Endringer

← Forrige endring

Skoli

1 895 byte lagt til, 11. nov. 2024 kl. 22:17

'''121. Skoli'''

'''Navnet''' uttales ''sko'li'' og skrives 1339 Skordin, 1420 Skardine, 1553 Skordhen, 1664 Scholen, 1723 og 1801 Scholie, 1838 og 1865 Skolid, 1888 og senere Skoli. Den opprinnelige form har vært ''Skorðvin'' (''Skorðin'') av ''skarð'' «skar» og ''vin'' «engslette»; navnet betyr da omtrent «gården som ligger på sletta ved skaret». Skriveformen Skolid (med ''d'' tilslutt) er altså feilaktig, da navnet ingenting har med ordet ''lið'' «li» å gjøre. Under en åstedssak i 1706 ble Peder Ljøsterød spurt om uttalen av gårdsnavnet, som da ble skrevet Skorden. Han svarte at han bare hadde hørt ''Skoli'' og kjente ikke uttalen «Skorden».

Underbruket ''Mønnerød's'' opprinnelige form har vært ''Mylnuruð'', av ''mylna'' «mølle» og ''ruð'' «rydning». I 1438 skrevet Mylnarud.

'''Bålag:''' [[Gjelstad]], Sandfossen, Hagnes, Holmen.

'''Skylden.''' Gårdens gamle skyld var 6 bpd. smør, altså uforholdsmessig stor. Underbruket ''Mønnerød'' hadde særskilt skyld, 1 riksdaler (tidligere: en voksen bukk). Fram til ca. 1620 står Skoli som fullgård, men senere skatter den for halvgard. Ble ved matrikuleringen 1667 satt for halvgard og fikk skylden nedsatt til 3 ½ bpd. smør; Mønnerød fikk 4 lispd. tunge. 1838: 5 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 15 mark 58 øre.

{| class="wikitable"

4 à 5

|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 3. *1888: 5. *1904: 5. *1950: 16.

'''Antall personer.'''

*1711: 6. *1801: 17. *1845: 15. *1891: 10.

'''Andre opplysninger.'''

Om ''skogen'' heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1748 bl.a. at der finnes gran, or og bjerk, og på bergene tollfuru og noe malmfuru. Av gran er det nok til sag- og husbygningstømmer til gårdens bruk. Det fins bra kullvedskog, hvorav årlig kan utvinnes 20 lester kull. Av eik er det «noen få hule og knultrede i engen» som bare er til å brenne, og av bok bare noen «purrer, som ingen vokster er i».

__TOC__

==Eiere==

I 1528 skatter ''Bjørn'' 1 stykke klede; navnet Bjørn forekommer også siden på Skoli, så det kan være samme slekten. Selveier er vel også den ''Olaf'' som i 1553 er med som lagrettesmann i en delesgang på Vaggestad. At Skoli på denne tid har vært selveiergods, fremgår av et gammelt dokument i Larviks grevskaps-arkiv med liste over gårdens atkomster i eldre tid, hvori det heter: «Dette (dvs. Skoli) ''hafuer fordum werit Bondegodz'', men i sal. Peder Ifverssens tiid har ''Reier'' Nedre Schollen, som dend eyede, wed Leyermaal i sit Egteschab forbrudt».

På den måten gikk altså Skoli over til ''Jernskjeggene'' på Fritsø (Fresje); det må ha vært i 1570-åra (Peder Iverssøn Jernskjegg levde fra 1551 til 1616). I 1580 ser vi at Skoli tilhører Peder Jernskjeggs søster, jomfru ''Ulvhild Iversdatter'' på ''Melau''; om henne forteller Lorens Berg: «Hun søker rettens hjelp til å nekte bøndene å fløte over dammen og erhverver dom for at «ingen heretter må la slippe eller løpe noe tømmer eller last utover dammen ved Skoli, som hitinntil av Hagnes' besidder skjedd er». Derimot tilpliktes jomfru Ulvhild å «holde flomglugge på sin øvre dam, så at fiskene kan gange opp til dem som ovenfor bor». Men bøndene synes ikke å ha respektert denne tingdom, som fratok dem deres visstnok eldgamle fløtningsrett, og i 1598 utvirker jomfru Ulvhild en ny dom, rettet mot Harald og Albret Hagnes, Søren Reppeskål og Jørgen Sti. I ~~denheter~~ den heter det: «------det sagtømmer, sagbord, sperrer eller bjelker som nu forgangen høst er sluppet og heretter slippes, er forbrudt til jomfru Ulvhild Iversdatter til Melau og hennes etterkommere». De ulydige skal «dertilmed bøte for vold, landnåm og damrov».»

Etter Peder Iverssøns død 1616 gikk Skoli sammen med det øvrige Jernskjegg-godset over til datteren Emerense og hennes mann, ''Claus Brockenhuus'', som i 1623 solgte videre det meste av dette godset, deriblant Skoli, til ''Gunde Lange'' på Falkensten. Langene hadde dog ikke hele Skoli, i førstningen bare 3 bpd. smør; i 1624 oppgis nemlig Reier Austad i Gjerpen å eie 1 ¼ bpd. smør, som snart etter må være kjøpt av Langene. Og fra 1628 til ca. 1640 eier Pål Åsrum 1 bpd. Resten tilhørte oppsitteren. Mønnerød ble i 1633 solgt til Sandar-presten ''Oluf Prytz''.

Ved sagbruksforordningen av 1688 var Skoli-sagene blant de få Andebu-sager som ble «privilegert», og de ble gitt tillatelse til å skjære hele 4800 bord årlig. I 1689 solgte Christian Dops barn ''Nedre Skoli'' med sag- og kvernfoss til stattholderen, grev ''Ulrik Frederik Gyldenløve'', mens Dops enke beholdt Øvre Skoli sag- og kvernebruk med foss og dammer og ødegården Mønnerød. Gyldenløve lot Nedre Skoli sag rive ned; i et rettsmøte 1722 ble det bevitnet at intet ble skåret på denne sag i åra 1689–1721.

I åra 1703–14, etter morens død, solgte noen av Christian Dops arvinger ''Øvre Skoli'' sag- og kvernebruk med foss og dammer samt ødegården Mønnerød til lensmann ''Jørgen Jørgensen Mellich'' i Sandar for tils. 624 rdl. Imidlertid reiste Dops eldste sønn, sogneprest i Vågå , Willum Dop, i 1714 odelssak, idet han hevdet at de øvrige arvinger hadde solgt godset uten hans vitende. Han vant saken og ble tilkjent godset mot å betale 404 rdl. + 200 rdl. for foretatte forbedringer. Men Willum Dop klarte ikke å innløse. I 1716 døde Mellich, og hans eneste sønn, ''Jørgen Jørgensen Mellich d.y.'' var da bare spebarnet. Sorenskriver ''Paul Christophersen'', som bestyrte boet, hadde lånt Willum Dop penger uten å få oppgjør og slo på den måten til seg halve Øvre Skoli med Mønnerød (uberettiget, mente Mellichs arvinger), mens unge Mellich ble ved resten.

Til nærmere belysning av forholdene gjengir vi fra denne tiden et par besiktelser av Øvre Skoli sag- og kvernebruk og ødegården Mønnerød.

29/6 1702 var, i forbindelse med oppgjøret i boet etter avdøde Maren Dop, lagretten forsamlet på ødegården Mønnerød «til den ende å ta samme ødegård med dets underliggende Øvre Skoli sag- og kvernebruk i syngransking og besiktelse, og endelig deretter anslå dets verdi». På Mønnerød ødegård befantes en gammel nedråtnet ''lade'', til ingen ting brukelig. Nede ved elven en ''sagstue'' med tvende skorstener; det nederste omverv ganske underråtnet og taket for det meste forfallent. Et nytt ''fjøs'' av 4 laft med 6 båsrom; der er mangler ved taket, som ikke er tekket. ''Tvende gamle lader'' er ganske forfalne og ingen mann tjenlige. Videre befantes en ''sagbygning'' med sin løpende redskap: tvende tapper, tvende utslitte sagblad, tvende hengsler, tvende «skuvere» med behørige hjuljern, en avslitt kabeltrosse, 5 haker m.m. ''Dammen'' til samme sag er noenlunde brukelig, men er dog bare av grantømmer. Det øvre ''kvernhus'' er gammelt og noe brøstfeldig. Deri opplagt kvern; oversteinen er 4 ¾ tommer tykk, i bredden fra øyet 1 fot 2 ½ tomme; videre to gamle ubrukelige kvernsteiner, en teine, en melkiste og en liten ditto slagen til veggen, 5 kvernehaker, et «bussejern» og en last segler. Det ''nedre kvernhuset'' er ganske og aldeles forfallent. Deri to par gamle istykkerslåtte kvernsteiner, en teine og en melkiste. I samme hus et annet par noenlunde brukelige kvernsteiner med redskap samt teine og melkiste. ''Dam'' og ''renner'' til samme hus er skrøpelige, men kan vel til nød brukes et par år. ''Dammen for hele bruket'' øverst i elven kan, hvis den blir vedlikeholdt, brukes enda noen år. Lagretten fant at Mønnerød ødegård med Øvre Skoli bruk, bestående av en sag, tvende kvernhuser med tre par kverner «ikke kunne takseres høyere enn til ''500 riksdaler''». (Tross alt en anselig verdi!)

På 15/1 1734 holdes ekstrarett med besiktelse av Øvre Skoli sag- og kvernebruk på Mønnerød ~~ødegård befantes~~ grunn. Prokurator Ole Wulf, Melsom, hadde på vegne av Jørgen Jørgensen Mellich d. y. stevnet sorenskriver Paul Christophersen, til Øvre Skoli bruk, som denne hadde brukt i 17 år etter rekvirentens far, avdøde lensmann Mellich, for å få fastslått om bruket var blitt forbedret eller forverret i denne tid. Sorenskriveren og Mellich d. y. eide en halvdel hver. Retten ønsket opplyst hvilken hjemmel sorenskriveren hadde, men dennes fullmektig, herr Warde, mente seg ikke forpliktet til å fremlegge skjøte (!). Øvre Skoli sag, som skulle ha 2400 bords årlig kvantum, fantes å være i god stand. Den hadde grantømmer i reisningen, men underlag av furu, og var nyoppbygd for noen få år siden. Sagredskapen: underhjul, kamhjul, sledegang med en ~~gammel nedråtnet~~ jerntrosse til, ladestolper, saggrind, krumtapp, baktapper m.v., var i god stand; sagbladet noe slitt, men brukelig. Brygger, velte og rennedammer i forsvarlig stand. ''~~lade~~Det øvre kvernebruk'', sydøst for saga, var av grantømmer med bordtak og i god stand: to par kverner, den innerste i god stand, men steinene til den ytterste eller første kvern er litt mere enn halvslitt. Demningen til ~~ingen ting brukelig~~disse kverner er i god stand, men begge rennene noe brøstfeldige. Utenfor lå to par kvernsteiner. ~~Nede ved elven en~~ ''~~sagstue~~Det nedre kvernhus'' ~~med tvende skorstener; det nederste omverv ganske underråtnet~~ vesten- og nedenfor saga er gammelt og ~~taket for det meste forfallent~~ubrukelig. Vannet står på den annen stokk nedenunder lurstokkene som kvernsteinene burde ligget på, men disse manglet. Dammen var ikke å se p.g.a. vannets høyde, da Hagnes sag ligger like nedenfor. ~~Et nytt~~ ''~~fjøs~~Den nye kvernstue'' er av grantømmer med bordtak, bestående av 4 laft med ~~6 båsrom; der~~ en baker-ovn i med skorstein. I kammerset står en liten vindkakkelovn av jern av hel støpning med muret pipe til. Det er ~~mangler ved taket~~to karmer vinduer og en tilbygd svale med en liten avdelt bod. Alt i god stand. Hertil ''lade'' med ''låve'', ~~som ikke er tekket.~~ ''~~Tvende gamle lader~~fjøs'' ~~er ganske forfalne~~ og ~~ingen mann tjenlige. Videre befantes en~~ et lite ''~~sagbygning~~grisehus'' . Dessuten en gammel og ubrukelig kvernstue. Som vi ser, later situasjonen til å være betydelig bedret siden besiktelsen i 1702, og fullmektigen understreket da også de store utgifter sorenskriveren hadde hatt til reparasjoner, nybygg og nyanskaffelser. Tre nye sagblad var innkjøpt for 5 rdl. stykket, og lite var skåret p.g.a. vanskeligheter med å skaffe nok tømmer. Den nyanskaffede jerntrossen kostet 8 rdl. (før hadde man brukt en gammel tautrosse). På det øvre kvernhus hadde sorenskriveren hatt reparasjoner og betalt 15 rdl. for et par nye kvernsteiner, kjøpt av Lars Berge på Herre-Unneberg, og 24 rdl. for det annet par, kjøpt av Abraham Bøckman i Larvik. Sorenskriveren hadde i sin ~~løpende redskap: tvende tapper~~tid også utført reparasjoner på det nedre bruk, men når Goksjø var stort, ~~tvende utslitte sagblad~~sto vannet over hjulet, ~~tvende hengsler~~og han hadde derfor ikke drevet bruket, ~~tvende «skuvere»~~ da det også var lite behov for å male deromkring. Men han var blitt enig med ~~behørige hjuljern, en avslitt kabeltrosse, 5 haker m~~Hagnes' eiere og fått bygge det nye kvernehuset tvers over for det øvre kvernehuset.mOg sorenskriveren hadde også i alle 17 år betalt skatt av Mønnerød.~~''Dammen'' til samme sag er noenlunde brukelig~~ Mellichs fullmektig, herr Wulf, hevdet at Skoli-bruket i den avdøde lensmanns tid hadde vært et av de beste bruk i hele distriktet, men ~~er dog~~ nå bare i forsvarlig stand. Det nedre kvernehuset burde kunne brukes når det var lite vann og andre kverner sto. Jørgen Mellich d. y. kunne tiltre halvparten av ~~grantømmer~~bruket under kurators tilsyn. – Saken ble utsatt i 6 uker.

Det øvre ''kvernhus'' er gammelt og noe brøstfeldig. Deri opplagt kvern; oversteinen er 4 ¾ tommer tykk, i bredden fra øyet 1 fot 2 ½ tomme; videre to gamle ubrukelige kvernsteiner, en teine, en melkiste og en liten ditto slagen til veggen, 5 kvernehaker, et «bussejern» og en last segler. Det ''nedre kvernhuset'' er ganske og aldeles forfallent. Deri to par gamle istykkerslåtte kvernsteiner, en teine og en melkiste. I samme hus et annet par noenlunde brukelige kvernsteiner med redskap samt teine og melkiste. ''Dam'' og ''renner'' til samme hus er skrøpelige, men kan vel til nød brukes et par år. ~~''Dammen for hele bruket'' øverst i elven kan, hvis den blir vedlikeholdt, brukes enda noen år.~~ Lagretten fant at Mønnerød ødegård med Øvre Skoli bruk, bestående av en sag, tvende kvernhuser med tre par kverner «ikke kunne takseres høyere enn til ''500 riksdaler''». (Tross alt en anselig verdi!) 15/1 1734 holdes ekstrarett med besiktelse av Øvre Skoli sag- og kvernebruk på Mønnerød grunn. Prokurator Ole Wulf, Melsom, hadde på vegne av Jørgen Jørgensen Mellich d. y. stevnet sorenskriver Paul Christophersen, til Øvre Skoli bruk, som denne hadde brukt i 17 år etter rekvirentens far, avdøde lensmann Mellich, for å få fastslått om bruket var blitt forbedret eller forverret i denne tid. Sorenskriveren og Mellich d. y. eide en halvdel hver. Retten ønsket opplyst hvilken hjemmel sorenskriveren hadde, men dennes fullmektig, herr Warde, mente seg ikke forpliktet til å fremlegge skjøte (!). Øvre Skoli sag, som skulle ha 2400 bords årlig kvantum, fantes å være i god stand. Den hadde grantømmer i reisningen, men underlag av furu, og var nyoppbygd for noen få år siden. Sagredskapen: underhjul, kamhjul, sledegang med en jerntrosse til, ladestolper, saggrind, krumtapp, baktapper m.v., var i god stand; sagbladet noe slitt, men brukelig. Brygger, velte og rennedammer i forsvarlig stand. ''Det øvre kvernebruk'', sydøst for saga, var av grantømmer med bordtak og i god stand: to par kverner, den innerste i god stand, men steinene til den ytterste eller første kvern er litt mere enn halvslitt. Demningen til disse kverner er i god stand, men begge rennene noe brøstfeldige. Utenfor lå to par kvernsteiner. ''Det nedre kvernhus'' vesten- og nedenfor saga er gammelt og ubrukelig. Vannet står på den annen stokk nedenunder lurstokkene som kvernsteinene burde ligget på, men disse manglet. Dammen var ikke å se p.g.a. vannets høyde, da Hagnes sag ligger like nedenfor. ''Den nye kvernstue'' er av grantømmer med bordtak, bestående av 4 laft med en baker-ovn i med skorstein. I kammerset står en liten vindkakkelovn av jern av hel støpning med muret pipe til. Det er to karmer vinduer og en tilbygd svale med en liten avdelt bod. Alt i god stand. Hertil ''lade'' med ''låve'', ''fjøs'' og et lite ''grisehus''. Dessuten en gammel og ubrukelig kvernstue. Som vi ser, later situasjonen til å være betydelig bedret siden besiktelsen i 1702, og fullmektigen understreket da også de store utgifter sorenskriveren hadde hatt til reparasjoner, nybygg og nyanskaffelser. Tre nye sagblad var innkjøpt for 5 rdl. stykket, og lite var skåret p.g.a. vanskeligheter med å skaffe nok tømmer. Den nyanskaffede jerntrossen kostet 8 rdl. (før hadde man brukt en gammel tautrosse). På det øvre kvernhus hadde sorenskriveren hatt reparasjoner og betalt 15 rdl. for et par nye kvernsteiner, kjøpt av Lars Berge på Herre-Unneberg, og 24 rdl. for det annet par, kjøpt av Abraham Bøckman i Larvik. Sorenskriveren hadde i sin tid også utført reparasjoner på det nedre bruk, men når Goksjø var stort, sto vannet over hjulet, og han hadde derfor ikke drevet bruket, da det også var lite behov for å male deromkring. Men han var blitt enig med Hagnes' eiere og fått bygge det nye kvernehuset tvers over for det øvre kvernehuset. Og sorenskriveren hadde også i alle 17 år betalt skatt av Mønnerød. Mellichs fullmektig, herr Wulf, hevdet at Skoli-bruket i den avdøde lensmanns tid hadde vært et av de beste bruk i hele distriktet, men nå bare i forsvarlig stand. Det nedre kvernehuset burde kunne brukes når det var lite vann og andre kverner sto. Jørgen Mellich d. y. kunne tiltre halvparten av bruket under kurators tilsyn. – Saken ble utsatt i 6 uker. I nytt tingmøte 26/2 1734 ble resultatet følgende: Partene enedes om at Jørgen Mellich alene skulle benytte det øvre kvernebruk inntil Paul Christophersen fikk satt det nedre i stand. For øvrig fikk partene foreta nye stevninger, hvis det oppsto tvistemål.

Sorenskriver Christophersen døde samme år, og det ble ny rettstvist om hans hjemmel til Øvre Skoli og hans drift av bruket. Men det endte med at soren-skriverens arvinger og Mellich beholdt hver sin halvdel av Øvre Skoli.

Vi tar også med utdrag av et par andre saker fra omtrent samme tid.

I 1706 stevnet Rasmus Hagnes Øvre Skolis eiere Anders Dop og Jørgen Mellich og klaget over at Øvre Skoli-dammen demte på Hagnesenga ovenfor; videre får han ødelagt ålefiskeriet på søndre side av dammen og han kan ikke bruke dammen p.g.a. kvernebruket ovenfor. På eiernes vegne svarte møller Tarald Kristensen at dammen ved det øvre bruket ikke var høyere enn før, det var 3 flomglugger mot før 2, og åle-bruket var ikke annerledes enn tidligere.

I åra 1706–07 var det en vidløftig rettstvist om ''delet mellom Øvre og Nedre Skoli'', idet Øvre Skolis og Mønnerøds eiere Anders Dop og Jørgen Mellich hevdet at oppsitteren på Nedre Skoli, Jakob Jansen, hadde hugget skog til kulleved på Mønnerød ødegards eie. Det gjaldt et skogstykke fra Siljustreket og vestover. Det ble ført en lang rekke vitner, men de fleste hevdet at Jakob måtte ha vært i sin fulle rett, idet også hans forgjengere hadde hugget uten innsigelse på det omtvistede område. I dommen (7/5 1707) fant retten at det skogstykket det gjaldt tilhørte Nedre Skoli, og delet mellom Øvre og Nedre Skoli skulle gå fra Siljustreket over Hanekne, Ljøsterødsteinen og derfra vestover til Svartoa. Det takserte åvirke tilfalt Jakob Nedre Skoli og Dop og Mellich måtte betale 60 rdl. i omkostninger.

Sommeren 1714 var det igjen en åstedssak på Nedre Skoli. Det var tvist om et ''stykke jord eller engerydning vest for Svartoa'' (bl. a. ble Dyrsbekk angitt som grense mot syd), som Nedre Skolis oppsitter Jakob Jansen skulle urettmessig ha tilegnet seg, ifølge påstand av fhv. hammermester ved Hagnes, Just Andersen Schiøller. Denne hadde brukt jordstykket da han for 14 år siden bodde på Skoli og brukte det nå igjen under Gåsholt som oppsitter på denne gård. Vitnene var imidlertid nokså samstemmige om at Tolf Gåsholt i sin tid hadde gitt Torbjørn Skoli lov til å rydde denne engen til hestehage, og siden hadde Skolis oppsittere jevnlig brukt dette jordstykket, selvom det undertiden hadde vært noe krangel om det. Dommen (11/8 1714) lød på at jordstykket skulle tilfalle Nedre Skoli, som hadde fått hevd på det, da atkomster manglet. Jakob Jansen fikk 20 rdl. i saksomkostninger. Schiøller forfulgte imidlertid saken og vant ved høyere rett det følgende år (12/7 1715). Retten fant, på grunnlag av vitneprov at rydningen måtte tilhøre gården Gåsholt. Jakob Jansen måtte ut med 12 rdl. i omkostninger til Schiøller.

Først på året 1736 klaget Øvre Skolis eiere, Jørgen Jørgensen Mellich d.y. og Paul Christophersens arvinger over at hammerjernverket på Hagens hadde skadet deres sag- og kvernebruk ved oppdemning. De ba oberinspektør Jens Kielman sørge for at greven lot deres sag- og kvernebruk bli satt i stand igjen, eller også om kanskje greven ville kjøpe det av dem? De forlangte 604 rdl., som var innløsningssummen for en odelsbåren ifølge birkerettsdommen av 20/3 1716 (se ovfr.) Greven lot seg ikke det si to ganger; ''samme dag'' svarte han at han ville kjøpe; han hadde visstnok forøvrig 350 rdl. til gode i Paul Christophersens dødsbo. 20. april 1736 utstedte Mellich og Paul Christophersens arvinger (med Mikkel Larsen Bugården som formynder) skjøte til

I 1765 overlater Abraham bygselen av halve Nedre Skoli til sønnen Hans (Bruk 1), og den annen halvdel (Bruk 2) til svigersønnen Nils Halvorsen. Vi følger nå videre de to bruk hver for seg.

===Bruk 1===

''Hans Abrahamsen'' 1765–73. F. 1744, d. 1773, bare 29 år gl. Arbeidet de første år også som hammersmedsvenn på Hagnes jernverk, på slutten var han ved Fritsø jernverk og skattet der. G. m. Margreta Hansdatter Hagnes, d. 1798, 45 år gl. Ved skiftet etter Hans viste boet adskillig defisit. Hans og Margreta hadde sønnen Abraham, f. 1773; han kom til Gjelstad (Trettestykket). Margreta ble g. 2. gang m. følgende bruker,

''Mathis Mikkelsen'' 1774–1836. F. ca. 1749 på Haughem i Sandar, d. 1836, 87 år gl. Eide ¼ i Haughem; overlot halvdelen av dette til sin svoger Abraham Helgesen, og ville bruke resten som underbruk under Skoli til for for én hest, da han måtte holde 2 hester på grunn av kjøring til Hagnesverket; solgte dog Haughem-parten i 1776. G. 1774 m. forrige brukers enke, Margreta Hansdatter (se ovfr.). Mathis og Margreta fikk 10 barn sammen, men bare 5 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1775, g. 1816 m. smedsvenn Jan Pettersen, Hagnes jernverk. 2. Mikkel, f. 1779, g. 1807 m. enken Anne Andersdatter fra Rød i Hedrum; han døde i krigen. 3. Mari, f. 1782, d. 1857; g. 1809 m. fullmektig ved Hagnes-verket Kristian Tolstrup, d. 1830. 4. Hans, f. 1789, leilending på Skoli, se ndfr. 5. Jakob, f. 1795, kom til [[Gjelstad ]] (s.d.). Mathis ble g. 2. gang 1803 m. Mari Nilsdatter fra Søndre Slettingdalen og fikk med henne 2 barn: 6. Mikkel, f. 1809. 7. Anne Margrete, f. 1819, ble gift til Tutvedt i Hedrum. Mathis kjøpte i 1776 halve Gjelstad (s.d.) for 130 rdl. Han sto seg godt; ved skiftet etter hans første hustru i 1800 ble boet satt til netto 278 rdl., og ved skiftet etter ham selv i 1836 til netto 453 spd. Bygslingen av Skoli gikk over til eldste gjenlevende sønn,

''Hans Mathisen'' 1836–55. F. 1789, d. 1863. Hans bodde på Gjelstad, hvor han eide et bruk (se [[Gjelstad]], Bruk 1, hvor også hans og familiens personalia finnes). Hans og hustruen Else flyttet 1856 til Øvre Holand, hvor de døde. Bygslingen av Skoli-bruket gikk så over til

''Jakob Olsen'' 1856–81. F. 1824 i Hvarnes, d. på Skoli 1894. G. m. Marte Hansdatter, f. i Hvarnes 1824, overlevde sin mann adskillige år. Barn: 1. Ole Kristian, f. ca. 1848 i Hedrum. 2. Hans Edvard, f. 1851 i Hedrum, d. ugift 1880. 3. Mathias, f. på Skoli 1858, d. ugift 1883. 4. Hella Lovise, f. 1866 på Skoli, g. 1886 m. Hans Kristian Sørensen, leilending på Skoli, se ndfr., bnr. 2.

I 1881 ble dette bruk (Lnr. 26) delt i to, som senere ble benevnt henholdsvis gnr. 121, bnr. 1 (s.d.) og 2. Jakob Olsen fortsatte som leilending på bnr. 2 (s.d.).

===Bruk 2===

''Ole Andersen'' 1803–ca. 45. Kom fra Sandfossen under Fjære i Hedrum, d. på Skoli 1849, 77 år gl. Var først husmann på Nedre Skoli, før han overtok nærværende leilendingsbruk etter Nils. G. 1797 m. Borild Nilsdatter Skoli, f. 1770, d. 1848. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1797, d. på Skoli 1880, ugift; hjalp sin bror Abraham på gården. 2. Abraham, f. 1800, overtok etter faren, se ndfr. 3. Lars, f. 1802, g. 1846 m. Maren Andrine Hansdatter Kvernene (Mønnerød), f. 1825; de flyttet visst til Hedrum. 4. Nils, f. 1805, flyttet også utenbygds.

''Abraham Olsen'' ca. 1845–82. F. på Skoli 1800, d. sammesteds 1882. G. 1. gang 1825 m. Maren Andrea Torsdatter fra Asbjørnrød i Hedrum, d. 1854, 53 år gl. Abraham hadde 1832–45 et bruk på [[Hvitstein ]] (se gnr. 125, bnr. 6). 4 barn sammen: 1. Ole Kristian, f. 1827, d. 1871, g. 1849 m. Anne Helene Nilsdatter Himberg i Sandar, hvor han overtok et bruk. 2. Tor, f. 1830, kom også til Sandar, ble 1851 g. m. Karen Henrikka, datter av Ditmar Åkesen på Himberg og drev et bruk der. 3. Inger Sofie, f. 1835. 4. Hella Andrea, f. 1841. Abraham Olsen giftet seg 2. gang 1856 m. Else Marie Jensdatter fra Fjære i Hedrum, f. 1834. Barn: Mathias, f. 1863, g. 1888 m. Maren Andrea Sørensdatter, f. i Sandar 1858; de kom til [[Hvitstein ]] (s.d., bnr. 6). I 1879 betalte Abraham i forpaktningsavgift 52 kroner.

Ved skylddeling 1881 ble dette bruk (Lnr. 27) delt i to, som ble benevnt henholdsvis gnr. 121, bnr. 3 (s.d.) og bnr. 4 (s.d.); det siste kjøpte Søren Kristensen.

Oppsto ved delingen av Bruk 1 (s.d.) i 1881. Denne part, som består av skog, ble værende i Treschow-familiens eie, og har vært det siden.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld 75 øre)===

''Jakob Olsen'' fortsatte som leilending til sin død i 1894; årlig avgift 48 kr. Hans personalia, se ovfr. Etter Jakob fulgte hans svigersønn,

''Hans Kristian Sørensen'' 1895–1908. F. 1863 i Sandar, sønn av Søren Kristensen (se bnr. 4). Var møller ved Hagnes. G. 1886 m. Hella Lovise Jakobsdatter Skoli, f. 1866. Barn: 1. Søren, f. 1886, kom til Sandfossen i Hedrum, d. 1908. 2. Inga Elise, f. 1888. 3. Mathias, f. 1891, g. 1) m. Laura Ljøsterød, 2) m. Anna Svendsen Kruge. Var ordfører i Hedrum i mange år. 4. Karl Ludvig, f. 1894. 5. Helene, f. 1897. 6. Håkon, f. 1901, g. 1923 m. Alma Larsdatter Hvitstein, f. 1892; ble bruker på [[Hvitstein ]] (s.d.). 7. Jakob, f. 1905. Hans Kristian betalte i årlig avgift 60 kr. Han ble 1908 etterfulgt som leilending av

''Johan Olsen'' 1908–33. F. 1868, d. 1945. Han kom dit fra [[Nomme]]-Moa, s.d., hvor også hans og familiens personalia finnes. Årsavgiften, som først var 96 kr., steg til 812 kr. i 1921, og var i 1933 igjen kommet ned i 350 kr. I 1920 ble til bnr. 6 («Skoli vannfall») utskilt en part på skyld mk. 1,24.

Som eksempel på de forpaktningskontrakter leilendingene inngikk med Treschow, gjengis nedenfor Johan Olsen Skolis kontrakt:

Brugeren skal være forpligtet til at holde Gut paa Gaarden og selv være pligtig til at arbeide i Hagenees Mølle naar tiltrænges efter en Dagløn af 2 Kr. pr. Dag.

[[Fil:121.001.Skoli.jpg|250px|thumb|Skoli]]

Johan Olsens sønn ''Ole Johansen'' (om ham og familien, se ndfr.) var leilending etter ham i åra 1934–41; årsavgiften var 300 kr.

''Ole Johansen Skoli'' 1941–54. F. 1892 på Nomme, g. 1914 m. Sofie Johansen fra Hauane i Hedrum, f. 1895, d. 1972. Barn: 1. Einar, f. 1914, overtok etter faren, se ndfr. 2. Olav, f. 1916, d. 1975, snekker, g. m. Borghild Brudal fra Sandefjord, bopel Kvernheim. 3. Harald, f. 1919, sagarbeider, bopel Hovland, Nanset; ugift. 4. Magnhild, f. 1921, fabrikkarbeider, g. m. stenhugger Jacob Farmen fra Kvelde, bopel Hovland, Nanset. 5. Johan, f. 1925, snekker, g. m. Eva Farmen fra Kvelde, bopel Hagnes, Hedrum. 6. Aslaug, f. 1929, g. m. bestyrer Oddmund Rolstad fra Kodal, bopel Sandefjord. 7. Asbjørn, f. 1933, pelsdyrarbeider, Sandefjord, g. m. Walda Andresen fra Sandefjord. Ole kjøpte i 1941 av Treschow også Hestehagen (bnr. 7, s.d.); samlet pris for bnr. 2 og 7 var kr. 11 000. Ved skjøte tgl. 1954 overdro Ole J. Skoli de to bruk for kr. 25 000 pluss fritt opphold på livstid til sønnen

''Einar O. Skoli'' 1954–76. F. 1914, d. 1976. G. m. Gunlaug Pettersen fra Sandefjord, f. 1917, d. 1998. Barn: 1. Synnøve, f. 1939, g. m. Josef Jørgensen fra Verket i Hurum, f. 1931. 2. Oddvar, f. 1944, d. 2022, g. m. Grete Liverød fra Sandefjord, f. 1946. 3. Asbjørg, f. 1950, g. m. Sigmund Torgersen Løvall fra Brunlanes, f. 1947.

''Rolf Johansen'' 1983–2018. F. 1938, fra Tønsberg og Sandefjord, sønn til John Johansen, f. 1910, og Mary Daffinrud, f. 1912. I 1964 g. m. Lotte Bye, f. 1942 i Horten, datter til Omar Bye, f. 1910, og Mildrid Brynhildsen, f. 1914. Rolf og Lotte har barna: 1. Paal, f. 1965. 2. Pia, f. 1969, g. m. Stein Martin Sørensen. De startet opp med Teppesenteret i Sandefjord i 1965. ''Paal Bye Johansen'' 2018–. F. 1965, og g. 1994 m. Vivian Moore fra Bærum, f. 1967. Hun er datter til John Moore, f. 1940, og Bjørg Evensen, f. 1946. Paal og Vivians barn: 1. Charlotte, f. 1995. 2. Andreas, f. 1997. 3. Camilla, f. 1999. Vivian er helsesekretær. Paal eier nå Teppesenteret i Sandefjord. Bnr. 2 og 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,04. Eiendommen har ca. 50 mål innmark og ca. 140 mål produktiv skog. Våningshuset bygd ca. 1870, uthuset gammelt, tilbygd; bryggerhus. '''Besetning ''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 10 høns. ====Oppdatering 2024 for bnr. 2 og 4====* '''Drift:''' I følge NIBIOs gårdskart har bnr. 2 og 4 60 da jord. Den er bortleid. Skogen er på 230 da. De hadde kuer til 1972. Første traktor kom 1976. Bnr. 4 har vært i Treschows eie fram til 1983. Her hadde de kuer til 1964.* '''Bygninger:''' Bnr. 2: Framhus ble restaurert 1984. Bryggerhus ble restaurert og gjort om til bolig 1984. Kårbolig ble satt opp 1979, restaurert 2018. Bnr. 4 har et gammelt framhus, og stall ble oppført 1984.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,24)===

Utskilt ved delingen av Bruk 2 i 1881. Denne part, som består av skog, ble værende i Treschow-familiens eie og har vært det siden.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 1,04)===

Leilendingen Abraham Olsen (se ovfr.) var død i 1882, og deretter ble eiendommen en tid selveierbruk, idet kammerherre F. W. Treschow ved skjøte tgl. 1884 solgte den for kr. 6250 til

''Søren Kristensen'' 1884–94. F. 1832 på Gjelstad, d. på Skoli 1894. G. 1858 m. Helene Marie Hansdatter fra Torrestad i Sandar, f. 1833, d. på Skoli 1906. Var først en tid på Torrestad (Skjeggerød) før de kom til Skoli. Barn: 1. Maren Andrea, f. 1858, g. m. Mathias A. Skoli (se [[Hvitstein]]). 2. Hans Kristian, f. 1863, kom til bnr. 2 på Skoli (s.d.). 3. Karl, f. 1872, overtok etter faren, se ndfr. 4. Hella Susanne, f. ~~18781~~ 1878 i Sandar. Etter Sørens død ble bruket drevet av enken

''Helene Marie Hansdatter'' 1894–1903. Hun overdro ved skjøte tgl. 1903 eiendommen for kr. 4900 og opphold til sønnen

''Karl Sørensen'' 1903–09. F. 1872 i Sandar, sersjant. Ugift; søsteren Susanne stelte for ham.[[Fil:121.004.KarlSkoli.jpg|200px|thumb|Karl Skoli]]

''Johan Jensen Løkka'' 1922–62. Var fra Siljan. Av barna ble datteren Mari, f. 1922, g. m. Hans Ljøsterød; sønnen Josef, se ndfr. Forpaktningsavgiften, som i 1922 var 732 kr., sank etter hvert til 380 kr. i slutten av 30-åra, men var i 1956 igjen steget til 800 kr. Johan Jensen etterfulgtes av sønnen

''Josef Jensen'' 1963–64. F. 1926 i Øvre Sandsvær, ugift; flyttet 1964 til [[Hvitstein ]] (se gnr. 125, bnr. 47, «Ekenes»). Dermed var det slutt med forpaktningen på bnr. 4.

Bnr. 4 hadde i 1917 61 mål innmark, og fødde 1 hest og 5 kuer. I 1933 var innmarksarealet, inkl. beite, 44 mål (etter oppgave fra Treschow-Fritzøe).

''Hans Andersen'' 1839–74. F. ca. 1809, d. 1874; sønn av husmann i Mønnerød Anders Iversen. G. 1840 m. Marte Olsdatter fra Hvitstein, f. 1799, d. 1878 (far: Ole Kristensen Hvitstein). I åra 1846-48 låner Hans av Anders Mathisen Trevland tils. ca. 450 spd. Barn: 1. Gunhild Marie, f. 1841, d. 1897; hjalp først foreldrene, tjente til slutt på Lefsrød. 2. Ole, f. 1843, dagarbeider, styrte gården for moren Marte; flyttet siden vekk. Etter Martes død drev arvingene gården; de solgte 1888 til ''Edvard Trevland'', som to år senere for kr. 2800 solgte videre til

''Nils Anton Borgersen'' 1890–ca. 1910. F. 1851 på Liverød. Var også skomaker. G. 1880 m. Berte Johanne Johannesdatter, f. 1859 på Liverød (faren Johannes Nilsen hadde tidligere vært i Håv under Østre Hasås). Nils hadde i 1880-åra bodd på Gjelstad og eide et bruk der, som han solgte først i 1899 (se gnr. 122, bnr. 4). I 1898 kjøpte han Trettestykket, en liten part under [[Gjelstad ]] (se gnr. 122, bnr. 6). Barn: 1. Inga Andrine, f. 1882. 2. Anna Marie, f. 1884. 3. Borger, f. 1890. 4. Nora Bertine, f. 1893. 5. Johannes, f. 1902. Nils solgte ca. 1910 Mønnerød og Trettestykket og flyttet til Sandefjord. Kjøper var

''Jakob Jørgensen'' ca. 1910–25. Han var fra Liverød, f. 1885, g. m. Anna Bertine Martinsdatter fra Gåsholt, f. 1883, d. 1918. Barn: 1. Signe, f. 1910, g. 1932 m. sjåfør Jakob Hansen Dalen. 2. Astrid, f. 1912. 3. Bjarne, f. 1914. 4. Magna, f. 1916. Jakob solgte i 1925 Mønnerød og Trettestykket for kr. 16 980 til

ingeniør ''Thorvald Larsen'' 1925–34. Larsen døde 1934, og arvingene, døtrene fru Margit Trevland (g. m. Asbjørn Trevland) og fru Karen Nygård, solgte s.å. de to bruk for kr. 13 000 til ''Asbjørn Trevland'' og ''Hilmar Trevland'', hver for en halvdel. I 1939 solgte så Asbjørn Trevland sin halvdel i begge bruk for kr. 6 500 til

''Hilmar Trevland'' 1939–75. F. 1904 i Grue, Solør, g. 1928 m. Emma Solveig Larsen, f. 1903 i ~~Malum~~Solum i Telemark, d. 1986. Barn: 1. Anders, f. 1929, se ndfr. 2. Einar, f. 1935, g. m. Reidun Skinmo, f. 1936; bopel «Solefall» (Kverner). Hilmar Trevland solgte i 1975 gården for kr. 135 000 til eldste sønn ''Anders Trevland'' 1975–1988. F. 1929, d. 2012, g. m. Marit Pedersen, f. 1929 i Larvik, d. 2016; datter til Einar P. Pedersen, f. 1893, og Katinka Marie Nilsen, f. 1893. De har 6 barn: 1. Solveig, f. 1952. 2. Edgar, f. 1953, g. m. Torhild Vamråk. 3. Bjørnar, f. 1959. 4. Elisabeth, f. 1964. 5. Magne, f. 1965, g. m. Anett Haavaldsen. 6. Kirsten, f. 1966, g. m. Roy Arild Frydenberg.

''~~Anders Trevland~~Solveig Tveitan'' ~~1975~~1988–- 2002. F. ~~1929~~1952, g. m. ~~Marit Pedersen~~Ingvald Tveitan, f. ~~1929 i Larvik~~1950. Se [[Tveitan]], gnr. 326, bnr. 10.

Kverner og Trettestykket har en skyld på henholdsvis 71 øre og 15 øre, tils. 86 øre.

Grasfrø avles til eget behov. Vann med naturlig trykk fra brønn ble innlagt 1952.

'''Besetning ''' (ca. 1950):~~'''~~ 3 kuer og noen ungdyr; de siste år ikke holdt husdyr på gården. '''Avling:''' Havre 500 kg, poteter 3000 kg, noe rotfrukter.

====Oppdatering 2022====* ''~~Avling~~'Drift:'' ~~Havre 500 kg~~' Gården er nå et underbruk til [[Tveitan]], ~~poteter 3000 kg~~gnr. 326, ~~noe rotfrukter~~bnr. 10. Første traktor i 1975.* '''Bebyggelse:''' Våningshus ble restaurert og påbygd i 1990.

===Bruksnr. 6. Skoli vannfall med oppdemningsrett===

''Trygve Hagnes'' og ''Einar Hagnes jr.'' 1947–73. I 1973 overført til ''Trygve Hagnes'' som ene-eier.

===Bruksnr. 7, Hestehagen (skyld mark 1,29)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1941 og ved skjøte tgl. s.å. solgt av godseier ''F. M. Treschow'', sammen med bnr. 2, for tils. kr. 11 000 til ''Ole Johansen Skoli'', som igjen i 1954 for kr. 25 000 samt fritt husvær på livstid solgte de to bruk til eldste sønn, ''Einar Skoli''; deres personalia, se ovfr. (bnr. 2).

===Bruksnr. 8, Sollia (skyld 6j 67 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1941 og holdt tilbake av ''F. M. Treschow'', da denne s.å. solgte resten av bnr. 2 til Ole J. Skoli. F. M. Treschow skjøtet bnr. 8 videre til sønnen ''G. A. Treschow'' i 1952. Eiendommen består av skog.

===Bruksnr. 9, Kvernheim (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1946 og ved skjøte s.å. solgt til ''Olav Skoli''. F. 1916, d. 1975, snekker, g. m. Borghild Brudal fra Sandefjord, f. 1921.

===Bruksnr. 10, Skogheim I (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1948 og ved skjøte tgl. 1949 solgt til ''Kaare Svendsen'', f. 1905, g. m. Astrid Skoli, f. 1898. Barn: Yngvar, f. 1936.

===Bruksnr. 11, Skogheim II (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1948 og ved skjøte tgl. 1949 solgt til ''Tolf Trevland''. F. 1910, g. 1947 m. Gudrun Myhre, f. 1905. Har gården Gunnerød (gnr. 69, bnr. 1 og 9) i Hedrum.

===Bruksnr. 12, 13, 14 og 15 (hver med skyld 4 øre)===

Disse parsellene, som kalles henholdsvis ''Skogheim III, IV, V og VI'', ble alle utskilt fra bnr. 1 i 1948 og forble i Treschowfamiliens eie.

==Husmenn==

''Mønnerød'' (''Kvernene'') ble antagelig drevet som underbruk under Skoli til slutten av 1600-tallet, men fra da av og fram til 1839, da Mønnerød ble selveierbruk, var beboerne husmenn under Skoli. Til dels var de samtidig sagmestere eller møllere ved Øvre Skoli-brukene. Sagmester ''Lars Hansen'' «Skoli-eie» nevnes som husmann i 1700, da han får sønnen Nils; kom siden til Nordre Trollsås. Litt senere finner vi på Mønnerød-plassen ''Tarald'' møller; får 1705 datteren Gunhild, og 1707 datteren Eli. ''Mads Hansen'', som i 1714 er møller ved Øvre Skoli, kalles 1720 husmann; var deretter husmann på Nordre Trollsås, hvor han døde 1741. Etter Mads finner vi 1721 og senere som husmann ''Lars Pedersen'', f. 1684 på Ljøsterød; han kalles både møller og sagmester, g. m. Kari Kristensdatter. Lars og Karis barn: Erik, f. 1721; Kristen, f. 1724; Kari, f. 1726; Anne, g. m. Jan Halvorsen Ljøsterød. Lars d. ca. 1733; enken Kari giftet seg 2. gang m. ''Anders Jonsen'', mesterhammersmedsvenn ved Hagnes nye stangjernhammer. Kari og han hadde ingen barn sammen. Kari d. 1747, 63 år gl. Ved skiftet etter henne sto boet i netto ca. 93 rdl.; blant løsøret nevnes 1 par sølvspenner, 3 sølvringer, 1 stor jernkakkelovn, hele 9 bøker samt en blåmalt beslagen kirkeslede med beslagne skrin, taksert til 8 rdl. Av husdyr var det 3 kuer, 1 ungdyr, 4 sauer og 1 saubukk. Altså relativt velstående husmannsfolk.

Enkemannen Anders ektet 1749 Barbro Pedersdatter fra Ljøsterød, f. 1724, d. 1790. Anders d. 1772, 72 år gl.; ved skiftet balanserte boet såvidt. Av 7 barn vokste 4 opp: 1. Ivar, f. 1751, ble husmann etter faren (se ndfr.). 2. Gunhild, f. 1757. 3. Hans, f. 1759, d. ~~Ved~~ ved drukning 1775. 4. Kari, f. 1762. Enken Barbro overlot 1777 bygslingen av plassen til sønnen ''Ivar Andersen'', f. 1751, d. 1814. G. 1778 m. Massi Ellefsdatter, d. 1826, 73 år gl. 2 barn som vokste opp: 1. Anders, f. 1782, ble husmann etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1788, snekker, g. 1817 m. Karen Anne Olsdatter Reppeskål; etter noen år i Hedrum bodde de 1820–25 i Mønnerød, hvor de fikk barna Gunhild, Anders og Maren Andrea. I 1826 kjøpte Hans en part (Ula) under [[Hvitstein ]] (bnr. 16), ytterligere personalia, se under sistnevnte gård. Broren ''Anders Iversen'', f. 1782, d. 1848, overtok plassen 1815. G. m. Anne Margrete Andersdatter, d. 1864, 80 år gl. Barn: 1. Hans, f. ca. 1809, overtok bruket som selveier 1839. 2. Anders, f. 1812. 3. Ivar, f. 1816, flyttet 1837 til Nes i Sandar. 4. Anne Katrine, f. 1822. Anders og Anne Margrete fikk opphold i 1839, da sønnen Hans kjøpte bruket av F. W. Treschow. Om Mønnerød som selveierbruk, se bnr. 5.

Også på ''Nedre Skoli'' var det lenge husmenn. Første gang vi har funnet husmannsfolk nevnt her er i 1734. Da er ''Ingeborg Torsdatter'' Nedre Skoli-''~~eje~~eie'' vitne i en rettsak; hun er 76 år, f. i Sandfossen under Fjære og er datter av Tore Kristensen på Gjelstad.

På plassen ''Solli'' bodde fra 1730-tallet ''Kristen Olsen'', f. ca. 1680, d. 1750, g. m. Johanne Henriksdatter, f. ca. 1692, d. 1762. Johanne vitnet i en rettssak i 1735. Deres barn var: 1. Ole, f. ca. 1732, se nedenfor. 2. Henrik, f. 1734, g. 1766 m. Helvig Larsdatter fra Nedre Løke i Skjee, f. ca. 1723, enke etter Anders Toresen på Vestre Gallis. Henrik døde her i 1776, og Helvig flyttet til sønnen på Vestre Gallis og døde der 1783. 3. Hans, f. 1738, konfirmert 1755, men kjennes ikke senere.

''Ole Kristensen'', f. ca. 1732, d. 1793, var husmann etter foreldrene. G. 1776 m. Mari Mikkelsdatter fra Haughem i Sandar, f. 1742, d. 1793. Barn: 1. Johanne, f. 1780. 2. Anne, f. 1786. Begge var 1801 i tjeneste hos Mikkel Olsen på Hvitstein.

Ole Kristensen er vel blitt etterfulgt av ''Ole Andersen'', som står oppført som husmann i ~~180r~~1801, men siden overtar et leilendingsbruk på Skoli (se ovfr.). Senere finnes ikke husmenn nevnt på Skoli.

På husmannsplassen ''Moholt'' under Nedre Skoli finner vi ca. 1740 ''Jan Jakobsen'', en bror av Skoli-leilendingen Abraham Jakobsen (se ovfr.). Jan var f. 1699, g. 1742 m. Kari Helgesdatter, f. 1695, hvis far var Helge Mikkelssøn Vestre Skorge (kommet fra Brekke). Jan døde imidlertid samme året, 1742. Han hadde nok bodd noen tid i Moholt, for det heter i skiftet: «Stervboets hus har avdøde oppbygget her på plassen: en stue med en jernkakkelovn i, en lade og et fehus – vurdert for 5 rdl. («foruden» kakkelovnen, som ble solgt ved auksjon, som løsøret forøvrig)». Boets netto var ca. 28 rdl.

Anlis-ho

4 691

redigeringer