. Barn: 1. Peder, f. 1880. 2. Inga Marie, f. 1881. 3. Johan Sigvard, f. 1883. 4. Anna Margrete, f. 1884. 5. Nils, f. 1885. De kom senere til Brekkedammen. ''Johannes Mortensen '' bodde i Nedre Håv ca. 1895. Siste husmann der var ''Kristian Haugen '' fra Andebu, 1901–03.
Husene i ''Øvre Håv '' ble bygd en gang på 1700-tallet. Stua lå lenge helt for seg selv i skogen, først i senere år er det blitt kjørbar vei dit. Nå ligger stua øde og forlatt. – Plassen Rompa ble nedlagt ved århundreskiftet, og husene revet 1904. – Det gamle framhuset i Nedre Håv ble revet ca. 1905, nytt satt opp i 1929. Uthuset ble revet ca. 1911. Plassen ble først på 1900-tallet lagt til hoved-bølethovedbølet. – Selve navnet ''Håv '' betyr «høydedrag mellom to daler».
I ''Guroa '' (egentlig Guriroa) bodde det engang ei kone om het Guri. En kan enda se merker etter husmurer der. «Guroekra» er på ca. 11 mål dyrka jord.