805
redigeringer
Endringer
==Bruk 2==
''Halvor Nirildsen (Nirisen)'' 1776—81. F. 1723 i Hjartdal, Telemark, sønn av Neri Olssøn og Ragnhild Halvorsdtr. Tho, d. 1796 i Honerød hos sønnen Halvor. Kom hit fra Lakskjønn, hvor han noen år hadde hatt halve gården, men solgte igjen til svogeren Jakob Olsen. G.1761 i Gjerpen m. Anne Olsdtr., søster av Jakob, f. 1732 på Lofthus i Hjartdal, d. 1802 i Honerød. Tre barn født på Rising i Gjerpen, kun sønnen Halvor levde opp. Familien flyttet 1781 til Rise i Skjee og solgte s.å. Svindal-gården til ''Steingrim Håkensen'' på nabobruket, som i 1788 avhendet Bruk 2 (de ⅔ som var igjen av det etterat Svartåa var solgt fra) til sønn
''Nils Steingrimsen'' 1788—1800. D. 1800, 50 år gl., g. 1790 m. Kari Larsdtr. Bakke, f. 1748. 2 barn: 1. Lars, f. 1790. 2. Steingrim, f. 1792, g. 1828 (var da på S. Holt i Arnadal) m. enke Karen Kristine Reiersdtr. Bekken, f. ca. 1792 på Årholt i Arnadal. Enken Kari solgte i 1801 for 430 rdl. til
''Mikkel (Mikael) Bentsen'' 1801—11. F. 1772 på pl. Plassen u. Vierud i Hvarnes, d. 1826 på Kirkerud i samme bygd. G. 1) 1795 m. Tora Tollefsdtr., d. 1801, 25 år gl. Barn: 1. Tollef, f. 1795, hadde gård på Støland i Hvarnes. 2. Kristine, f. 1799. G. 2) 1802 m. Marte Olsdtr. fra Kolkinn, f. 1776 på Langebrekke, d. 1805; ingen barn i dette ektesk. Boet etter Marte viste en deficit på 255 rdl. G. 3) 1806 m. Oline Sivertsdtr. fra Enden u. Nomme, f. 1775, d. 1841. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 3. Marte Tonette, f. 1809, g.m. Søren Sivertsen, Hvåra i Hvarnes. 4. Johan, f. 1812 på Møyland, se ndfr., bnr. 8 og 9. 5. Sivert, f. 1815 på BråvollØvre Gjermundrød, hadde gård på Støland i Hvarnes. 6. Bent, f. 1817 på Bråvoll, kom til Haugsmoen i Hvarnes. I de følgende år (etter 1811) drev Mikkel mye med kjøp og salg av gårder og flyttet selv omkring; se [[Møyland]], [[Kleppanmoen]] i Andebu, [[Furuholmen]], [[Øvre Gjermundrød]], [[Skarsholt]] og [[Bråvoll]]. Kom til slutt til Kirkerud i Hvarnes. Svindalsbruket solgte han i 1811 for 4400 rdl. (inflasjonstid!) til
''Mathias (Mattis) Olsen'' 1811—23. Kalles Mathias «Skorge». D. 1823, 55 år gl. G. 1) m. Kari Kristoffersdtr. Barn: 1. Ole, d. ung, g.m. Inger Marie Hansdtr.; bodde på pl. Skogen u. Farmen i Kvelde. 2. Kristen, g.m. Anne Marie Jakobsdtr. fra M. Eftang i Tjølling, f. 1797; bodde på pl. Tangen u. Holtan i Sandar. Mathias' og Karis ektesk. ble oppløst. G. 2) m. Kirsti Olsdtr. fra Klavenes i Sandar (Mathias hadde kjøpt en part av svigerfarens bruk på Klavenes). Barn: 3. Ole, f. 1813, g. 1838 m. Johanne Toresdtr. Hvåra i Hvarnes, f. 1810. Enken Kirsti giftet seg igjen 1824 m.
Som ovfr. nevnt, hadde Lars allerede i 1838 ved auksjon avhendet det halve av sin eiend. (bnr. 2). I 1847 og 1850 skiller han ut ytterligere betydelige parter av gården, både av skog og jord, og selger til broren Thor (se bnr. 3) og til svogeren Peder Isaksen Bakke (se bnr. 4). Lars, som hadde slått seg ned i Langemyr, hadde da tilbake bare ca. 20 mål jord og ca. 40 mål skog. I Langemyr bygde han framhus, satte opp steinfjøs, skaffet seg buskap og braut opp ny jord på myrene. Lars og Karen hadde som regel 2 kuer, ungdyr, og noen geiter og sauer. Bakerovn, bygd av gråstein, lå ca. 50 m fra huset. Et flatt svaberg et stykke unna het «Treskeberget»; der tresket Lars kornet med stav.
Svigersønnen, skredder ''Jørgen Jakobsen'' bodde her de siste åra Karen levde. Han var fra Dalen (Trolldalen), f. 1859 på Østre Hallenstvedti Lien i Høyjord, d. 1945 i Hørte i Telemark. Hadde i yngre år et skredderverksted på Notodden og drev senere som skredder her i distriktet. G. 1) m. Karoline Ødegården fra Hvarnes. 4 barn: 1. Julius, reiste til Canada, giftet seg der og ble farmer, bosatt i Kelvington. 2. Marie, f. 1890, d. 1917 i Andebu; ug. 3. Karoline, f. 1893, d. 1976, g.m. smed Olaf Olsen Hørte, bosatt Hørte i Telemark. 4. Jakob, dro til Amerika, var visst bosatt i Buenos Aires og døde der. G. 2) m. Elise Larsdtr., f. 1877, d. 1937 på Hallenstvedt. 4 barn: 5. Judith, f. 1903, g.m. gbr. og hvalf. Albert Haugen, Sandar, f. 1901, d. 1977. 6. Ingvald Anton, f. 1905, d. 1975; g. 1. gang 1929 m. Helga Berg, f. 1905 i Oslo, g. 2. gang 1943 m. Astrid Ingara Myhre, f. 1917, de bodde på Hasle i Fon. 7. Ruth, f. 1909, g.m. Ivar Iversen; personalia, se [[Stålerød]], bnr. 10. 8. Agnes, f. 1912, g.m. veimester Odd Clementz fra Holmene i Kodal, f. 1911; bosatt Sandefjord.
[[Fil:065 013 Stensets Svindalsskog. Gårdskart.no.jpg|mini|Stensets Svindalsskog]]
Etterat Elise og Jørgen var flyttet herfra i 1917, forfalt husene, og det ble bare murrester igjen.
''I senere tid har det kommet fram opplysninger som er motstridende til dette. Magnar Slettingdalen forteller (2015) at han var med faren sin og presten Riddervold til Langemyr da han var 5-6 år gammel. Presten skulle døpe to av døtrene der. Magnar er født 1916 så dette må ha vært tidlig på 1920-tallet. Riddervold hadde ridd på en av hestene til faren. Han husker også at Riddervold bemerket at det brant så fint i bakerovnen. Magnars beretning stemmer også med kirkeboka, den 21. sept. 1923 var det barnedåp i Langemyr, det var Ruth, f. 18/4-1909 og Agnes, f. 24/12-1912. Også et tredje barn ble døpt i Langemyr denne dagen, det var Solveig, f. 28/7-1914 i Skotfoss. Hennes mor må ha levd i Langemyr på denne tiden, hun het Gjertrud Lunden,(se [[Vestre Skorge]], bnr 7). Solveig var født utenfor ekteskap og faren var Jakob, Jørgen Jakobsens sønn fra 1. ekteskap og følgelig halvbroren til Ruth og Agnes, som igjen blir tanter til Solveig som de blir døpt sammen med. Jakob hadde reist til Amerika.''
Ved auksjonsskjøte av 1928 ble Langemyr for kr. 600 solgt til skipsreder ''Marcus Stenseth'' 1928–50, Sandefjord, som la det inntil skogen han hadde fra før (se bnr. 15 og 16). Han satte opp tømmerkoie og stall på de gamle tuftene. I 1934 ble eiend. plantet til med skog. I 1950 solgte han bnr. 1 m.fl. til sønn ''Rolf Stenseth'' 1950–1989, som driver gård i Sørli (se [[Skarsholt]], bnr. 13). Rolf Stenseth solgte i 1989 gården til sønn ''Per Stenseth '' 1989—, som driver gård i Sørli (se [[Skarsholt]], bnr. 13). Han er f. 1948 og g.m. Vigdis Larsen, f. 1962 i Tønsberg. Barn: 1. Marius f. 1983, 2. Martin f. 1987, d. 2006.
===Bruksnr. 2 (skyld 20 øre)===
Opprinnelig ¼ av Svindalen. Utskilt fra Bruk 1 og i 1838 ved auksjon for 635 spd. solgt til Ole Kristensen Ådne (personalia, se [[Ådne]], bnr. 2). Han solgte igjen 1849 til sønn
''Kristen Olsen Ådne'' 1849—ca. 1900. F. 1819, g.m. Anne Sofie Pedersdtr., f. 1827 i Svindalen. 2 barn f. her: 1. Ole, f. 1849, se [[Skarsholt]], bnr. 8. 2. Peder, f. 1851, se [[Bakke]], bnr. 4; en tredje sønn Karl, ble f. i Sandar og bodde på Holmen. Kristen kjøpte i 1851 et bruk på N. Holmen i Sandar og flyttet dit, men beholdt denne Svindal-parten til sin død. I 1853 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 5 og 6 (se disse nr.). Resten av bnr. 2, et mindre utmarkstykke i Svindalskogens nordvestre del, gikk over til arvingene, Kristens tre sønner. Ole Kristensen og Karl Kristensen solgte parten i 1928 for kr. 500 til arvingene etter broren Peder Kristensen, ''Anders, Ingvald, Hjalmar, Mathilde'' og ''Sofie Bakke''. Ved auksjon s.å. ble parten for kr. 1000 solgt til ''Kristian Gallis''1928–1939. Personalia, hvis arvinger se [[Berg]] bnr. 8. Etter hans død i 1939 solgte arvingene hans i 1940 solgte den til medarving ''Odd Gallis''1940–82. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8. Denne solgte igjen i 1982 til sønn ''Gunnar Gallis''1982–2023. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8. Han solgte i 2023 til sønn ''Kristian André Gallis'' 2023–. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8.
===Bruksnr. 3 (skyld 5 øre)===
Utskilt 1847 fra bnr. 1 og s.å. av Lars Torstensen solgt til bror
''Thor Torstensen'' 1847—ca. 86. F. 1825, d. ca. 1886, g. 1855 m. Helene (Hella) Marie Svendsdtr. Reppeskål i Hedrum, f. 1829, d. 1891. Barn: 1. Thore, f. 1856, se [[Kleppanmoen]], bnr. 5. 2. Severin, f. 1859, d. 1885 i Vegger. 3. Johan, f. 1862, se ndfr. 4. Hans Edvard, f. 1866, se ndfr, bnr. 8. 5. Marthinius, f. 1873, se [[Prestbyen]], bnr. 4 (Bergfløtt). Thor eide ca. 1857—61 svigerfarens tidligere bruk på Reppeskål og bodde der, men kom så tilbake hit. I 1857 ble utskilt bnr. 7 (s. d.), som Thor kjøpte tilbake i 1869. Bnr. 3 og 7 ble 1887 ved auksjon for tils. kr. 1540 solgt til ''Kristoffer Børresen'' 1887-88 (personalia, se bnr. 4), som året etter for kr. 1000 solgte bnr. 3 til ''Johan Thorsen'' 1888—92. F. 1862, d. 1892. Kjøpte i 1890 ved makeskifte bnr. 2 på [[Gjelstad]]; se d.g., hvor alle personalia finnes, jfr. også [[Tveitan]], bnr. 10. Enken og arvingene solgte i 1913 bnr. 3 for kr. 2400 til bankkasserer ''Arne Knudsen'', som i 1927 for kr. 7000 solgte bnr. 3 og 16 (s. d.) til
===Bruksnr. 4 (skyld 20 øre)===
''Peder Isaksen'' 1851—70. F. 1808 på Bakke, d. 1870, g. 1852 m. Anne Tonette Torstensdtr., f. 1816 i Svindalen, d. 1891. Ingen barn; gjensidig testamente 1870. Anne Tonette giftet seg igjen 1872 m.
''Kristoffer Børresen'' 1887—89 og 1900—24. Hadde tidligere hatt et bruk på [[Tveitan]] (se d.g., bnr. 10). F. 1838 på Tveitan, d. 1924 i Svindalen. Var blind i senere år, og etterat hans hustru var død, stelte hans søster ''Berte (Børte) Johanne'' huset og drev gården, både på jorda og i skogen. Også deres søster Karen Anne, enke fra Snappen (se [[Gjerstad]], bnr. 5), bodde her senere. Berte kom til slutt til sin datter Lena på Gjønnes i Hedrum, hvor hun dødei 1931, over 90 81 år glgml. Om Berte og Kristoffer, se også Knut Tveitans artikler i «Vestfold Fremtid» for 20. og 22. okt. 1979. Kristoffer solgte i 1889 bnr. 4 for kr. 1000 til ''Johan Thorsen'', eieren av bnr. 3, som året etter for kr. 1150 solgte videre til sin bror ''Hans Edvard Thorsen'' (personalia, se ndfr., bnr. 8). Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble bnr. 4 igjen kjøpt av ''Kristoffer Børresen''; prisen var nå kr. 1100. I 1912 ble fra bnr. 4 utskilt skogstykket Elgsæter (bnr. 15, s. d.). Ved auksjonsskjøte tgl. 1928 ble bnr.4 og 7 for tils. kr. 2800 solgt til ''Kristian Gallis''1928–1939. Personalia, hvis arvinger se [[Berg]] bnr. 8. Etter hans død i 1939 solgte arvingene hans i 1940 solgte videre til medarving ''Odd Gallis''1940–82. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8. Denne solgte igjen i 1982 til sønn ''Gunnar Gallis''1982–2023. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8. Han solgte i 2023 til sønn ''Kristian André Gallis'' 2023–. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8.
==='''Bruksnr. 5''' (skyld mark 1,54)===
''Ole Nilsen'' ca. 1862—72 og 1874—ca.94. Kalles «Holt» og kom visst hit fra Holt i Hvarnes, men var f. 1834 i Siljan. G.m. Else Marie Ellefsdtr., f. 1838 i Hvarnes. Av barn nevnes: 1. Berte, f. 1857 i Hvarnes. 2. Elen Johanne, f. 1862. 3. Nella (Nilla), f. 1864, g. 1) m. Hans Anton Andersen Hvitstein (se [[Hvitstein]], bnr. 10), 2) 1898 m. Abraham Johansen, f. 1863 i Søndre Slettingdalen (personalia, se [[Hvitstein]], bnr. 10 og [[Gjerstad]], bnr. 3). 4. Nils Kristian, f. 1867. 5. Hella Andrine, f. 1870. 6. Ole Edvard, f. 1873. Ole Nilsen solgte i 1872 bnr. 5 til ''Thv. H. K. Testmann'', som i 1874 solgte tilbake til ''Ole Nilsen''. Ved auksjonsskjøte tgl. 1894 ble bnr. 5 for kr. 2500 solgt til
''Johan Larsen'' 1894—1914. F. 1853 i Nomme-Sætra, d. 1921; ug. Grete Helene Larsdtr., f. 1847 på pl. Birkelund u. Brathagen i Hedrum, stelte huset for ham. Ved skjøte tgl. 1914 solgte Johan Larsen gården for kr. 10 500 til lensm. lensmann ''Anton Bjørndal'' og herredskass. svigersønnen herredskasserer ''Kristian Gallis''. 1914–1939. Johan fortsatte her som forpakter til sin død, og han og Grete bodde i et hus for seg.Grete flyttet til slutt til Hedrum, hvor hun døde 1934 på Torshagen, Nanset. Bjørndals og Gallis' arvinger solgte gården i 1940 til medarving ' ''Odd Gallis'' 1940–82 (personalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 8), som også eide bnr. 2, 4, 6, 7 og 8. Sistnevnte Han solgte i 1982 til sønn ''Gunnar Gallis'' (personalia1982–2023. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8. Han solgte i Andebu2023 til sønn ''Kristian André Gallis'' 2023–. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8).
Bnr. 5 og bnr. 2, 4, 6, 7 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,64. Eiend. har ca. 800 mål skog og noe innmark. Bebyggelse: Våningshus, sidebygn. («Gretestua»), skogstue, sommerfjøs, sirkelsag. Ny utvei til Snappen (skogsbilvei) anlagt 1948—49. El. strøm innlagt 1950.
===Bruksnr. 6 (skyld 20 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1853 og av Kristen Olsen Ådne solgt til ''Johan Abrahamsen Nau'', som i 1867 solgte videre til kjøpm. ''H. L. Prebensen'', Larvik. Ca. 1880 kjøpt av ''Anders Andersen'', som tidligere hadde vært husm. på Bergan-pl. u. [[Ellefsrød]] (s. d.); var f. 1820 i Sverige, d. 1886. Enken Anne Helene Kristoffersdtr., f. 1813, bor her fortsatt i 1851, hun er «eier og bruker av rydningsplass, husgjerning, spinnerske». Ved auksjonsskjøte tgl. 1914 solgt til ''Anton Bjørndal'' og ''Kristian Gallis''1914–39. Deres arvinger selger i 1940 til medarving ''Odd Gallis''1940–82. Personalia, som se [[Berg]] bnr. 8. Denne solgte igjen i 1982 til sønn ''Gunnar Gallis'' 1982–2023. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8. Han solgte videre i 2023 til sønn ''Gunnar Kristian André Gallis''2023–. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8.
Bnr. 6 er et utmarkstykke i Svindalskogens nordvestre del, beliggende mellom bnr. 2 og bnr. 5. Det såkalte «Kultestykket», som tidligere var oppdyrket, er antagelig en del av bnr. 6.
Utskilt 1857 fra bnr. 3 (s. d.) og av Thor Torstensen (da boende på Reppeskål) solgt til ''Johan Martin Mortensen'' (Kvernebakken), se [[Hvitstein]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Parten gikk 1869 ved auksjonsskjøte tilbake til ''Thor Torstensen'' (personalia, se bnr. 3). Ved auksjonsskjøte tgl. 1887 ble bnr. 7 og 3 for tils. kr. 1540 solgt til
''Kristoffer Børresen'' (personalia, se bnr. 4), som året etter solgte bnr. 3 til Johan Thorsen. I 1896 ble fra bnr. 7 utskilt bnr. 11, i 1906 bnr. 13 og i 1912 bnr. 16 (se disse nr.). Ved auksjonsskjøte tgl. 1928 ble bnr. 7 og 4 for tils. kr. 2800 solgt til ''Kristian Gallis''1928–39. Personalia, hvis arvinger se [[Berg]] bnr. 8. Etter hans død i 1939 solgte arvingene hans i 1940 solgte videre til medarving ''Odd Gallis''1940–82. Personalia, som se [[Berg]] bnr. 8. Denne solgte igjen i 1982 til sønn ''Gunnar Gallis'' 1982–2023. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8. Han solgte parten i 2023 til sønn ''Gunnar Kristian André Gallis''2023–. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8.
===Bruksnr. 8 (skyld 30 øre)===
Utskilt 1844 fra Bruk 2 og av Peder Abrahamsen Ådne solgt til ''Thor Isaksen'' 1844—64. F. 1801 på Bakke, g. 1850 m. Pernille Marie Nilsdtr. fra Gjerstad-Rønningen, f. 1819. 4 barn, hvorav 1. d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. 1851, vognmann, g. 1889 m. Bredine Johansdtr. Kleppan, f. 1852. 2. Nils Jakob, f. 1854. 3. Trine Andrine, f. 1858, g. 1893 m. Ivar Sørensen Brudal (se [[Solberg]], bnr. 4). Ved auksjonsskjøte tgl. 1864 ble bnr. 8 (og bnr. 9) solgt til
''Johan Mikaelsen'' 1864—71. F. 1812 (sønn av den ovfr. på Bruk 2 omtalte Mikkel (Mikael) Bentsen), d. 1871, g. 1862 m. Marte Marie Amundsdtr., f. 1832 i Holmene (Nomme), men kom hit fra Hvitstein («Fossen»); d. 1908 på Ellefsrød. Marte skal ha vært usedvanlig vakker. Også 3 søsken av Marte ble født i Holmene. Johan og Marte fikk 3 barn, hvorav 1 d. liten; de andre to var: 1. Anne Olga, f. 1865, g. 1890 m. Anders Abrahamsen Bakke, f. 1857; de hadde først bnr. 5 på [[Bakke]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter [[Ellefsrød]], bnr. 3 (se d.g.). 2. Mina Johanne, f. 1870, g.m. Aksel Beckmann, se ndfr., bnr. 9. Enken ''Marte Amundsdatter'' fikk uskiftebevilling. Hun satt da igjen med sine små barn og 14 sparebankveksler; før hun døde, hadde hun bare 4 veksler igjen, hadde hun sagt til Knut Tveitan, som gir en levende skildring av henne i «Vestfold Fremtid» for 23. og 24. okt. og 2. og 5. novbr. 1979. Vi gjengir her litt fra Tveitans artikler:
[[Fil:Votter 1.jpg|mini|200px|Svindalsvotter, disse er bundet av Martes datter, Olga Ellefsrød. Foto:Gunnar Gallis]]
«Hun var ualminnelig flink til å arbeide og sto aldri fast. Hun hadde hest, 2—3 kuer, ungdyr og sauer. Hun klippet sauene, renset ulla, kardet, spant og strikket. Bl.a. strikket hun noen enestående sjeldne votter. Garnet som hun brukte, spant og strikket hun av nautehår blandet med ull. Vottene var laget med to fingre og prydet på handbaken med en vakker rose i mange farger. De ble tykke og så varme at de holdt selv streng kulde ute. Disse vottene var svært etterspurt. Marte hadde mange gjøremål. Hun måtte også drive i skogen, og hun ble etter hvert vant både med hugging og kjøring. Hun fikk også forbindelse med verven ved Lahelle-fjorden, hvor hun fikk leveranse av trenagler. De var godt betalt, men det var mye arbeid med å hugge dem til. Det hendte iblant at hun fant trær som var skikket til «knær», som var etterspurt på alle båtbyggerier. De måtte være selvgrodde og en fant dem helst på bergknabber hvor det var furu, men det kunne også være gran. Rota burde være oppimot treets tykkelse og litt i skrå ut fra stammen, og den burde være synlig. Her måtte det rothugges, og det gikk hardt ut over redskapen. Hun samlet dem sammen etter hvert, og det gikk lang tid før hun hadde nok til et bylass. Hun lette ikke etter dem, det var bare tilfeldig når hun kom over ei slik rot. At det var dyre varer, kan jeg gi et eksempel på:[[Fil:Hans Edvard .jpg|mini|200px|Hans Edvard i sitt kongedømme. Her underholder han fotografen, Ingar Ellefsrød, med «Jeg ser deg attmed gluggen» på munnspill.]]
''Torger Olsen'' 1882—94. Var fra Dalen (se [[Trolldalen]], bnr. 5) og kom senere til [[Bakke]], bnr. 5 (se d.g., hvor alle personalia finnes). Torger solgte bnr. 8 i 1894 ved kjøpekontrakt (skjøte tgl. 1904) for kr. 1800 til ''Samuel Olsen'' [[Gjerstad]] (se d.g., bnr. 3), som i 1904 for kr. 1300 solgte videre til
[[Fil:068 008 Svindalen, Hans Edvarts gård007.jpg|mini|venstre|300px|Hans Edvarts gård, huset ble egentlig bygd for Marte Svindalen, men innen det var ferdig var hun for gammel til å bo alene]]
''Hans Edvard Thorsen'' 1904—33. F. 1866 i Svindalen, d. 1943; ug. I 1906 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Parten ble i 1933 ved tv.auksj. for kr. 1000 solgt til ''Kristian Gallis'', hvis arvinger i 1940 solgte til medarving ''Odd Gallis'', som i 1982 solgte parten til sønn ''Gunnar Gallis''.
''Kristian Gallis'' 1933–39. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8. Etter hans død i 1939 solgte arvingene hans i 1940 til medarving ''Odd Gallis'' 1940–82. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8. Denne solgte igjen i 1982 til sønn ''Gunnar Gallis'' 1982–2023. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8. Han solgte i 2023 til sønn ''Kristian André Gallis'' 2023–. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8. Hans Edv. Edvard Thorsen holdt hest og 2 kuer. Husene er nå revet. Mange detaljer om hans liv, se Knut Tveitans artikler i «Vestfold Fremtid» for 22. og 23. okt. 1979.
==='''Bruksnr. 9''' (skyld 88 øre)===
====Oppdatering 2015====
Oppdatering for de bruksnr. som tilhører familien Gallis familien.Gretestua, som var en bygning uten tomtegrunn, ble kjøpt av Anne Dorthea og Martin Tangen fra Robert Steinsrud som hadde arvet huset, og gitt til datteren og svigersønn Astrid og Gunnar Gallis. Huset er betydelig renovert i senere år av Gunn Solvang og Ivar Myhre fra Stokke som disponerer stedet. Det gamle uthuset i Øvre Svindalen ble tatt av snøen, en ny bryggerhus/driftsbygning er reist på samme sted. Bolighuset i Nedre Svindalen er også pusset opp og disponeres av Eli og Arild Gulli fra Andebu. 564 da daa av skogsarealet i Svindalen ble i 2007 vernet ved frivillig vern. Innmarken benyttes som beiteareal for ungdyr, untatt et areal på ca. 13 dekar som er inngjerdet og blir benyttet til å forsøke å gjenskape de gamle artsrike slåttemarkerslåttemarkene. Den forholdsvis moderne uthusbygning som ble reist i nedre tidlig på 50-tallet ble i 1971 solgt til Erling Nomme for nedriving og flytting. Den gamle dieselmotoren på saga ble demontert og tatt hjem til Berg for restaurering. Den første starten på 50 år kan du se her:https://www.youtube.com/watch?v=MOBdktTwQWg Brønn og trykkvann ble gravd ca . 1990. Veien østover er oppgradet flere ganger, men holder ikke tømmerbilveistandard. ====Oppdatering 2025====Gretestua blir fra 2024 disponert av Kristian André Gallis og ektefelle Anja Vatne. Bolighuset i Nedre Svindalen blir fra 2023 disponert av Erlend Gallis (fetteren til Kr.A. Gallis).
===Bruksnr. 10, Svartåa (skyld mark 2,01)===
Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1912 og solgt til bankkasserer ''Arne Knudsen'', Sandar, som i 1927 solgte videre til skipsreder ''Marcus Stenseth'', Sandefjord. Videre som bnr. 15.
===Bruksnr. 17, Svartoa? Svartåa (5 da)===
31.08.1984 - Overdratt til Ole Dag Løvvold
==Husmenn==
Vi kjenner ikke til noen bestemt husmannsplass i Svindalen. Men ''Torsten Larsen'' (se ovfr., Bruk 1), som i 1806 kjøpte Snappen av Ellef Torstensen og drev denne gård som underbruk under Svindalen, hadde deretter ''Ellef'' som husmann for seg i Snappen; se [[Gjerstad]], bnr. 5 (Snappen), hvor Ellefs og familiens personalia finnes.
I Svartåa oppføres i 1801-folketellingen, foruten eieren Hans Olsen, ''Hans Pedersen'', som er «jordløs husmann og går i dagleie». Han er da ca. 60 år gl. og gift (2. gang) m. Elen Bentsdtr., 40 år gl. Hans døde i 1813.