Endringer

'''Navnet''' uttales hau'bærr; kommer av haug og berg. Skrives 1473 Haugæbærg, 1575 Hoffberrig, 1593 Hobierg, 1668 Hougberg med Nerberg, 1723 Haugberg med Neerberg, 1801 Hauberg, 1865 og senere Haugberg. I 1667 og forbi 1700 oppføres som underbruk ''Ner-Berg '' (''Nedre-Berg''), som alt da må være sammensmeltet med hovedbølet. Også ''Pisserød '' (i dag Solberg) var underbruk fram til ca. 1664.

*1838: 2. *1888: 3. *1904: 4. *1950: 4.

*1711: 6. *1801: 22. *1845: 23. *1865: 25. *1891: 25.

==Sag ''Haugberg-saga'' nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 180 bord. Skuren økte utover i 1600-tallet, i 1643 ble det skåret 600 bord, og kvern==i 1661 og 62 tils. 1200 bord. Fra 1667 oppføres saga med særskilt skyld 1 ½ lispd. tunge. I 1688 kom den blant de «reduserte» sager. I 1720 var likevel skuren oppe i 720 bord; i de følgende år noe varierende. I 1788 fikk oppsitterne bevilling til å skjære det som gården og bønder i nabolaget trengte til vedlikehold, på tre vilkår: 1. Skogene måtte ikke overbeskattes, 2. alle bord måtte skjæres vankantet, og 3. intet måtte utføres fra bygda.

I 1819 holdtes ''besiktelse'' på Haugbergsaga nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 180 bord. Skuren økte utover i 1600-tallet, i 1643 ble det skåret 600 bord, og i 1661 og 62 tils. 1200 bordSaga hadde ett blad. Fra 1667 oppføres saga Vassdraget var en bekk med særskilt skyld 1 ½ lispdtilstrekkelig vann i flomtiden. tungeSkogen var tålelig. I 1688 kom den blant de «reduserte» sagerDet årlige skurkvantum ble satt til 4 tylfter. I 1720 Haugbergsaga var likevel skuren oppe i 720 bord; i de følgende år noe varierende. I 1788 fikk oppsitterne bevilling drift til å skjære det som gården og bønder i nabolaget trengte til vedlikehold, på tre vilkår: 1ca. Skogene måtte ikke overbeskattes, 2. alle bord måtte skjæres vankantet, 1922 og 3ble revet ca. intet måtte utføres fra bygda1935.

I 1819 holdtes besiktelse på HaugbergsagaHaugberg hadde også ''bekkekvern'' til husbehov; skyldsatt særskilt til 1 ½ lispd. Saga hadde ett bladtunge. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann Nevnes 1667 og 1723, men har nok vært i flomtiden. Skogen var tålelig. Det årlige skurkvantum ble satt bruk til 4 tylfterlangt senere. Haugbergsaga var Også kvern i drift til ca. 1922 og ble revet ca. 1935nedre foss.

Haugberg hadde også bekkekvern til husbehov; skyldsatt særskilt til 1 ½ lispd. tunge. Nevnes 1667 var ''ryttergård (dragonkvarter)'' i 1600- og 1723, men har nok vært i bruk til langt senere. Også kvern i nedre foss1700-åra.

''Ole'' var oppsitter i 1593 og til 1604. Deretter ''Ditman '' (eller Ditmar) 1605—12; han var senere på Gravdal. Fram til ca. 1620 nevnes så avvekslende ''Jørgen '' og ''Torger''. Deretter står Torger som eneoppsitter til ca. 1650, da gården blir delt mellom to sønner (se Bruk 1 og Bruk 2). Iallfall fra 1636 av eier han en hovedpart, 4 bpd. 6 mk. smør i Haugberg, samt Pisserød. Torger bruker også sagene begge steder. Han døde i 1661. 

''Nils Torgerssøn'' ca. 1650—ca. 70. D. 1687, ca. 83 år gl. 3 sønner og 3 døtre nevnes, men 2 av døtrene døde unge. Både Nils og broren Tore (se Bruk 2) måtte i 1660-åra, som nevnt ovfr., avhende sine parter i gården og ble leilendinger. De måtte også selge Pisserød. Nils var i mange år lagrettemann. Han etterfulgtes som leilendng ca. 1670—75 av sønnen ''Tollef (Tolli) '' (f. 1644), som deretter kom til N. [[Nedre Skjelland ]] (se d.g., Halvdel B).

''Kristen Knutssøn'' ca. 1670—96. F. 1644 på Døvle, g.m. Kari Larsdtr., d. 1700 på Skarsholt. Barn: 1. Knut, f. 1677, soldat. 2. Torger, f. 1679. 3. Guri, f. 1681, g.m. Søren Pederssøn S. [[Søndre Trollsås ]] (se d.g.). 4. Kari, f. 1683. 5. Lars, f. 1686. 6. Anne, f. 1689. Kristen kjøpte ca. 1696 Skarsholt av Nils Evenssøn og flyttet dit. På Haugberg etterfulgtes han av

''Anders Toressøn'' ca. 1696—1730, vel en brorsønn av Nils Torgerssøn. D. 1730, 78 år gl. 3 barn nevnes: Jon, f. ca. 1695, se ndfr.; Marte, f. 1697; Kari, f. 1700, g. 1748 m. Jakob Torsen Kolkinn; de kom til pl. N. Lasken u. Jarlsberg hovedgård. Anders ''kjøpte '' i 1702 av Henrik Mogenssøn hele den ikke-kirkelige del av Haugberg, 4 bpd. 6 mk. smør, men solgte igjen s.å. ? 1/3 herav til Torger Hanssøn (se Bruk 2). Dertil bygslet Anders halvparten av kirkedelen. Han lånte i 1708 99 rdl. av Hans Vogn på Fossnes og i 1723 89 rdl. av borgermester Coegius Coëgius i Tønsberg, begge ganger mot pant i sin eiende part av gården.

I åra 1704—12 verserte en rettssak mellom Anders Toressøn Haugberg og Hans Hel-gessøn Helgessøn V. Haugan ang. skogdelet mellom Haugan og «ødegården Nerberg». Det gjaldt delesteinene på strekningen fra «Bjerkesteinen» til «Grønnebrekka» og et skogstykke. I 1704 ble det forlik mellom partene, men Anders trakk forliket tilbake og brakte saken for underretten, hvor han tapte i 1706. Han gikk videre til Jarlsberg overbirkerett, som i 1708 opprettholdt den foregående dom. Men i 1710 tilsidesatte Høyesterett dommen, og Anders gikk nå med saken til Larvik overbirkerett, hvor han vant i 1712. Hans Haugan ble dømt til å betale Anders 80 rdl., dertil fikk han 60 rdl. i saksomkostninger. Larvikdommen ble endelig stadfestet av Høyesterett i 1715, og Hans måtte nå ut med 100 rdl. til Anders.

''Jon Andersen'' 1730—55. F. ca. 1695, d. 1775, g.m. Mari Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1692, d. 1763. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anders, f. 1729, se ndfr. 2. Anne, f. 1731, g. 1757 m. Henrik Larsen, se bnr. 2. 3. Mari, f. 1732, g. 1757 m. Hans Nilsen [[Rød ]] (se d.g., bnr. 2), f. 1730. Jon kjøpte i 1730 også Torger Hansens part i gården (se Bruk 2) og ble dermed ''eier av hele selveierdelen av Haugberg''. I den forbindelse lånte han s.å. 60 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås. Jon solgte i 1755 halvparten av eiendommen for 200 rdl. til sønnen Anders (se bnr. 2) og i 1758 den annen halvpart for 260 rdl. til svigersønn Henrik Larsen (se bnr. 1). 

''Tore (Tor) Torgerssøn'' ca. 1650—ca. 85. Ble som broren Nils leilending fra ca. 1664. D. 1693, 93 år gl. 6 barn nevnes, men flere d. små. Av sønnene har visst ''Torger '' og ''Hans '' (d. 1695) drevet bruket i hans oldingeår; Anders, se Bruk 1.

''Torger Hanssøn'' ca. 1700—30. Hadde tidligere bodd på Tolsrød og Stålerød (personalia, se [[Stålerød]]). Torger var først leilending, men ''kjøpte '' så i 1702 av naboen Anders Toressøn ? 1/3 av den ikke-kirkelige del av Haugberg (1 bpd. 10 mk. smør). Torger lånte i 1705 50 rdl. av smedmester Just Schiøller på Hagnes og i 1715 et lignende beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Torger, som d. 1731 i høy alder, solgte i 1730 sin part i gården til eieren av Bruk 1 (s. d.), som var odelsberettiget og allerede i 1721 hadde lyst pengemangel.

Kalles '''«Ne'istua». ''Henrik Larsen'' 1758—87. F. 1728 på Møyland, d. 1787. G. 1) 1757 m. Anne Jonsdtr. Haugberg, f. 1731, d. 1773. 7 barn, hvorav bare 1 vokste opp: 1. Kristen, f. 1765, se ndfr. G. 2) 1774 m. Idde Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1745, d. 1819 på Taranrød. 5 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp: 2. Berte, f. 1778, g. 1798 m. Kristen Eriksen Ø. Hallenstvedt (se d.g.). 3. Sibille, f. 1781, g. 1802 m. Kristen Abrahamsen V. Hallenstvedt (se d.g.). 4. Lars, f. 1785, g. 1811 m. Anne Elisabet Ingebretsdtr. Torp; de hadde gård på Taranrød (se d.g.). I 1759 felte Henrik Haugberg 3 ulvunger åtte dager før Sankthans. Ved skiftet etter Henrik sto boet i 578 rdl. netto; gården med husebygninger og ½ i sag og kvern ble taksert til 600 rdl. Blant løsøret: 3 sølv spiseskjeer ;m. bokstavene H.L.S.H., I.C.D.H. og årstallet 1778, 4 ½ rdl., 3 eldre sølv spiseskjeer, 2 rdl. 1 ort, mange tinnfat, 1 gråmalt kirkeslede 3 rdl., 1 jernskodd bredslede 1 ½ rdl., 1 toetasjes kakkelovn i stuen 13 rdl., 1 stor hollandsk gryte 1 rdl., 2 mindre hollandske gryter, ½ i en stor fransk gryte, 1 rdl. 1 ort; gangklær: 1 blå kledesvest, 1 ½ rdl., 1 blå vadmelstrøye, 2 hvite vadmelsvester, 1 grønn stor(?) vest, 1 par gule skinnbukser 2 rdl. Enken Idde giftet seg igjen 1789'm. Lars Henriksen Taranrød (se d.g.). Gården ble av arvinger og utleggshavere for 600 rdl. solgt til eldste sønn

''Kristen HenriksenHenrik Kristensen'' 1842—821819—42. F. 18221794, d. 19031842, g. 1856 1816 m. Elen Sofie KristensdtrAntonette (Anne Tonette) Andersdtr. HalumSletholt, f. 1835, d1795. 1862. 3 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans KristianAnne Helvig, f. 18571820, d. 1865 på Skjelland, se ndfrhvor hun tjente i mange år; ug. 2. Elise AndrineKristen, f. 18591822, g. 1879 m. Hans Johan Andersen Øde-Hotvedt (se d.g.)ndfr. 3. Hella AndreaAnders, f. 18621825, g. 1886 1845 m. Johan Olsen Sommerstad Anne Sofie Olsdtr. Lerskall; hadde gård på [[Lerskall]] (se d.g.). Kristen var 1869—73 medl4. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I åra 1877—1901 eide han V. Haugan (se dLars, f.1827, g.) og bodde der i mange år1866 m. Ved skjøte tglKaren Anne Iversdtr. 1882 solgte Kristen gården for krN. 24 000 til sønnen Skjelland; hadde først [[Fil:0040.0001 Hans K og Andrine Haugberg.jpg|mini|Hans K. Haugberg og hustru Andrine HaugbergNedre Gjermundrød]], f. Askjemderetter [[Øvre Skjelland]] ''Hans K. Haugberg'' 1882—1913. F. 1857, dbnr. 1941, 3 (se disse g- 1885 m. Elen Andrine Andreasdtr). Askjem, f5. 1862, d. 1948.3 barn: 1. Elen SofieMaren, f. 1885, d. 19721835, g. 1860 m. maskinist Ludvig K. Hotvedt Kristoffer Madsen [[Nedre Skjelland]] (se Østre Hotvedt, bnr. 1), f. 1890, d. 1963; bopel Tønsberg. 2. Kristian, f. 1888, se ndfr. 3. Andreas, f. 1895, d. 1977; ugg. Haugberg var medl). av forstanderskapet Sammen med sin svoger Ole Abrahamsen Skorge kjøpte Henrik i Andebu Sparebank 1886—19261821 Sletholt, medl. av bankens styre 1894—1907, derav de siste 5 år som form., var formmen solgte sin halvpart igjen året etter til Ole. Henrik fikk i Andebu Landboforening i 1908 og en tid form1830 kgl. i provianteringsrådet under 1. verdenskrig. I 1913 overdro han skjøte på halvparten av kirkegodsdelen av Haugberg for kr250 spd. 34 000 + husvær men fast jordavgift og kornrente (disse ble innløst i 1859 av Kristen Henriksen med tils.v179 ½ spd. til eldste sønn Kristian); på denne part ble utskiftning holdt 3/9 1831.I 1918 kjøpte han Lerskall, bnranl. kjøpet lånte Henrik 240 spd. 4 sav Opplysningsvesenets fond. dEnken Antonette giftet seg igjen 1844 m.), flyttet dit og drev denne gården Abraham Jakobsen Døvle; de kom til 1937Lerskall, da han flyttet tilbake deretter til Haugberg.[[Fil:0040Øvre Skjelland]], bnr.0001 Fra Haugberg3 (se d.jpg|mini|Fra Haugberg, bnrg. 1, ca). Ved skiftet etter Henrik ble den ene halvpart av gården utlagt eldste sønn Kristen for 1900spd. Fra venstre: Kristian Haugberg, Andrine Haugberg f. Askjemden annen halvpart ble solgt til Abraham Jakobsen, Ellen Sofie Haugberg gsom i 1864 for 1100 spd. Hotvedt,solgte den til Kristen Henriksen Haugberg, Hans K. Haugberg. Stående bak, fra venstre: Klara Skjeggerød, Andrine Lerskall.]]

''Kristian Haugberg'' 1913—63. F. 1888, d. 1970, g. 1913 m. Othilde Kristiansdtr. Østre Hotvedt, f. 1892, d. 1974. 4 barn: 1. Henrik, f. 1916, se ndfr. 2. Åsta, f. 1918, g. 1944 m. Oddmund Kjærås, f. 1915 (se [[Kjærås]], bnr. 1). 3. Therese, f. 1919, d. 2003, hjelper sine brødre med gårdsdriften. 4. Kristen, f. 1922, se ndfr. Haugberg var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1931— 61 og av styret 1943— 52 og var medl. av fattigstyret og ligningsrådet. Gården ble i 1963 overtatt av sønnene[[Fil:240.001.001.jpg|mini|200px|Haugberg bnr. 1 etter Skog og landskap.]]

''Henrik K. Haugberg'' 1963-2000 . F. 1916 , d. 2006 . ''Kristen Haugberg'' 1963 - 1999 . F. 1922 d. 1999, begge ug. Henrik K. Haugberg er medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank.

''Rune FiringHaugberg'' 2000- F. 1977 , dattersønn g. 2007 m. Ingrid Knotten, Meråker f. 1977 Barn: 1. Anne f. 2007. 2. Kristian f. 2010. Dattersønn av forrige eieres søster Åsta g. m. Oddmund Kjærås, se [[Kjærås brnr]] bnr.1. Rune bruker etter giftermålet etternavnet Haugberg for seg og familien.[[Fil:240.001.001.jpg|mini|300px|Haugberg bnr. 1 etter Skog og landskap.]] ''Rune Firing Haugberg'' 2000 - F. 1977 g. 2007 m. Ingrid Knotten, Meråker f. 1977 Barn: 1. Anne f. 2007. 2. Kristian f. 2010

'''Marknavn. ''' (I innmarken:) Roæ, Lægdæ, Kvennhushølmen, Langmyræ, Setoæ, Nordtrae, Vommæ, Vasshågæn, Lauvåskleivmyræ, Byttingen. (I utmarken:) Brånåsen, Piddæne, Hælveistree (halvveis til Solberg), Hvilingsstaen (folk hvilte der når de gikk fra Skarsholt til lensmannen), Riværkleivæ, Veivisærn, Gulleiks rønning (kullbånn), Pinæ (ved Byttingen), Pisseremyræ.

'''Antikviteter. ''' Gl. saltkiste, hengeskap fra 1777 (foto, se Kulturbindet, s. 257), stol fra 1777 (nå på Fylkesmuseet), mangletre fra 1687, merket Anne Thorsdatter (foto, se Kulturbindet, s. 269), 1 glt. Totenur av merke Ole Bjerke, m.m.

'''Besetning (ca. 1950): ''' 3 hester, 10 kuer, 10 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Tilsådd areal: ''' Ca. 85 mål havre, ca. 6 mål poteter, ca. 4 mål rotvekster. ====Oppdatering 2024====* '''Drift:''' Første traktor kom i 1952. Det drives 306 da jord til korn, (172 da er eget, 134 da blir leid). Felles skogsbilveier er anlagt sammen med bnr.2 - Haugbergveien i 1993 og Vasshågaveien i 1996.* '''Bygninger:''' Bryggerhus ble restaurert 2004/2005 og uthus i 2007. Framhus ble restaurert 2010-2012. Sag rives 2024/2025.

Kalles '''Oppistua.'''

''Anders Jonsen '' 1755—89. F. 1729, d. 1812, g. 1757 m. Idde Arvesdtr. Gjelstad, d. 1819, 85 år gl. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1758, g. 1779 m. Kristen Kristensen [[Vestre Flåtten|Kleppan ]] i Andebu (se d.g.). 2. Johannes, f. 1765, se ndfr. Anders lånte i 1755 150 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg (innfridd 1758) og i 1758 164 rdl. av Aksel Kristensen Gulli. I 1789 selger Anders gården (V2 1/2 av selveiergodset) for 198 rdl. til sønnen

''Johannes Andersen '' 1789—1825. F. 1765, d. 1825, g. 1792 m. Mari Olsdtr. [[Møyland ]] (se d.g., Bruk 2), f. 1770, d. 1820. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anders, f. 1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1796, g. 1823 m. Nils Jakobsen V. [[Vestre Hotvedt ]] (se d.g., Bruk 1). 3. Idde, f. 1798, d. 1868 på Haugberg; ug. 4. Kristen, f. 1803, se ndfr. 5. Abraham, f. 1810, g. 1835 m. Anne Kristine Halvorsdtr. Store-Dal; de fikk gård på [[Ellefsrød ]] (se d.g.). Johannes solgte i 1813 ¼ av bruket til sønn Anders, som ved skiftet etter faren fikk utlagt resten for 450 spd.

''Anders Johannessen '' 1813—65. F. 1794, d. 1870; ug. I 1826 fikk Anders og broren ''Kristen Johannessen '' for 300 rdl. kgl. skjøte på den ene halvdel av kirkegodsdelen av Haugberg. De lånte i den forbindelse 200 spd. av Opplysningsvesenets fond. De to brødre drev nå gården sammen til 1859, da bnr. 3 (s. d.) ble utskilt og overtatt av Kristen. Denne, som var f. 1803, d. 1882, ble g. 1828 m. Anne Kirstine Andersdtr. Ø. Nøklegård, f. 1806. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johannes, f. 1830, g. 1858 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1834 i Granasne; de bor 1865 på Haugberg. 2. Karen Marie, f. 1835, g. 1875 m. em. Ole Sørensen Holmen u. Herre-SkjelbredSøndre Holt, Arnadal, Stokke. 3. Andrine, f. 1839. 4- . Hella Olava, f. 1843. 5. Idde Johanne, f. 1847, d. 1876; ug. Om Kristen Johannessen etter 1859, se bnr. 3. I 1865 solgte broren Anders sin gjenhavende part av bnr. 2 for 2350 spd. til brorsønn[[Fil:240.001.002.jpg|mini|Karen Andrea Haugberg, f. Kolkinn.]]Johan Abrahamsen 1865—82. F. 1841 på Ellefsrød, d. 1882, g. 1867 m. Karen Andrea Larsdtr. fra Kolkinn, f. 1835 på Torp, d. 1920. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andrine Mathilde, f. 1869, g. 1892 m. Ole Nilsen Ådne (se d.g.). 2. Anders, f. 1871, se ndfr. 3. Lars, f. 1873, se ndfr., bnr. 4. 4. Hella Andrea, f. 1873, d. 1894, ug. Etter Johans død ble i 1883 uskiftebevilling gitt enken

''Johan Abrahamsen'' 1865—82. F. 1841 på Ellefsrød, d. 1882, g. 1867 m. Karen Andrea LarsdatterLarsdtr. Hun hadde hjemmel fra Kolkinn, f. 1835 på bnrTorp, d. 2 til 1920. Karen Andrea kjøpte i 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andrine Mathilde, f. 1869, g. 1892 også bnrm. Ole Nilsen [[Ådne]] (se d.g.). 2. Anders, f. 1871, se ndfr. 3. Lars, og i 1895 Vf. Haugan1873, bnrse ndfr. 2. I 1898 ble fra Flaugberg, bnr. 2 utskilt bnr4. 4. Hella Andrea, som ble slått sammen med bnrf. 3 og V1873, d. Haugan1894, bnrug. 2, til den gård som Etter Johans død ble i dag kalles «Sø'istua» (se de nevnte nr1883 uskiftebevilling gitt enken[[Fil:240.001.)002. Hun solgte bnrjpg|mini|175px|left|Karen Andrea Haugberg, f. 2 i 1920 for krKolkinn. 10 000 til sønn]]

Anders J''Karen Andrea Larsdatter''. Haugberg 1920—29Hun hadde hjemmel på bnr. 2 til 1920. Karen Andrea kjøpte i 1892 også bnr. F3, og i 1895 V. 1871Haugan, dbnr. 1938; ug2. Anders hadde i realiteten drevet gården alt I 1898 ble fra 1898Haugberg, bnr. 2 utskilt bnr. Han 4, som ble rammet av den økonomiske krise slått sammen med bnr. 3 og måtte fravike gårdenV. Haugan, bnr. 2, til den gård som i 1929 ved tvdag kalles «Sø'istua» (se de nevnte nr.auksj). ble solgt til Andebu Sparebank og ved auksjHun solgte bnr.skjøte tgl. 1930 2 i 1920 for kr. 32 500 videresolgt 10 000 tilsønn

[[Fil:240''Anders J. Haugberg'' 1920—29. F. 1871, d. 1938; ug.002Anders hadde i realiteten drevet gården alt fra 1898.001Han ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, som i 1929 ved tv.jpg|mini|300px|Haugberg bnrauksj. 2 etter Skog ble solgt til Andebu Sparebank og landskap]]ved auksj.skjøte tgl. 1930 for kr. 32 500 videresolgt til ''Gustav Gulli '' 1930—55. F. 1893på Gulli, d. 1969, g.m. Ragna Hauge, f. 1898 i Sande, Sunnmøre, d. 1969. Barn: 1. Norleiv Magne, f. 1926, d. 1944. 2. Asbjørn Hauge, f. 1932, se ndfr. 3. Reidun Pauline, f. 1933, ekspeditrise, ug.; bosatt i Oslo. 4. Kåre Helge, f. 1939, verkstedeier, g.m. Eva Løken fra Røyse, Ringerike, f. 1940; bosatt Røyse. Gulli var kjent som en uvanlig dyktig finmekaniker og finsmed. Han solgte i 1955 gården for kr. 40 000 (for løsøre kr. 12 000) til sønn [[Fil:240.002.framhus.jpg|200px|mini|Oppistua]]''Asbjørn Hauge Gulli 1955—F'' 1955—2014. F. 1932, d. 2013, g.1955 m. ''Åse Karin Asleberg'', f. 1933 i Drammen, d. 2023. Barn: 1. Steinar f. 1956, 2. Rune f. 1959, se nedenfor. 3. Tone f. 1963. Overdras til sønn ''Rune Gulli'' 2014-. F. 1959, av yrke daglig leder, samboer m. Anne Berit Garås, f. 1960 i Flesberg. Barn: 1. Andreas Garås Gulli, i service support, f. 1994 i Sande, partner Kamilla Erlandsen, hjelpepleier, f. 1995 i Lørenskog. 2. Thomas Garås Gulli, student, f. 1997 i Sande.[[Fil:240.002.001.jpg|mini|200px|Haugberg bnr. 2 etter Skog og landskap]]Bnr. 2 har ca. 100 mål innmark og ca. 650 mål skog, mest gran, og noe lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker; humle bak bryggerhuset. Bebyggelsen på Haugberg før gården ble delt en gang på 1600-tallet, skal iflg. tradisjonen ha ligget her i «Oppistua». En del av det nåv. framhus er meget gammelt. Det er nå røstet om; det lå tidligere i nord-syd. Under rep.arb. fant Gustav Gulli det gamle jordgulvet. Midt på dette lå en svært stor rund stein eller helle, som stakk litt opp over jordgulvet. Rundt denne lå kull og aske, så huset må visst ha vært årestue eller røykstue. I et hull i veggen ble funnet en auksjonsregning fra lensmann Pestel, dat. 1756. I veggene var det ganske små glugger til vinduer. I en krok lå en hel haug med kjakebein og andre bein. For to-tre mannsaldrer siden hang det ennå en bjørneskalle på veggen her. Dendrokronologitest tatt av tømmeret i veggene viser at det ble hugget vinteren 1654-1657. 287 årringer tilsier at treet begynte å vokse før 1370, rett etter svartedauen. Det sies at da Haugberg ble delt, ble det gamle framhuset skåret i to deler, og den ene delen flyttet til «Nedistua». Framhuset ble ombygd (av Kristian Løverød) i 1920-åra. Uthuset bygd ca. 1890, bryggerhuset er glt., skurbygningen satt opp ca. 1878.

Bnr. 2 har ca. 100 mål innmark og ca. 650 mål skog, mest gran, og noe lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker; humle bak bryggerhuset. Bebyggelsen på Haugberg før gården ble delt en gang på 1600-tallet, skal iflg. tradisjonen ha ligget her i «Oppistua». En del av det nåv. framhus er meget gammelt. Det er nå røstet om; det lå tidligere i nord-syd. Under rep.arb. fant Gustav Gulli det gamle jordgulvet. Midt på dette lå en svært stor rund stein eller helle, som stakk litt opp over jordgulvet. Rundt denne lå kull og aske, så huset må visst ha vært årestue eller røykstue'''Marknavn. ''' (I innmarken:) Skjeiæ (et hull i veggen ble funnet en auksjonsregning jorde som fra lensmann Pestel, dat. 1756. I veggene var det ganske små glugger til vinduer. I en krok lå en hel haug med kjakebein og andre bein. For to-tre mannsaldrer siden hang det ennå ser ut som en bjørneskalle på veggen her. Det sies at da Haugberg ble delt, ble det gamle framhuset skåret skje); (i to delerutmarken:) Flatås, og den ene delen flyttet til «Nedistua». Framhuset ble ombygd Kjippemyr (av Kristian Løverødmot Solberg) i 1920-åra. Uthuset bygd ca. 1890, bryggerhuset er glt.Ska'myr, skurbygningen satt opp ca. 1878Sauåsen.

Marknavn'''Antikviteter:''' En gl. dørfylling påmalt bilde forestillende Jarlsberg hovedgård(I innmarken:?) Skjeiæ (et jorde som fra siden ser ut som en skje); (var spikret fast i utmarken:) Flatås, Kjippemyr (mot Solberg), Ska'myr, Sauåsenveggen. I 1960 levert til Fylkesmuseet.

Antikviteter'''Besetning (ca. 1950): En gl''' 2 hester, 6 kuer, 7 ungdyr, 2 griser, 20 høns. dørfylling påmalt bilde forestillende Jarlsberg hovedgård(?) var spikret fast i veggen'''Tilsådd areal:''' Ca. 10 mål bygg, ca. I 1960 levert til Fylkesmuseet30 mål havre, 5 mål poteter.

Besetning (ca. Første traktor ble kjøpt i 1950): 2 hester, 6 kuer, 7 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Tilsådd areal: Ca. 10 mål bygg, ca. 30 mål havre, 5 mål poteter.

[[Fil====Oppdatering 2018====*'''Drift:240''' Det er korn på all dyrket jord.003Ingen husdyr.001Lagt ny skogsbilvei på 1980-tallet, restaurert 2013.jpg|mini|300px|Haugberg bnr. 3 etter Skog og landskap.]]

''Anders Abrahamsen '' 1871—92. F. 1846 på Ellefsrød, gbr. og skredder, d. 1917 på Bråvoll, g. 1870 m. Berte Sofie Johansdtr. Stålerød, f. 1849 På Askjem, d. 1933. Barn: 1. Inger Andrine, f. 1870, g. 1893 m. Jakob Olsen ''Stein '' (se d.g.). 2. Hella Andrea, f. 1877, d. 1891. 3. Karen Sofie, f. 1883, d. 1893. 4. Johan, f. 1883, gbr. på [[Bråvoll ]] (se d.g.). 5. Anna Josefine, f. 1886, telefonbetjent ved Bråvoll sentraLdsentral, d. 1958, ug. 6. Hans Kristian, f. 1892 på Bråvoll, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige; bopel Bjerke ([[Bråvoll]], bnr. 4), s. d. Anders Abrahamsen flyttet til [[Bråvoll ]] (se d.g., bnr. 2) og solgte i 1892 bnr. 3 for kr. 3800 til Karen Andrea Larsdatter, eieren av bnr. 2 (s. d.), som slo bnr. 3 sammen med V. [[Vestre Haugan]], bnr. 2 (s. d.) og det i 1898 fra Haugberg, bnr. 2 utskilte bnr. 4 (s. d.). Se videre bnr. 4.

Bnr. 3 ble i 1865 oppgitt å ha 45 mål innmark av middels beskaffenhet og skog til husbehov; årlig kunne det av trematerialer av gran og furu selges for 2 spd. De fødde da 3 kuer, sådde ? 1/8 t hvete, ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter.

''Lars J. Haugberg '' 1920—58. F. 1873, d. 1958, g. 1899 ram. Ellen Sofie Larsdtr. fra Store-Dal, f. 1875, d. 1957. Lars hadde i virkeligheten drevet gården helt fra 1898. 8 barn: 1. Johan, f. 1900, d. 1964, se [[Kjærås]], bnr. 3. 2. Lars, f. 1904, d. 1973, drosje- og lastebileier, senere bilrep. G.m. Hanna Gabrielsen, f. 1920, bosatt først i Andebu (se [[Døvle]], bnr. 17), deretter i Sandar. 3. Anders, f. 1906, hvalf. og gbr., hadde først [[Løverød ]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter V. [[Vestre Hotvedt]], bnr. 33 og 36 (s. d.); nå bosatt på Sem. 4. Hans, f. 1908, d. 1992, skogs- og sagbruksarb., senere i mange år bestyrer av Bråvoll telefonsentral; ug. 5. Kristian, f. 1911, d. 1957, drev snekkerverksted på Haugberg; ug. 6. Karen Andrea, f. 1912, serveringsdame, g. 1936 m. hvalf., senere verkstedarb. Andreas Kihle, f. 1906 i Ramnes; bosatt Fredheim (Døvle). 7. Karen Marthine, f. 1914, d. 2001, ansatt ved Tønsberg Sølvvarefabrikk, g.m. hvalf. Aage Johannes Baastad, f. 1914i Oslo, d. 2002; bosatt Haugberg. 8. Henrik, f. 1916, d. 2011, gårds- og skogsarb., bosatt Haugberg; ug. — Etter Lars J. Haugbergs død ble gården i 1958 for kr. 117 000 solgt til sønnesønn ''Lars Haugberg'' (sønn av Johan Haugberg, Kjærås) 1958—. F. 1924, d. 2015, g.m. Ragnhild Dorthea Osmundsen fra Prestbyen, f. 1931. Eier også [[Kjærås]], bnr. 3 (s. d.). Barn: 1. Astrid Elisabeth f. 1954, g. 1971 m. Jan Erland Dahl, f. 1950. 2. Hilde Johanne f. 1965. ''Astrid Elisabeth og Jan-Erland Dahl'' 1991–2011. Se over. Jan-Erland, d. 2011, er sønn til Anton Dahl, f. 1910, og Oddbjørg, f. Ljungberg i 1916. Barn: 1. Jeanette, f. 1972. 2. Jøran, f. 1977.

Lars Haugberg (''Jeanette Dahl'' 2012–. F. 1972. Hun var samboer m. Vidar Hegdahl, f. 1969, sønn av Johan Haugbergtil Eivind Hegdahl, f. 1942, og Kari Klavenes, f. 1943. Jeanette og Vidar har sønnen Aleksander, f. 1994. Jeanette var samboer m. Johannes Aske, Kjærås) 1958—f. F1974. 1924Barn: Mathilde, gf. 2000.Jeanette var samboer m. Ragnhild Dorthea Osmundsen fra PrestbyenNils Gunnar Askjem, f. 19311979, sønn til Gunnar Askjem, f. Eier også Kjærås1954, bnrog Ragne, f. 3 (s1957. Deres barn: 1. Andrine, f. 2004. 2. Jan Gunnar, f. d2005.Jeanette er miljøarbeider på Signo (tidligere Hjemmet for Døve).

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Gamle Setoæ, Setoæ, Hauænåkern, Skauærn, Stau-restøkkeStaurestøkke, Fetten, Tynnså, Flåtedælen, Langmyræ, Sa'trae, Kælveløkkæ, Hauen, Blautmyræ, Myræne, Byttingen. (I utmarken): Svartemyr, Flatås, Blekkemyr (de tok visst blekker til grisene der før), Dammen, Hamnæ (hørte visst til bnr. 3), Bjørkesteinen, Grønnebrekke.

'''Antikviteter: ''' Gl. ridesal, gl. tohjulskjerre m. store fjærer, påmalt reinsdyr, og m. huller for pigger i hjulene.

==Husmenn==Oppdatering 2024====* '''Drift:''' Gården har 110 da jord som er bortleid. Den har 565 da skog og 20 da annet. Her var det kuer fram til 1965. Første traktor kom 1961. * '''Bygninger:''' Gårdssag ble satt opp 1982. Framhuset ble restaurert 1996. ===Bruksnr. 5 Halumveien 337 - (1,5 mål)===24.12.1957 - Andel overdratt til ''Karen Marthine Baastad'' 03.01.1959 - Andel overdratt til ''Henrik L Haugberg'' 16.10.1990 - Solgt fra Henrik L Haugberg og Karen Marthine Baastadtil ''Merete Sanne Mørk'' og ''Roger Wike'' 07.07.1994 - Andel overdratt fra Roger Wike til ''Ole Magnus Sanne Wike'' 16.08.1994 - Solgt til ''Ann Kristin Haukjem'' 17.07.1997 - Solgt til ''Kjell Josefsson'' og ''Inger Granat'' 14.07.1998 - Solgt til ''Kjell Josefsson'' 02.07.2003 - Andel overdratt til ''Torill Margaret S Holth'' 17.03.2008 - Andel overdratt til ''Torill Margaret S Holth'', ''Eva Lena Aulie Korsmoe'' og ''Martin Josefsson'' 17.03.2008 - Andel overdratt til ''Torill Margaret S Holth' 15.11.2012 - Solgt til ''Fredrik R Andersen'' 25.11.2014 - Solgt til ''Truls Teal Johnsen'' 22.09.2016 - Solgt til ''Klaudia Maria Krawiec'' og ''Gennaro Leone'' ===Bruksnr. 6 Halumveien 335 - (1,8 mål)===19.10.1977 - Overdratt til ''Arne Gulli'' 23.08.2001 - Solgt til ''Jøran Dahl'' 31.12.2001 - Andel overdratt til ''Anita Solberg''

Lauvås var husmannsplass under Haugberg, og vi må gå ut fra at alle husmennene bodde her, selv om dette ikke alltid uttrykkelig er nevnt16.08. Oppistua 2011 - Solgt til ''Amrey Veronika Bass'' og Nedistua eide hver sin halvdel i plassen, og husmennene i Lauvås sluttet kontrakt med begge disse gårders eiere. (Kopi av en kontrakt fra 1834 ligger i bygdebokas arkiv.)''Nathaniel Bass''

Hans Knutsen Haugberg-eie fikk 1665 sønnen Lars; Hans d02. 168804. Husm. Kristen Olsen fikk 1710 datteren Anne, i 1714, tvillingene Ole og Helge. Skoskattlisten 1711 oppgir at der da er 2 husmenn på Haugberg, en under Anders Torsens gård og en under Torger Hansens gård, men navn nevnes ikke2019 - Solgt til ''Peter Strandmoe''.

Husmannsplassen ''Lauvås'' var husmannsplass under Haugberg, og vi må gå ut fra at alle husmennene bodde her, selv om dette ikke alltid uttrykkelig er nevnt.Oppistua og Nedistua eide hver sin halvdel i plassen, og husmennene i Lauvås sluttet kontrakt med begge disse gårders eiere. (Kopi av en kontrakt fra 1834 ligger i bygdebokas arkiv.)

Tollef Kristensen, som tidligere hadde hatt gård på Berg (se d.g., hvor personalia finnes), kom til Lauåvs som enkemann i 1743 og giftet seg igjen s.å. med Anne Isaksdtr. I 1745 fikk de en sønn som d. straks. — Peder Lauvås d. 1750, 64 år gl. — ''Torger Olsen '' fikk 1756 sønnen Abraham. Hustruen Kirsti d. her 1759, 45 år gl., og Torger giftet seg igjen s.å. m. Magnhild Jakobsdtr.

''Johannes Eskildsen '' er husm. i Lauvås ca. 1764—74. D. 1774, 66 år gl., g. 1752 m. Mari Andersdtr. Lakskjønn, f. ca. 1733, d. 1791. De hadde tidligere bodd i Lakskjønn, Einarsrød og Lille-Dal. 10 barn, hvorav 4 d. som spedbarn; de øvrige var: 1. Edel, f. 1752, vanfør. 2. Anders, f. 1754, se ndfr. 3. Marte, f. 1760. 4. Ole, f. 1768, d. 1795, ug. 5. Mathias, f. 1770, se [[Gran]], Husmenn, hvor alle personalia finnes. 6. Johannes, f. 1774, g. 1817 m. husmannsenken Marte Nilsdtr. fra Ådne; Johannes d. 1839 i Ødegården u. S. Slettingdalen. Johannes skyldte i 1764 ca. 52 rdl. til Stoltenbergs dødsbo; det heter at «han har en syk kone med 4 små barn, hvortil han ikke har brød». Han etterfulgtes av sønn

''Anders Johannessen'', fra ca. 1775 og til han døde i 1833, 79 år gl.; han var f. i Lakskjønn i 1754. G. 1777 m. Sibille Ellefsdtr. Hagen u. Andebu pgd., d. 1833, kort før sin mann, 83 år gl. Barn: 1. Idde, f. 1778, g. 1802 m. Lars Hansen, husm. på S. Holt (se [[Holt]], Husmenn). 2. Else, f. 1782. 3. Mari, f. 1786, g. 1) 1814 m. em., gbr. Ole Jensen [[Torp ]] (se d.g.); 2) 1838 m. Kristen Hansen, Torp. 4. Anders, f. 1788, g. 1813 m. Oline Pedersdtr. Sukke. 5. Johannes, f. 1790, d. 1811. 6. Ellef, f. 1793, g. 1831 m. enke Tonette Åsmundsdtr. Tolsrød. 7. Amund, f. 1797, se ndfr. Anders Johannessen etterfulgtes som husm. av sønn

''Amund Andersen'', fra ca. 1834 til ca. 1880. F. 1797, d. 1887, g. 1827 m. Inger Hansdtr. fra Ø. Hotvedt, f. 1795, d. 1859. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Andrea, f. 1832, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1834, g. 1859 m. Abraham Jakobsen Stålerød, f. 1831; de kom til [[Skarsholt ]] (se d.g., bnr. 6, hvor personalia finnes) og til Kleppanmoen.

Den siste husm. i Lauvås var Amunds svigersønn ''Mathias Nilsen'', fra ca. 1880 til ca. 1895. F. 1842 i Slettingdalen, d. 1898 på Gjermundrød, g. 1865 m. Elen Andrea Amundsdtr., f. 1832, d. 1894. 4 barn: 1. Martin, f. 1867, tjente i mange år på Haugberg, bnr. 1, d. ca. 1940 i Tønsberg; ug. 2. Inger Andrine, f. 1868, d. 1941 i Tønsberg, g.m. sjøm. Oskar Thorstensen fra Horten, f. 1876; han gikk i land i Amerika og d. der. 3. Helene Marie, f. 1872, tjente lenge hos C. H. Møiland på Andebu pgd., d. 1927 i Tønsberg, ug. 4. Anders, f. 1875, skomaker; se Ø. [[Øvre Gjermundrød]], bnr. 6, hvor personalia finnes.:

''Andreas Sørensen '' ca. 1900—1918. F. 1846, sønn av Søren Boroa (Berg), is-havsfarer ishavsfarer og skipstømmerm., d. 1928 i Gusland. G. 1) 1880 m. enken Andrine Martine Hansdtr., på Bråvoll, f. 1843; ektesk. oppioppl. 1882. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: (1.) Ole, f. 1882, d. 1932, sjømann, ug.; bodde i Tacoma, Wash., U.S.A. (kalte seg Brovold). Andreas hadde gården Bråvoll, bnr. 1 1880—88, bodde deretter forskj. steder før han kom til Lauvås. G. 2) 1896 m. Hella Johanne Halvorsdtr. fra Skjeau-Enga, f. 1875, d. 1955 på Gjersø i Arnadal. Barn: 2. Hilda Amalie, f. 1896, g.m. veiarb. Olaf Barnes fra Hvarnes, f. 1900, d. 1970; bosatt Sandar. 3. Inga Karense, f. 1897, serveringsdame, ug.; bosatt Søndre Nes, Slagen. 4. Søren, f. 1900, se V. [[Vestre Hotvedt]], bnr. 21 (Bokemoa). 5. Henny Mathilde, f. 1902, g.m. kelner Karl Svahn, f. 1903, d. 1956; de var bosatt i Oslo, men Henny bor nå hos broren Kristian i Slagen. 6. Helge, f. 1904, hvalf., d. 1968, g.m. Eina Vikstrøm fra Tønsberg, f. 1909; bosatt Tønsberg. 7. Karen Alvilde, f. 1907, d. 1958, g.m. kelner Kristian Boklund fra Telemark (død); de bodde i Oslo. 8. Peder Arthur, f. 1909, snekker, ug.; bosatt Ilebrekke, Sem. 9. Kristian, f. 1912, snekker og vaktmann, g.m. Borgny Liverød, f. 1915 (se bd. III, s. 697), d. 1973, ektesk. oppl.; bosatt Feskjær i Slagen.