299
redigeringer
Endringer
Ådne
,'''66 Ådne'''
[[Fil:Ådnegårdene.jpg|mini|mini300px|600pxÅdnegårdene]]__TOC__
'''Navnet''', som uttales ''ø'nne'', skrives 1320: i Audnum (etter avskrift fra 1409), 1400: i Audhnæ, 1445: i Audnum, 1593 Oddene, 1667 og 1723 Odne, 1801 og senere Aadne, Ådne. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] må den oppr. form være ''Auðni'', dat av ''auðn '' «øde, ubebygget sted». Dette gårdsnavnet finnes også i Strømm, og i formen ''Auen '' i Hof og Hedrum. Formen ''Aune '' er vanlig i Trøndelag.
'''Bålag:''' Bakke, Nøklegård, Ellefsrød, Torp m. Ambjørnrød, Tolsrød, N. Slettingdalen og Ådne.
* 1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet. Lider av vann. Nok havn til besetningene. Nok skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 210 spd.
På 1600-tallet hadde saga betydelig skur, særlig i århundrets to første tiår, således i 1612 1080 bord, i 1615 960 bord og i 1617 1200 bord. Senere gikk skuren ned til omtrent det halve av dette eller enda mindre, slik som ellers i bygda. I 1661—62 ble det dog tils. skåret 1560 bord. I 1688- forordningen kom Ådnesaga blant de «privilegerte» sager, med en bevilling på 840 bord årlig skur (fornyet i 1780 med samme kvantum). Skuroppgavene fra 1720-åra viser varierende skur, således i 1720, 1180 bord, i 1721 bare 500 bord, i 1724 840 bord.[[Fil:Ønnedammen.jpg|mini|200px|Arbeid med fløting]] [[Fil:Sagbevilgning 001.jpg|200px|mini|Sagbevilling av 1780]]I 1816 ble holdt ''besiktelse '' på saga. Saga hadde ett blad. Vassdraget av betydning, så det kunne skjæres hele vinteren. Skogen var av stor vidde, men forhugget i senere tid hva angår gran og furu, som brukes til utskipningsgods. Fremmed tømmer levertes ikke her, da det var mange sager i nærheten. Skogene i prestegjeldet og især her i sognet var også for små og uthugget til å kunne levere tømmer utenfor de sagbruk som man selv har. Hvis skogen ikke skulle uthugges mer enn den er, kunne ikke det årlige kvantum settes høyere enn 14 tylfter tømmer. — Saga ble ombygd i 1884. Tidligere oppgangssag. I senere tid var det undervannshjul. Brukt siste gang i 1946 og ble revet i 1970. Også dammen er nå revet.[[Fil:Ønnedammen.jpg|mini|Arbeid med fløting]]''Kverna (mølla) '' sies i 1661 og 67 å male til husbehov, likeså i 1723. Hadde i senere tid sammale og sikte. Brukt siste gang i 1894.
Det ble bygget en tømmerrenne ved Ønnedammen for å få tømmeret forbi fossen og saga. Treschow kjøpte mye skog i Andebu og det ble fløtet mye tømmer fra Treschow Fritsøes skogeiendommer i elva først på 1900 tallet. Det blir fortalt at Treschow måtte betale for å få tømmeret forbi Ønnedammen. Han var derfor interessert å få kjøpt denne rettigheten men eierne på Ådne ville ikke selge. Bildet viser arbeidet med å få tømmeret inn i renna forbi saga.
Først på 1600 tallet tjente bøndene gode penger på trelasthandelen. Men kongen fant snart ut at sagene kunne beskattes, og nye bestemmelser kom, hvoretter bøndene hverken kunne hugge eller skjære eller selge tømmer uten etter særskilt tillatelse og bevilling. Dette for at myndighetene skulle ha full kontroll over sagene.
Kopi av sagbevillingen fra 1780 ser du til høyre her. Den er utstedet av Christian den syvende som var konge i Danmark og Norge fra 1766 til 1808.[[Fil:Sagbevilgning 001 '''Seter.jpg|200px|mini|Sagbevilling av 1780]]'''
''Gullik Amundsen'' 1704—12. Var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg. D. 1712, 60 år gl., g.m. Siri Gunnulfsdtr. Tre sønner nevnes, Kittil (kom til S. Eide i Lardal), Amund og Ole, og en datter, Mari. Gullik kjøpte i 1706 også [[Svindalen]] (se d.g.). Gullik lånte s.å. 340 rdl. av Nils Evenssøn Bugården (Skarsholt) mot pant i Ådne og Svindalen. Gulliks enke og sønnen Kittil innfridde i 1713 obligasjonen til Nils Bugården (de lånte penger av Kristoffer Jakobsen Kjærås). De solgte i 1714 Ådne til to. Gården ble derved delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2. På begge Ådnegårdene kom det nå snart inn nye slekter, begge fra Ringerike.
=== Bruk 1 ===
''Ellef Pedersen'' 1792—1829. F. 1765 på S. Holt, d. 1844 på Ådne; hadde først hatt et bruk på [[Torp]] (se d.g., Bruk 2 a). G. 1786 m. Berte Halvorsdtr. Ådne, f. 1763, d. 1845. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Abraham, f. 1790, se ndfr. 2. Jakob, f. 1793, se ndfr. 3. Idde, f. 1795, g. 1816 m. em. Abraham Andersen Heia (Hellenes-Sætra), se bd. III, s. 814. 4. Else, f. 1798, g. 1853 m. em. Peder Abrahamsen Bakke, f. 1797; se [[Svindalen]], Bruk 2. 5. Ingeborg, f. 1801, g. 1819 m. Ole Kristensen Ådne, se ndfr., bnr. 2. 6. Anne Kristine, f. 1808, g. 1831 m. Anders Halvorsen Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 7). Ellef Pedersen solgte i 1808 fjerdeparten av sin eiend. for 600 rdl. til sønn ''Abraham Ellefsen'', som imidlertid året etter solgte tilbake til faren. Denne solgte i 1813 igjen tilbake til ''Abraham Ellefsen''; parten inngikk dermed i bnr. 3 (se ndfr.). I 1812 solgte Ellef ytterligere en fjerdepart for 1000 rdl. til sønn ''Jakob Ellefsen'', som i 1831 mot part i [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 8, hvor Jakobs personalia finnes) makeskiftet sin fjerdepart til bror ''Abraham Ellefsen''; også denne part inngikk i bnr. 3. Endelig, i 1829, solgte Ellef resten av gården (halvparten) for 1000 spd. til ''Abraham Ellefsen''; denne halvpart gikk likeså inn i bnr. 3, men Abraham overlot sine foreldre bruksretten til den for deres levetid. Se videre bnr. 3 (hvor også Abrahams personalia finnes).
=== Bruk 2 ===
''Peder Svendsen'' 1714—20. [[Fil:Mangletre fra 1727.jpg|mini|200px|Dette mangletre er fra 1727. Det er antagelig laget av Ole Guldbrandsen og gitt til Dorthe Kristensdatter. De giftet seg i 1727 og det årstallet er skrevet på mangletreet.]] Lånte 1715, 147 rdl. av Erik Kristensen Vårnes i Stokke. 5 barn her, hvorav iallfall 2 d. små. Solgte igjen 1720 for 200 rdl. til
''Gulbrand Levorsen'' 1720—25. D. ca. 1725, kom hit fra Kittilsby i Norderhov. Sønnen Ole vitnet 1742 at han var 60 år og født på Slette på Ringerike. Gulbrand var derfor muligens sønn av Levor Jonssøn, som i manntallet 1664 var 60 år og oppsitter på Slette i Norderhov. I følge tingbok for Ringeriket bok nr 41:" Gulbrand Levorsøn Kittelsby lot tingleset et makeskifte brev, hvorved Torbjørn Nubsen Rud til ham avstå den gård Kittelsby, skyldende en fjerding, imot den gård Glette skyldende 4 setting, dat. 8. jan. 1694." Gulbrand var altså fra Glette. G. 1) m. Berte Eriksdatter. Barn: 1. Levor, bodde 1741 på Kittilsby. 2. Berte, var 1741 enke og bosatt på Ringerike. Gulbrand g. 2) m. Ragnhild Olsdatter, f. ca. 1659, d. 1745. Hun var søster av enten Peder Olsen eller kona Berte Olsdatter på bruk 1, for deres respektive barn sies å være søskenbarn. Barn: 3. Peder, f. ca. 1683, bruker på Istre i Tjølling. 4. Ole d.e., f. ca. 1684, bruker på Kittilsby til midten av 1720-tallet, men bodde 1742 på Ambjørnrød under Torp. 5. Anne, f. ca. 1689, g. m. Lars Larsen, bruker på Hanedalen. 6. Torger, f. ca. 1691, d. 1713 på Kittilsby. 7. Even, f. omkr. 1695, bodde 1733 og 1741 på Follum i Norderhov. 8. Ole d.y., f. ca. 1696, se nedenfor. 9. Siri, f. ca. 1699, g. m. Ole Jensen, bruker på Østre Nøklegård. 10. Åse, f. omkr. 1700, g. m. Truls Knutsen, bruker på Istre i Tjølling. 11. Gro, f. 1706 på Kittilsby, d. før 1741 uten etterslekt. 12. Tor, f. 1710 på Kittilsby, bruker på Våle.
''Framistua er en gammel slektsgård og har vært i familiens eie fra 1720 og fram til i dag. Gulbrand Levorsen er nåværende eier Kari Aadnes tipp-tipp-tipp-tippoldefar.''
[[Fil:Skifte Dorthe Kristensdatter 1779.jpg|mini|150px|Skifte etter Dorthe Kristensdatter. Dokumentet er på 33 sider. Dorthe er Kari Aadnes tipp-tipp-tippoldemor.]]
''Ole Gulbrandsen d.y.'' 1726—63. D. 1763, 67 år gl. G.m. Dorte Kristensdtr., f. 1708 på Våle, d. 1785. 11 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1728, se ndfr. 2. Kristen, f. 1731, d. 1733. 3. Maren, f. 1733, g. 1769 m. Even Olsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., Bruk 2). 4. Kristen, f. 1735, se ndfr. 5. Torger, f. 1737, se ndfr. under Husmenn. 6. Peder, f. 1739, vanfør, d. 1765. 7. Randi, f. 1742, g. 1780 m. Kristoffer Kristensen [[Tolsrød]] (se d.g.). 8. Anders, f. 1745, d. 1746. 9. Anders, f. 1747, d. 1750. 10. Nils, f. 1750, d. 1750. 11. Dorte, f. 1751, g. 1778 m. Kristen Nilsen [[Ellefsrød]] (se d.g., Bruk 1). Ole innløste i 1733 det meste av sine søskens arvelodder i Ådne, i alt 1 bpd. 21 mk. smør, for 87 rdl. I 1743 lånte han 80 rdl. av kaptein Anders Duus, og i 1751 120 rdl. av prostinne Gerner, som ble tilbakebetalt 1757, hvoretter han s.å. lånte samme beløp av handelsborger Claus Bugge i Larvik. I 1746 stevnet Ole sin bror Ole Gulbrandsen d.e., som krevde åsetesretten til brorens gård på Ådne, men Ole d.e. tapte saken. Ved skiftet etter faren i 1726 var det nemlig inngått en avtale mellom brødrene om at Ole d.y. skulle godtgjøre sin eldste bror 12 rdl. for åsetesretten og for underhold av moren. Avtalen var riktignok ikke skrevet eller tinglyst, men måtte likevel gjelde, og Ole d.e. ble tilpliktet å gi broren skjøte, samt betale 24 rdl. i omkostninger og 4 rdl. til retten.
[[Fil:Skifte Christen Olsen 1811.jpg|mini|150px| Skifte etter Christen Olsen fra 1811.]]
Enken ''Dorte Kristensdatter'' satt nå med gården til 1779. Hun oppga da sitt bo, da hun «formedelst alderdom og skrøpelighet ei længer var i stand til at ernære sig av sin eiendom». Skifte etter Dorthe er fortsatt oppbevart på Ådne bnr. 2. Kopi av forsiden ser du til høyre. Gården med ½ i fossen ble taksert til 550 rdl. Boet sto i 560 rdl. netto. Bruk 2 ble 1779 overtatt av eldste sønn
''Gulbrand Olsen,'' f. ca. 1728, d. 1802 på Ådne; ug. Han solgte s.å. for 516 rdl. videre til bror
''Kristen Olsen'' 1779—1810. F. 1735, d. 1810, g. 1780 m. Anne Larsdtr. Bakke, f. 1746, d. 1826. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Dorte, f. 1780, g.m. Abraham Pedersen Ådne, se ndfr., bnr. 1. 2. Marte, f. 1782, g. 1812 m. Jakob Olsen Hallenstvedt (se ndfr., Husmenn). 3. Ole, f. 1785, se ndfr.; personalia, se bnr. 2. 4. Idde, f. 1789, g. 1815 m. Halvor Sørensen [[Store-Dal]] (se d.g., Bruk 1). Kristen skjøt i 1767 en halvvoksen bjørn. Han solgte i 1803 halvparten av gården for 999 rdl. til svigersønn Abraham Pedersen, se bnr. 1. I 1810 solgte han en fjerdepart for 500 rdl. til sønn Ole Kristensen; parten inngikk da i bnr. 2 (s. d.). Og ved skiftet etter Kristen i 1811 ble Ole åsetesberettiget og overtok også den siste fjerdedel; se videre bnr. 2.
== Bruksnummere Bruksnumre ==
=== '''Bruksnr. 1''', Nordistua (skyld mark 6,50)===
''Ann Kristin og Sverre Knutsen'' 2009— . Ann Kristin, f. 1972, er datter av Vidar og Kirsten Hotvedt se [[Vestre Hotvedt ]]. Ann Kristin har datteren Malene, f. 1991 (Far: Terje Soma). Sverre, f. 1970, er sønn av Steinar og Grete Knutsen som har hus i Orheimfeltet i Andebu. Sverre har sønnen Håkon Liverød Knutsen, f. 1989 (Mor: Vigdis Liverød Karlsen). Sammen har Ann Kristin og Sverre datteren Sandra, f. 1999.
Sverre Knutsen er maskinentreprenør. Ann Kristin og Sverre ble skilt i 2013. Hun har kjøpt hus i Vivestad.
[[Fil:Ådne 66-1.jpg|mini|200px|Nordistua bnr. 1]]
Bnr. 1 har 64 mål innmark og 700 mål skog, barskog og lauvskog, beliggende sydvest for husene, mellom skogene til bnr. 2 og 3. «Ådnedammen» er Ådne-gårdenes felleseie, og er blitt slått hvert år; den ga tidligere 10—12 små lass høy til denne gård. Vesleengholmen var utslått før. Fellesbeite i skogene her, da det for det meste ikke er gjerder; inngjerdet hestehavn. Merker etter kullmile. Hage med epletrær og bærbusker, har hatt humlehage. Grønnsaker til husbehov.
'''Bebyggelse:''' Framhus fra 1700-åra, uthus bygd 1923, bryggerhus, sommerfjøs; har hatt smie. Vann i pumpeledning ca. 1920, ny ledning like før krigen; i 1959 borevannsanlegg felles for alle Ådne-gårdene. Hestevandring og treskemaskin til ca. 1920, deretter el. motor, senere eget treskeverk.
* '''Bebyggelse:''' Framhuset ble restaurert ca 1990.
* '''Drift:''' Jordene leies ut til beite for husdyr.
=== '''Bruksnr. 2''', Framistua (skyld mark 6,50)===
''Ole Kristensen'' 1811—66. F. 1785, d. 1873, 88 ½ år gl., g. 1819 m. Ingeborg Ellefsdtr. Ådne, f. 1801, d. 1885. 10 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1819, se [[Svindalen]], bnr. 2. 2. Elen Andrea, f. 1821, g. 1870 m. em. Kristen Hansen, [[Torp]] (se d.g., Bruk 1 a.a, hvor personalia finnes). 3. Berte Sofie, f. 1823, g. 1) m. Abraham Ellefsen Ådne, 2) m. Johan Kristensen Ådne; se ndfr., bnr. 3. 4. Lars, f. 1826, se ndfr. 5. Ingeborg Marie, f. 1831, g. 1857 m. Mathias Amundsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 2, hvor alle personalia finnes). 6. Abraham, f. 1834, g. 1869 m. Sofie Amalie Fredriksdtr. fra Berganmoen i Hedrum; hadde først gård på Nau i Hedrum, bodde senere i Vinterrønningen (se [[Skarsholt]], bnr. 10, hvor personalia finnes) og i Svingen ([[Tolsrød]], bnr. 6, s. d.). 7. Halvor, f. 1837, g. 1867 m. Karen Johanne Eriksdtr. fra Skaret i Hedrum, f. 1837; de hadde gård på Nau i samme bygd, men flyttet 1870 til Sandar. 8. Maren Olea, f. 1840, g.m. Nils Kristian Kristoffersen fra V. Hallenstvedt, f. 1839 på Ø. Nøklegård; han kjøpte gården på Nau i Hedrum etter svogeren Abraham Olsen. Ole Kristensen kjøpte i 1838 ved auksjon også halvparten av Lars Torstensens gård i [[Svindalen]] (se d.g.) for 635 spd. Ved skjøte tgl. 1866 solgte Ole Kristensen bnr. 2 for 1500 spd. og opphold til sønn
''Lars Olsen'' 1866—1901. F. 1826, d. 1901; ug. Arvingene solgte gården ved skjøte tgl. 1902 for kr. 6000 tilnevøen
''Ole Nilsen'' 1902—38. Hadde drevet gården fra 1892. F. 1863 på V. Hallenstvedt (sønn av ovennevnte Nils Kristian Kristoffersen), d. 1938, g. 1892 m. Andrine Mathilde Johansdtr. Haugberg, f. 1869, d. 1953. 13 barn, hvorav 12 vokste opp: 1. Maren Olea (tvilling), f. 1893, d. 1974, g. 1916 m. Lars H. Stålerød, (se [[Stålerød]], bnr. 5). 2. Karen Andrea, f. 1893, d. 1988, g. 1916 m. Paul Skjelland, (se [[Skarsholt]], bnr. 2). 3. Hella Andrea, f. 1894, d. 1985, g. 1934 m. Olav Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 10. 4. Inga Marie, f. 1896, d. 1983, husholderske hos Hjalmar Aadne i mange år; ug. 5. Othilde Andrine, f. 1897, d. 19771975, tjente i mange år hos E. Nøklegård på Bråvoll (se [[Bråvoll]], bnr. 10). 6. Jenny Elise, f. 1900, d. 1992, g. 1924 m. Johan I. Ellefsrød, (se [[Bakke]], bnr. 7). 7. Kaja Lovise, f. 1904, i mange år husholderske hos Olaf Kjærås og Lars O. Kjærås; ug. 8. Nils, f. 1906, d. 1976, se ndfr. 9. Berta Sofie, f. 1908, d. 1992, g. 1933 m. Henrik J. Stålerød, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 6. 10. Johan, f. 1910, d. 2010, se [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 8. n11. Agnes Karoline, f. 1913, d. 2003, g. 1932 m. Einar Stålerød, se [[Lerskall]], bnr. 4. 12. Astrid Kristine, f. 1915, g. 1946 m. Arne Trevland, se [[Trevland]], bnr. 6. Etter Ole Aadnes død satt enken ''Andrine Aadne'' i uskifte til 1948, da hun for kr. 35 000 (hvorav for løsøre kr. 19 000) + delvis føderåd for livstid — vurdert til kr. 4000 for 5 år, solgte bnr. 2 til sønnsønnen
''Nils Aadne'' 1948—76. F. 1906, d. 1976, g. 1946 m. Aslaug Trolldalen, f. 1911, d. 2005. Barn: Kari, f. 1952(se ndfr.). Aslaug solgte gården i 1978 til datter og svigersønn
''Kari og Ingar Aadne'' 1978—
Kari g . 1975 m. yrkesskolelærer og gbr. Ingar Mathias Aadne, f. 1950, fra Stokke (het tidligere Skjelbred). Barn: 1. Anne-Marit. f. 1978 samboer med Iván Brox, f. 1976. (Barn: Inga-Sofia f. 2006, Andrea Marie f. 2009 og Mathias f. 2014). Bosatt i Bergen. Anne-Marit er prosessingeniør og arbeider i Statoil. Ivan Iván er lege på Haukeland Sykehusuniversitetssjukehus. 2. Nils-Ingar f. 1982. Har siden 2006 livnært seg som komiker, skuespiller og produsent innen scene og TV. Er pr. 2014 tilknyttet og medeier i [http://www.istage.no iStage Entertainment.] Har også vært tilknyttet TV 2 TV2 og gjort flere TV-produksjoner der. Mer informasjon finnes på [http://www.nilsi.no nilsi.no].
Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 700 mål skog, mest gran, men også adskillig bok og annen lauvskog, og beliggende syd og vest for gården. Fellesbeite i skogene. Fra utslåtten på Vesleengholmen fikk de før 4—5 små lass høy, og det sto også engang et utlade der; senere en tid brukt som hestehavn. Fra «Dammen» fikk de ca. 10 lass høy til denne gård. Hage med epletrær og bærbusker, grønnsaker til husbehov. Har hatt humlehage. I gamle dager hadde Nøklegård veien sin forbi her. Den gikk videre til Bakke, hvor den møttes med veien fra Ellefsrød og Torp, fortsatte om Skarsholt og Slettingdalen. Det var byveien til Sandefjord.
'''Bebyggelse:''' Framhus fra 1700-tallet, uthus bygd 1911 , bryggerhus bygd 1892, grise- og hønsehus , ved- og vognskjul, sommerfjøs i «Ønnestua», sauehus til bruk høst og vår; har hatt smie. Vann innlagt (pumpe) fra ca. 1900, ny ledning 1947; , felles borevannsanlegg for Ådnegårdene i 1959. Hestevandring til ca. 1920, deretter el. motor. Treskemaskin og rensemaskin, senere eget treskeverk. Potetopptaker kjøpt 1947 sammen med Torp, bnr. 1. Slåmaskin anskaffet 1896.[[Fil:Ådne 66-2.jpg|mini|200px|Framistua bnr. 2]]'''Marknavn.''' I innmarken: Engæ, Tølseslettæ (ved delet mot Tolsrød), Styggemyr (jorde), Leireåkern, Skurvehauen. I utmarken: Oremyr, Stutemyr, Ellefsrerønningen, Stutemyråsen, Hestehølen, Ønnestubekken, Styggedæl, Kølabånn.
'''Marknavn.Antikviteter:''' I innmarken: Engæ, Tølseslettæ Gl. rosemalte kister fra 1800-tallet (ved delet mot Tolsrøden med bokstavene G.F.D.L. og årstallet 1819), Styggemyr (jorde)glt. hengeskap uten årstall, ovnsfot fra 1788, Leireåkerntregreip, Skurvehauengl. I utmarken: Oremyrgigg, Stutemyrgl. karjol og trehøvrer, Ellefsrerønningenflere gl. hestesko, Stutemyråsenusedvanlig små, Hestehølener funnet i jorda her. Mangletre fra 1727, ØnnestubekkenSagbevilgning fra 1780, Styggedæl, KølabånnSkiftdokumenter fra alle eierskifter fra 1779 og fram til 1978. (Gården har vært i slekten siden 1720). Dagens eiere (fra 1978) er 8. generasjon på gården.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 2—3 sauer, 2 griser, 8 høns. '''Avling:''' 12—1500 kg hvete, 15—2000 kg havre, 40—50 t poteter, ¾ mål kålrot. Sluttet med dyrehold i 1976.
* '''Drift:''' Sluttet med husdyr 1976. Første traktor kjøpt 1978. Korn og høyproduksjon. Startet i 2004 med juletreproduksjon. Tilplantet areal (2013) ca. 25 mål.
=== '''Bruksnr. 3''', Vestistua (skyld mark 12,44) ===
Linda har to hester (svensk ardenner) og hunder på gården.
[[Fil:066.011.001.jpg|mini|200px|Veststua bnr.11]]
=== Bruksnr. 11, Veststua ===
'''Bebyggelse:''' Den nordre delen av framhuset i Veststua er det opprinnelige framhuset fra før Ådne ble delt. Det sto oppe på «gamlestuhaugen» som ligger mellom Bnr. 2 og Bnr. 11. Det ble skiftet tak og vinduer på den søndre delen i 1975. Nytt bad ble bygd i 2010. Taket på uthuset ble byttet i 1976.
== Husmenn ==
'''Ønnestua ''' og '''Ønnerønningen ''' var husmannsplasser til Ådne.
I ''Ønnestua '' har det vært tre plasser, en til hver gård. Det var i alt ca. 20 mål til Ønnestua, og hver gård hadde sin part av jorda, som har vært dyrket til det siste. Husene, som lå på sydsiden av dammen, er revet for lenge siden.
''Ønnerønningen '' var på 5—6 mål jord. Husene lå rett vest for Ådne-gårdene, på den andre siden av dammen, 2—300 m opp for denne. Hørte til bnr. 3. Ble nedlagt som plass omkring århundreskiftet, og husene revet litt etter 1910. Plassen ble lagt til innmarken, ble brukt til havn og er nå blitt utmark. — Også ''«Karistua»'' (hvor Peder Abrahamsen og h. Kari bodde, se ndfr.) kaltes tidligere Ønnerønningen. Den hørte til bnr. i til 1917. Da Kristian Ådne solgte bnr. 1 det året, holdt han igjen «Karistua», som deretter hører til bnr. 3. Senere har det stått ei skoghuggerhytte der.
Når husmennene nevnes i kildene, er navnet på vedk. plass ofte ikke angitt. I det følgende oppføres derfor husmennene i kronologisk orden, men plassens navn oppgis såsant kildene har det.
''Nils Olsen'' Ønne-''eie'' fikk i åra 1706—12 3 barn her, hvorav 2 d. straks; den tredje var Ole, f. 1712. — Husm. ''Kristen Olsen'' Ønne-''eie'' betalte i åra 1716 og 1717 1 ort i krigsskatt.
''Nils Kristensen Ønnestua'', d. 1772, 70 år gl., var husm. der ca. 1724—70; muligens sønn av Kristen Olsen. Var g. 3 ganger. 1)m. Kirsti Hansdtr., d. 1757. 5 barn med henne: 1. Kari, f. 1724, d. 1757. 2. Anne, g.m. Nils Gjennestad i Skjee. 3. Live, f. 1729. 4. Barbro, f. 1731, g. 1756 m. Jens Andersen Gjein, f. 1732. 5. Kristen, f. 1734. G. 2) 1758 m. Ragnhild (Randi) Olsdtr., d. 1769, 52 år gl.; 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Kristoffer, f. 1760. G. 3) 1769 m. Helvig Hansdtr.; 1772 ble f. sønnen Søren. Enken Helvig giftet seg igjen s.å. m. husm. Kristoffer Abrahamsen Stein. — ''Halvor Ønnestua'' d. 1773, 33 år gl.
I 1801-folketellingen oppgis 3 husmenn på Ådne: 1) ''Torger Olsen Ønnestua'', f. 1737 på Ådne (sønn av Ole Gulbrandsen d.y.), d. 1821, g.m. Else Jakobsdtr., d. 1830, 81 år gl. Av barn nevnes: Ole, f. 1778, se ndfr., og Idde, f. 1781, g. 1799 m. Isak Pedersen [[Bakke]] (se d.g., Bruk 1 a). 2) ''Peder Syvertsen'', som var kommet hit fra [[Torp]] (se d.g., Bruk 2 a), far til bruker på Ådne Ellef Pedersen. 3) ''Ole Torgersen'', f. 1778 på Ådne, g.m. Marte Nilsdtr. fra S. Slettingdalen, f. ca. 1777. Sønnen Torger, f. 1800, kom til [[Vestre Nøklegård]] (s. d.) og deretter til Jåberg i Sandar. — ''Anders Jansen'' er husm. i ''Ønnestua'' ca. 1807—21. D. 1821, 56 år gl., g.m. Kristine Amundsdtr., d. 1818, 44 år gl. Av barn nevnes: 1. Idde, f. 1799 i Ambjørnrød. 2. Amund, f. 1807. 3. Knut, f. 1811. 4. Anne, f. 1816. — ''Jakob Olsen '' er husm. på Ønne-pl. rundt 1812; g.m. Marte Kristensdtr. (dtr. av Kristen Olsen på Bruk 2). De fikk 1812 datteren Anne, g. 1833 m. svarver Ole Hansen, Bøen, f. ca. 1812 i Arnadal. Øvrige personalia, se Store-Dal, husmenn. — ''Ole Olsen '' Ønnestua d. 1822, 63 år gl. Husm. ''Jakob Nilsen'' d. 1859, 16 år gl. I 1863 fikk husm. ''Lars Iversen'' og h. Else Marie Torgersdtr. datteren Olava Mathilde. I folketell. av 1865 nevnes 2 «husm. m. jord» i Ønnerønningen. Den ene er ''Peder Abrahamsen'', som var husm. her fra ca. 1860 til omkr. århundreskiftet. Han ryddet og bygde huser her. F. 1817 (sønn av Abraham Pedersen på bnr. 1), d. 1901, g. 1860 m. Kari Larsdtr., f. 1835 i Snappen (Gjerstad); derav navnet «Karistua» på huset deres. 7 barn: 1. Abraham, f. 1860, d. 1919; ug. 2. Lars Anton, f. 1862, kom til Bakkedammen (se [[Bakke]], bnr. 1). 3. Daniel, f. 1866, se [[Rismyr]], bnr. 3. 4. Karen Andrea, f. 1871. 5. Inga Olava, f. 1874. 6. Elen Sofie, f. 1877, g.m. Anders Kristiansen, se Håv ([[Østre Hasås]], Husmenn). 7. Hanna Petrea, f. 1880.
I folketell. av 1865 nevnes 2 «husm. m. jord» i Ønnerønningen. Den ene er 1875 oppgis ''Peder AbrahamsenEdvard Larsen'', som var husm. her fra cai Ønnerønningen; f. 1860 til omkr. århundreskiftet. Han ryddet og bygde huser her. F. 1817 (sønn av Abraham Pedersen 1848 på bnr. 1), d. 1901Kjærås, g. 1860 1875 m. Kari LarsdtrKaren Olava Jakobsdtr., f. 1835 1850 i Snappen (Gjerstad); derav navnet «Karistua» på huset deresS. 7 barn: 1. Abraham, f. 1860, d. 1919Slettingdalen; ug. 2. Lars Anton, datteren Johanne Mathilde f. 1862, kom til Bakkedammen (se [[Bakke]], bnr. 1). 3. Daniel, f. 1866, se [[Rismyr]], bnr. 3. 4. Karen Andrea, f. 1871. 5. Inga Olava, f. 1874. 6. Elen Sofie, f. 1877, g.m. Anders Kristiansen, se Håv ([[Østre Hasås]], Husmenn). 7. Hanna Petrea, f. 1880her 1875.