815
redigeringer
Endringer
'''82 Nordre Sønset'''
Tidligere kalt '''Øde Sønset'''.
'''Navnet''' uttales ''sø'nnsett '' og skrives 1374 Synnsætr, 1398 Synnylfssætr, 1593 Sundsett, 1667, 1723 og 1801 Sundset, 1865 Sundseth, 1888 og senere Sønset. Den opprinnelige form må ifølge [[Norske Gaardnavne|O. Rygh]] være ''Sunnulfssetr'', av mannsnavnet ''Sunnulfr '' og ''setr '' «oppholdssted».
'''Oldtidsminner.''' Det finnes ''gravhauger '' på Mellom Sønset. Østenfor hovedbygningen på Nordre Sønset (bnr. 1) ble det for mange år siden funnet et til— hugget tilhugget redskap av stein.
'''Bålag:''' Sønset-gårdene, Sukke og Høyjordsenga; delvis Ruelsrød.
Sønset må ha vært delt i 3 allerede i middelalderen; i et diplom fra 1374 omtales nemlig en arvesak angående «Midgården i Synusæter» (Mellom Sønset), se ndfr.
'''Skylden''' var fra gammelt 1 hud, men i 1667-matrikkelen ble den øket til det dobbelte, 1 skpd. tunge, og gården satt opp fra ødegård til halvgard. 1838: 3 daler 2 ort. 1888 og 1904: 6 mark 8 øre.
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3. *1888: 3. *1904: 3. *1950: 9.
'''Antall personer.'''
*1711: 3. *1801: 9. *1845: 20. *1865: 20. *1891: 27.
'''Andre opplysninger.'''
*1865: Jorden av under middels eller dårlig beskaffenhet. Tilstrekkelig havn. Skog til husbruk. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 4 spd.
==Eiere==
Vi vet ingenting om eierforholdet før fram på 1600-tallet. Øde Sønset tilhører da Skjelbred-godset og fulgte dettes forskjellige eiere, først Rosenkrantz'ene, så Preben von Ahnen, deretter Anders Madsen (se Herre-Skjelbred), fra ham til enken Karen, og ca 1700 til Madsens brorsønn Mads Gregersen, og etter dennes død 1733 til dennes arvinger. I 1750 solgte Kirsten Jensdatter, enke etter kjøpmann og skipsreder Anders Gregersen, gården for 200 rdl. til Gunder Gundersen, som bosatte seg her. Senere har oppsitterne vært selveiere. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
Oppsitterne her var fram til etter 1660 rett og slett husmenn under Herre-Skjelbred; senere har de nok fått en selvstendigere stilling. Den første vi hører om er ''Helge'', som nevnes 1605 og døde 1643. ''Torsten'', visstnok sønnen, har antagelig overtatt ca 1635. Han hadde 6 barn, sønnene Helge (overtok etter faren), Asgaut (kom til Prestegården) og Lars, døtrene Marte, Live og Mari. Torsten døde 1657 og etterfulgtes av eldste sønn ''Helge Torstenssøn'', d. 1686, henved 50 år gl. Han hadde to sønner, Torsten, f. 1667, og Rasmus, f. 1671.
Skredder Halvor Eskilsen på Øde Sønset ble funnet ihjelskutt her 11. oktober 1699. Bare 3 små barn hadde vært tilstede. Lensmann Peder Fossan og lagrettes-mennene Jørgen Skjelbred og Ole Aulesjord fant at dødsfallet måtte skyldes vådeskudd og ikke selvmord. Mads Prestegården, Even Sønset og Anders Hynne påtok seg å sørge for kreaturene og ta seg av to av barna.
Følgende bruker var ''Jon '' 1705-ca 20. 6 barn, hvorav flere døde små. Etter ham fulgte Nils Larsen ca 1720-50. D. 1750, 63 år gl. G.m. Else Guttormsdatter, enke etter Torsten Asgautsen Prestegården (s.d.), d. 1749, 68 år gl. Nils og Else hadde sønnene Torsten og Jakob. Enken etter en brorsønn av Anders Madsen solgte i 1750 Nordre Sønset til Gunder Gundersen 1750—59. Hadde tidligere vært leilending på Myre og ble nå første selveier i nyere tid på Nordre Sønset. Hans og familiens personalia, se Myre, Bruk 1. Hustruen Randi Torstensdatter døde på Sønset 1758. Ved skiftet etter henne sto boet i netto 15 rdl.; jordegodset var da taksert til 300 rdl. Gunder solgte i 1759 gården til Ole Mortensen Nordre Ektvedt, som imidlertid døde s.å., og Nordre Sønset gikk i arv til faren, Morten Sebjørnsen Valmestadrød, som i 1760 for 420 rdl. solgte videre til Rolf Larsen 1760-86. Kom hit fra Nedre Lønn i Vivestad, men faren Lars Jonsen var fra Komnes i Sandsvær, hvor Rolf var født 1734; han døde på Sukke i Høyjord i 1814, 80 år gl. G. 1759 m. Berte Abrahamsdatter fra Gislerød i Ramnes, f. 1734, d. på Sukke 1799. 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Abraham, f. 1767; ble som sin far bruker på Sukke (s.d., Bruk 2, hvor personalia finnes), og fra Rolf Larsen utgikk da den kjente Sukke-slekten. Rolf lånte 1760 276 rdl. av lensmann Halvor Paulsen Sjues enke Olava Bernhoff (også kalt Arøe) mot pant i gården. Også senere lånte han flere ganger penger, men de ble snart tilbakebetalt, og han ble etter hvert en holden mann. I 1786 flyttet han til Sukke og solgte Nordre Sønset for 1170 rdl. til Nils Hansen. Datter av Nils, Marta, mistet 1789 sin forlovede, Ole Jakobsen Skjeau, som hadde «kjørt seg bort i Tønsbergisen». Nils solgte i 1792 videre for 1250 rdl. til Paul Ellingsen, antagelig innflytter, g.m. Berte (Birgitte) Larsdatter, d. 1794), 52 år gl. De hadde i 1794 4 barn, Knut 26 år, Kari 18, Lars 16 og Torhild 12 år. Ved skiftet etter Berte sto boet i netto 562 rdl. Knut Paulsen, som var g.m. Ingeborg Helliksdatter og i 1795 fikk sønnen Elling, tilsa s.å. faren opphold. Paul flyttet imidlertid straks vekk, og Knut solgte s.å. Nordre Sønset til Peder Olsen Vestre Høyjord (hans personalia, se Sjue, Bruk 2), som i 1798 for 1599 rdl. solgte videre til sønnen
''Gunder Gundersen'' 1750—59. Hadde tidligere vært leilending på Myre og ble nå første selveier i nyere tid på Nordre Sønset. Hans og familiens personalia, se [[Myre]], Bruk 1. Hustruen Randi Torstensdatter døde på Sønset 1758. Ved skiftet etter henne sto boet i netto 15 rdl.; jordegodset var da taksert til 300 rdl. Gunder solgte i 1759 gården til Ole Mortensen Nordre Ektvedt, som imidlertid døde s.å., og Nordre Sønset gikk i arv til faren, Morten Sebjørnsen Valmestadrød, som i 1760 for 420 rdl. solgte videre til
''Rolf Larsen'' 1760-86. Kom hit fra Nedre Lønn i Vivestad, men faren Lars Jonsen var fra Komnes i Sandsvær, hvor Rolf var født 1734; han døde på Sukke i Høyjord i 1814, 80 år gl. G. 1759 m. Berte Abrahamsdatter fra Gislerød i Ramnes, f. 1734, d. på Sukke 1799. 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Abraham, f. 1767; ble som sin far bruker på [[Sukke]] (s.d., Bruk 2, hvor personalia finnes), og fra Rolf Larsen utgikk da den kjente Sukke-slekten. Rolf lånte 1760 276 rdl. av lensmann Halvor Paulsen Sjues enke Olava Bernhoff (også kalt Arøe) mot pant i gården. Også senere lånte han flere ganger penger, men de ble snart tilbakebetalt, og han ble etter hvert en holden mann. I 1786 flyttet han til Sukke og solgte Nordre Sønset for 1170 rdl. til ''Nils Hansen''. Datter av Nils, Marta, mistet 1789 sin forlovede, Ole Jakobsen Skjeau, som hadde «kjørt seg bort i Tønsbergisen». Nils solgte i 1792 videre for 1250 rdl. til ''Paul Ellingsen'', antagelig innflytter, g.m. Berte (Birgitte) Larsdatter, d. 1794), 52 år gl. De hadde i 1794 4 barn, Knut 26 år, Kari 18, Lars 16 og Torhild 12 år. Ved skiftet etter Berte sto boet i netto 562 rdl. ''Knut Paulsen'', som var g.m. Ingeborg Helliksdatter og i 1795 fikk sønnen Elling, tilsa s.å. faren opphold. Paul flyttet imidlertid straks vekk, og Knut solgte s.å. Nordre Sønset til ''Peder Olsen Vestre Høyjord'' (hans personalia, se [[Sjue]], Bruk 2), som i 1798 for 1599 rdl. solgte videre til sønnen
==='''Bruksnr. 1''', «Nordigården» (skyld mark 2,80)===
''Ole Olsen Lian'' 1832-41. F. 1794, d. 1841. Kom hit fra Lian (Skotvedt) i Fon. G. 1832 m. Hans Arnesens enke, Helene Torgersdatter (da 48 år gl.). Som testamentarisk arving etter Ole solgte Helene ved skjøte av 1844 (tgl. først 1877) bruket til
[[Fil:082.001.LarsBergh.jpg|Lars Joh. Bergh og h. Julie Olsdatter|mini]]
Lars Johan Abrahamsen Bergh var f. 1838 på Høyjord, d. 1911. Var underoffiser; gikk 1856 amtets lærerseminar i Slagen. Var lærer utenbygds noen år, 1874-76 i Vestre Andebu og 1876-1908 lærer og kirkesanger i Høyjord. G. 1872 m. Julie Olsdatter, f. 1852 i Naverstad sogn i Båhuslen, Sverige, d. 1938, datter av ovennevnte Ole Andreassen. De bodde først noen år på Berg i Høyjord. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amunda Sofie, f. 1872, utvandret til Amerika i 1896, d. i Madison, Wisconsin 1966. G.m. Andrew Thompson, former i støperi. 7 barn. 2. Oscar, f. 1874, se ndfr. 3. Ludvig Julius, f. 1880, utvandret til Amerika i 1904, d. i Parkland, Wash. 1937. Var former i støperi. G.m. Ingeborg Jensdatter fra Ullensvang. 4 barn. 4. Lydia Alvilde, f. 1884, d. 1945 på Sønset, ugift. 5. Peder Wilhelm, f. 1891, overtok gården, se ndfr. Lars Johan Bergh kjøpte i 1884 et skogstykke på ca 50 mål (kalt «Rumpa») av Østre Høyjord (se gnr. 80, bnr. 17 og 20). I 1899 solgte han Sønset og dette skogstykket for tils. kr. 12500 til sønnen
''Wilhelm Bergh'' 1921-65. F. 1891, d. 1983. Arbeidet som ung ca 10 år i U.S.A. G. 1923 m. Hilda Kristiane Kristiansdatter Høyjord, f. 1900, d. 1966. Barn: 1. Lars Johan, f. 1924, d. 1950, ugift. 2. Kjell, f. 1927, overtok gården, se ndfr. I 1935 ble utskilt bnr. 6 og i 1946 bnr. 7 (se disse nr.). Wilh. Bergh var formann i Høyjord Bondelag 1923-41 og tok initiativet til nystartingen av laget etter krigen. Han er æresmedlem av laget. Fra 1921 var han i mange år organist i Høyjord kirke. Etter Oscar Berghs død overtok han dennes plass i bygdebokkomiteen. Wilh. Bergh overdro i 1965 gården til sønnen
''Kjell Bergh'' 1965- . F. 1927, d. 2011, g. 1951 m. Solveig Hole, Ramnes, f. 1930, d. 2021. Datter av Mary Charlotte, f. Lien 1907, d. 1979, og Olav Kenrad Hole, f. 1898, d. 1970. Bosted Hole i Ramnes. Kjell Bergh arbeidet også som snekker. Barn: 1. Eva, f. 1952, rådgiver i Posten, g. 1976-1992 m. Leif Kristian Svedahl, f. 1948, Hemne. Eva bor på Sønset. 2. Hilde f. 1954, g.m. Tom Charnes, f. 1954, Chicago, håndverker. Hilde er comptroller. De bor i Tampa, Florida (USA). 3. Bente f. 1957, bor i Oslo, er virksomhetsarkitekt for politiets IKT-tjenester. 4. Charlotte f. 1969, seniorrådgiver i Oseberg.solutions, g.m. Geir Hartvig Andersen, f. 1969, Tønsberg, salgssjef i Optinen. Bor på Nøtterøy. Eiendommen overdras til enken i 2014og videre til døtrene i 2022.
27.06.2022 - Solgt fra ''Solveig Bente Bergh, Charlotte Bergh, Eva Bergh og Hilde Bergh Villalon'' 2014-til ''Knut Steinar Myrvollen'', se bnr. Sitter i uskiftet bo3 for hans personalia.
Bnr. 1 og gnr. 80, bnr. 17 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,95. Gården har ca 80 mål innmark og ca 250 mål skog, mest granskog, også litt bok. Skogen brukes også til havn, dessuten has to kulturbeiter. På Lauvås «tår står et boketre som to mann såvidt kan favne rundt. Hage med frukttrær og bærbusker særlig bringebær; en tid tilbake også rester av gammel humlehage. I senere år tatt opp ca 3000 m grøft. Grasfrø avles på gården.
Den gamle rideveien i retning Tønsberg gikk gjennom eiendommen. Da roteveien ble anlagt, kom den omtrent på samme sted; den ble nedlagt som offentlig vei da den nye chausseen langs elva kom i 1880-åra. Den opprinnelige hovedbygningen, som stammet fra 1700-tallet, ble oppdelt og ombygd ved gårdens deling ca 1835, restaurert ca 1950. Det gamle uthuset, som var av tømmer, brente i 1896; det hadde «kappe» på den ene siden (om dette, se Kulturbindet, s. 407 ff). Tidligere hadde gården også ei lita kjone. Vann hadde man i eldre tid fått fra en olle nesten oppe på Lauvås. Under gravning i 1870-åra fant man stokker som hadde gjort tjeneste som vannrør. I 1880-åra fikk man innlagt vann til fjøset, men enda lenge måtte de bære vann til hovedbygningen fra en olle 150 m borte. I 1951 fikk gården, «Hedde» og to nabogårder nytt vannanlegg med elektrisk pumpe. Kunstgjødsel har vært brukt siden thomasfosfaten kom i handelen. Ole Andreassen brukte alsika-frø og var den første i Høyjord som hadde sådd eng. Separator fra sist i 1870-åra. Omtrent samtidig fikk de treskemaskin og hestevandring. [[Fil:082.001.kart.jpg|300px|thumb|Bnr. 1, Nordigården]]Før det hadde de hatt en hjemmegjort treskemaskin av tre med et stort drivhjul utenfor låven og trosser inn på maskinen (antagelig samme slags drivmekanisme som vist på bildet i Kulturbindet s. 91). Slåmaskinen kom i 1890-åra.
Dugnad («dunning») var vanlig enda i 1880—90-åra, særlig ved kvinnearbeid, som karding, spinning og lintilberedning. I onnene hjalp folk hverandre, og det samme var tilfelle ved begravelser, brylluper o.l.
'''Besetning (ca 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 4 griser, ca 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 2500 kg havre, 100 t poteter, 16000 kg rotvekster.
====Oppdatering 2015====
* '''BygningerBebyggelse''' Kårbolig oppført 1981. Redskapshus ble revet 1982. Vognskjulet ble forlenget 1984. 4. etasje i våningshus restaurert 1984. Anlagt flisfyr i 2004 og jordvarme i 2008.
===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,45)===
Oppsto ved deling av Nordre Sønset i 1831.
'''Marknavn:''' Hagæn (et jordstykke), Smiehauen, Felebakken.
'''Besetning ''' (ca 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 kalver, 1 gris. Avling: ca 4 t hvete, ca 10 t havre og ca 30 t poteter. ===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,68)=== [[Fil:082.003.Sönset.jpg|mini|fra skogoglandskap.no]]
==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 1,68)===
Oppsto ved delingen av Nordre Sønset i 1831.
''Asbjørn Bakkeland'' 1930-43. F. 1907, d. 1943, g.m. Agnes Marie Ellefsrød, f. 1903. Barn: 1. Gerd, f. 1927, g.m. verkstedarb. Arne Sundseth; bopel Berg i Høyjord. 2. Marit, f. 1931, g.m. bygningssnekker Karl Horntvedt, Høyjord. 3. Odd, f. 1934, g.m. Ingrid Løken, Sukke, f. 1936; bopel Sukke. Asbjørn Bakkeland var også en tid hvalf. Han omkom i utlandet ved krigsforlis i 1943. Enken Agnes fikk uskiftebevilling. I 1946 giftet hun seg igjen m. Kristian Sønseth (se [[Østre Høyjord]], gnr. 80, bnr. 3) og fikk s.å. av skifteretten for kr. 20000 kjøpt Sønset-gården, som hun s.å. for kr. 23000 (hvorav for løsøre kr. 3000) solgte til
[[Fil:082.003.NordreSønset.jpg|mini|Gnr. 82 Bnr.3]]
''Lars Evensen'' 1946—63. F. 1907 i Lille-Dal, g. 1935 m. Kristine Nilsdatter Sukke, f. 1914. Barn: 1. Nils, f. 1938. 2. Egil, f. 1940, g.m. Kirsti Askim, f. 1943; bopel Stokke. 3. Øivind, f. 1943, g.m. Kirsten Berit Myhre, f. 1946; bopel Stokke. I 1948 ble utskilt bnr. 8 (s.d.). Evensen solgte i 1963 gården til
''Gunnar Røisgård'' 1963-1967. F. Uvdal i 1913, d. 2000. G.m. Borghild, f. Veggli i 1912, d. 2009. De kom fra Stokke. I 1967 solgte han gården til datter og svigersønn
[[Fil:082.003.Sönset.jpg|mini|fra skogoglandskap.no]]
''Synnøve Myrvollen'' og ''Alf Myrvollen'' 1967-2003. Synnøve, f. 1940 i Stokke; g.m. Alf Myrvollen 1959. Synnøve arbeidet som husmor og postekspeditør. Alf Myrvollen, f. 1935. Hans foreldre er Knut Myrvollen, f. 1907 i Uvdal, d. 1986, og Ingrid Myrvollen, f. 1912. Alf og Synnøves barn: 1. Knut Steinar, f. 1959, se under. 2. Gunnar Morten, f. 1961, flymekaniker, g.m. Kari Strand f. 1966, bor i Kodal. 3. Inger Elisabeth, f. 1963, grafiker, g.m. Roger Bjørnberg, elkraftingeniør, f. 1957, bor i Stokke. 4. Eva Borhild, f. 1967, ergoterapeut, s.m. Lorens Gran, f. 1968, bor i Høyjord. Synnøve og Alf selger gården til sønnen
''Knut Steinar Myrvollen'' 2003- . F. 1959 i Stokke. 1. gang gift med Eva Kristin Pedersen, f. 1960 på Nøtterøy, datter av Aslaug og Knud Arne Pedersen. Skilt 1989. Barn: Linda Helen, f. 1985, samboer med Severin Ellefsen Bru, anleggsgartner på Nøtterøy. 2. ekteskap med Anne Chatrine Bugge, f. 1963 i Drammen, datter av Liv og Gunnar Bugge. Skilt 1995. Barn: Dagfinn, f. 1993, bor i Andebu. 3. Samboer med Wenche Rognlien, f. 1957 i Oslo, (se [[Lakskjønn]], bnr. 15 for personalia). Knut Steinar har eget transprortfirma, Myrvollen Transport med hjemmeside [www.myrvollentransport.no]. Han har bilfagrelatert utdannelse og vært leder av Tønsberg og omegn lastebileieforening. Hans kjerneinteresser er bil og traktor.
Bnr. 3 har ca 50 mål innmark og ca 50 mål utmark. Våningshuset restaurert 1937, uthus bygd 1922. Besetning (ca 1950): 1 hest, 3 kuer, 1 okse, 1 ungdyr, 2 griser, 20 høns.
====Oppdatering 2015====
* '''Bebyggelse:''' Våningshus, 150 kvadratmeter, restaurert 2005-2008. Tilbygg på 150 kvadratmeter til garasje/verksted 2007-2008. Nytt tak på hele driftsbygningen.* '''Drift:''' Ny skogsbilvei på 500 m opp til Lauvås ca. 1985. Beskjeden nydyrking på 3-4 mål. Sandtak. Korn- og rapsproduksjon. Ingen dyr. * '''Areal''' Myrvollen eier også bnr. 8.
===Bruksnr. 4, Fossheim (skyld 3 øre)===
Tomta, som er på 1,5 mål, ble utskilt fra bnr. 1 i 1914 og solgt til smed ''Ole Kristian Hansen'', som foruten smie hadde våningshus her, bygd ca. 1900. Det ble også drevet landhandel, eid av Alfred Hansen. Ole Kristian Hansen var f. 1868 på Hvitstein i Fon, g. 1899 m. Inga Nilsdatter, f. 1878 på Østre Høyjord (bnr. 4), d. 1921. Barn: 1. Margit Sofie, f. 1899. 2. Harald, f. 1901, fyrbøter, ugift, omkom ved krigsforlis 1943. 3. Sigrid Marie, f. 1903. 4. Nils Kristian, f. 1905. 5. Sigurd, f. 1907. 6. Gudrun Otilde Ingelaug, f. 1911. 7. Nils Charles, f. 1912. 8. Leif Trygve, f. 1915. 1 barn døde som liten. Hansen solgte i 1941 bnr. 4 til
''Anders Kåre Kristiansen'' 1941— 1981-2022. F. 1913 på Høyjord1937, lastebilsjåfør, g.md. Agnes Berg, f. 1914 på Berg i Høyjord. Barn: 1. Ruth, f. 1934, g.m. Thor Vallin, f. 1935; bopel Tjølling. 2. Kåre, f. 19372022, g.m. ''Wenche Irene Jakobsen'', f. 1944. 3. Eva, feier fra 2022-. 1938, gBarn 1.m. Martin NordbyLinda, f. 1926. 4. Thor, f. 1940. 5. Bjørn, f. 19421975, g.m. Eldrun SkjølbergThorvald Gran, f. 1942. 6. Leif1976, f. 1944, gbosted Nesveien 230.m. Grete Amundsen, f. 1946; bopel Vivestad. 7. Bjarne, f. 1946 (d. tidlig). 8. Per Arne, f. 1949, g.m. Rigmor Klausen, f. 1951. Agnes, enke etter Anders solgte eiendommen i 1981 til sønnen
Bnr. 4 ble sammenføyd med bnr. 15 i 1980. Etter grensejustering i 2002 er eiendommen nå på 3,2 mål.
===Bruksnr. 5, Fjell (skyld 3 øre)===
Eiendommen, som er på 3 mål, ble i 1930 utskilt fra bnr. 2 og av Jørgen Svartangen solgt til faren
===Bruksnr. 6, Norheim (skyld 1 øre)===
Eiendommen, som er på 1,5 mål, ble utskilt fra bnr. 1 i 1935 og året etter solgt til
===Bruksnr. 7, Hedde (skyld 5 øre)===
Eiendommen, som er på ca 3,5 mål, ble utskilt fra bnr. 1 i 1946 og av Wilh. Bergh solgt til broren ''Oscar Bergh''. Denne hadde her alt i 1930-åra oppført en større tømret hytte og uthus. Der er plantet frukttrær og bærbusker og stauder. Oscar Berghs og familiens personalia, se ovfr., bnr. 1. Etter Oscar Berghs død 1956 ble eiendommen skjøtet over på hans barn. Deres sameie overdrar eiendommen til
===Bruksnr. 8, Solglimt (skyld 3 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1948 og solgt til sjåfør, senere asfaltarb. ''Erling Andersen'', f. i Ramnes 1921, g. 1947 m. Ragnhild Bakkeland, f. 1927. Barn: 1. Elisabeth, f. 1949. 2. Stein-Roar, f. 1954. 3. Bjørn, f. 1956. 4. Lita, f. 1959. Tomta ble imidlertid ikke bebygget og gikk tilbake til gården igjen. Andersen kjøpte så tomt på Sukke og bygde der. Eiendommen ble solgt til ''Alf og Synnøve Myrvollen'' i 1984.
===Bruksnr. 9, Sønseth Sandtak (skyld 4 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1949 og solgt til ''Nils Anton og J. Sæterlid''. Sandtaket er forlengst nedlagt. Det fulgte med i handelen da ''Kjell Bergh'' i 1960 kjøpte bnr. 2.
===Bruksnr. 10, Festenr. 1, Furulund (1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1953 av Wilhelm Bergh og solgt til
===Bruksnr. 11, Bjerkhaug (0,3 da)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1959 av Wilhelm Berg og solgt ''Hans Svartangen'' i 1960. 1968 ble eiendommen solgt til ''Severin Hansen'' og overdratt til ''Anna Lovise Hansen'' i 1980. I 1988 sitter ''Inga Sofie Hansen'' og ''Norma Lovise Fevang'' med en halvpart hver. I 1990 sitter Inga Sofie Hansen med eiendommen alene. Den blir overdratt til ''Ole Gunnar Ingebretsen'' i 1994 for å bli solgt til
''Signe Svinsholt'' 2003 -. F. 1941, arbeider som kontordame, var g.m. bonde Halvor Svinsholt, f. 1943, d. 1998, på Svinsholt i Ramnes. Signes foreldre er Martha, f. 1919, og Anton Ellefsen, f. 1914, d. Signe og Halvor har barna: 1. Ole Anton Svinsholt, f. 1970; 2. Irene Svinsholt Trevland, f. 1974.
===Bruksnr. 12, Fjellhaug===
Utskilt 1960 fra bnr. 2 og solgt til
''Lars Johannesen Svendsen'' 2011 -. F. 1982, billakkerer og g.m. Tine Johannesen Svendsen, f. 1984. Hans foreldre er Inger Johanne, f. 1955, og Alf Johan Svendsen, f. 1946. Tine er lærer (adjunkt); foreldre er Gry Kjersti Kongstein, f. 1964, og Jens Morten Johannesen, f. 1963, bosted henholdsvis Andebu og Nøtterøy. Lars har barna 1. Jonas Emilio Svendsen, f. 2004, med Christin Svendsen; 2. Martine, f. 2008, og 3. David, f. 2010, med Tine Johannsesen Svendsen. Tine har sitt første barn, Jens Mikael Johannesen, f. 2002, med Arve Skjelbred.
===Bruksnr. 13, Fjellhaug II===
Utskilt 1962 fra bnr. 3 og solgt til ''Odd Slettingdalen'', (samme opplysninger se over).
===Bruksnr. 14, Nellgård (1,8 da)===
===Bruksnr. 15===
Sammenføyd med bnr. 4 i 1987.
===Bruksnr. 16===
Se bnr. 14 over.
''Simen Gran'' 2022-. F. 1979.
===Bruksnr. 1620, Nordre Sønset 18 ===Skilt ut fra bruksnummer 1 i 2024 av Knut Steinar Myrvollen. Overført 24.02.2025 til
==Husmenn==
I 1865 bor her ''Olea Kristensdatter'', husmannsenke «uten jord», da 72 år gl. Hun bodde i et lite hus i overkanten av det jordet som ennå idag kalles «Olea-jordet»; huset sto til ca 1930.
I denne vesle stua bodde ''Anders Andersen'', f. 1816 i Dalsland, Sverige, d. 1898. Kalles 1865 «husmann uten jord, dagarbeider», 1875, «inderst, jord- og skogsarbeider». G.1847 m. Anne Tonette HansdatterJohnsdatter, f. 1821 på Skjelbred, d. 1863 i barselseng, 42 år gl. Barn: 1. Johan, f. 1850, d. 1872. 2. Anton, f. 1853, kom til Sukke. 3. Samuel, f. 1856, «svakelig», d. 1878. 4. Andrine, f. 1860, g.m. Johan Larsen, se ndfr. 5. Anne Tonette, f. 1863. Antagelig ble så stua senere kjøpt av svigersønnen[[Fil:Andrine_Toerjestua.jpg|mini|Andrine Andersdatter foran Tørjestua]]
''Johan Larsen'', f. 1838 på Moland, d. 1905, g.m. Andrine Andersdatter, f. 1860, d. 1946. Barn: 1. Severin, f. 1880, g. 1903 m. Dorthea Olsdatter fra Myre i Fon, f. 1882; familien flyttet til Horn i Fon, siden til Tinghaug. 2. Anton, f. 1884, tømmerhugger og bottlenosefanger.[[Fil:Andrine_Toerjestua.jpg|mini|Andrine Andersdatter foran Tørjestua]]3. Ludvig Julius, f. 1886, g. 1919 m. Augusta Sofie Strøm, Sukke; de bodde på Solvang ([[Myre]]), se gnr. 69, bnr. 8. 4. Anne Tonette, f. 1889, g. 1912 m. smed Anton Johansen, f. 1885 på Hynne. 5. Kristiane Olava, f. 1892, g. 1911 m. Jakob Johansen Mørken, f. 1883; de kom til Gislerød i Ramnes. 6. Johan Alfred, f. 1895, sjømann, g. 1918 m. Anne Kristine Olsdatter Bleika i Ramnes, f. 1895; de bodde i Skjervehagen på Nøtterøy. 7. Hjalmar, f. 1897. 8. Cecilie Andrine, f. 1903, g. 1926 m. Kristen Larsen Aulesjord, f. 1905. Johan Larsen var kjent for sin uvanlige fortellerevne. Andrine, som hadde et ukuelig humør, var et arbeidsmenneske av de sjeldne; i 1900 hører vi at hun ved siden av husstellet drev med «korntørring ved Sukke mølle og vask». «Tørje-stua» ble revet i 1930. - Se også Oscar Berghs artikkel om Tørjestua i Kulturbindet, s. 134-38.